Jump to content
Hundesonen.no

En fæl opplevelse på hundeklubben


Jeanettee

Recommended Posts

vi har i over et år nå, vært oppe på hundeklubben på onsdagene. da er det onsdagstreff hvor alle hundene er løse

og kan leke sammen på et stort område. I det siste synes jeg at det har vært litt amper stemning der. Og i går

gikk det virkelig galt. En stor hund (usikker på rase, men den lignet litt på en flat coat, kanskje med litt lengre

pels) gikk på angrep på en liten hund (tibetansk spaniel). Det er noe av det mest grusomme jeg noen gang har sett,

han reiv og sleit i tibben, til slutt merket eiern av hunden at han hadde en hund i munn og fikk slilt de. Men uff

jeg fikk så vondt i hele kroppen etter denne hendelsen. Øye til tibben var ute at "øyegropa" og dro straks der ifra

for å dra til vetrinæren. Damen med den store hunden, fikk beskjed om å ta hunden sin til bilen, noe hu ikke skjønte

hun var mest opptatt av hvem som begynte hele greine, men etterhvert som flere sa i fra til henne tok hund hunden i

bilen.

Jeg skalv i hele kroppen etter denne opplevelsen, og dro derifra med en gang. Når vi kjørte hjem så vi eierne

til tibben var hos dyrlegen, som er nedi gata for oss. vi bestemte oss for å gå tur ned der for å se om vi få de på

utsiden, og det gjorde vi. De fortalte at hunden nå var neddopet og at dyrlegen skulle prøve å dytte øye på plass

igjen. Jeg skeilt med å sove den natta, klarte ikke slutte å tenke på tibben. Så jeg bestemte meg for å finne nr

til eierene for å høre om hvordan det hadde gått hos dyrlegen. og heldigvis hadde det gått bra, puh.

Men nå så er det sånn at jeg ikke ønsker å opp på hundklubben igjen, tenk vis det hadde vært min hund?

Jeg mener at når man har hunden sin løs på et så stort område med andre hunder burde man alltid ha et øye med

hunden sin, i steden for å sitte på rompa og drikke kaffe og skravle.

Jeg har egentlig ingen spørsmål ville bare få ut litt frustrasjon :icon_confused:

Link to comment
Share on other sites

Hundefrislipp er sjelden bra, dette bekrefter bare teorien. Jeg slipper ikke mine hunder med fremmede hunder. Hvis man velger å gjøre det, tar man en sjanse. Har man en liten hund (som slippes med store), så tar man en større sjans enn storhundeieren. Det er alltid de små hundene det går ut over.

En annen ting er at folk ikke evner å se at ting bygger seg opp. De klarer ikke å se når hunden deres (eller andres) begynner å stresse, begynner å reagere på andre hunder, begynner å stirre og faktisk ikke vise kun postive signaler. Av den enkle grunn slipper jeg ikke hundene mine med fremmede hunder. Slike sjanser tar jeg ikke, selv om jeg har større hund enn deg. :icon_confused:

Link to comment
Share on other sites

Det har vel bare vært et tidsspørsmål før noe slikt ville skje.. Det er altfor mange hunder der og stressfaktoren er høy.

Jeg har selv vært på frislipp der 2 ganger for å se og aldri mer - min hund er nemlig ikke et leketøy som kan knøvles/ris på/jages av en gjeng stressa hunder. Dessverre er tanken at hundene skal ordne opp selv og eierene skal ikke involvere seg. Sist jeg var der ble en liten pomme jaget rundt i innhegningen av flere store hunder - de "lekte" så fint sammen atte... :icon_confused: Det var mildt sagt utrivelig å se på.

Det er i og for seg ikke bare i Skien det er texas og frislipp, på hundejordet i Porsgrunn ble en tibbe filleristet av en 5 mnd gammel Ambull for en tid tilbake..

Frislipp med mange hunder som ikke matcher hverandre i fysikk, lekestil eller kjemi for den slags skyld er det bare å styre unna spør du meg.

Link to comment
Share on other sites

Har aldri skjønt visten med frislipp av mange forskjellige hunder. Og hver gang en slipper hunden så blir det noen nye med. Hundeklubben brukes til å trene der det er forstyrrelser som alle forskjellige typer hunder og frislipp avtales til andre tider enn den på klubben.

Link to comment
Share on other sites

Det er kjipt, men sånne ting skjer. De er bare hunder, liksom. Og gir god deng i deres størrelse. Går man på slike steder, bør man ta visse forhåndsregler for at du og andre eiere har kontroll over situasjonen(e). Og at man ikke går der om man vet at man har en hundeaggressiv hund. That's just unfair.

Men på en annen side, så er jeg ganske i mot store "hundeslippsområder". Nettopp for at ulykker skjer, når de kan unngås.

Link to comment
Share on other sites

Uff så ekkelt... Bra det gikk bra med tibben tilslutt da.. Synd at det skal være så vanskelig å ha mange hunder løs sammen for å leke. De fleste elsker jo å løpe med andre hunder..

Men jeg også er imot dette med store frislippområder for flere hunder. Da kan slikt skje.

Link to comment
Share on other sites

Det er forskjell på frislipp (og hunder) også da. Det er ikke alle som har faste hundevenner i hytt og gevær, og hunder trenger sosialisering med egen art! Noen hunder har bedre av sosialiseringen enn andre, noen har ikke godt av det i det hele tatt. Selv slipper jeg ikke hunder i mengder med løse hunder uten kontroll, men kan godt slippe på steder som Frognerparken og Ekeberg - dersom det er en begrenset mengde hunder der, som er under oppsikt av egne eiere. På samme måte som jeg ikke slipper mine egne hunder ut av syne på slike steder.

Som med alt annet - det går som oftest bra. Av og til smeller det. Og i de aller fleste tilfellene kunne det vært unngått om eierene hadde fulgt med og vært bevisst sin egen hunds (mangel på?) glede/nytte av dette.

Link to comment
Share on other sites

Uff, sånne hendelser er så fæle.

Jeg har aldri hatt sansen for å slippe mange ukjente hunder sammen. Man vet jo aldri hvordan det går og jeg syns det er litt gambling.

Har vært på hundejordet i Frognerparken ett par ganger (uten hund) bare for å se og der er det jo omtrent alltid en del hunder.

Sist jeg var der så var det to store Schäfere som jagde en liten DSG rundt. Eierne stod og så på og lo og sa "se så fint de leker" selv om vi var flere som påpekte at det ikke var lek... problemet var vel at det var to store som mobbet/jaget en liten. DSG'en var jo vettskremt og hylte hver gang en av schäferne kom litt for nær. Til slutt gikk det litt for langt og de føyk inn i noen busker... den lille hunden hylte værre og da var det ett par av oss som reagerte og ba folka "se til hel**te å skille de hundene, det der er ikke lek men plaging". Likevel tok det tid før eierne skjønte alvoret... selv ikke eieren til den lille hunden skjønte at dette ikke var lek. Dakar lille som var så vettskremt og ble så plaget av to store hunder... også var det ingen som grep inn.

Uff, sånt er ikke bra og det gjør meg trist på hundenes vegne. :icon_redface:

Rett nedenfor rekkehuset vårt er det ett stort jorde vi pleier å være på. Jeg har aldri Shadow løs siden jeg ikke stoler helt på innkallingen hvis han får ferten i en katt, fugl eller det løper unger forbi. Han er fæl til å skulle jakte på alt som rører seg og ser spennende ut.

Heldigvis er det ikke så mange som slipper bikkjene sine der. De som gjør det har hunder som kjenner hverandre og som de vet går sammen. Ellers er det ikke så fryktelig mange hunder i området da... verre når vi går tur rundt Hvervenbukta. På vei hjem, mellom fotballbanen til Nordstrand IL og Sloreåsen/Hauketo (der gangveien deler seg) så er det friområde for hund. Der er det stadig noen som slipper hundene sine uten å ha kontroll på dem. :icon_confused:

Link to comment
Share on other sites

Når man slipper hundene på friområder har man jo endel ansvar ovenfor sin egen hund (uansett om den plager eller blir plaget), jeg bruker ofte å ta med Laika til Frognerparken og slippe henne der etter at vi har trent på agility banen og man ser mye rart der.. Det er veldig mange hunder som jager og rir (!) på andre hunder uten at eierne griper inn.

Selv griper jeg inn hvis en hund blir for pågående på Laika og eieren ikke gjør noe, sist var det feks. en flat han som var veldig plagsom og tilslutt så kalte jeg inn laika og ba henen legge sg og haldt han unna til han sluttet å stresse. og jeg tror ikke eieren (hvem nå enn det var) la merke til at jeg dreiv på med bikkja engang..

Jeg griper også inn hvis Laika blir for pågående ovenfor andre hunder (noe som veldig skjeldent skjer, men hun er en overlykkelig unghund som ikke alltid klarer å beherske seg og det kan fort bli for mye, spesiellt for små og eldre hunder) og ihverstefall så drar vi om hun blir for ille.

Jeg syntes de som har en hund som blir plaget også har en ansvar om å si ifra/gripe inn. Jeg har hatt mange sinte hundeeiere på meg jeg men det får så være for vi er i parken for at Laika skal få kost seg og sosialisert seg ikke bli jaget rundt og plaget.

Link to comment
Share on other sites

Synd at frislippet ble på den måten. Synd tibben måtte gjennomgå. JEg liker heller å bruke hundeklubben/kurs til å avtale med en, to eiere om at vi kan gå tuer sammen og hundene kan da få være løse sammen. Dette blir ikke så stressende for de hundene som er med og en fåår avtalt så en kan satse på hunder som kan gå godt sammen.

Link to comment
Share on other sites

Uff, jeg skjønner deg veldig godt. Jeg får også en veldig ekkel følelse og blir helt skjelven og tenker på det i lang tid etterpå. Jeg tar det litt inpå meg, slike hendelser.. Er redd for at det skal skje noe med mine hunder. Nitro ble en gang angrepet av en hund i bånd. Det var min skyld at jeg lot de hilse i bånd. Nitro underkasta seg og la seg flat, og det andre bare angrep han og bet han over strupen. Nitro hylte og skrek og pissa seg ut. Jeg ble sint og ropte at eieren måtte ta hunden vekk. Jeg fikk utrolig dårlig samvittighet etterpå ovenfor Nitro. Så jeg passer alltid på hvem han får leke med.

Litt OT, men når man snakker om å la ting gå innpå seg, så var jeg på jobb her om dagen, er postbud, og så kom jeg til en vei med stømgjerde på begge sider. Og der stod det en sau midt på veien. Jeg stoppa bilen for å ikke skremme den, men den ble redd og bare hoppa rett inn i strømgjerdet. (type nett) den vikla seg inn i gjerdet og jeg gikk bort til den for å prøve å hjelpe den ut. Jeg hørte dunk, dunk, dunk, mens sauen rykket til for hvert dunk.. den fikk støt i seg. Den var så redd og så på meg med de fortvilte øynene. Jeg tok tak i bakbeinet for å dra den ut, men fikk skikkelig støt igjennom kroppen min. Jeg klarte ikke hjelpe den.. Jeg ringte bonden og de sa de skulle komme. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å kjøre videre. Dra ifra sauen som lå der å pintes. jeg begynte å gråte og ble helt fortvilet. Men måtte skjerpe meg siden jeg var på jobb. Jeg tenkte på sauen hele dagen. jeg måtte ringe til bonden å høre hvordan det gikk, og heldigvis klarte de å berge den! Puh..

Sånn, der delte jeg min historie også. Det var godt å høre at det gikk bra med den lille hunden! Det beste i slike situasjoner er å snakke ut om det. Bare få det ut. Ikke gå å bære på det alene. Vi alle reagerer forskjellig på ulike ting.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Oofda! ikke bra.

Jeg kunne tenke meg å lært litt mer om hunder og agressjon/lek som bikker over..

En venninne av meg har en Bullterrier valp. 4 mnd tispe som har lekt med min ettårige Cairnterrier hann flere ganger.

Noen uker siden nå, men igår så slapp vi dem sammen på tur. De leker en kort stund, før valpetispa eksploderer og angriper min hannhund med høye knurr og bit. Ligger oppå så vi må skille dem.

Ingen skader altså, bortsett fra at hun mistet en valpehjørnetann og blødde i pelsen på min hund. Jeg kunne ikke se at min hadde truet henne idet hele tatt. Han har enda ikke vist tegn til aggresjon mot andre hunder, men han forsvarer seg jo når han blir behandlet sånn.

Vi tenkte at hun muligens var litt overgira og gikk med henne i bånd en stund. Min ligger da unna og oppfordrer ikke til noesomhelst.

Men så fort valpetispa er løs igjen så gjentar det hele seg. Hun forsøker tilogmed å ri på han.. Vi prøvde også flere ganger iløpet av turen, men det funker altså ikke.

Har venninna mi fått seg en superdominant hunnvalp eller er det andre forhold som kan spille inn? Hvordan burde vi håndere dem om dette skjer neste gang og? Tispa i bånd resten av livet? Si nei og dra henne vekk idet det bikker over? Er det ikke svært tidlig med grensetesting i den alderen? Hun prøver seg litt på meg også - står på skrå i veien og nibiter etter hender og alt som flagrer. Jeg snur ryggen til og sier nei og hun gir seg for en stund, men prøver straks igjen. Hun er mye større og sterkere enn min hund allerede og slåss/leker på en merkelig måte. LIksom kaster seg over min med hele tyngden, legger forkroppen over ryggen hans og hiver han avsted.

Noen som er gode på sånt her inne? Er det sånn Bullterriere er?

Link to comment
Share on other sites

Så trist historie :/ Enda godt det gikk bra til slutt.

Kri: Unghunder kjenner ikke til noe som heter "valpelisens" og har ikke tålmodighet eller modenhet til å forstå hva det er. Når valpen i tillegg er mye større enn henne og hopper på henne og styrer(?), er det jo ikke rart at hun sier i fra. Valper forstår ikke størrelsesforskjell og at de faktisk kan gjøre mindre hunder vondt. Valper på fire måneder er vel ikke dominante enda, bare superherjete. Mens unghunden svarer som om den var jevnaldrende e.l. Bullterriere leker på en "slossete" måte, som de må ha andre av lignende raser for å leke med. Det funker sjeldent bra med en hund som leker på den måten vs en hund som liker å løpe for eksempel. Alle hunder har forskjellige lekestil, så det gjelder å finne de som har den samme som hunden du/dere er med, og ellers holde de fra hverande når den matcer veldig dårlig.

Link to comment
Share on other sites

Mulig jeg var litt uklar der.. Altså - min hund, hann ett år. Den andre hunden, Bullterrier 4,5 mnd tispe.

Tispevalpen starter pent med lek, men det går plutselig over i høy Knurring og angrep. Biter.

Hvorpå min hann svarer. Hun legger seg ned - men flyr på hannen når han slipper som han skal gjøre for hun har jo overgitt seg.

Vi må da tilslutt skille dem.

Er dette normalt for Bullterrier i så ung alder - var igrunn spm mitt?

Link to comment
Share on other sites

Mulig jeg var litt uklar der.. Altså - min hund, hann ett år. Den andre hunden, Bullterrier 4,5 mnd tispe.

Tispevalpen starter pent med lek, men det går plutselig over i høy Knurring og angrep. Biter.

Hvorpå min hann svarer. Hun legger seg ned - men flyr på hannen når han slipper som han skal gjøre for hun har jo overgitt seg.

Vi må da tilslutt skille dem.

Er dette normalt for Bullterrier i så ung alder - var igrunn spm mitt?

Jepp, høres ut som helt normal bullelek, dette! Så jeg ville ikke latt de leke sammen, siden din er så mye mindre. De kan se på når den andre trener, eller gå en liten tur sammen, men lekekamerater er de nok for forskjellige til å være.

Link to comment
Share on other sites

Takk for svar - var akkurat det jeg lurte litt på. Den rasen er jo utrolig spesiell da. Sjarmerende som bare det, men jeg skjønner ikke hva de driver med liksom. På tur så går hun i stien og stiller seg på skrå foran meg og sperrer veien og greier. Fint du kunne være 'Bulletolk'.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det er viktig at du tar dette på alvor. Hun signaliserer at hun ønsker avstand, og om det ikke respekteres kan det eskalere. Jeg ville som det sies over fått henne grundig sjekket for om hun kan ha smerter. Ville også vurdert å lære inn en fast liggeplass som er litt unna folk, som du kan kommandere henne til når du tenker at det kan oppstå knurring.
    • Jeg hadde tatt henne til en kiropraktor/rehab og fått en skikkelig gjennomgang. Er hun røntget (hofter/albuer/rygg)? Det KAN være hun har vondt, og rett å slett knurrer fordi hun er redd folk skal komme for nærme. Knurring er jo ett signal på at hun ønsker å være i fred.
    • Dette står på DKK's sider: Visse kategorier af hunde kan ikke udstilles: Hunde, der mangler den ene eller begge testikler (kryptorchister) kan ikke udstilles. (Testikler skal være normale og på normal plads). Undtagelse: For hunde, som har fået fjernet den ene eller begge testikler på grund af en skade eller sygdom, er det muligt at søge dispensation hos DKK. Dette foregår ved at søge om dispensation fra dopingreglerne ved at udfylde en særskilt dispensa- tionsansøgning, som ligger på DKK’s hjemmeside – link: https://www.dkk.dk/alle-emner/sundhed- og-sygdom/doping Sammen med dispensationsansøgningen skal der indsendes dokumentation for, at hunden har haft ”normale testikler på normal plads” før operationen. Dette kan være i form af en dyrlægeer- klæring eller dokumentation fra tidligere deltagelse på udstillinger eller prøver, hvor hundens te- stikelstatus er blevet tjekket. Herudover skal der vedlægges dokumentation fra en dyrlæge, hvor den præcise årsag til fjernelsen af den ene eller begge testikler fremgår. Det er kun i tilfælde af tilskadekomst eller alvorlig sygdom (f.eks. kræft), at hunden kan opnå dispensation, og det altid er op til DKK at vurdere, om den bag- vedliggende årsag og/eller den indsendte dokumentation er tilstrækkelig. Den dispensation, DKK kan give, gælder alene hundens mulighed for at deltage på en udstilling el- ler en prøve. Det vil sige, at dommeren ikke kan undlade at bedømme hunden eller diskvalificere hunden pga. testikelmangel. Det vil dog stadig være op til den enkelte dommer at vurdere, om der f.eks. er fejl (ud over testi- kelmangel), som ikke længere kan konstateres grundet indgrebet, så DKK vil aldrig kunne forud- sige, hvordan en hund, der mangler den ene eller begge testikler, vil blive bedømt. Kopi af dispensationen skal vedhæftes hundens tilmelding eller indsendes til arrangøren inden til- meldingsfristens udløb - og medbringes på selve udstillingen.
    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...