Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er verdens snilleste rase?


ida

Recommended Posts

Holder en knapp på granden jeg, har ellers godt inntrykk av både cavalieren og nuffen også.

  På 9/28/2010 at 10:32 AM, Litz skrev:

Uten tvil, Irsk Ulvehund. :lol:

Har ennå tilgode å møte en som ikke har vært tvers igjennom hyggelig og grei å ha med å gjøre, og har heller aldri hørt om en med dårlig gemytt, hverken overfor mennesker eller dyr.

Mja, ble nesten bitt av en forbanna ulvehund jeg - synes ikke selv jeg hadde fortjent det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/28/2010 at 7:34 PM, Emilie skrev:

Holder en knapp på granden jeg, har ellers godt inntrykk av både cavalieren og nuffen også.

Mja, ble nesten bitt av en forbanna ulvehund jeg - synes ikke selv jeg hadde fortjent det heller.

Ja, jeg tror vel neppe man kan bli enige om hvilken rase som er den snilleste, for alle har sine egne erfaringer.

Jeg har heller aldri møtt en husky med dårlig gemytt, men jeg har møtt både nuffer, staffer og GD'er som ikke har vært helt gode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel kanskje vanskelig å si at en rase er bare snill.

Uansett synes jeg Leonbergere og Irsk Ulvehund er godslige hunder. På hundeutstilling ser man hvor rolig disse kjempene er i flokk og blant masse andre mennesker.

Ellers er det jo St.Bernard, Berner Sennen og Nuffer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av irske settere har jeg aldri noensinne møtt noen som ikke har vært snill med både folk og andre hunder, så jeg holder en knapp på de. Ellers tror jeg mynder en snille hunder, det er i alle fall den oppfatningen jeg har. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med den som nevnte cavalier king charles spaniel: Kan ikke være mange andre raser som er så totalt vennligsinnet og lite aggressiv som den.

Ellers er jeg nesten litt fornærmet på huskiens vegne over at den ikke er nevnt her ennå: Siberian husky er en rase med høy grad av bitehemning og er generelt svært vennligsinnet mot mennesker. Hvis de føler seg truet trekker de seg heller vekk enn å gå i forsvar. Bildet er lånt fra www.spissesnuter.com:

rulle8.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt både bichon frise', hovawart og nå hvit dvergschnauzer.. Alle tre har de vært verdens herligste hunder. Snille som dagen er lang, lydige og svært lite gneldrete. Sosiale hunder som jeg stort sett kunne ta med overalt.. Så jeg kunne glatt godt god for alle tre rasene. Men jeg har mere tro på oppdragelse og sosialisering fremfor raser og genetikk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 9/30/2010 at 1:53 PM, pippin skrev:

Hva legger dere i snill da? Hunder er jo snill på sin egen måte.. :ahappy:

For meg er en snill hund en stabil hund med veldig høy terskel for stressatferd, en hund som tåler å bli røsket litt i ørene enten det er av et lite barn, eller en valp for den del. En snill hund lar seg ikke vippe av pinnen av høye smell og lyder og brå bevegelser. En annen ting som jeg leter etter i en hund jeg kaller snill, er kanskje begrenset alvor. Den trenger ikke å være helt blottet for det, men den tar det bare ikke frem før det virkelig finnes en god grunn til det. Sånn! Dette er da helt subjektivt fra min side og jeg har alltid trodd jeg hadde en snill hund (schäferskinnet), helt til jeg hadde prøvd meg på en sankt. Da fikk jeg se SNILL.

Likevel vet jeg ikke om jeg vil si at alle sanktene jeg har møtt på er så fryktelig snille, det har vært litt 50/50. Men som sagt, jeg vet hva jeg leter etter i en snill hund :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lyst til å gå for AH eller husky jeg. Aldri møtt ett eneste krangelte individ, bare lykkelige og greie dyr. Mulig jeg ikke har retten til å si det, siden jeg har vokst opp i en flokk med husky, men jeg har ikke noen arr hverken mentalt eller fysisk etter dem :ahappy:

Enten er jeg svært uheldig, sett jeg litt for mye i parken, eller jobbet for lenge på dyreklinikk (hihi ikke den siste for det var bare halvannet år). Ingen av de rasene som er nevnt over her ville jeg sagt hørte til kategorien snill.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Av det jeg har både lest og hørt, så faller valget lett på både leonberger og labrador. Mamma har en labmix og han er helt utrolig skjønn og nydelig mot alle :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...