Gå til innhold
Hundesonen.no

Pus og valp = KRIG..


Epson

Recommended Posts

Har hatt valpen vår på snart i en mnd nå, pus (som vi hadde sagt ja til å få lenge før valpen) hentet vi en uke etter.

Hjemme har vi alltid hatt hund og katt, dette har gått super med alle hundene og kattene. Men her er det liv i leiren hele tiden.

Han skal alltid jage pus, og pus freser og blir sinna bare hun ser han. Det er tydelig at han bare skal leke med henne, men han er litt større og mye mer voldsom enn hva denne lille prinsessen av en katt vil være med på.

Prøver egentlig bare å ignorere dem og la de drive og fikse opp i sitt, men nå har han begynt å bjeffe på henne og regner med noen nabo klager snart hvis dette fortsetter.. Han får ikke lov til å bjeffe og prøver å avlede han med feks ballen eller noe annet. Dette funker en stund men så er pus mye mer spennende igjen.

Noen tips?

Ellers er han super snill og veldig rolig. Skal på valpekurs neste uke og gleder meg veldig til det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke latt valpen jage eller bjeffe på katten, men stoppe ham i det han skal til å gjøre det og ta ham bort når han gjør det. Det kan være bra å ha på ham et kort, tynt og lett bånd slik at det er lettere å stoppe ham. Du kan også ha dem adskilt i perioder i løpet av dagen. Ha f.eks valpen bak grind mens katten får være løs. Og når valpen skal være løs, kan katten være på et annet rom. Da venner de seg forhåpentligvis letter til hverandre og får observert hverandre på avstand uten å måtte ha hverandre oppe i fjeset hele tiden.

Karen Pryor har skrevet ei bok som heter Clickertraining for cats. Der tar hun bla opp hvordan man kan venne katt og hund til hverandre. Anbefales :hmm:

Har selv en valp nå som ikke helt oppfører seg like pent ovenfor katten som våre andre hunder har gjort. Katten vår har brukt å si i fra til dem selv og hundene har respektert dette, men valpen vår bryr seg ikke om å bli slådd på nesen av katten og vil heller leke og rare katten synes faktisk det er morsomt, så vi har litt andre regler denne gang, virker det som :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det katten som tyranniserer hunden. Katten jager hunden og slår etter han, freser og skremmer han.

Greit at katta er stor og svær til katt å være, men hunden er mer enn dobbelt så stor altså! Pinglehund! :D

Katta blir for øvrig pælma ned når han gjør plager hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

Fikk løsningen i helgen da jeg var hjemme hos foreldrene mine, og der har dem en voksen katt. Katten der erter opp hunden til å løpe etter han for så å smelle til han.

Så etter en kraftig smell og en del piping jager han ikke katter mer.

Nå sitter han bare å ser på dem..

Håper det varer :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etterhvert kommer sikkert katten deres og til å si fra når det blir nok, vil jeg tro :icon_redface:

Bare synd hvis den virkelig sier i fra med både nebb og klør til slutt :icon_confused:

Katter kan være nådeløse og forvolde stor skade på en hund hvis de virkelig går inn for det. Jeg vet om flere hunder som har fått stygge sår og rifter direkte på øyeeplet, etter diverse uoverensstemmelser mellom dem og (eventuelt husets egne) katter. Både valper og voksne hunder. Veterinærregningene etter slike sammenstøt kan bli skyhøye og i verste fall kan hunden miste synet.

Nei, pass på valpen din du, og IKKE la den få lov til å plage katten. Jeg ville gitt bikkjen klar beskjed, slik at den ikke fikk lyst til å egle seg innpå katten igjen. Men uansett hvordan man velger å ta den "fighten", så bør man ikke vente til uhellet er ute, for da er det faktisk for sent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare synd hvis den virkelig sier i fra med både nebb og klør til slutt :icon_confused:

Katter kan være nådeløse og forvolde stor skade på en hund hvis de virkelig går inn for det. Jeg vet om flere hunder som har fått stygge sår og rifter direkte på øyeeplet, etter diverse uoverensstemmelser mellom dem og (eventuelt husets egne) katter. Både valper og voksne hunder. Veterinærregningene etter slike sammenstøt kan bli skyhøye og i verste fall kan hunden miste synet.

Nei, pass på valpen din du, og IKKE la den få lov til å plage katten. Jeg ville gitt bikkjen klar beskjed, slik at den ikke fikk lyst til å egle seg innpå katten igjen. Men uansett hvordan man velger å ta den "fighten", så bør man ikke vente til uhellet er ute, for da er det faktisk for sent.

Helt enig!

Hunden til foreldrene mine fikk en rift på øyet etter en katteklo, men det gikk heldigvis bra. Øyer tåler ingenting, og alle vet vel hvor godt ei katteklo kan skjære igjennom hud osv. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare synd hvis den virkelig sier i fra med både nebb og klør til slutt :icon_confused:

Katter kan være nådeløse og forvolde stor skade på en hund hvis de virkelig går inn for det. Jeg vet om flere hunder som har fått stygge sår og rifter direkte på øyeeplet, etter diverse uoverensstemmelser mellom dem og (eventuelt husets egne) katter. Både valper og voksne hunder. Veterinærregningene etter slike sammenstøt kan bli skyhøye og i verste fall kan hunden miste synet.

Nei, pass på valpen din du, og IKKE la den få lov til å plage katten. Jeg ville gitt bikkjen klar beskjed, slik at den ikke fikk lyst til å egle seg innpå katten igjen. Men uansett hvordan man velger å ta den "fighten", så bør man ikke vente til uhellet er ute, for da er det faktisk for sent.

Signerer denne,valpen tåler at du sier NEI og fjerner den fra katten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja enig med dere egentlig.

Men nå valgte vi å plassere pus på gården til foreldrene mine, hun har det mye bedre der enn i en leilighet litt i utkanten av by'n.

Der har hun en pus og leke med og har masse uteplass og boltre seg på.

Og føler at det er nok med en hund i trassalderen nå.. Men gleder meg virkelig til fortsettelsen av valpekurset :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Guest Michellus

Pus sier nok ifra selv når det blir for mye :lol:

Mamma har jo katten min hos seg (pga jeg studerer, kan ikke ha henne i studentbolig :ahappy: ) og hun også har skaffet seg en valp. Chibi (katten) er nysgjerrig, det samme er valpen, og de lukter mye på hverandre når en av dem sover.

MEN når bikkja blir for leken og for voldsom, freser hun, og gir han et slag eller tre. Da gir han seg og lar Chibi være alene. Han blir ikke skadet eller noen ting, men han lærer at han ikke skal kødde med Chibipus ;)

Edit: Leste ikke hele tråden, så ikke at katten var plassert til en gård.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør egentlig ha katten og hunden litt avskilt frå hverandre.

Du kan sette opp en grind der hunden kan være, dele stua i to på en måte ( eller et annet rom da) og så kan du ha noe høyt med den grinda der pus kan sitte å se på hunden, og til slutt vil pus kanskje begynne å erte litt hunden med å ta en labb ned mot hunden .

Er ikke sikkert dette hjelper for alle da, men er verdt å prøve :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...