Gå til innhold
Hundesonen.no

Onepiece/kosedress i barnehage


SiriEveline

  

49 stemmer

  1. 1. Burde det eksistere et forbud eller ikke?

    • Forbud
      19
    • Ikke forbud
      30


Recommended Posts

Skrevet

Nei, Huldra, jeg sier ikke at man MÅ ha onepiece (det står ikke et eneste sted i mine innlegg iallefall). På min kropp er det sånn at en olabukse, uansett belte eller ikke, har lett for å skli såpass langt ned at det er ubehagelig å f.eks sitte på huk. I den barnehagen jeg jobbet i, lekte vi noen ganger andre type leker med de små barna enn å ta frem tegnesaker og synge syngeleker (selv om vi gjorde veldig mye av det og). Det var som regel leker som barna selv fant på og tok initiativ til, og inviterte voksne med på- for å bruke et "eksempel fra virkeligheten", så lekte vi at en var skummel fisk, og de andre små dyr som ikke skulle bli spist av fisken på gulvet (hihi). Vi byttet selvsagt på å være fisk, igjen fra barnas initiativ, og da måtte man krype på gulvet og hoppe opp etter de små dyrene. Kjempemorsomt for alle! Da var det greit å ikke ha tettsittende klær, lurer på om jeg hadde tights og selekjole i ull den dagen, med pologenser under. Vanlige klær altså, men for all del, ikke stive eller tettsittende. Eller så var det joggebukse med en vanlig litt tettsittende hettegenser til. Klær jeg fant funksjonelle og praktiske i hverdagen med små barn ... Forøvrig er det kanskje en noe ulik praksis ved ulike barnehager, og da er det jo greit å være åpen for at det finnes forskjeller.

Som sagt ville jeg selv aldri brukt onepiece, men jeg synes det er drøyt å faktisk forby et klesplagg som tilfeldigvis er i motebildet nå, så lenge det ikke er støtende. Jeg synes ikke det er god nok grunn å si at det er stygt! Da vil jeg f.eks gjerne forby snekkerbukser, noe som var særdeles populært blant de ansatte i barnehagen da jeg var liten (men det ser jo grusomt ut! Det ser ut som de har stjålet klærne til en fireåring!) eller UGGs! Så lenge et plagg ikke støter noen, og er ansett som et vanlig klesplagg til dagbruk og ikke for eksempel silkepysjamas, og i tillegg (og det er jo viktig) ikke hindrer en i å utføre ens arbeidsoppgaver tilfredsstillende, så synes jeg det blir feil å forby det.

(Forøvrig: hva er det egentlig med en varmedress som er så fryktelig annerledes i utformingen enn en onepiece?)

  • Svar 118
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Egentlig en interessant diskusjon dette, mye man skal være innom på et hundeforum :icon_clapping: Snakket med en førskolelærerstudent i dag om dette temaet. Hun sa noe jeg synes er viktig og det er et barn skal ha forbilder og da er det bra med ulike typer i en barnehage. Noen går i onepice, noen i tunikaer, noen i... Ja, generelt en høvelig samling av ulike mennesketyper. Supert for at barna skal lære seg tolleranse og minske fremmedfrykt! Og ikke minst til å kunne finne sin egen stil og danne sitt eget selvbilde.

Skrevet

Sånn er det på jobben min og, jeg må si jeg blir litt overrasket over hvor mye "åling" og herjing på gulvet det er blant barnehagepersonale i tråden her jeg...

Tihi.. vi er noen åler ja :frantics: Dessuten skifter jeg bleie stående, altså da sitter jeg på gulvet i indianerstilling, og barnet står. Utenom at vi har et telt og en tunnel som jeg er med å leker med.

Jeg ønsker at barna skal se at vi voksne også har vårt indre barn, og det er nettopp på dette grunnlaget at jeg fikk jobben.. at jeg fremdeles var i god kontakt med barnet i meg. Jeg er barnslig med andre ord, men samtidig voksen, og tar ansvar deretter.

Og om ingen har fått med seg det enda, så er min mening bare at der er synd med et forbud, og lurer på hvor det skal stoppe... Syntes det er fryktelig synd å se at verden er blitt så dømmende.

Egentlig en interessant diskusjon dette, mye man skal være innom på et hundeforum :icon_clapping: Snakket med en førskolelærerstudent i dag om dette temaet. Hun sa noe jeg synes er viktig og det er et barn skal ha forbilder og da er det bra med ulike typer i en barnehage. Noen går i onepice, noen i tunikaer, noen i... Ja, generelt en høvelig samling av ulike mennesketyper. Supert for at barna skal lære seg tolleranse og minske fremmedfrykt! Og ikke minst til å kunne finne sin egen stil og danne sitt eget selvbilde.

Det er jeg helt enig i! Selvom man er forbilder for barna så betyr ikke det at barna skal ta ting direkte fra oss. Betyr det at bare fordi jeg har tatovering, så er det stor sjanse for at barna får det?

Hvis jeg går i Onepiece, så kommer barna til å gå rundt å se slaskete ut..?

Føler virkelig at barn skal få sjansen til å se at vi alle er forskjellige! og ikke minst, at det er greit!

Skrevet

Føler virkelig at barn skal få sjansen til å se at vi alle er forskjellige! og ikke minst, at det er greit!

Det var det førskolelærerstudenten og jeg ble enige om i dag :icon_clapping:

Skrevet

Jobbet i barnehage i dag jeg - og der var det alt fra onepiece til trange olabukser på folk, alle klarte å leke med ungene. :icon_clapping: Selv hadde jeg "sportsbukse" fra HM

DXL865_77244_09090_99_9999.jpg

Og en for stor hettegenser - så kan vel ikke påstå at jeg ser noe bedre ut enn oncpiecefolka. :frantics: Den buksa er forøvrig en favoritt til slikt, men den er ikke veldig slitesterk desverre.

Skrevet

Det hadde ikke brydd meg det aller minste om alle de barnehageansatte hadde brukt Onepiece som uniform.

Synes man har spillerom for å se litt barnslig ut i en barnehage.

Har selv en kosedress men ville ikke brukt den annet enn hjemme selv om den er utrolig deilig å ha på seg :lol:

Forstår meget godt at man ikke vil bruke jeans i en barnehage. Ihvertfall på vinterstid så må det være forferdelig ubehagelig under vinterdress.

Skrevet

Jeg har forandret litt mening på veien :lol: I hvert fall når det dukket opp dette med forbilder ol. Det er andre ting jeg ville valgt å bekymre meg om når det kommer til bhg. Mangel på utdannede førskolelærere, i overkant mange vikarer, unge jenter som skravler på hjørnet og sist men ikke minst de voksne som henger bak garasjen å røyker (det lukter). Og om vi skal kaste oss på den greie med å være gode forbilder og ikke kan gå men onepiece, så kan vi like så godt rydde vekk, lave olabukser, lave utringinger, smykker, for mye sminke, de tynne får fete seg litt, de tykke får slanke seg litt, kle seg pent til en hver situasjon. Ja hva med en uniform?

Jeg hadde nok slengt en kommentar om at barnet mitt kom til å få traume som stor, men da sagt slik at de skjønte at jeg ikke mente det.

Skrevet

Da jeg jobbet i barnehage var det ingen av de ansatte som herjet med ungene eller lå på gulvet og vrei seg.. :) Vi beveget oss som normale folk, og oppførte oss som voksne. Vi oppfordret barna til å leke og samhandle seg imellom, uten alt for mye innblanding av oss voksne. Vanlige klær med vanlig passform og komfort funket fett, det.. Jeg jobbet på både småbarnsavdeling og på storbarnsavdeling.

vi driver heller ikke å ligger på gulvet å vrir oss i mange forskjellige stillinger :lol:

men ingen av oss bruker onepice heller, og jeg er glad for det, for det ser så lite profesjonellt ut synes jeg.

Skrevet

vi driver heller ikke å ligger på gulvet å vrir oss i mange forskjellige stillinger :lol:

men ingen av oss bruker onepice heller, og jeg er glad for det, for det ser så lite profesjonellt ut synes jeg.

Så det passer bedre med en sånn businessdrakt da? Det ser veldig profesjonelt ut :)

Man må jo tenke litt på hva slags stilling man har. En kleskode er jo selvfølgelig helt på sin plass, den klassiske; ikke vise undertøy, sprekk mellom over/underdel, og lengde lenger en til fingertuppene (når man står oppreist med armene hengende ned).

Hva om jeg kommer i en regnbue-olabukse, og en topp som står i perfekt stil!? Da er jo det akkurat hva flere her i tråden har anbefalt å bruke, men hva med fargen? Skal man forby forskjellige farger også?

Hva om jeg dukker opp med masse tatoveringer, piercinger, en tights og en litt lang Iron Maiden t-skjorte? Ser det profesjonelt ut?

Er det virkelig sånn, at bare fordi man jobber med andre mennesker, så skal man ikke få lov til å kle seg omtrent som man vil (utenom å vike unna kleskoden)?

Poenget mitt er altså at profesjonelt i en barnehage bør være noe som er behagelig, komfortabelt, ikke så viktig (altså greit at blir ødelagt/sølt på) og være innenfor standard kleskoden.

Og jo mer farger jo bedre mener nå jeg. Er dere faktisk klar over at f.eks. knallrosa gjør en glad!

Hvilken barnehage vil dere helst jobbe i; den der alle går i grått (omtrent) eller der man har hele regnbuens farger til enhver tid?

Skrevet

Poenget mitt er altså at profesjonelt i en barnehage bør være noe som er behagelig, komfortabelt, ikke så viktig (altså greit at blir ødelagt/sølt på) og være innenfor standard kleskoden.

Og jo mer farger jo bedre mener nå jeg. Er dere faktisk klar over at f.eks. knallrosa gjør en glad!

Hvilken barnehage vil dere helst jobbe i; den der alle går i grått (omtrent) eller der man har hele regnbuens farger til enhver tid?

Hvis jeg hadde hatt valget mellom en barnehage med "tanter" som så ut som Supernanny - eller Teletubbies hadde jeg helt klart valgt Tubbies'ene, ja..

Kleskoder, "profesjonalitet", kjønn- og klesnormer og sånt får ungene ALT for tidlig krav på seg å følge uansett.. I barnehagen går de faktisk bare til de er 5 (!) år gamle, la de for himmelens navn bare være unger frem til da i alle fall...

Teletubby-tantene forsvinner raskt utav sinnet deres når de kommer på skolen og blir påvirket av TV, blader, kamerater - erting og slankehysteri.

Susanne

Skrevet

Kleskoder, "profesjonalitet", kjønn- og klesnormer og sånt får ungene ALT for tidlig krav på seg å følge uansett.. I barnehagen går de faktisk bare til de er 5 (!) år gamle, la de for himmelens navn bare være unger frem til da i alle fall...

Teletubby-tantene forsvinner raskt utav sinnet deres når de kommer på skolen og blir påvirket av TV, blader, kamerater - erting og slankehysteri.

Signerer den, jeg!

Jeg er nå faktisk litt bekymret for at barnehagen blir alt for pedagogisk også, jeg... Herrejemini - det er bittesmå barn det er snakk om - må det tres pedagogikk nedover hodet på dem allerede fra de er født ? Når skal de få lov til å være bare barn uten at ALT de gjør skal ha lærdom som grunnlag liksom ?

Skrevet

Signerer den, jeg!

Jeg er nå faktisk litt bekymret for at barnehagen blir alt for pedagogisk også, jeg... Herrejemini - det er bittesmå barn det er snakk om - må det tres pedagogikk nedover hodet på dem allerede fra de er født ? Når skal de få lov til å være bare barn uten at ALT de gjør skal ha lærdom som grunnlag liksom ?

Dette blir vel litt OT, men det meste er pedagogikk når det kommer til barn.

Barn (og tildels voksne også) gjennomgår konstant læring. Lek er læring på aller høyeste nivå. -Men avhengig av veiledning kan den rettes både positivt og negativt.

Et av målene de skal lære fra tidlig alder er f.eks. samhandling med andre barn- en meget viktig kunnskap, som med rettferdig og god veiledning er mye enklere å tilegne seg enn om man blir overlatt til seg selv- eller totalt uten veiledning (Igjen kan man sammenligne med sosialisering av valper :lol: )

Akkuratt som hunder LIKER de fleste barn forutsigbare og trygge rammer og regler. Jeg sier ikke at faglærte nødvendigvis alltid er dyktigere til dette enn ufaglærte (på lik linje med faglærte/ufaglærte hundetrenere), men de har iallefall en grunmur å gå utifra.

Personlig mener jeg at pedagogisk personale- eller iallefall pedagogisk veiledning til personalet er mye viktigere enn om personalet skulle kledd seg i teletubbiesdrakter.

Skrevet

Dette blir vel litt OT, men det meste er pedagogikk når det kommer til barn.

Barn (og tildels voksne også) gjennomgår konstant læring. Lek er læring på aller høyeste nivå. -Men avhengig av veiledning kan den rettes både positivt og negativt.

Et av målene de skal lære fra tidlig alder er f.eks. samhandling med andre barn- en meget viktig kunnskap, som med rettferdig og god veiledning er mye enklere å tilegne seg enn om man blir overlatt til seg selv- eller totalt uten veiledning (Igjen kan man sammenligne med sosialisering av valper :lol: )

Akkuratt som hunder LIKER de fleste barn forutsigbare og trygge rammer og regler. Jeg sier ikke at faglærte nødvendigvis alltid er dyktigere til dette enn ufaglærte (på lik linje med faglærte/ufaglærte hundetrenere), men de har iallefall en grunmur å gå utifra.

Personlig mener jeg at pedagogisk personale- eller iallefall pedagogisk veiledning til personalet er mye viktigere enn om personalet skulle kledd seg i teletubbiesdrakter.

Godt innlegg! :)

Skrevet

Signerer den, jeg!

Jeg er nå faktisk litt bekymret for at barnehagen blir alt for pedagogisk også, jeg... Herrejemini - det er bittesmå barn det er snakk om - må det tres pedagogikk nedover hodet på dem allerede fra de er født ? Når skal de få lov til å være bare barn uten at ALT de gjør skal ha lærdom som grunnlag liksom ?

Dette er krav spesielt fra foreldrene da.. og hva man mener med pedagogikk kan sees på mange måter. Selv mener jeg at man på en måte bare kan kalle det "oppdragelse" og veiledning :lol:

Men det er nu sånn at man skal bruke fancy ord :)

Skrevet

Dette er krav spesielt fra foreldrene da.. og hva man mener med pedagogikk kan sees på mange måter. Selv mener jeg at man på en måte bare kan kalle det "oppdragelse" og veiledning :wub:

Men det er nu sånn at man skal bruke fancy ord :)

Og onepiece og pedagogikk kan ikke kombineres fordi...? :ahappy:

Synes ikke NOEN skal dømmes pga klærne sine, jeg. Men vi alle gjør det jo likevel...

Susanne

Skrevet

Og onepiece og pedagogikk kan ikke kombineres fordi...? :ahappy:

Synes ikke NOEN skal dømmes pga klærne sine, jeg. Men vi alle gjør det jo likevel...

Susanne

Hva er det du får ut av innlegget mitt nå!?!

Når i alle dager har jeg sagt at onepiece og pedagogikk ikke kan kombineres?

Det har da ingenting med hverandre å gjøre...eller?

Skrevet

Eh...Jeg ser ikke helt problemet med onepiece som klesplagg blant en barnehages ansatte :ahappy: Ingen kommer riktignok noen gang til å se meg i en onepiece/kosedress, aldri, men om barnehagetanter går rundt med rosa kjempesparkebukser eller signaloransje parkdresser er for meg ett fett. Jeg tviler virkelig sterkt på at barna tar skade av en barnehagetantes "utagerende" klesstil.

Altså, at ikke barn har fått varige mén tidligere, er jo et under i så fall. Jeg kikket litt på et gammelt barnehagebilde her om dagen, spekket med blant annet diverse knitrende og ukontrollerte hårfrisyrer; krepp, palmer og hockey. For ikke å snakke om klesstiler og fargekombinasjoner :wub:

Jeg kan riktig nok ikke snakke for andre enn meg selv, men jeg kan vel si så mye som at jeg ga blanke i hva tantene hadde på seg på jobb, da jeg gikk i barnehage.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...