Gå til innhold
Hundesonen.no

Å lære hundene å slappe av/roe ned sammen


simira

Recommended Posts

Skrevet

Ikke helt uforutsette "problemer" kanskje, med å få en valp i hus... Men dere som har to, hvordan lærer dere hundene å slappe av sammen?

Hvis vi nå trenger å roe ned hundene, så må vi i 90% av tilfellene skille dem fysisk med bur, grind eller dør. For en av oss alene har det vist seg vanskelig/umulig å roe begge samtidig, så lenge de er i samme rom. Greier man å legge ned/roe den ene, så skal den andre bortpå og erte. Spesielt uoppdragen har ikke Odin vært før, men de siste ukene har han glemt hva det betyr å legge seg (når han får beskjed).

Er begge hundene slitne så kan de begge sove på stua, på hvert sitt sted, men ikke hvis en av dem vil leke. Tyggeting varer kanskje en liten stund, men Odin er som oftest ferdig lenge før Kovu, og vil ha Kovu sin også... ellers er ikke tyggeting interessant nok.

Regner med at det går seg til, men er det noen som har noen erfaringer å komme med?

Skrevet

Da jeg fikk Nitro som valp og jeg hadde Hera fortsatt, satt hun ganske klare regler selv og ville helst ikke ha noe med han å gjøre, så derfor ble det en avstand mellom dem naturlig. Da var valpen mer opptatt av å leke med sine leker istedet. Men har man er hund som lar valpen holde på på seg selv, vil nok valpen henge mer på den andre hunden. Spesiellt hvis den eldre hunden ikke er flink å si ifra, eller er ekstremt tålmodig. Da er det opp til oss eiere å bestemme at nok er nok. Nitro selv nå, snart 2 år, er veldig klengete på Chanti og skal bite og legge seg oppå henne hele tiden. Spesiellt når han har så mye energi i seg, og vi ikke har vært på lange turer etc. Da blir han ekstra plagsom. Da må jeg til tider gå fysisk inn å ta tak i han og si nok er nok og legge han på plassen sin. (eller i værste fall flytte han lengere vekk) De kan jo få tilbakefall de eldre, med å bli mer ulydige pga dette, men da gjelder det bare å være mer bestemt og ha mer klare regler.

En valp må jo lære dette med sin plass og sånn og det tar litt tid, så et bur kan være en mulighet. Eller en grind rett og slett. Sett valpen der hvis den blir litt overgira på den andre hunden. La den eldre hunden få en pause. Så bruk tiden mer utendørs og aktivisere hunden og valpen ute, slik at det naturlig blir ro i stuen. Valper har jo mer energi enn voksne, så de må nok oftere ha mer tid for seg selv og sine leker i en grind feks.

Og som du sier, så vil det nok gå seg til ganske greit med tiden.

Skrevet

Da min første hund var 7 måneder, fikk jeg broren hennes i hus for et par måneder. Rimelig fort forsto jeg at totalforbud mot leking inne var en nødvendighet. Egentlig mest fordi jeg bodde i en treroms fra femtitallet med pappvegger og sure naboer, men også for å få fred innendørs. I grunnen hadde jeg ingen formening om at det var hundene som trengte ro, men jeg. Hundene hadde èn felles hundeseng (skumgummimadrass fra en avdød køyeseng) og ble igrunnen stoppet med "nei" og mild fysisk inngripen når leken gikk lengre enn til smågnaging på ører og slikt. Gikk greit, det. Bur, splitting av hunder, der den ene blir stengt inne på et annet rom, eller binding, ble aldri brukt.

Skrevet

Da min første hund var 7 måneder, fikk jeg broren hennes i hus for et par måneder. Rimelig fort forsto jeg at totalforbud mot leking inne var en nødvendighet. Egentlig mest fordi jeg bodde i en treroms fra femtitallet med pappvegger og sure naboer, men også for å få fred innendørs. I grunnen hadde jeg ingen formening om at det var hundene som trengte ro, men jeg. Hundene hadde èn felles hundeseng (skumgummimadrass fra en avdød køyeseng) og ble igrunnen stoppet med "nei" og mild fysisk inngripen når leken gikk lengre enn til smågnaging på ører og slikt. Gikk greit, det. Bur, splitting av hunder, der den ene blir stengt inne på et annet rom, eller binding, ble aldri brukt.

"Nei" holder dessverre ikke her. Ikke fysisk inngripen heller.

Odin er ikke alltid like flink til å si "nok er nok", dessverre. Vi bruker bur, men målsetningen er jo å kunne roe ned begge uten å skille dem. fysisk. Legger vi Kovu ned på hundesengen nå, så kommer Odin og legger poten på hodet hans, og så er det i gang. Selv når vi får lagt begge ned på hundesengen så er det liksom småpirking for å få i gang lek, fra minst en av dem.

Akkurat nå har Kovu vært ute på besøk og er sliten, og Odin var ikke keen på lek, så nå sover de 2m fra hverandre (Odin i det åpne buret sitt, og Kovu på den ene hundesengen). :icon_confused:

Skrevet

Hvis Odin ikke bryr seg om ordet nei er det kanskje litt vanskelig, men det vi gjorde var bare å si nei når leken ble for voldsom. Hvis de ikke hørte da, stilte jeg meg i mellom de og gikk mot den ene slik at den rygget unna. Begynte en av de og gå mot den andre som lå og slappet av, sa jeg nei med engang jeg så hun/han rørte seg i retning av den andre, og da stoppet h*n. Som regel var det jo Bali som ikke klarte å dy seg, Elias visste jo at nei var nei, og han sluttet som regel alltid når vi sa nei, men litt verre med Bali. Nå idag får de fortsatt lov å leke inne, men blir det for voldsomt, holder deg å bare si nei, og de slutter.

(Edit: ble visst litt mange nei dette her :icon_confused: )

Skrevet

Bindetrening for begge? Da er de i samme rom, med dere, men kan ikke komme til hverandre.

Haha. Odin tygger over båndet på null sekunder, og Kovu kommer antageligvis til å starte full slosskamp med seg selv, båndet og det han evt. er bundet i (jeg kan ikke komme på hva det skulle være å binde ham i som er sterkt nok heller, jeg nekter å risikere pianoet mitt på de tennene!).

Nei, det funker som nevnt å ha en av dem i bur, da i samme rom, men det er jo et mål å slippe det da.

Skrevet

Haha. Odin tygger over båndet på null sekunder, og Kovu kommer antageligvis til å starte full slosskamp med seg selv, båndet og det han evt. er bundet i (jeg kan ikke komme på hva det skulle være å binde ham i som er sterkt nok heller, jeg nekter å risikere pianoet mitt på de tennene!).

Nei, det funker som nevnt å ha en av dem i bur, da i samme rom, men det er jo et mål å slippe det da.

Kjetting!

Og det at Kovu starter en kamp med seg selv får være så, han vil lære etterhvert at det ikke nytter. De roer seg jo i bur, fordi de vet de ikke kommer seg ut? Samme med bindetrening, de lærer at de ikke kommer seg løs. Og du kan feste kjettingen i dørkarmen, listverk osv, må ikke være bundet I noe. Skruehull er lette å sparkle og male over når bindebehovet er over.

Ellers må du/dere sitte som fysiske skiller mellom hundene inntil de roer seg ned, og da blir det påan igjen når dere flytter dere.. Med bindetrenig kan dere skille hundene, lære de å ligge på plass OG ignorere uønsket oppførsel på èn gang, rene kinderegget, jo :icon_confused:

Skrevet

Jeg ser ikke helt fordelen med bindetrening framfor bur. den eneste forskjellen er at når de er bundet er det mye annet de kan ta ut frustrasjon på... Nei, vi har ingen trygge steder i stua å binde en valp, uten å kneble ham. Vi kan så klart hive ut sofaen, men vi er såppas bedagelige og "problemet" såppas levelig at jeg tror vi dropper det. :icon_confused:

Skrevet

Vi har litt av det samme her. De har nå bodd sammen i over et halvt år. Mye felles oplevelser som kurs og trening og skogs turer. Mulig de ville ha ligget sammen å hvilt slik mine gjør nå om de hadde vert med på tur i skogen sammen med mine i dag. Men om man er syk og slapp er det spesielt irriterende, når de holder på å leke. Valper trenger også mye søvn, da må man vel bare skille dem:-) Det gjorde jeg også i dag tidelig for å få sove litt lengre denne søndags morgenen.

Skrevet

Jeg skiller mine jeg. Latskapen lenge leve. :ahappy: Dvs Lupin og Kahlo kan jeg får rolige med å be kahlo legge seg i stolen og holde lupin opptatt med ting. Kahlo og Kasko kan jeg holde i ro med å be dem være i ro, men Kasko og Lupin går ikke, og alle tre er umulig. :P Gutta får faktisk leke endel sammen inne, siden de er gjenvstore og kasko har så innmari glede av det. De slukner på hver sin plass etterhvert. Er ikke så god batterikapasitet i den valpen her. :P

Skrevet

Jeg skiller mine jeg. Latskapen lenge leve. :ahappy: Dvs Lupin og Kahlo kan jeg får rolige med å be kahlo legge seg i stolen og holde lupin opptatt med ting. Kahlo og Kasko kan jeg holde i ro med å be dem være i ro, men Kasko og Lupin går ikke, og alle tre er umulig. :P Gutta får faktisk leke endel sammen inne, siden de er gjenvstore og kasko har så innmari glede av det. De slukner på hver sin plass etterhvert. Er ikke så god batterikapasitet i den valpen her. :P

Huh, har du fått en til? Nå har jeg gått glipp av noe her ser jeg...

Skrevet

Huh, har du fått en til? Nå har jeg gått glipp av noe her ser jeg...

Nja, han er ikke min, ikke enda hvertfall. Han er vel egentlig på avlastning her. :ahappy:

Skrevet

Nja, han er ikke min, ikke enda hvertfall. Han er vel egentlig på avlastning her. :ahappy:

Du får jaggu legge ut en tråd med info og bilde til oss uinvidde! Imens bestikker jeg rynkedyret med en oksemuskel for å ligge stille litt...

Skrevet

Her går det i grunnen ganske naturlig av seg. Vi har jo 5 oppe per idag + en besøkshund, aldri særlig bråk, og et "nei" er nok til at leken blir avsluttet. Nå lar jeg dem herje så lenge de slutter når jeg ber dem om det, den dagen de ikke gjør det blir det totalt forbud mot leking inne. Men jeg ser ikke helt hvorfor man med kun 2 hunder skal være nødt til å bruke bur/forskjellige rom... Det handler om klare grenser, å sette foten ned å si at "nok er nok", men klart om den eldste ikke kan det så blir saken litt værre.

Skrevet

Det er jo nettopp det jeg spør om, hvordan utfører folk i praksis "nok er nok"? Jeg tror antall hunder er langt mindre relevant enn alder og oppdragelse på hundene. Det sier seg selv at med mange hunder i hus må man ha en viss struktur, og de hundene som er vant til, og kanskje aldri har levd utenfor denne strukturen, har neppe noe stort problem med det.

Skrevet

Tipper det går seg til litt etterhvert. Valper er hypre, og har man da en voksen hund som er vant til å være enebarn så er det klart at det er fort gjort at den "glemmer" hvordan det egentlig var man skulle oppføre seg inne. Mine tidligere hunder har det hvertfall gått seg til. Ser jo tilogmed på Kahlo og Kasko at det har gått seg til, der har ikke problemet vært lek men at Kasko blir sur når han er trøtt og syns at Kahlo er ekkel da.

Skrevet

Jeg har AKKURAT samme problemet. Eldstemann har ingen grenser, om han er sliten og valpen klar for lek så ser du på hele han at han ikke vil, halen henger og han prøver så godt han kan å ignorere piarajaen. Så jeg skiller også. Valpen er nå 5 mnd, men var værst rett etter han kom i hus. Eldstemann fikk sår på innsidene av begge øreflippene etter pirajatennerne, som han klødde opp med en gang det begynte å gro. Så de ble jo ganske store. Men jeg ser at det blir bedre og bedre her, iallefall nå når jeg føler at jeg kan stille mer krav til valpen enn jeg kunne når han var 9 uker.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...