Gå til innhold
Hundesonen.no

Å lære hundene å slappe av/roe ned sammen


simira

Recommended Posts

Ikke helt uforutsette "problemer" kanskje, med å få en valp i hus... Men dere som har to, hvordan lærer dere hundene å slappe av sammen?

Hvis vi nå trenger å roe ned hundene, så må vi i 90% av tilfellene skille dem fysisk med bur, grind eller dør. For en av oss alene har det vist seg vanskelig/umulig å roe begge samtidig, så lenge de er i samme rom. Greier man å legge ned/roe den ene, så skal den andre bortpå og erte. Spesielt uoppdragen har ikke Odin vært før, men de siste ukene har han glemt hva det betyr å legge seg (når han får beskjed).

Er begge hundene slitne så kan de begge sove på stua, på hvert sitt sted, men ikke hvis en av dem vil leke. Tyggeting varer kanskje en liten stund, men Odin er som oftest ferdig lenge før Kovu, og vil ha Kovu sin også... ellers er ikke tyggeting interessant nok.

Regner med at det går seg til, men er det noen som har noen erfaringer å komme med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg fikk Nitro som valp og jeg hadde Hera fortsatt, satt hun ganske klare regler selv og ville helst ikke ha noe med han å gjøre, så derfor ble det en avstand mellom dem naturlig. Da var valpen mer opptatt av å leke med sine leker istedet. Men har man er hund som lar valpen holde på på seg selv, vil nok valpen henge mer på den andre hunden. Spesiellt hvis den eldre hunden ikke er flink å si ifra, eller er ekstremt tålmodig. Da er det opp til oss eiere å bestemme at nok er nok. Nitro selv nå, snart 2 år, er veldig klengete på Chanti og skal bite og legge seg oppå henne hele tiden. Spesiellt når han har så mye energi i seg, og vi ikke har vært på lange turer etc. Da blir han ekstra plagsom. Da må jeg til tider gå fysisk inn å ta tak i han og si nok er nok og legge han på plassen sin. (eller i værste fall flytte han lengere vekk) De kan jo få tilbakefall de eldre, med å bli mer ulydige pga dette, men da gjelder det bare å være mer bestemt og ha mer klare regler.

En valp må jo lære dette med sin plass og sånn og det tar litt tid, så et bur kan være en mulighet. Eller en grind rett og slett. Sett valpen der hvis den blir litt overgira på den andre hunden. La den eldre hunden få en pause. Så bruk tiden mer utendørs og aktivisere hunden og valpen ute, slik at det naturlig blir ro i stuen. Valper har jo mer energi enn voksne, så de må nok oftere ha mer tid for seg selv og sine leker i en grind feks.

Og som du sier, så vil det nok gå seg til ganske greit med tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da min første hund var 7 måneder, fikk jeg broren hennes i hus for et par måneder. Rimelig fort forsto jeg at totalforbud mot leking inne var en nødvendighet. Egentlig mest fordi jeg bodde i en treroms fra femtitallet med pappvegger og sure naboer, men også for å få fred innendørs. I grunnen hadde jeg ingen formening om at det var hundene som trengte ro, men jeg. Hundene hadde èn felles hundeseng (skumgummimadrass fra en avdød køyeseng) og ble igrunnen stoppet med "nei" og mild fysisk inngripen når leken gikk lengre enn til smågnaging på ører og slikt. Gikk greit, det. Bur, splitting av hunder, der den ene blir stengt inne på et annet rom, eller binding, ble aldri brukt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da min første hund var 7 måneder, fikk jeg broren hennes i hus for et par måneder. Rimelig fort forsto jeg at totalforbud mot leking inne var en nødvendighet. Egentlig mest fordi jeg bodde i en treroms fra femtitallet med pappvegger og sure naboer, men også for å få fred innendørs. I grunnen hadde jeg ingen formening om at det var hundene som trengte ro, men jeg. Hundene hadde èn felles hundeseng (skumgummimadrass fra en avdød køyeseng) og ble igrunnen stoppet med "nei" og mild fysisk inngripen når leken gikk lengre enn til smågnaging på ører og slikt. Gikk greit, det. Bur, splitting av hunder, der den ene blir stengt inne på et annet rom, eller binding, ble aldri brukt.

"Nei" holder dessverre ikke her. Ikke fysisk inngripen heller.

Odin er ikke alltid like flink til å si "nok er nok", dessverre. Vi bruker bur, men målsetningen er jo å kunne roe ned begge uten å skille dem. fysisk. Legger vi Kovu ned på hundesengen nå, så kommer Odin og legger poten på hodet hans, og så er det i gang. Selv når vi får lagt begge ned på hundesengen så er det liksom småpirking for å få i gang lek, fra minst en av dem.

Akkurat nå har Kovu vært ute på besøk og er sliten, og Odin var ikke keen på lek, så nå sover de 2m fra hverandre (Odin i det åpne buret sitt, og Kovu på den ene hundesengen). :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis Odin ikke bryr seg om ordet nei er det kanskje litt vanskelig, men det vi gjorde var bare å si nei når leken ble for voldsom. Hvis de ikke hørte da, stilte jeg meg i mellom de og gikk mot den ene slik at den rygget unna. Begynte en av de og gå mot den andre som lå og slappet av, sa jeg nei med engang jeg så hun/han rørte seg i retning av den andre, og da stoppet h*n. Som regel var det jo Bali som ikke klarte å dy seg, Elias visste jo at nei var nei, og han sluttet som regel alltid når vi sa nei, men litt verre med Bali. Nå idag får de fortsatt lov å leke inne, men blir det for voldsomt, holder deg å bare si nei, og de slutter.

(Edit: ble visst litt mange nei dette her :icon_confused: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bindetrening for begge? Da er de i samme rom, med dere, men kan ikke komme til hverandre.

Haha. Odin tygger over båndet på null sekunder, og Kovu kommer antageligvis til å starte full slosskamp med seg selv, båndet og det han evt. er bundet i (jeg kan ikke komme på hva det skulle være å binde ham i som er sterkt nok heller, jeg nekter å risikere pianoet mitt på de tennene!).

Nei, det funker som nevnt å ha en av dem i bur, da i samme rom, men det er jo et mål å slippe det da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha. Odin tygger over båndet på null sekunder, og Kovu kommer antageligvis til å starte full slosskamp med seg selv, båndet og det han evt. er bundet i (jeg kan ikke komme på hva det skulle være å binde ham i som er sterkt nok heller, jeg nekter å risikere pianoet mitt på de tennene!).

Nei, det funker som nevnt å ha en av dem i bur, da i samme rom, men det er jo et mål å slippe det da.

Kjetting!

Og det at Kovu starter en kamp med seg selv får være så, han vil lære etterhvert at det ikke nytter. De roer seg jo i bur, fordi de vet de ikke kommer seg ut? Samme med bindetrening, de lærer at de ikke kommer seg løs. Og du kan feste kjettingen i dørkarmen, listverk osv, må ikke være bundet I noe. Skruehull er lette å sparkle og male over når bindebehovet er over.

Ellers må du/dere sitte som fysiske skiller mellom hundene inntil de roer seg ned, og da blir det påan igjen når dere flytter dere.. Med bindetrenig kan dere skille hundene, lære de å ligge på plass OG ignorere uønsket oppførsel på èn gang, rene kinderegget, jo :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke helt fordelen med bindetrening framfor bur. den eneste forskjellen er at når de er bundet er det mye annet de kan ta ut frustrasjon på... Nei, vi har ingen trygge steder i stua å binde en valp, uten å kneble ham. Vi kan så klart hive ut sofaen, men vi er såppas bedagelige og "problemet" såppas levelig at jeg tror vi dropper det. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har litt av det samme her. De har nå bodd sammen i over et halvt år. Mye felles oplevelser som kurs og trening og skogs turer. Mulig de ville ha ligget sammen å hvilt slik mine gjør nå om de hadde vert med på tur i skogen sammen med mine i dag. Men om man er syk og slapp er det spesielt irriterende, når de holder på å leke. Valper trenger også mye søvn, da må man vel bare skille dem:-) Det gjorde jeg også i dag tidelig for å få sove litt lengre denne søndags morgenen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skiller mine jeg. Latskapen lenge leve. :ahappy: Dvs Lupin og Kahlo kan jeg får rolige med å be kahlo legge seg i stolen og holde lupin opptatt med ting. Kahlo og Kasko kan jeg holde i ro med å be dem være i ro, men Kasko og Lupin går ikke, og alle tre er umulig. :P Gutta får faktisk leke endel sammen inne, siden de er gjenvstore og kasko har så innmari glede av det. De slukner på hver sin plass etterhvert. Er ikke så god batterikapasitet i den valpen her. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skiller mine jeg. Latskapen lenge leve. :ahappy: Dvs Lupin og Kahlo kan jeg får rolige med å be kahlo legge seg i stolen og holde lupin opptatt med ting. Kahlo og Kasko kan jeg holde i ro med å be dem være i ro, men Kasko og Lupin går ikke, og alle tre er umulig. :P Gutta får faktisk leke endel sammen inne, siden de er gjenvstore og kasko har så innmari glede av det. De slukner på hver sin plass etterhvert. Er ikke så god batterikapasitet i den valpen her. :P

Huh, har du fått en til? Nå har jeg gått glipp av noe her ser jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her går det i grunnen ganske naturlig av seg. Vi har jo 5 oppe per idag + en besøkshund, aldri særlig bråk, og et "nei" er nok til at leken blir avsluttet. Nå lar jeg dem herje så lenge de slutter når jeg ber dem om det, den dagen de ikke gjør det blir det totalt forbud mot leking inne. Men jeg ser ikke helt hvorfor man med kun 2 hunder skal være nødt til å bruke bur/forskjellige rom... Det handler om klare grenser, å sette foten ned å si at "nok er nok", men klart om den eldste ikke kan det så blir saken litt værre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo nettopp det jeg spør om, hvordan utfører folk i praksis "nok er nok"? Jeg tror antall hunder er langt mindre relevant enn alder og oppdragelse på hundene. Det sier seg selv at med mange hunder i hus må man ha en viss struktur, og de hundene som er vant til, og kanskje aldri har levd utenfor denne strukturen, har neppe noe stort problem med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tipper det går seg til litt etterhvert. Valper er hypre, og har man da en voksen hund som er vant til å være enebarn så er det klart at det er fort gjort at den "glemmer" hvordan det egentlig var man skulle oppføre seg inne. Mine tidligere hunder har det hvertfall gått seg til. Ser jo tilogmed på Kahlo og Kasko at det har gått seg til, der har ikke problemet vært lek men at Kasko blir sur når han er trøtt og syns at Kahlo er ekkel da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har AKKURAT samme problemet. Eldstemann har ingen grenser, om han er sliten og valpen klar for lek så ser du på hele han at han ikke vil, halen henger og han prøver så godt han kan å ignorere piarajaen. Så jeg skiller også. Valpen er nå 5 mnd, men var værst rett etter han kom i hus. Eldstemann fikk sår på innsidene av begge øreflippene etter pirajatennerne, som han klødde opp med en gang det begynte å gro. Så de ble jo ganske store. Men jeg ser at det blir bedre og bedre her, iallefall nå når jeg føler at jeg kan stille mer krav til valpen enn jeg kunne når han var 9 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...