Gå til innhold
Hundesonen.no

Strider og Shy


TonjeM
 Share

Recommended Posts

Så tar vi litt til! Kunne ønske jeg hadde en blogg og skjønte hvordan man kan legge ut hele skjemaet, for jeg finner ikke helt ut av å gjøre det her i hundesonen! Og så har gubben filmet alt med iphonen sin, jeg fikk akkurat sett 30 sekunder før den gikk tom for batteri - og så har gubben glemt igjen laderen på jobben - nedtur altså! For det er jo steder hvor jeg selv ikke ser hva Strider gjør.. man skal jo se på andre ting og ikke på bikkja, skulle likt å vite hva han foretok seg her og der hvor han levde livet bak ryggen min..

Men del 3. Forfølgelse&gripande - der de skal løpe etter haren. Da ble jeg kjempeoverrasket over Strider altså - men det var jo typisk at akkurat der fikk man full uttelling for all ikke-jag-nabo-katta-treningen! Nåja.. han var veldig søt da. Løp forsiktig opp etter haren første gangen, kikket litt rundt, stoppet opp og tittet så på meg med "skal jeg lete mer?"-looken sin.. Da fikk jeg beskjed om å kalle han inn. Neste gang gikk litt bedre men ikke så mye.. så dette lover veldig godt for nabokatta!

Første runde: 3a. Førføljande. 2 (Startar, avbryter innan føremålet) 3b. 1 (Nochalerar føremålet, alt, springer inte fram)

Andre runde: 3a. 3 (Startar eller springer långsamt. Kan øka farten. Fullføljer) 3b. 2 (Griper inte, nosar på føremålet)

Så var det øvelsen med å stå i ro i 3 min. Og som Mokken sa før MH-en "Sånt suger vi på". Jepp det gjør vi! Det ble 4 (ganske så urolig m.a.o!)

Så kom neste øvelse hvor det er en figurant som hoier rundt i regn-poncho inni skogen, er litt truende men som etterhvert kaster leke opp i luften, tar av seg drakta og gjemmer seg bak et tre. Så slipper man bikkja og så skal bikkja løpe ut til den gjemte figuranten og begynne å råleke.. vel ikke helt i praksis!

5a. Avst.lek. Interesse, 3 (Interesserad, føljer figuranten utan avbrott)

5b. Avst.lek. Hot/agg. 1 (Visar ingen hotbeteenden)

5 c. Avst.lek. Nyfikenhet 3 (Går fram til den dolda men talande figuranten)

5d. Avst.lek. leklust 2 (leker inte men visar interesse)

5e. Avst.lek. Samarbete 3 (âr aktiv med figuranten när denne är aktiv)

Strider var i det hele tatt ikke så interessert i dama i skauen han.. var ute og sjekket henne opp og så syntes han vi kunne fortsette på vår litt underlige tur i skogen (Testlederen lo litt av han og sa "Ja, hon kjäringen får heller leka med leksaken sin själv", for Strider så nesten ut som han hadde lyst å himle med øya over kvinnemennesket uti skogkanten der som maste så fælt at han skulle leke med henne)

Så kom vi til vrålet som de sier i Sverige, overallsen som spretter opp. Der skulle jeg likt å sett filmen for jeg aner ikke hvordan Strider var (man skal jo stirre hit og dit og ikke på bikkja).

6a. Overraksning. Rädsla. 2 (Hukar sig och stannar) Ble visst ikke mye redd Strideren..

6b. Øverraskn. Hot/aggr. 3 (Visar flere hotbeteenden under längre tid)

6c. Øverraskn. Nyfikenhet. 4 (Går fram til øverallen när føraren har gått halva avståndet)

6d. Øverraskn. Kvarstående rädsla (1. gang) 2 (Liten båge eller tempoväxling vid passage)

6e Øverrsakn. Kvarstående interesse (2. gang) 1 (Visar inget interesse)

Puh.. skrivepause

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 572
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og her kommer Shy - Maiskis Obsidia! Da er Shy på norsk jord, trygt forvart i Casa DeepEyes og jeg aner en medeier som kommer å ha tungt for å gi slipp.. Hun virker vanvittig fin - uredd,nysgjerrig,

Begynner å bli stor gutt Strider nå, muligens verste fjortis-alder. Han har markert inne en gang (fikk øyeblikkelig veldig negativ respons på det, og så langt, har det ikke gjentatt seg). Og så har vi

Idag har vi hatt med kamera på tur, så da må det jo inn i tråden her! Men starter med litt utenomsnakk. Vi har begynt å kalle Strider for Psykopaten (!) Han savner visst ikke Tomsingen i det hele t

Posted Images

Da har hundene fått mat! Mer MH!

Neste var skramlet.. her ble det litt forvikling etterhvert. Først går man forbi skramlet og det skramler vildt og uhemmet. Etterpå skal man gå forbi skramlestedet 2 ganger.. og på første så skal Strider plutselig drite.. (selvfølgelig skal han det.. han hadde bommelommet tidligere på dagen, var blitt luftet i 30 min før MH-en startet men nå måtte han! Jaja, kan ha vært en reaksjon på overallsen/generell stress rundt hele foretagendet). Helt greit - jeg lot meg ikke vippe av pinnen av slike detaljer - hadde med hundepose - no problem. Den steinrolige føreren som er helt iskald, plukker opp bæsjen.. men så var det den lille klumpen så ble sittende fast i rompehullet og driver bikkja til vanvidd. Og ikke ble den borte heller - jeg ser meg om etter noen blader e.l. i tilfelle jeg skulle tørke han i rompa (i tilfelle altså.. så for meg å sirkle rundt i en evig karusell med Strider med hånden ut for å forsøke å få slengt inn et tørk eller 2 i farta liksom, det ville defintivt ikke være en av ens mest verdige øyeblikk nei..) men rundt er det bare finflikede plantevegetasjon. Men til slutt gir Strider opp å selv få tak i den der infame lille klumpen..

7a. Ljudkänsl. Rädsla. 1 (Stannar inte eller kort stopp)

7b. Ljudkänsl. Nyfikenhet 5 (Går fram til skrammelet utan hjälp)

7c. Ljudkänsl. Kvarstående rädsla. 1 (ingenting)

7d. Ljudkänsl. Kvarstående interesse 1 (ingenting)

Så var det spøkelsene. Strider syntes fort de var helt uinteressante (som jeg tolket det) Etterhvert ble han sluppet løs og han gikk og drakk litt vann av søledam og så var han noen runder blant publikum, tok seg noen avstikkere rundt om i skogen, kunne nok tenkt seg å gå videre han. Jeg måtte kalle han inn flere ganger i løpet av øvelsen for å "tvinge" han til litt interesse liksom.. Resultatene var som følger:

8a. Spöken. Hot/aggr. 1 (ingenting, Strider'n stod jo der vare)

8b. Spöken. Kontroll. 3 (Kontrollerar och/eller handlar mot spökena. Långa avbrott. Ex. halva sträcken båda spökena eller ett spöke hele sträckan. Akkurat denne skjønner jeg ikke hva er/betyr - svensken kommer litt til kort. Dommeren sa etterpå at her måtte han bare sette noe - akkurat som om det ikke passet i skjemaet eller noe slikt, så da satte han 3 for den passet best av alternativene tror jeg. Håper å få sett film og se hva han mente! Og hva det betyr!)

8c. Spöken. Rädsla. 2 (Uppehåller sig i huvudsak framför eller bredvid föraren. Någon avståndsregulering)

8d. Spöken. Nyfikenhet 4 (Går fram til fig. när föraren har gått halva avstånden, her må det føyes til: og kallt inn hunden for å følge med!)

8e. Spöken. Kontakttagende med figurant i spökdräkt. 4 (Tar själv kontakt emd figuranten. Strider syntes begge figuranter var kjempekoselige han.., sølte til de fine hvite draktene med masse poteavtrykk)

Og til slutt var det skudd, og det ble 1. Brydde seg ikke Strider. Og det var ny leketest også - der fikk Strider 4 både for leklust (startar snabbt, leker aktivt) og gripande (griper direkt med hela munnen). Litt kluss der også - den infame bæsjeklumpen dukket opp igjen!

Og det var hele MH-en! Syntes Strider var helt utrolig jeg - litt mindre leken enn jeg trodde i utgangspunktet (feks det med figuranten i skogen), mindre redsel enn jeg trodde - etter å ha gått tur med han i Årnes sentrum da han var liten og voffet iherdig til alle med gåstol eller med fysisk handicap, så ville jeg ha trodd at han skulle vist litt voffing for spøkelsene (nei, vi har dog ikke så mye ku klux klan her i skauen..), men det var visst helt greit det!

Hilde sa at de ble veldig trøtte av MH. Strider sov hele veien hjem (2 timer), men da var han ferdig uthvilt og klar for mere eventyr! Det var ikke vi, og jeg er trøtt fremdeles jeg - men vi skal ut på jakt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlige, herlige Strider! :lol: Han er bare god, han! :lol: Finnes ikke et vondt gen i den karen. Å se den ikke-tilstedeværende reaksjonen hans på spøkelsene var også herlig - han skjønte ikke hvorfor det skulle være noe skummelt liksom?

8b. Spöken. Kontroll. 3 (Kontrollerar och/eller handlar mot spökena. Långa avbrott. Ex. halva sträcken båda spökena eller ett spöke hele sträckan. )

Denne handler om hvor godt hunden kontrollerer spøkelsene. Noen hunder henger seg for eksempel veldig opp i det ene spøkelset og holder bare et øye med dette. Noen kontrollerer begge to ca likt. Noen kontrollerer hele tiden (f.eks bjeffer eller bare holder et øye med de), mens andre kontrollerer innimellom (observerer de litt, gjør litt andre ting osv). Men Strider hadde jo ikke behov for å kontrollere noe som ikke er skummelt! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Da jeg var i dyrebutikken sist så jeg tilfeldigvis et tyrkis halsbånd med matchende bånd.. ble litt uimotståelig det, enda det er noe vi overhode ikke har bruk for så kjøpte jeg det. Og idag tok jeg ut Strider med fin ny habitt for å ta bilder av han. Kan jo si at det er intet nytt under solen, ikke bare suger jeg på å ta bilder men i tillegg suger jeg på å stille opp bikkja. Av en eller annen grunn så klarer jeg å ta bilder slik at det ser ut som Strider står i nedoverbakke - men det er faktisk dønn flatt der han står - men det gir nok bare et vakkert bidrag til sagkrakk-looken.. Men jeg synes Strider er nydelig for det jeg (lurer på når jeg en gang får sett meg mett på han jeg, kan se på han i timesvis jeg for han er så utrolig vakker synes jeg) og at det nye halsbåndet og båndet er simpelthen dritlekkert til han (men alt kler den smukke som det heter..)

Her er ihvertfall bilde sagkrakk1 (fordelen med sagkrakk-positur er at han ihvertfall ikke er steil foran!):

strider2.jpg

Og sagkrakk2:

strider3.jpg

Og siden han syntes det var litt trykkende å bli fotografert sånn, så fikk han bære apportbukken litt - ikke noe som en apportbukk til å få heist opp halen litt!

strider_apportbukk.jpg

Men oppstilling skal det øves mer på ja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn, da har man kommet hjem etter røntgening (håpløst ord å stave det der.. vet aldri helt hva som er riktig så jeg varierer stavemåten i håp om å treffe riktig en gang i blant ihvertfall). Vi dro tidlig og godt var det - for Strider var vanskelig å bedøve.

Strider veier fremdeles 16 kg han.. og jeg som syntes han hadde lagt på seg. Dyrlegen (en annen dyrlege enn forrige gang) sa at han var litt tynn "men for en muskelbunt, godt trent" (jepp, sånt får en til å bli motbydelig kry og synes at dette her er da en fantastisk smart og observant og dyktig dyrlege!)

Og så fikk Strider sprøyte. Det gikk helt greit, men Strider ville ikke sove han.. Det gikk en lang stund, Strider småslumret men spratt opp klar med tunge og logring så snart det var en lyd, eller folk kom inn. Så da ble det en sprøyte til. Jeg var ikke så glad for det, men skjønte jo at huba-juba-nivået var for høyt. Og så ventet vi. Dyrlegen lurte på om vi kanskje skulle sette enda en sprøyte, men det hadde jeg ikke lyst til. Så vi ventet en halv time til. Og da virket det som han sov. Dyrlege og assistent tok han med seg. Så gikk det en liten stund, så kom dyrlegen ut og sa at han måtte nok ha en 3. sprøyte allikevel, for han var fremdeles for våken - de klarte ikke ta gode bilder av en hund som logrer og slikker hele tiden! ( :lol: er kelpien sin det!) Så da fikk han det. Og bilder ble tatt. De ble veldig veldig fine, og jeg kunne se at hoftene så helt suverene ut. Har tatt bilde av bilde på mobilen, som jeg har klart, på høyst tilfeldigvis, å sende til Jeanette - men å få dem lagt ut, vel.. kanskje.

Dyrlegen ville imidlertid vente med å gi oppvåkningssprøyte siden Strider hadde fått så mye dop (han lurte på om kelpier hadde dop-sperre til tunge og hale?) så da fikk jeg tutlet rundt på Årnes en stund. Var kjedelig det.

Da jeg kom for å hente han, så var det en liten kelpie som satt og koste seg på fanget til assistenten og ble matet av dyrlegen.. "Han er så veldig baby" sa assistenten. Og de koste og koste med den snart 15 mnd gamle kelpie-babyen..

Nå er Strider trøtt, hadde ikke lyst å være ute. Og det er deilig kose-seg-inne-vær og jeg er så glad for å være ferdig med dette!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

(han lurte på om kelpier hadde dop-sperre til tunge og hale?)

Jamen visste du ikke det? Har ikke den useriøse oppdretteren din informert deg om det? :lol:

Herlig å lese om Strider'n altså, også krysser vi fingrene for at NKK også er enige om at bildene er fiiiiiine :D.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Dette ligger egentlig under resultatbørsen, men jeg må ha den med i Striders tråd så jeg kan se tilbake på det!

Striders utstillings debut D4A 2011 26.11.2011

Da har man sjanglet seg hjem fra D4A, og jeg veksler mellom glede og intens irritasjon.. Strider ble norsk junior vinner (foran broder'n sin, skjønne Balrog) og så fikk han res.cert etterpå! Fantastisk! Det var gleden. Og så irritasjonen - Jeanette fikk en forferdelig jobb med han... og vi som har trent så mye men Strider var bare så total apekatt.. Jeanette tok jo oppstillingsbilder av valpene da de var små, og der er det en bildeserie med Strider (6 uker gammel eller noe slikt) som legger seg på rygg og spreller med beina - det gjorde han idag også!

Strider var så høy så høy, jeg hadde håpet på overveldethet men slik ble det ikke nei, Strider rakk over alle vi møtte på vår vei han. Kapasitet på topp ja! Jeg kan fastslå at han er sinnsykt menneskekjær og svært omgjengelig med absolutt alle hunder.. og ikke blir han så sliten heller. Han begynte å lande litt da vi skulle gå - men da hadde han vært i full rulle i 3 timer i strekk uten å slakke av et sekund. Stamina kan man si!

Ellers så var det kjempehyggelig å møte soniser altså, men det blir liksom ikke til å sette seg ned og ta en ordentlig prat og latter, men sånn er det vel ikke på utstillinger!

Her er kritikken til Strider (og man må bare smile altså..):

Naughty puppy, nice type, g. head prop., would like better eye pigment, g. body shape and tailset. When settled moved alticute (? står noe sånt, utydelig skrift) but shows promise.

Naughty puppy ja.. må jo le også, Strider-gutten sin det!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja idag har man forsøkt seg på kunstneriske, julete ting med verdens beste motiv - Strider'n. Jeg har sååååå lyst å lage julekort til Jeanette fra Strider.. Det skulle ha sånn fin dyp lilla bakgrunn, og det skulle stå med fin snirklete gullskrift "Strider aka Den Tasmanske Pungdjevelen aka DeepEyes Through Shadow II ønsker Mamma, Mormor og oppdretter Jeanette en riktig God Jul" og så skulle det være et riktig stilig bilde av verdens peneste Strider, og så skulle Jeanette bli dødsoverrasket.. Som man kanskje aner fra alle disse avsløringene, så ser det stygt ut for denne juleplanen.. og det av opp til flere grunner.. men her kommer den mest tungveiende grunnen. Både gubben og jeg suger i fotografering. Mine manglende egenskaper har jeg visst om lenge, men jeg har levd i troen at gubben kunne ta fine bilder. Den troen er jeg grundig ristet ut av.

Idag tenkte vi å begynne foretagendet med et flott bilde av nydelige Strider.. fant frem litt stæsj - så at det var ikke noe igjen av snøslafset fra igår (det er er derimot blitt til friksjonsløs is..), men tenkte at vi kunne jo ta bildet foran gubbens fine nye verksted. Så ut med Strider og gullpynt og sløyfe fra D4A og lykter.. prøvde et par nisser og men de var jo så små og så igrunnen veldig teite ut, ødela liksom det kunsteriske inntrykket, så de ble droppet.

Og så tok gubben bilder og jeg holdt orden på Strider. Måtte regulere litt da, begynte med at han stod med sløyfen i munnen (egentlige motivasjonen for det var å vise at Strider kan holde ting i munnen på kommando, ens hundetreningsevner fikk jo så fryktelig juling forrige helg..!) , men da så det ut som han hadde svelget en sløyfe og det hele fikk et litt komisk preg. Og komikk i seriøse julekort kan vi jo ikke ha! Så da ble sløfen knipset på halsbåndet isteden.

Og gubben knipset og Strider stod som en påle og logret og logret (for han kan Stå-kommando han tenk! Ihvertfall hjemme i rolige omgivelser..) og satt så pent også. Nå har jeg lastet inn bildene og de suger.. gubben er jo ikke en tøddel bedre enn meg på dette. Samtidig er Strider så søt, så jeg har allikevel lyst å vise dem (selv dårlige bilder av Strider er jo fine, for han er jo så fin lille gull!) så her er de i all sin elendighet! (Og antagelig det nærmeste jeg kommer julekort med Strider.. ser ut til at det blir munn&klovsyke kortene i år igjen.. sukk).

jul3.jpg

jul21.jpg

(Å han er såååååå søt altså :wub: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol:

Tusen takk for julekort forsøket :hug:

Jeg må si at jeg er veldig fasinert av Gubben og hvor engasjert han er i Strideren. Tror han vil ha en slik selv jeg :P

388047_10151004942895072_834435071_21982727_936997057_n.jpg

Justerte litt på det jeg ;)

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol:

Tusen takk for julekort forsøket :hug:

Jeg må si at jeg er veldig fasinert av Gubben og hvor engasjert han er i Strideren. Tror han vil ha en slik selv jeg :P

388047_10151004942895072_834435071_21982727_936997057_n.jpg

Justerte litt på det jeg ;)

Å hvordan fikk du til det????? Ble jo så mye finere

Og vedr gubben og Strider.. jeg tror vi må ha en kelpie til ja sånn at vi har en hver, men hvem av oss som skulle ha hvilken er ikke godt å si! Gubben som aldri har engasjert seg i noen av våre tidligere hunder, men er nå så henrykt over Strider - og så stolt så stolt. Han måtte jo ha med sløyfen på jobben for å vise den frem, og fortalte at Strider var "Norsk Juniormester" inntil noen påpekte at det stod juniorvinner på sløyfa.. :teehe:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...