Gå til innhold
Hundesonen.no

Courtborne Hermes


Hermes
 Share

Recommended Posts

Syns det var på tide at bøllefrø og sofagris fikk sin egen tråd. Hermes har nå vært hos oss i drøyt to måneder, og tiden flyr. Han lærer litt og litt for hver dag som går, men skal helst leke eller dra seg på sofaen. Han er en trygg valp, og ser ut til å takle de fleste situasjoner med bravur.

4978888869_d0759848a4.jpg

Ikke strålende fornøyd med været.

4978889011_1dd03a0d8e.jpg

4979496676_be24b17898.jpg

4978889293_6631f60abd.jpg

Ikke vanskelig å få fred en kveld, med et lite glass rødvin, om Hermes får sin del av gleden.

4979496934_c934bf7d49.jpg

4978889559_7c99d6ebba.jpg

4978889719_dba3c64b96.jpg

En sofa, full av puter!

4978890099_68480a6c94.jpg

4978891481_bd99b4960b.jpg

4979499134_3167cea3fc.jpg

4979501414_69b51fce4a.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 129
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I Bergen går det litt som det pleier. Helt ålreit. Vi har hatt noen dager med litt snø, og det har vi utnyttet. Her er noen bilder fra de siste par dagene: Fra dagens tur, med whippeten

Åh! Vi vil også på myndetur!

Ja, de har vokst litt fra og til disse to. En periode syns jeg de var veldig ulike, men det hadde nok mest med litt kjønnsforskjeller i puberteten, tror jeg Virker som de blir ganske like, hvis vi se

  • 4 weeks later...
  • 1 month later...

Han lever enda! Nærmer seg 7 måneder nå, og han har blitt en stor whippetgutt etterhvert (14,1 kg nå, så han bør ikke vokse så veldig mye mer).

Var en tur i Oslo (og på Toten):

5207670970_8def099df1.jpg

5207074883_ffc0fe322d.jpg

Fra første myndetreff etter første snøfall (og en labbis som snek seg med i leken):

5207075103_a84d837efa.jpg

Hermes fikk besøk av søster Tipsi:

5207671474_6a6e0def49.jpg

Familiebesøk, og det går stort sett i cairn terrier i resten av familien (her er Lakris, som er min bror og samboeren sin, og Rocky, som er mine foreldre sin... min bror har nå også fått ny valp, som de har gitt navnet Salt):

5207671630_1ca08b6407.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Bildet er fra i dag (i går). Jeg husker ikke navn på kennel, men Salt er fra østlandet et sted (hun ble hentet for noen uker siden, hun er min bror og samboeren sin - de har Lakris, som er halvannet år gammel fra før), mens Lykke ble hentet her i Bergen for ikke veldig lenge siden (min tante sin). Sistemann, Rocky, er mor og fars :lol:

Hermes er outsideren her i familien :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bildet er fra i dag (i går). Jeg husker ikke navn på kennel, men Salt er fra østlandet et sted (hun ble hentet for noen uker siden, hun er min bror og samboeren sin - de har Lakris, som er halvannet år gammel fra før), mens Lykke ble hentet her i Bergen for ikke veldig lenge siden (min tante sin). Sistemann, Rocky, er mor og fars :)

Hermes er outsideren her i familien :)

Hehe ja det kan eg se.... at han skiller seg litt ut :)

Si ifra om du kommer på hvor Lykke er fra da, sånn som jeg har forstått er det bare min kennel som har valper for tiden i Bergen så hadde vært gøy om hun kom derifra :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei sann

For en fantastisk tråd om lille Hermes gutten:) og for noen flotte bilder:)

Vi er fryktelig stolte av godt gutten og han ligner søstra på en prikk,, Hinata som vi har hjemme

Gi Hermesen en god klem fra "Bæstemor" og god bedring til lille skatten.

Klem

Kristin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hermes ønsker et godt nytt år til alle soniser!

Noen av dere har kanskje fått med seg at gutten vår har røket korsbåndet. Veldig kjedelig dette, og jeg håper ikke det får store følger for livet hans videre. Han kommer nok til å få et fint og aktivt liv, men spørsmålet er om han kan delta i agility og lure coursing slik vi hadde håpet. Tiden vil vise. Nå handler det bare om å få han i form igjen, mentalt og fysisk. Han ble operert i romjulen, og det gikk veldig fint. De siste dagene har han begynt å bli seg selv igjen, etter å stort sett ha ligget på sofaen siden operasjonen. Han ligger mye fortsatt, som forsåvidt bare er greit, men er blitt mer responsiv på oss i forhold til slik han var like etter operasjonen, da han nærmest viket unna oss og bare ville være for seg selv. Nå kryper han opp i fanget på oss igjen, slik han pleide.

Korsbåndskader, og lignende ledd- og beinskader, er veldig uvanlig for whippet og mynder generelt, så mest sannsynlig har han vært maks uheldig. Vi tror han har fått en skade relativt ung (han har haltet noen ganger etter å ha løpt, men vi trodde aldri at det var noe alvorlig), og at korsbåndet til slutt har røket tvers. Vi har kontaktet noen vi vet har whippet som har røket korsbånd, og fått masse gode tips for tiden fremover. Kennel Replicas Zombie ble årets LC-hund da han begynte å løpe igjen, tre år etter at han hadde røket korsbåndet, så det finnes jo eksempler på at det kan gå veldig bra om man er nøye og har tålmodighet. Vi har fått et program vi skal følge, vi har kjøpt oss en bok om massasje og stretching, og det blir kanskje fysioterapi (svømming og massasje) om det ikke tar rotta på studentbudsjettet vårt. Nå kommer vi også til å rette oss mer mot aktiviteter som lydighet og spor fremfor agility og LC, så får vi se om Hermes ikke kan bli en god ettersøkshund.

En god familiehund er han allerede, og det var det vi først og fremst ønsket oss da vi fikk han :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uffda så trist med skaden! Korsbånd er litt skrekkskaden hos meg, da jeg har dårlig erfaring. Håper alt går som normalt med deg og at han blir like frisk og rask som før! God bedring til den skjønne!

Ja, jeg søkte litt på forumet, og leste dine innlegg. Vi får håpe alt går bra. Han er i fin form nå, har såvidt begynt å bruke foten litt igjen, så vi er optimistiske på at dette skal gå bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Så langt går et veldig fint. Han halter noe fortsatt, men det er normalt. Vi har begynt å gå turer på 20-30 min tre ganger for dagen, og prøver helst å ta dem i skogen, men det er ikke alltid det lar seg gjøre.

Er en god stund enda til han får slippe fri og ta sin første løpetur igjen. Det er vel det vi merker mest, at han ikke får løpe, og at han ikke får leke særlig med andre hunder (han blir sprellende glad når vi møter hunder på tur, aner ikke hvor han skal gjøre av seg, og det ender med en god blanding av lekestilling og nervøsitet). Jeg tror det blir neste steg, jobbe litt med sosialisering igjen, for han hadde virkelig hatt godt av å være litt mer med andre hunder enn hva han har fått de siste månedene. Inkl. også litt kontakttrening i slike situasjoner, for han mister oss fort av syne.

Nå skal vi også begynne så vidt med litt spor, så får vi se om vi ikke får han på et kurs over sommeren. Han er blitt veldig flink med nesen. Må jo det, når han er pent nødt til å gå stille og rolig når vi er ute på tur. Så jeg tror han har bra potensiale som sporhund (ikke at jeg har noe sammenligningsgrunnlag).

10 måneder er han blitt. Tiden flyr!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Noen få bilder. Skjer ikke så mye her, så de bildene som blir tatt er stort sett av merkelige soveposisjoner og den slags. Men her er i hvert fall noe.

På Bergensbanen i julen.

5528612759_8952b5a8aa.jpg

Han ble pyntet på julaften.

5529201922_193fe76227.jpg

"Hva har du fått for noe da?" Her må det sjekkes. Hermes foretrakk harde pakker selv; bein.

5529209288_8710e6062f.jpg

Hermes har lært seg å åpne dører, og en dag da vi kom hjem hadde han åpnet to; soveromsdøren og døren til yttergangen, og fylt sengen med det han fant på veien.

5528612579_4d7c0c75ed.jpg

Dette bildet ble tatt i går. Har har fått sin egne lille hule, et åpent bur som nå står i stuen vår. Der liker han seg godt.

5528612465_f0041a1b2d.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...