Gå til innhold
Hundesonen.no

To hannhunder, en kastrert?


simira

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen som har to hannhunder i hus, hvorav en er kastrert? Hvordan fungerer det? Hvis han ble kastrert etter at den andre kom i hus, hvordan gikk det?

Skrevet

Fungerer bra her. Eldste ble kastrert etter at vi fikk nr 2 (han var vel rundt året da eldstemann ble kastrert), og det var ikke noe forskjell i forholdet dem i mellom etterpå. De har alltid gått bra overens, både før og etter kastreringen. :)

Skrevet

Hvorfor skal du kastrere da?

Merker ingen forskjell på Aragorn som er kastrert her.

Flere grunner. Har lite med spørsmålet å gjøre.

Skrevet

Slike svar er ofte forårsaket av at eieren ikke har noen god grunn til kastrering, det er min erfaring.

Å kastrere fordi man har lyst er ikke lov.

Skrevet

Slike svar er ofte forårsaket av at eieren ikke har noen god grunn til kastrering, det er min erfaring.

Å kastrere fordi man har lyst er ikke lov.

Tenkte akkurat det samme.

Skrevet

Da foreslår jeg at de som har personlig interesse i lovligheten av å kastrere hunden min sender meg en pm, så kan tråden få fortsette med det jeg faktisk spurte om.

Skrevet

Slike svar er ofte forårsaket av at eieren ikke har noen god grunn til kastrering, det er min erfaring.

Å kastrere fordi man har lyst er ikke lov.

Og dette svaret tyder på overproduksjon av testosteron, som igjen gir utslag i overvurdering av egne evner, arroganse og malplassert aggressivitet. Det er min erfaring.

En kjemisk kastrering hadde kanskje vært en god pekepinn i første omgang.

Simira; dersom hundene har et etablert sunt forhold før kastreringen har jeg inntrykk av at det som regel går veldig bra. Det er gjerne i forhold til hunder utenfor hjemmet at situasjonen endrer seg.

Skrevet

Var ingen problem her i huset, da noen bjeller forsvant. Forholdet hundene i mellom ble uendret, samme med forholdene til alle andre hunder. Kjenner endel kastrater, og deres eiere har samme resultat.

Sett en hund hvis kastrering ikke burde vært gjort. Hunden ble sett på som for urolig hos tidligere eier, og ble derfor kastrert. Hunden ble senere noe tiltaksløs, og hadde nok hatt det bedre med litt mer testo innabords :wub:

Ellers regner jeg med at TS er såpass oppegående at h*ns ønske om å kastrere er velbegrunnet :D

Skrevet

Det roet seg her i huset da eldstemann (sheltien) ble kjemisk kastrert. Det minsket også hans stressnivå betydelig- særlig i forbindelse med løpetiden her i huset (vi har 2 tisper her også).

Skrevet

Jeg kan si at kastrering kan være vel og fint det da vi gjorde dette på Elias pga hormon problemenesom ble påvist at han hadde også pga at han er blandingshund så skulle jo ikke han få valper uansett, men når det er sagt: Elias forandret seg ikke etter en uke/måned/år. Han fortsatte som før kastreringen, var aggresiv mot hannhunder egentlig de fleste hunder den gang. Og etter kastreringen så måtte vi faktisk trene like hardt og nesten hardere på sosialisering etc...

Det tok faktisk veldig lang tid, og selv om jeg synes det nå idag var bra for nå er han en hund i balanse så er vel min mening at det bør stilles rimelig tøffe krav for å kastrere en hund.

Det er ikke noe man vurderer bare lett. Vi jobbet med Elias i mange år før vi tok den avgjørelsen og det var ikke lett. Men etter flere år med hard trening og forskjellige hunde 'eksperter¨ som hadde sine ¨proff¨råd så kastrerte vi han.

Skrevet

Takk til dere som har svart på spørsmålet! Ganske som forventet, men det er jo greit å kunne "benytte" seg av andres erfaring. :wub:

Når det gjelder årsaken, så er det ikke noe "lyst-inngrep" fordi jeg innerst inne har et hat mot alle menn eller noe sånt. De som har noe de skulle eller burde sagt om saken er involverte, og vi er klar over både lovverk, årsak, virkning og konsekvenser.

Skrevet

Takk til dere som har svart på spørsmålet! Ganske som forventet, men det er jo greit å kunne "benytte" seg av andres erfaring. :wub:

Når det gjelder årsaken, så er det ikke noe "lyst-inngrep" fordi jeg innerst inne har et hat mot alle menn eller noe sånt. De som har noe de skulle eller burde sagt om saken er involverte, og vi er klar over både lovverk, årsak, virkning og konsekvenser.

Tar jeg helt feil hvis jeg tror at de innvolverte som du stoler på, ikke er helt enige seg imellom de heller?

Ønsker deg lykke til i valget, og håper at situasjonen bedrer seg uavhengig av hva du velger å gjøre.

Skrevet

Tar jeg helt feil hvis jeg tror at de innvolverte som du stoler på, ikke er helt enige seg imellom de heller?

Ja, faktisk. Noe jeg er glad for, for jeg er absolutt ikke for kastrering uten videre. Da ville jeg ikke hatt en 4 år gammel ukastrert hund... :wub:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...