Gå til innhold
Hundesonen.no

Store bamsehunder


Shilamon

Recommended Posts

Så jada, de var lettere enn før - men hvem tror du vil holde lengst på skogstur, hvem tror du vil få slitasjeskader først? En tyngre, grovere, mer lavstilt berner med god konstruksjon - eller en lettere, mer langbeint berner uten front og fleksibilitet i kneleddet?

Jeg tror kanskje den letteste. Hva tror du? Og finnes det noe dokumentasjon på at vinkling her eller der har noen betydning for hvorvidt hunder får slitasjeskader? Og er det utenkelig å avle en berner som ligner mer på tidligere tiders hunder når det gjelder størrelse og substans og samtidig har mer vinkler og front?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gang i måneden går vi en runde på en liten mil, riktignok i bånd på grunn av omgivelsene, men ingen bernere må hales etter oss, og X'en trekker meg opp de bratte bakkene.

Jeg må innrømme at jeg håper at det ikke fins - friske - hunder som ikke kan gå en mil tur ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg håper at det ikke fins - friske - hunder som ikke kan gå en mil tur ...

Antagelivis ikke, men alikavel er det noen som tror det. Jeg hadde Tibetansk Spaniel før jeg, de kortbente, krokbenete og egentlig "tunge" hundene. Gikk da også på Vidergående på Naturforvaltningslinje. HVER gang vi skulle ut på tur, som gjerne også kunne vare 1-2 dager på fjellet, så begynnte lærerene å bable om at jeg kunne ikke ta med hunden for den ville ikke klare den turen på 5-6 timer hverdag.

Det var nemas-problem for den det. Den kom seg veldig bra fram i all terreng unntagen når det var løssnø som den forsvant nedi.

Og alle lærerene ble like overrasket over at en lille hunden faktisk klarte det uten problem den, og var like frisk og rask neste dag. Men runden kom på nytt ved hvert lærer bytte..

Den var forresten også med når jeg kjørte travhester (ikke i løp), men ved ren mosjonstur. Gjerne 3-4 timer ved siden av vognen i hurtig skritt uten at det var noen utfordring for den.

I teorien så er jo den dårligere konstruert en enn bamsehundene og i snitt så er den omtrent like tung i forhold til strørrelse. Men ekstremt mange mener det er en sofahund som ikke trenger trim. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke en unghund skal lunte bak eierne sine, med hengende øyne og slafsete lepper.

Dette gjør Valpis ofte når vi går alene på tur. Hun er sjeldent mer enn 15 m foran meg, holder seg bak slik at hun har oversikt over hvor jeg er til enhver tid. Og siden jeg er en lunter, er det tempoet hun har lært seg å gå i.. Sammen med andre hunder derimot er det noe helt annet, bare spør Vims. Eller sjekk billedtråden til Hr. Dimling og Frk. Fryd..

Nå har jeg ikke syklet med henne (tør ikke) men hun holder følge med skateboardgutta uten problemer, hun har også løpt ved siden av snøscooter over lengre strekke i fjor påske. Om jeg bare får festet henne foran en kickbike el vil hun utvikle ennå høyere tempo og utholdenhet uten prob. Og den største forskjellen på Valpis og X`en er vel noen cm i høyde, rygglengde og beinlengde.. For ikke å glemme pelslengde :) Skjønner godt at Emma vurderer seriøst å bli fornærmet på vegne av rasen sin, jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kanskje den letteste. Hva tror du? Og finnes det noe dokumentasjon på at vinkling her eller der har noen betydning for hvorvidt hunder får slitasjeskader? Og er det utenkelig å avle en berner som ligner mer på tidligere tiders hunder når det gjelder størrelse og substans og samtidig har mer vinkler og front?

Jeg tenkte faktisk det jeg og men turte ikke si noe siden jeg er grønn på anatomi og fysikk og alt som kommer med. Men jeg ser det jo på de i hundeklubben, de som trener mye og som vil mye med hundene sine... De velger lette, atletiske hunder - gjerne med litt beinlengde på. I agility velger de korte rygger og lange bein. Og ikke minst myndene har jo ikke akkurat noe beinstamme å skryte av i havet av beinstammer, men de vinner overlegent i fart uansett, og det er vel ikke akkurat de hundene som varer kortest heller. Det er vel lite skader mtp på den høye farten de ofte er i såvidt jeg har inntrykk av?

Og angående "hengelepper og øyelokk" - så er det jo en "hindring" under arbeid/fart i skogen. Jo mer (løs) hund = jo mer kan henge seg opp i trær og busker og forårsake (unødvendige) skader. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ånei, mente ikke å fornærme noen :) Var nok et litt tåpelig innlegg av meg, men grunnen til at jeg spurte var at jeg aldri har sett noen kjøre "hard" aktivitet med de store bamsehundene sine.

Og jeg vet at slafsete lepper har selvsagt ingenting å gjøre med farten til hunden, var bare for å illustrere. Ikke noe galt med lunting bak eieren heller, men jeg syntes det var rart at en ung hund var fornøyd med å lunte bak eieren sin en kilometer om dagen, at den ikke skulle ha behov for noe mer liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kanskje den letteste. Hva tror du? Og finnes det noe dokumentasjon på at vinkling her eller der har noen betydning for hvorvidt hunder får slitasjeskader? Og er det utenkelig å avle en berner som ligner mer på tidligere tiders hunder når det gjelder størrelse og substans og samtidig har mer vinkler og front?

Jeg sitter desverre ikke på dokumentasjon, men var på ett 2 dagers kurs hos Astrid Hardie Arstad som er Autorisert dyrepleier og rehabiliteringsterapeut. Hun jobber på rehabiliterinsavd på NVH.

Hun kunne iallefall fortelle, og dokumentere, slitasje og muskel skader ved dårlig konstruksjoner hos hund. Hunder uten knevinkler som ble brukt hardt fikk veldig ofte problemer med hoftene eller rygg pga knærene ikke ble en demper, evt korsbånd som ryker. Hunder med utovervridde framben fikk atrose på innsiden. Og jeg tror eksemplene hun dro fram var lang som ett vondt år.

Da snakket hun ikke om strørrelsen på hunden, men generellt hunden sin anatomi. Og jo hardere hunden ble brukt jo større risk var det for at slike belastningsskader kom fram i lyset. Det er jo naturlig, ved større belastning jo fortere "ryker" ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun kunne iallefall fortelle, og dokumentere, slitasje og muskel skader ved dårlig konstruksjoner hos hund. Hunder uten knevinkler som ble brukt hardt fikk veldig ofte problemer med hoftene eller rygg pga knærene ikke ble en demper, evt korsbånd som ryker. Hunder med utovervridde framben fikk atrose på innsiden. Og jeg tror eksemplene hun dro fram var lang som ett vondt år.

Hva er hard bruk? Hvor lite vinklet er en hund som er "uten" knevinkel, og hvor utovervridde framben skal en hund ha før det blir helseskadelig? Ulver har lett utovervridde framben, er de feilkonstruert? Jeg sier ikke at ikke konstruksjon har betydning for hundens helse, men innenfor ytterpunktene "ingen vinkler" og 90 graders vinkler er det et rimelig rom for variasjon.

Da snakket hun ikke om strørrelsen på hunden, men generellt hunden sin anatomi. Og jo hardere hunden ble brukt jo større risk var det for at slike belastningsskader kom fram i lyset. Det er jo naturlig, ved større belastning jo fortere "ryker" ting.

I mine øyne er det opplagt at økt vekt gir økt belastning. Selv velvinkla hunder er underlagt tyngdekraften.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er hard bruk? Hvor lite vinklet er en hund som er "uten" knevinkel, og hvor utovervridde framben skal en hund ha før det blir helseskadelig? Ulver har lett utovervridde framben, er de feilkonstruert? Jeg sier ikke at ikke konstruksjon har betydning for hundens helse, men innenfor ytterpunktene "ingen vinkler" og 90 graders vinkler er det et rimelig rom for variasjon.

Det vil jo komme ann på belastningen hunden får og hvor "alvorlig" feil konstruert den er.

Jeg er desverre ikke rehabiliterinsteraput så jeg har litt problemer med å svare på det.

Nå må jeg ærlig tatt si at jeg har ikke peiling på ulv, hva de dauer av eller hvor gammel de normalt blir i vild tilstand. Vet du det?

I mine øyne er det opplagt at økt vekt gir økt belastning. Selv velvinkla hunder er underlagt tyngdekraften.

Vekt ja, gir økt belastning. Men hva med vekt i forhold til benbygning? Whippeten har feks samme høyde i standaren som en AK. Hadde vært morsomt å sett om de faktisk har samme vekt som en AK. Min jenter veier på ideel vekten sin rundt 16kg, maks tispe høyde og ikke var den groveste typen i benbygning. En hannhund veier rundt 20-25. Hva ligger Whippeten på?

Edit: Nå flyter to diskusjoner litt i hverandre her, men det begynner jo nesten å utvikle seg til samme tema.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vekt ja, gir økt belastning. Men hva med vekt i forhold til benbygning? Whippeten har feks samme høyde i standaren som en AK. Hadde vært morsomt å sett om de faktisk har samme vekt som en AK. Min jenter veier på ideel vekten sin rundt 16kg, maks tispe høyde og ikke var den groveste typen i benbygning. En hannhund veier rundt 20-25. Hva ligger Whippeten på?

Ei whippet-tispe (fra utstillingslinjer) på 47-48 cm ligger vel på 12-13 kilo, gjerne, så litt lettere er de nok. Kappløpslinjer er gjerne litt lettere. Når det gjelder raser av såpass moderat størrelse og type som AK og whippet, tror jeg imidlertid ikke noen kilo/hekto fra eller til utgjør noen vesentlig betydning for risikoen for belastningsskader.

Neida, jeg er ingen ekspert på ulv, men har vanskelig for å se at naturen skulle tillate "feilkonstruksjoner".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei whippet-tispe (fra utstillingslinjer) på 47-48 cm ligger vel på 12-13 kilo, gjerne, så litt lettere er de nok. Kappløpslinjer er gjerne litt lettere. Når det gjelder raser av såpass moderat størrelse og type som AK og whippet, tror jeg imidlertid ikke noen kilo/hekto fra eller til utgjør noen vesentlig betydning for risikoen for belastningsskader.

Neida, jeg er ingen ekspert på ulv, men har vanskelig for å se at naturen skulle tillate "feilkonstruksjoner".

Da lurer jeg litt på det samme egentlig. Siden du lurer på når feil konstruksjon er for mye, så lurer jeg på når hunden blir for grov (ikke vekt) slik at det er skadelig?

Jeg må legge til at jeg er ikke noen stor fan av for grove hunder innen min rase. Men innen andre raser så vil jo de miste rasepreget sitt om de ikke har den grovheten. Som feks ACD.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Så egentlig har du jo svart veldig godt på det. Er ikke noe galt med bamser, men blir man for bamsete mister man litt fart og aksjon og derfor lurte jeg på dette med linjer. Antakelig er da bernerne for bamsete for meg :icon_redface:

Litt på sida av hvordan diskusjonen utvikler seg, men jeg har hatt berner sennenhund og jeg har nok noen av de samme tankene rundt tur og fysikk som deg. For meg ble bernern aaalt fro treig. Uansett hvor glad jeg var i bamsedyret ble det en stor frustrasjon for både meg og henne at jeg hele tiden ville ha høyrere tempo enn henne. Og nå snakker jeg på gåturer med litt lengde og ihvertfall skiturer. Hun var langbeint og lettbygd til berner å være (og dermed gjorde hun det elendig på utstilling). Hun var vel 65 cm i skulderhøyde og lå på 38 kg (antagelig holdt slankere enn en stor del av bernerne i Norge da). Allikevel var hun ikke noe kjappere enn tyngre bygde/vanlige bernere. Kanskje det ble mindre belastning på skjelettet hennes, men en hunds tempo og intensitet sitter mye i hodet. At en berner klarer å gå mange mil er det ikke tvil om. Yazzi ble aldri sliten av lengden på turene mine og hun var i god form. Hun holdt det samme luntetempoet på slutten av en lang tur som i starten. Men hun ønsket at livet gikk i et lavere tempo enn meg. Rett og slett. Og jeg tror ikke det ønsket hennes om luntetempo ligger i beinbygninga. Selv om man selvfølgelig må passe på at bernern ikke blir for tung, så er det og skal det være en kraftig bygget hund. Derfor har ikke jeg berner nå. For foreldrene mine som ikke holder samme tempo på tur som meg passer bernern ypperlig. Så det er ikke stakkars gamlebernern min det var noe galt med. Det var kombinasjonen meg og bernerfrøkna som ble litt frustrasjon. Det finnes jo mye mellom berner og setter da...

Men, nå klager vi over at bruksrasene blir avla ubruklige både i bygning og hode av for stort utstilling- og familiehundfokus. Burde vi ikke da la de rasene som er etablerte utstillings- og familiehunder få være det og ikke lage bruksvarianter av dem også? Så kan man jo håpe at de som ønsker å endre bruksrasene i den retninga heller velger en av de rasene som har de egenskapene som ønskes til det? Hvorfor avle en berner så den egner seg til agility når man heller kan konsentrere seg om å fortsette å bevare kelpien til det (tilfeldig valgt "bruksrase")? Også burde kanskje de som er interessert i en familie- og utstillingshund fokusere på å bevare bernerns gode egenskaper som det istedenfor å endre kelpien til å egne seg som det? Og nei, jeg mener selvfølgelig ikke at kelpien ikke egner seg til det i tillegg, men dere skjønner kanskje hvor jeg vil hen? Det med å ødelegge raser går jo litt begge veier. Vi har flest hunder i Norge som kun er familiehunder og disse bør ikke ha for mye fart og drifter. Men begge leire burde velge den rasen som passer til formålet istede for å endre en rases egenskaper så de skal passe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg ikke klarer helt å følge med i denne diskusjonen. Men hvorfor er det om å gjøre å få en ny type berner? Hvis en vil ha en annen type hund, som er raskere og lettere i kroppen, hvorfor ikke velge en annen rase? Har selv en bernergutt på 60 kg, og jeg er den første til å innrømme at han ikke er den kjappeste akkurat. Men du verden for en styrke og utholdenhet. I sommer var vi, pluss broren til vår hund med eiere, på en 8 timers fjelltur. Ingen problem i det hele tatt, de hadde til og med energi til å herje litt da vi kom ned igjen :icon_redface: Men hadde jeg villet ha en hund som sprang i full fart ved siden av en sykkel i en time, eller sprang tulling fram og tilbake når vi går på tur, hadde jeg klart valgt en annen rase. Men det var kanskje ikke det denne diskusjonen dreide seg om?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg ikke klarer helt å følge med i denne diskusjonen. Men hvorfor er det om å gjøre å få en ny type berner? Hvis en vil ha en annen type hund, som er raskere og lettere i kroppen, hvorfor ikke velge en annen rase? Har selv en bernergutt på 60 kg, og jeg er den første til å innrømme at han ikke er den kjappeste akkurat. Men du verden for en styrke og utholdenhet. I sommer var vi, pluss broren til vår hund med eiere, på en 8 timers fjelltur. Ingen problem i det hele tatt, de hadde til og med energi til å herje litt da vi kom ned igjen :icon_redface: Men hadde jeg villet ha en hund som sprang i full fart ved siden av en sykkel i en time, eller sprang tulling fram og tilbake når vi går på tur, hadde jeg klart valgt en annen rase. Men det var kanskje ikke det denne diskusjonen dreide seg om?

Du har nok ikke helt klart å følge debatten nei. Jeg var debatt-starter og spørsmålet mitt var enkelt og greit om det fantes brukslinjer av bamsehundene (her tenkte jeg på alle, men berner ble naturlig eksempel da emma ble en del av debatten). Det handler ikke om å ønske en nyt rase eller å ha en "setter-bamse", men mer generell undring om hvorvidt det fantes linjer med "lettere" hunder i rasen. Så vidt jeg fikk med meg av svarene finnes ikke dette.

I lys av andre debatter som går nå tok også denne retningen "smal vs kraftig, bra eller dårlig, riktig eller galt?", litt også som en del av oppklaring på hva jeg mente med "lettere". Men det var ikke det denne debatten egentlig handlet om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så Shilamon, du mener da at en bruksversjon av en rase må være lettere i bygning og sånn?

For jeg vil jo si at det kommer helt an på hva rasen var avlet for, en setter er jo avlet for jakt, og skal ha høyt tempo for å dekke store overflater på kortest mulig tid.

Jack russell til å få plass i små grotter og lig.

Og etter hva jeg leser her og har tenkt før, så skal bernere være sånn som de er nå forsåvidt, og erfaring til tidligere eiere (som har skrevet her) tilsier jo at de er som de skal.

Men nå er det sånn at det ikke er sååå mange raser som brukes til det de var avlet for. Om man ønsker å bruke en rase egnet for å trekke tungt og lenge, hvor det kreves en viss seghet som f.eks. berner, til agility så får man ta de konsekvensene, og jobbe med det man har.

Om man ønsker mer tempo og lig. så finnes det raser som er avlet for nettopp tempo, dog trengs det ofte lettlærthet til agility så da må man ha en rase med både tempo, og lettlærthet.

Med andre ord, man bør faktisk se litt på rasens bruksområder før man velger den. Og innse at sånn er rasen, og sånn skal det være. Det blir for dumt å gå inn å lage lettere varianter av raser som ikke skal være lette, eller motsatt, tyngre varianter av lette raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har møtt to oppdretter av nuffen som bruker hundene sine aktiv innen vannsport, og de hadde svære hunder! De hunden ble da også brukt aktiv innen lydighet (pga vannkonkuranse i tyskland som har litt mer lydighet momenter enn i den norske).

At hunden brukes i hundesport tilsier ikke at det er en hund fra brukslinjer. I Norge finnes det ingen Newfoundlandshunder fra brukslinjer.

Jeg vil gjerne se disse bruks nuffene labbis, har du link? Den infoen jeg fikk da jeg undersøkte dette var at Newfoundlandshunden ikke har blitt avlet for bruksegenskaper de siste 100 årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...