Store bamsehunder

[Shilamon]

Fant ut at denne tråden egentlig burde vært i ett "jeg lurer på noe om en rase"- forum, men slikt noe eksisterer ikke så da havner den her. Virket ikke som om raseforumet passet:P

Det jeg lurer på er om det fortsatt ekisterer bruksavlede linjer av alle de store og gode bamsehundene våre?

Slik som st.Bernhard, berner sennen, new foundland osv. I fare for å fornærme noen raseentusiaster synes jeg de fleste av dem er for tunge i uttrykk og kropp, men jeg liker egentlig en del av rasene og siden arbeidslinjer vanligvis er lettere i kroppen lurer jeg på om noe slikt eksisterer.

[SFX]

Nå er jeg litt usikker på hva du mener med for tunge - for tunge for hva du liker i en hund, for tunge i forhold til hva rasestandarden beskriver, for tunge hva da?

Men for å svare for min rase:

Nei, det er ingen i Norge som bevisst avler fram bernere som skal egne seg mer til bruks enn andre bernere. Men vi er da noen som likevel mener at rasen kan og skal brukes til noe mer enn spaserturer.

Vår rase er såpass heterogen og med så mange forskjellige typer, at om du ønsker en lettere og mer atletisk berner finnes det oppdrettere som får fram slike bernere. Men det er da i mine øyne bernere som ikke er gode bernere eksteriørt. Bruksegenskaper er jo også mer enn kroppen, og disse hundene er for meg bare dårlige bernere avlet av oppdrettere som har dårlig avlstisper og velger feil hannhunder. Eller at de eventuelt foretrekker en helt annen type berner, har en helt annen oppfatning enn det jeg har, av hvordan berneren skal se ut. Men det er ingen uttalt bruksmotivasjon bak oppdrettet, det handler alltid om eksteriør og/eller familiehunder.

Jeg har selv en stor og tung berner, jeg har ingen problem med å se at hun kunne hatt et noe lettere uttrykk - men jeg elsker hennes arbeidsiver og hun passer fint for mitt bruk. Og hun er i hvert fall ikke avlet på bruksegenskaper, selv om jeg fant en tysk tipp-tipp-tipp-tipp(?)oldefar av henne med IPO-tittel, en tippoldemor har LP2 i Sverige, og en oldemor var mestvinnende i klasse 1 i den norske raseklubben et år

Jeg vet om et par oppdrettere i Sverige som trener og konkurrerer i viltspor med sine bernere, men jeg har ikke ut fra deres hjemmesider fått inntrykk av at det styrer deres avl eller er viktige premisser i valg av avlsdyr.

Vi hadde et aktivt agilitymiljø i rasen for 10-15 år siden, og disse framelsket - naturligvis - lettere, mindre, mer atletiske bernere. I mine øyne er det helt feil å ønske seg rasen utypisk for å kunne bruke den i en aktivitet, en får da enten legge ambisjonsnivået etter rasen en har eller skifte rase.

Og jeg er ikke fornærmet

Jeg synes det er positivt at berneren brukes, men det må da skje på rasens premiss. Ikke endre rasen, men endre sine ambisjoner, treningsmetoder, konkurransegren en satser i, også videre.

[Benedicte]

På newfoundlandshunder finnes det brukslinjer, altså innen vannsport. De er ofte høyere og litt slankere, men skulle jeg hatt en brukanes nuffe hadde jeg heller gått for en liten og nett en

[Lompelus]

Har møtt to oppdretter av nuffen som bruker hundene sine aktiv innen vannsport, og de hadde svære hunder! De hunden ble da også brukt aktiv innen lydighet (pga vannkonkuranse i tyskland som har litt mer lydighet momenter enn i den norske).

[patricia]

Såsnart "brukslinjer" dukker opp i en rase, er det dessverre lett for at krangel og spetakkel oppstår i rasemiljøet. Når en rase ikke er kvikk og lett og rask og heftig og temperamentsfull nok til å "brukes", så starter arbeidet med å ødelegge rasen. Væs så snill, la de store, gode bamsene få være akkurat slik standarden sier de skal være!

[Aussieglis]

Såsnart "brukslinjer" dukker opp i en rase, er det dessverre lett for at krangel og spetakkel oppstår i rasemiljøet. Når en rase ikke er kvikk og lett og rask og heftig og temperamentsfull nok til å "brukes", så starter arbeidet med å ødelegge rasen. Væs så snill, la de store, gode bamsene få være akkurat slik standarden sier de skal være!

Må du rulle inn puppen snart da?

Det har ikke slått deg at f.eks st. bernard, nuffer osv opprinnelig ble BRUKT til noe de og - og at de ikke har blitt født som utstillingshunder/raser fra tidenes begynnelse? Det "sier seg selv" at et konstant utstillingsfokus uten fokus på arbeidsegenskaper vil føre til treige hunder, hunder som ikke er kvikke (!) nok, og som har for lite temperament til å "komme noen steder" i hundesport.

SUKK

[SFX]

Må du rulle inn puppen snart da?

Det har ikke slått deg at f.eks st. bernard, nuffer osv opprinnelig ble BRUKT til noe de og - og at de ikke har blitt født som utstillingshunder/raser fra tidenes begynnelse? Det "sier seg selv" at et konstant utstillingsfokus uten fokus på arbeidsegenskaper vil føre til treige hunder, hunder som ikke er kvikke (!) nok, og som har for lite temperament til å "komme noen steder" i hundesport.

SUKK

Det er sant, mange raser har hatt arbeidsoppgaver i sin opprinnelse.

Berner sennenhund skulle for eksempel trekke kjerrer med flere hundre liter melk til meieriet. Og det krever en viss størrelse for å ha den fysiske mestringsevnen til å dra så tungt. Det krever også en viss seighet - framfor kvikkhet - å kunne trekke tungt over lengre distanser. Det krever også en god front, god overlinje, gode vinkler og riktige kroppsproporsjoner for å fungere optimalt i draget og ikke være utslitt av slitasje i en alder av fire år.

Det krever også en del trygghet og stabilitet i temperamentet når en vet at mange av hundene dro alene fra gården til meieriet.

Samtidig som de var melkekjerrehunder, skulle de også være litt vakthund på gården, litt gjeter, litt potet og litt mini-hest.

I flere land finnes det konkurranser og miljø som fremdeles holder denne trekkbruksen i hevd, dessverre er det ikke-eksisterende i Norge, men det er bare å dra til Sverige og se på deres "arbetsprov", med offisielle titler.

En velkonstruert, godt muskelsatt berner av god størrelse er en god utstillingshund - og vil også være en god brukshund ut fra hva den opprinnelig skulle fungere til.

Hvorfor skulle det da være ønskelig å få fram spinkle, lette, langbeinte, smale bernere fordi de kan egne seg til sporter de aldri har blitt tiltenkt?

[Aussieglis]

Hvorfor skulle det da være ønskelig å få fram spinkle, lette, langbeinte, smale bernere fordi de kan egne seg til sporter de aldri har blitt tiltenkt?

Det har jeg ikke sagt noen steder. Hvis du skal tolke mitt innlegg på et vis som "passer til berneren" (ler), så må du isåffall tolke det dit at det er for lite temperament på de fleste bernere i Norge - og at det er det som gjør at de ikke er førstevalget til de som vil konkurrere i LP f.eks.

Du sier det jo selv - du har en "tung" berner - men hun har mer futt enn mange av de andre som er å finne.

Det er DET jeg mener - er fokuset bare på utstilling, så er det ikke så rart at man får slappe hunder med for lite temperament. Hadde f.eks alle bernere i Norge blitt testet som du skriver de ofte gjør i landre land- ville det kanskje vært mer igjen av det opprinnelige temperamentet og mentaliteten også(?)

[Tonje]

Det er DET jeg mener - er fokuset bare på utstilling, så er det ikke så rart at man får slappe hunder med for lite temperament. Hadde f.eks alle bernere i Norge blitt testet som du skriver de ofte gjør i landre land- ville det kanskje vært mer igjen av det opprinnelige temperamentet og mentaliteten også(?)

Da må jeg spørre hva du mener med temperament?

[Aussieglis]

Drifter, lyster, konsentrasjon, hvordan de er skrudd sammen... Det som sitter imellom øra på hunden

[SFX]

Det har jeg ikke sagt noen steder. Hvis du skal tolke mitt innlegg på et vis som "passer til berneren" (ler), så må du isåffall tolke det dit at det er for lite temperament på de fleste bernere i Norge - og at det er det som gjør at de ikke er førstevalget til de som vil konkurrere i LP f.eks.

Du sier det jo selv - du har en "tung" berner - men hun har mer futt enn mange av de andre som er å finne.

Det er DET jeg mener - er fokuset bare på utstilling, så er det ikke så rart at man får slappe hunder med for lite temperament. Hadde f.eks alle bernere i Norge blitt testet som du skriver de ofte gjør i landre land- ville det kanskje vært mer igjen av det opprinnelige temperamentet og mentaliteten også(?)

Nei, den kommentaren var ment mer generelt, siden det ble spurt om det fantes "bruksvarianter" av rasen, og fordi vi har hatt noen som ønsket en mer agilityvennlig variant. Hadde det tatt helt av, hadde mitt scenario kunnet vært et alternativ til hvordan rasen hadde utviklet seg i to varianter.

Når du sier det er for lite temperament - er det da for lite temperament for å kunne nå eliteklasse i LP, eller mener du at rasen generelt har et problem med at mange individ har et raseutypisk temperament? For meg er i hvert fall det en stor forskjell. Like lite som jeg ønsker en "bruksvariant" av rasen eksteriørt, ønsker jeg at rasen skal få et annet temperament enn den har. Derimot kunne jeg tenke meg at en del ble mer klar over hvor mye hund det kan være i en berner, og at den ikke kasseres før den får mulighet til å vise seg fram. For sannheten er at veldig få når eliteklasse og A-klasse, uansett rase.

Og ja, X'en har mer futt enn de 11 andre bernerne vi har rett. Betyr det at hun er den mest riktige berneren?

Min personlige teori er at det er en kombinasjon av individ og omstendigheter - hun er alenehund eid av en person som er nysgjerrig på ting og har forsøkt seg på ulike aktiviteter og treningsformer. De øvrige bernerne har gått i flokk, og unektelig ikke fått samme individuelle aktivisering som X'en får. Med unntak av de to første, som svinset litt rundt i klasse 1 LP, var ingen av de andre trent på noe som helst - de fikk fysisk mosjon, men ble ikke lært lydighet, gikk spor, etc. Når en har fem-seks-syv hunder får de ikke den samme muligheten til å utfolde og utvikle de delene ved seg. Og jeg tror det er noe av det jeg ser i X'en, at hun har fått lov, ikke blitt dempet. Kombinert med at hun er et lekent, nysgjerrig og ivrig individ.

Jeg må få si jeg reagerer på din karakteristikk av utstillingshunder som slappe med for lite temperament - du må nesten ta høyde for hva som er det rasetypiske temperamentet. Mulig det er noe jeg misforstår hos deg, men en får ikke alt i alle raser. Jeg er enig i at et ensidig eksteriørfokus er feil, og jeg har ingen problem med å si at noen bernere har for meg feil temperament. Men jeg leser deg som at du kanskje tror at en berner skal ha mer enn du ser, hvilket jeg ikke er enig i. Mange raser skal faktisk ikke ligge høyt i jakt og lek, for eksempel.

Så for lite temperament - for lite til hva da?

Edit: Og les dette i lys av det jeg skriver lenger opp om å velge rett rase til rett konkurranseform/sport. Og å finne rett motivasjonsknapp hos hunden, ikke alle hunder dør av lykke ved å se en kong, men de kan trenes for det.

[Tonje]

Drifter, lyster, konsentrasjon, hvordan de er skrudd sammen... Det som sitter imellom øra på hunden

Emma skriver det jeg tenker i siste innlegget sitt. Jeg lurer også på om du mener at "rene" utstillingshunder(av alle raser?) må ha mere av dette,og isåfall hvorfor?

[Aussieglis]

Ber dere om å lese svaret mitt til quoten under..

Såsnart "brukslinjer" dukker opp i en rase, er det dessverre lett for at krangel og spetakkel oppstår i rasemiljøet. Når en rase ikke er kvikk og lett og rask og heftig og temperamentsfull nok til å "brukes", så starter arbeidet med å ødelegge rasen. Væs så snill, la de store, gode bamsene få være akkurat slik standarden sier de skal være!

Så svarte jeg dette til quoten over;

Må du rulle inn puppen snart da?

Det har ikke slått deg at f.eks st. bernard, nuffer osv opprinnelig ble BRUKT til noe de og - og at de ikke har blitt født som utstillingshunder/raser fra tidenes begynnelse? Det "sier seg selv" at et konstant utstillingsfokus uten fokus på arbeidsegenskaper vil føre til treige hunder, hunder som ikke er kvikke (!) nok, og som har for lite temperament til å "komme noen steder" i hundesport.

SUKK

Så nei:

Emma skriver det jeg tenker i siste innlegget sitt. Jeg lurer også på om du mener at "rene" utstillingshunder(av alle raser?) må ha mere av dette,og isåfall hvorfor?

Jeg mener ikke det. Jeg mener at man ikke forandrer på noe ved å avle på det som har vært og er opphavet til en rase. Bruksområdene dens for 100 år siden. En høyere og slankere nuffe med mer guts og vilje enn en gjennomsnittlig nuffe - er det FEIL? Jeg syns ikke det høres feil ut. Det må vel ha flere plusser også mtp på bruksområdet dens, og disse vannprøvene. De finnes jo til og med enda de..

Det høres jo ut på patricia at slike raser ikke SKAL KUNNE brukes til noe, de skal bare være store tunge kosebamser. (?)

Emma:

Jeg mener ikke at alle hunder skal kampe som en malle og ha mentaliteten til en 7 år gammel trygg og god golden retriever. Men du skriver det jo selv... "Før i tiden" da disse kjerrene skulle trekkes, så var det jo flere ting som måtte stemme for at en berner skulle bli en god "kjerrehund" (ehem) Og da tenker jeg, ja, kanskje ikke alle bernere idag ville vært noe særlig til kjerrehunder pga fokuset som er på utstilling og lite annet.

Jeg mener ikke at alle hunder og raser skal kunne være elite-emne nei, men jeg mener at det burde være godt mulig å gjøre som du og X'en - lære og ha det morsomt underveis, slite litt før man får til og får belønning for "slitet" - jeg tror ærlig talt det er mange hunder som ikke selv den beste og morsomste hundetrener i hele verden ville fått til - pga de har så utrolig lite lyster og "temperament" (det var nok et dårlig ordvalg av meg..)

Derimot kunne jeg tenke meg at en del ble mer klar over hvor mye hund det kan være i en berner, og at den ikke kasseres før den får mulighet til å vise seg fram. For sannheten er at veldig få når eliteklasse og A-klasse, uansett rase.

Ja ikke sant? Jeg tror jeg har vanskelig for å skrive akkurat hva jeg mener nå.. Men jeg tror du har misforstått meg en del, og at jeg antageligvis har uttrykt meg slik at det måtte skje *ler*

[SiriEveline]

Hva mener man med brukshund egentlig?

En hund som kan brukes til bruks (spor/ipo osv), lydighet og agility? Eller en hund som brukes til det rasen var ment for?

For meg er det sistnevnte, om man ønsker å bruke en såkalt fjellhund til f.eks. spor/lydighet/agility så får man følge dens begrensninger, og får man mer ambisjoner så bør man vurdere rasebytte. Som Emma altså har sagt.

Men hvis et individ innen en rase ikke klarer å trenes til å utføre sin tiltenkte oppgave, da hadde jeg begynt å lure litt på hvor avlen gikk hen!

Dommeren jeg skrev for på Bjerke (dømte berner, pyreneer og nuffe) satte krav til eksteriøret med tanke på det rasen er ment for å brukes og forklarte dette til oss (skriver og ringsekretær).

[Aussieglis]

For meg er det sistnevnte, om man ønsker å bruke en såkalt fjellhund til f.eks. spor/lydighet/agility så får man følge dens begrensninger, og får man mer ambisjoner så bør man vurdere rasebytte. Som Emma altså har sagt.

Men hvis et individ innen en rase ikke klarer å trenes til å utføre sin tiltenkte oppgave, da hadde jeg begynt å lure litt på hvor avlen gikk hen!

Dommeren jeg skrev for på Bjerke (dømte berner, pyreneer og nuffe) satte krav til eksteriøret med tanke på det rasen er ment for å brukes og forklarte dette til oss (skriver og ringsekretær).

Enig med det du skriver her Men det er jo så mye mer enn eksteriør som gjør en hund brukandes. Så hvis man bare fokuserer på det dommerne på utstillingene sier, vil en jo dyrke DE egenskapene, og føre flest av DE genene videre. Til slutt blir det jo bare skallet igjen... Er det det patricia mener burde skje kanskje?

[SiriEveline]

Enig med det du skriver her Men det er jo så mye mer enn eksteriør som gjør en hund brukandes. Så hvis man bare fokuserer på det dommerne på utstillingene sier, vil en jo dyrke DE egenskapene, og føre flest av DE genene videre. Til slutt blir det jo bare skallet igjen... Er det det patricia mener burde skje kanskje?

Det er jeg helt enig, og selv ser jeg på korthåret collie, og det er en rase jeg føler bruker alle hjelpemidler for å bevare rasen, evt. forbedre på positivt måte.

De fleste individer (ihvertfall brukt i avl) mentaltestes, de sjekkes eksteriørmessig på utstilling og blir brukt til både lydighet, agility og bruks. Som er tilnærmede gjeteraktiviter, og som passer godt til gruppe 1 hunder (for det meste). Dog er gjeting så godt som utdødd da.

Men her er det altså ikke bare en champion tittel som er nok!

[patricia]

Jeg har ikke tenkt å rulle inn verken pupper eller noe annet. Les Emmas innlegg noen ganger til, og pust med magen!

[SFX]

Jeg mener ikke det. Jeg mener at man ikke forandrer på noe ved å avle på det som har vært og er opphavet til en rase. Bruksområdene dens for 100 år siden. En høyere og slankere nuffe med mer guts og vilje enn en gjennomsnittlig nuffe - er det FEIL? Jeg syns ikke det høres feil ut. Det må vel ha flere plusser også mtp på bruksområdet dens, og disse vannprøvene. De finnes jo til og med enda de..

Det er mye mulig jeg misforstår deg. Her sliter jeg med å forstå hva du mener - ikke forandre på noe ved å avle på det som var opphavet, kan du forklare en gang til hva du mener der?

Hvorfor er det en kobling mellom guts/vilje og høyreist/slankhet?

Ikke at jeg kjenner nuffemiljøet på fingerspissene, men jeg vet jo at det finnes hunder som er både vannprøve- og eksteriørchampioner, og det må jo være det aller beste.

Jeg har også snakket med folk som virkelig satser på vannprøver og har det som viktige paramtre i sitt avslarbeid - og sier rett ut at de ikke er så opptatt av utstilling. Det er jo ikke så rart at de hundene da ikke nødvendigvis ser ut som gode raserepresentanter - og dette ser vi jo i mange raser, at det visst er vanskelig å tenke som Ole Brumm - ja takk, begge deler.

Det høres jo ut på patricia at slike raser ikke SKAL KUNNE brukes til noe, de skal bare være store tunge kosebamser. (?)

Emma:

Jeg mener ikke at alle hunder skal kampe som en malle og ha mentaliteten til en 7 år gammel trygg og god golden retriever. Men du skriver det jo selv... "Før i tiden" da disse kjerrene skulle trekkes, så var det jo flere ting som måtte stemme for at en berner skulle bli en god "kjerrehund" (ehem) Og da tenker jeg, ja, kanskje ikke alle bernere idag ville vært noe særlig til kjerrehunder pga fokuset som er på utstilling og lite annet.

Men nå skrev jeg jo ganske utredelig om hva slags eksteriør som trengs for å være en god kjerrehund.

En berner som er for liten har ikke de rette fysiske forutsetningene. En hund med smal og dårlig front vil ikke få riktig trekkpunkt, vil ikke ha god nok støtte til å dra. En hund med dårlige vinkler bak vil ikke få det rette frasparket og den rette steglengden til å få noe tempo i trekkingen sin. En hund med svake mellomhender vil fort bli sliten, likeledes steile skuldre og korte overarmer. En hund med dårlig overlinje vil kunne feilbelaste mens den trekker. En hund med skeiv beinstilling får mindre balanse og stabilitet i bevegelsene, og blir lettere sliten.

For å kaste ballen tilbake: Kan du konkretisere hva det er med utstillingsfokuset som gjør at berneren er dårlig egnet som kjerrehund i dag?

Jeg mener ikke at alle hunder og raser skal kunne være elite-emne nei, men jeg mener at det burde være godt mulig å gjøre som du og X'en - lære og ha det morsomt underveis, slite litt før man får til og får belønning for "slitet" - jeg tror ærlig talt det er mange hunder som ikke selv den beste og morsomste hundetrener i hele verden ville fått til - pga de har så utrolig lite lyster og "temperament" (det var nok et dårlig ordvalg av meg..)

Det er mulig du har rett i det - men da kommer vil tilbake til en stadig tilbakevendende diskusjon her på sonen - om omplassering. Kanskje er ikke problemet hundeindividet per se, men koblingen hund/eier. Det er jo flere eksempler her inne på hunder som ikke har fungert eller vært nok hund hos første eier, så har de blitt omplassert og fått en ny eier som er kjempefornøyd med hunden og har fått akkurat det de vil ha.

På samme måte vil jeg tro at X'en i en familie som forventet seg en sedat og lugn berner ville kunne få seg en overraskelse og ikke være fornøyd, og kanskje omplassert henne (om en går ut fra at hun hadde vært som hun er uansett hvem hun havnet oss, og hele den diskusjonen med arv og miljø).

Poenget mitt er at ikke alle vil ha en hund med lyster og "temperament", noen vil ha en turkompis de kan dasse i skogen med hver søndag og annen hver onsdag.

Ja ikke sant? Jeg tror jeg har vanskelig for å skrive akkurat hva jeg mener nå.. Men jeg tror du har misforstått meg en del, og at jeg antageligvis har uttrykt meg slik at det måtte skje *ler*

Som sagt, mye mulig jeg har misforstått deg, så prøver å oppklare nå med noen spørsmål og ønsker om utdyping tilbake

[Shilamon]

Kult, dette ble jo faktisk en real diskusjon det

Når jeg skrev "brukslinjer" tenkte jeg da på mer, hmm.... bevegelige hunder? Litt som kvikk lunsj er inne på, hunder som er avlet for å brukes til det de en gang ble avlet frem for å brukes til. Om jeg leste deg rett Emma så finnes det ikke egentlig noen som avler slik i Norge, men de hundene som brukes mer aktivt til prøver ute i Europa ol. er de like "tunge" i eksteriøret som de vi møter her hjemme? Eller er de "lettere"?

Siden du har berner kan vi jo bruke den som eksempel for å forklare det jeg mener (iallefall prøve..). Jeg liker bernerne fordi de er store, kraftige og jeg tenker at det hadde vært gøy hatt en real bamse med seg på tur. Men mitt intrykk utifra de jeg har møtt personlig og de jeg har lest og sett om her og der på nett virker tidvis unaturlig tunge. Noen sliter jo med helseskavanker som HD, AD ol, men det finner man jo i alt av raser. Det jeg søker er hunder med en atletisk og brukandes kropp (en kjerretrekkehund må jo nødvendigvis ha en fysisk funksjonell, men tung og sterk kropp), jeg vil ikke ha setterkropp (løpe hele dagen). Da kjøper jeg bare den jeg har en gang til, men det er mange bernere (slik jeg ser det) som er for tunge i kroppen til å kunne leve ett aktivt liv fullt ut uten problemer. Jeg ser også at mange har i overkant tunge hoder som i tunge, hengende øyelokk og tidvis litt for mye hud og pels. Hmm, tror det ca kanskje kan forklare det jeg mener med tung vs brukshund?

Altså, jeg lurer på om det finnes linjer i disse rasene som har mer funksjonelt byggede hunder med letter uttrykk?

Det skal til debatten og mine spørsmål her sies at jeg er en som elsker hund for fysisk aktivitet og morro og som misliker mang en rasestandard fordi den fremelsker det som for meg er usunne individer (hunder som avles til fysiske skavanker eller problemer). Kanskje finnes det rett og slett ingen "lette" individer av rasene med ivaretatt rasepreg, men jeg tror sterkt på at de var lettere i "gamle dager" enn de er i dag. Kanskje jeg tar feil?

I forhold til debatten om egenskaper i form av temperament ol så støtter jeg meningene om at man må ta rasene for det de er og lete etter det som passer ens eget bruksområde best

[Toril]

Min berner er en hann,han er i den mindre enden av skalaen. Han veier i underkant av 50 kilo og er meget mobil,likevel er han en bamse av en hund.Det kommer veldig an på øyet som ser...mange tror uten å vite, at han ikke orker å være med på lange turer o.s.v.

På de varmeste dagene må han tas hensyn til,men ellers tåler han meget godt lange turer i terreng han.Fjelltur med kløv i 4-5 timer,uten spesiell trening på forhånd er ikke noe problem

Jeg tror at en god berner enkelt kan brukes til det meste,en flott potet rett å slett

Samtidig er han en pen hund i følge standard...og gjør det helt greit på utstilling

[Gjest]

Siden du har berner kan vi jo bruke den som eksempel for å forklare det jeg mener (iallefall prøve..). Jeg liker bernerne fordi de er store, kraftige og jeg tenker at det hadde vært gøy hatt en real bamse med seg på tur. Men mitt intrykk utifra de jeg har møtt personlig og de jeg har lest og sett om her og der på nett virker tidvis unaturlig tunge. Noen sliter jo med helseskavanker som HD, AD ol, men det finner man jo i alt av raser. Det jeg søker er hunder med en atletisk og brukandes kropp (en kjerretrekkehund må jo nødvendigvis ha en fysisk funksjonell, men tung og sterk kropp), jeg vil ikke ha setterkropp (løpe hele dagen). Da kjøper jeg bare den jeg har en gang til, men det er mange bernere (slik jeg ser det) som er for tunge i kroppen til å kunne leve ett aktivt liv fullt ut uten problemer. Jeg ser også at mange har i overkant tunge hoder som i tunge, hengende øyelokk og tidvis litt for mye hud og pels. Hmm, tror det ca kanskje kan forklare det jeg mener med tung vs brukshund?

Oi dette kjenner jeg meg ikke særlig igjen i

Har vært endel i bernermiljø så kjenner mange hunder i tillegg til å ha hatt to selv mens jeg enda bodde med familien, og to etter jeg ble voksen.

Selvfølgelig er berner tyngre enn BC, Springer, og mange mange andre. Men ser likevel ikke på dem som 'tunge' tunge?

De har jo sprett og fart, og er med på det meste. Feks slik jeg har inntrykk av ditt hundehold, er langturer med hund viktig. En Berner har ingen problemer med å tilfredstille kravene til en slik turhund slik jeg ser det..

[SFX]

Når jeg skrev "brukslinjer" tenkte jeg da på mer, hmm.... bevegelige hunder? Litt som kvikk lunsj er inne på, hunder som er avlet for å brukes til det de en gang ble avlet frem for å brukes til. Om jeg leste deg rett Emma så finnes det ikke egentlig noen som avler slik i Norge, men de hundene som brukes mer aktivt til prøver ute i Europa ol. er de like "tunge" i eksteriøret som de vi møter her hjemme? Eller er de "lettere"?

Jeg vet i grunnen ikke hva jeg skal svare på om noen avler slike hunder i Norge, for jeg klarer ikke å skjønne hva du mener er forskjellen eller motsetningen.

Det er ingen i Norge som avler på kjerreberneregenskaper, i den forstand at vi ikke har tester og konkurranser til å vurdere avlsberneres nivå og egenskaper.

Jeg kan heller ikke komme på noen oppdrettere som eksplisitt for eksempel på hjemmesiden sin skriver at de ønsker å bevare berneren som en kjerrehund. Det er jo ikke det den er i dag, det er ingen bransje i dag som trenger hunden, næringslivet og gårdsdriften er någet endret, altså blir det kun for hobby i en familiehundhverdag.

Og familiehund er noe alle er enig om at berneren skal være.

Som jeg har sagt flere ganger, og det virker som om du er enig i, er en sunn anatomi og konstruksjon gode og viktige premisser for en god kjerrehund - og da snakker vi jo om eksteriøre kvaliteter, som er noe mange oppdrettere avler ut fra.

Det er små miljø i Sverige og Danmark, noe en minoritet er aktiv i, og ikke noe som brukes som vurdering i avlsarbeidet generelt. Men ut fra det jeg har sett, er de som driver med dragprov og tilsvarende like heterogene som rasen for øvrig. Det er blåbikkjer og utstillingschampioner. Berneren i de øvrige nordiske landene skiller seg lite fra norske bernere, det er mye de samme typene - og også mye utveksling av blod. Øst-Europa har for eksempel en annen type og annen kvalitet, ut fra hva jeg har sett.

Siden du har berner kan vi jo bruke den som eksempel for å forklare det jeg mener (iallefall prøve..). Jeg liker bernerne fordi de er store, kraftige og jeg tenker at det hadde vært gøy hatt en real bamse med seg på tur. Men mitt intrykk utifra de jeg har møtt personlig og de jeg har lest og sett om her og der på nett virker tidvis unaturlig tunge. Noen sliter jo med helseskavanker som HD, AD ol, men det finner man jo i alt av raser. Det jeg søker er hunder med en atletisk og brukandes kropp (en kjerretrekkehund må jo nødvendigvis ha en fysisk funksjonell, men tung og sterk kropp), jeg vil ikke ha setterkropp (løpe hele dagen). Da kjøper jeg bare den jeg har en gang til, men det er mange bernere (slik jeg ser det) som er for tunge i kroppen til å kunne leve ett aktivt liv fullt ut uten problemer. Jeg ser også at mange har i overkant tunge hoder som i tunge, hengende øyelokk og tidvis litt for mye hud og pels. Hmm, tror det ca kanskje kan forklare det jeg mener med tung vs brukshund?

Kan du definere unaturlig tung, altså hva du mener med det?

Jada, berner har HD og AA, cirka 20 prosent av de som røntges kommer ut med befengt diagnose, og cirka halvparten av disse har D eller E, altså har cirka ti prosent av alle som er røntget middels eller sterk grad (og vi har en røntgenprosent på 75-80, altså ganske så trygge tall å forholde seg til) - bare noen fakta, så kan vi jo heller diskutere om det er HD og AA som er de største helseproblemene til rasen når tallene er framme

Jeg klarer ikke å kjenne meg igjen i det du sier om at rasen er for tung til å ha et aktivt liv, men det er jo mye mulig at vi definerer aktivt liv veldig forskjellig. Trude Mostue klarte å lire av seg en sommer at berner sennenhund er eksempel på en rase som ikke er i stand til å bevege seg, er en dårlig joggekompis, men kan lunte etter deg på tur. Da vet jeg i så fall om mange, mange raseutypiske bernere. Jeg har etter hvert gått noen turer med egne og andres bernere, og har aldri tenkt på berneren som en dårlig turkompis, ikke i stand til å bevege seg langt. I vår avdeling går vi tur hver uke, og når båndtvangen er over løper de rundt med hverandre. En gang i måneden går vi en runde på en liten mil, riktignok i bånd på grunn av omgivelsene, men ingen bernere må hales etter oss, og X'en trekker meg opp de bratte bakkene.

Jeg kan godt være enig med deg at enkelte bernere har for tunge hoder - for mye lepper, litt hengete øyne, rett og slett ikke tørre nok i hodet, bikker over til å bli litt st. bernhardshund (min egen skulle gjerne vært tørrere, og er noe jeg ser etter som et viktig trekk ved partner til henne). Men jeg skjønner ikke helt sammenhengen med det og fysisk utfoldelse i skogen.

Altså, jeg lurer på om det finnes linjer i disse rasene som har mer funksjonelt byggede hunder med letter uttrykk?

Det skal til debatten og mine spørsmål her sies at jeg er en som elsker hund for fysisk aktivitet og morro og som misliker mang en rasestandard fordi den fremelsker det som for meg er usunne individer (hunder som avles til fysiske skavanker eller problemer). Kanskje finnes det rett og slett ingen "lette" individer av rasene med ivaretatt rasepreg, men jeg tror sterkt på at de var lettere i "gamle dager" enn de er i dag. Kanskje jeg tar feil?

Det er jo mulig at du definerer og bedriver fysisk aktivitet og moro meget annerledes enn meg, og ønsker mer av en hund enn det jeg ønsker av en berner - men jeg ser likevel ikke at det skal være behov for å etterspørre en egen bruksberner, da er berner simpelthen feil rase for deg.

Men som jeg har sagt flere ganger, så er berner en heterogen rase, det fødes 400 valper i året, det er mange oppdrettere og det er mange typer. Det er faktisk noe mange dommere kommenterer, at berner er en vanskelig rase å bedømme fordi den har så mange variasjoner - uten at det ene eller det andre nødvendigvis er feil, en må rett og slett velge sine preferanser og foretrukne typer.

Men om du leter etter bernere med lettere hoder, finnes det oppdrettere som ofte har det. Både moderate og for meg så lette hoder at de blir raseutypiske. Men det er ikke hodene som avgjør om de hundene er funksjonelle eller ei. Du vil heller ikke ha en berner så lett og smal at den ikke har noe front, ikke noe brystkasse til å støtte skuldrene, ingen støtte i forparten av kroppen sin. Da spiller ikke hodet noen rolle.

Selvfølgelig har rasen endret seg på hundre år - men ikke all forandring er negativ.

Hund fra 1908, den er ikke drastisk annerledes enn en middelmådig berner anno 2010 - hvis det er tispe. Den har mindre beinstamme - men den har også en dårlig skulder og ser ut til å ha et dårlig kryss - som vil påvirke bakbeinsbevegelsene og frasparket.

Hannhund fra 1911. Mangler totalt knevinkel, ser ut til å ha svake mellomhender, skulle gjerne sett bedre tilbakelagt skuldre.

Tispe fra 1912. Igjen fraværende knevinkel, ser ut til å ha både flate poter og framskutt skulder, som gir mangel på hals og forbryst.

Flere bilder kan sees her.

Jada, berneren har blitt kraftigere, fått mer beinstamme og kropp, blitt mer lavstilt, fått tyngre hoder - men om en skal tro at disse avbildene hundre år gamle bernerne var viktige og sentrale for avl og utstilling (hvilket jeg både går ut fra fordi en ikke fotograferer hva som helst på denne tiden når det er så kostbart, og fordi jeg vet de var sentrale i arbeidet for å utvikle rasen fra en gårdshund til en rasehund), tør jeg påstå at vi på veien også har fått en gjennomsnittlig sunnere berner konstruksjonsmessig.

Så jada, de var lettere enn før - men hvem tror du vil holde lengst på skogstur, hvem tror du vil få slitasjeskader først? En tyngre, grovere, mer lavstilt berner med god konstruksjon - eller en lettere, mer langbeint berner uten front og fleksibilitet i kneleddet?

I forhold til debatten om egenskaper i form av temperament ol så støtter jeg meningene om at man må ta rasene for det de er og lete etter det som passer ens eget bruksområde best

Der er vi enig - men jeg lurer på om du ønsker en berner som ikke er berner for det... eller om jeg har misforstått deg.

[Shilamon]

He he, jeg tror egentlig at førsteinnlegget mitt generelt ble litt misforstått jeg

Jeg lurte egentlig bare på om det finnes brukslinjer som er annerledes og evt lettere i kroppen (siden det virker som om alle brukslinjer har den egenskapen) i rasene, hvilket det virker som om det ikke gjør. Det er ikke det at jeg har lyst på en myndeutgave av en berner, bare lurte på om det fantes lettere utgaver eller om alle var like bamsete.

Så egentlig har du jo svart veldig godt på det. Er ikke noe galt med bamser, men blir man for bamsete mister man litt fart og aksjon og derfor lurte jeg på dette med linjer. Antakelig er da bernerne for bamsete for meg

[Lola Pagola]

Du sier at en berner ikke har problemer med å gå 1 mil, men vil den kunne løpe den samme milen, uten nevneverdige pauser, tenker fks. på sykkeltur? Nå er jeg bare nysgjerrig her altså, ligger absolutt ingenting annet bak

Jeg synes ikke berner er en sånn voldsom tung rase jeg, i forhold til nuffe fks. Lurer noen ganger på om de hundene kan noe annet enn å lunte jeg... møter iblant en unghund, eierne sier at siden hun er så rolig så trenger hun lite mosjon... for noe tøv, jo større hund, jo mer mosjon for å holde formen oppe vel? Jeg synes ikke en unghund skal lunte bak eierne sine, med hengende øyne og slafsete lepper.

Skulle jeg hatt en bamsete hund en gang, så skulle det vært berner. For søsteren min er det den rasen hun ønsker seg når hun har mulighet til å ha hund, men jeg må si jeg er litt skeptisk til levealderen. Men det blir en annen diskusjon, og kanskje du Emma har lyst til å hjelpe oss litt med linjer en gang i fremtiden?

[SFX]

He he, jeg tror egentlig at førsteinnlegget mitt generelt ble litt misforstått jeg

Jeg lurte egentlig bare på om det finnes brukslinjer som er annerledes og evt lettere i kroppen (siden det virker som om alle brukslinjer har den egenskapen) i rasene, hvilket det virker som om det ikke gjør. Det er ikke det at jeg har lyst på en myndeutgave av en berner, bare lurte på om det fantes lettere utgaver eller om alle var like bamsete.

Så egentlig har du jo svart veldig godt på det. Er ikke noe galt med bamser, men blir man for bamsete mister man litt fart og aksjon og derfor lurte jeg på dette med linjer. Antakelig er da bernerne for bamsete for meg

Og jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor du hele tiden snakker om brukslinjer, når vi snakker om raser som per definisjon i dag ikke er bruksraser, ikke har noen bruksfunksjon, utover å være en potet og familiehund.

Men ja, det finnes ulike linjer og typer, og du vil trolig ha en sånn berner jeg holder meg langt unna i avlen Fair enough, og hadde du kommet på en rasespesial ville du sett at rasen er veldig heterogen, og kanskje kunne ha uttalt deg om rasen på en annen måte.

Du sier at en berner ikke har problemer med å gå 1 mil, men vil den kunne løpe den samme milen, uten nevneverdige pauser, tenker fks. på sykkeltur? Nå er jeg bare nysgjerrig her altså, ligger absolutt ingenting annet bak

Jeg sa i mitt første svar at jeg ikke var fornærmet, men jeg begynner å nærme meg nå. Kødder du????

Kan du forklare meg hvorfor de ikke skulle kunne det?

For å svare saklig: Jeg vet om flere eiere som sykler med sine hunder, og da gjerne sykler en mil i slengen. Jeg vet også om flere bernereiere som går lange turer med sine hunder, hvor hundene ikke går i bånd, og beveger seg løs rundt omkring. En berner har ofte en mindre radius enn for eksempel de huskiene og fuglehundene jeg har sett på tur - men de beveger seg vesentlig lengre enn sin eier i løpet av den turen for det.

Jeg synes ikke berner er en sånn voldsom tung rase jeg, i forhold til nuffe fks. Lurer noen ganger på om de hundene kan noe annet enn å lunte jeg... møter iblant en unghund, eierne sier at siden hun er så rolig så trenger hun lite mosjon... for noe tøv, jo større hund, jo mer mosjon for å holde formen oppe vel? Jeg synes ikke en unghund skal lunte bak eierne sine, med hengende øyne og slafsete lepper.

Det er en utbredt misforståelse at tunge hunder er daffe hunder, og det er trist når også eiere av slike hunder mener det. Øyne og lepper har ingenting å si for hundens evne til å bevege seg, og alle hunder trenger mosjon og aktivisering. Hunder som skal veie 40-50-60 kilo trenger god muskulatur for å holde skjelettet i god form og unngå belastningsskader som eldre - burde være en rasjonell og logisk slutning.

Og de må også trenes opp - ingen rase kan sykle en mil i hurtig fart når den er tre måneder gammel.

Fun fact, totalt uvitenskapelig:

I sommer deltok vi på NBFs sommerkurs på Sølen. Den ene kvelden var det sprint, med 33 startende hunder. Riktignok var det ikke bare atletiske gråschäfere og runderingsmaller med på kurset, men det var likevel mange raser en forventer er raske og vet å sette det ene beinet foran det andre. Min tunge berner på femti kilo deltok selvfølgelig også, en må jo få med seg mest mulig moro på slike kurs. Hun løp inn til trettendeplass... Slo altså tyve hunder...