Gå til innhold
Hundesonen.no

Fordelene ved å kjøpe leilighet kontra å leie?


Benedicte

Recommended Posts

Jeg har sett etter ny leilighet i noen mnd nå, og finner absolutt ingenting hvor det er mulig å ha 3 hunder (+ plass til andre beboere med hund) :lol:

Flere på studiene mine har slitt med det samme, og endte opp med å kjøpe leilighet. Noen har eid egen leilighet i flere år, mens andre kjøper for første gang dette semesteret.

Jeg hadde egentlig aldri vurdert å kjøpe leilighet, men luftet tanken med en del andre, og fikk mange tilbakemeldinger om at kjøp av leilighet er mest lønnsomt på langt sikt. Flere jeg kjenner har kjøpt leilighet og er like gamle som meg (19 år).

De sier at sålenge man får en foresatt/besteforeldre etc til å skrive under på lånet, så er det ingen problemer å få finansiert kjøpet. Jeg luftet ideèn for min far, som ble veldig ivrig og sa at han gjerne ville hjelpe til både mtp lån i banken og alt annet.

Det hadde vært VELDIG godt med et eget krypinn hvor jeg kan ha hundene mine og allikevel bo sentralt. Jeg har ikke tid til å reise 1 time hver vei for å komme til skolen, for jeg finner ikke noe sentrumsnært hvor jeg kan ha hund.

Dessuten er leieprisene skyhøye.

Hva tror dere? Om jeg finner noe med lave felleskostnader og samtidig betaler ned lånet hver mnd, så kan jo ikke "månedsprisen" bli så høy?

Noen på studiet sa også at veterinærstudenter lettere får lån enn mange andre? Jeg vet ikke om dette er sant?

Jeg forstår heller ikke helt hva jeg skal se etter. Hva er prisantydningen? Det jeg må betale med en gang? Hva med fellesgjeld, totalpris, fellesformue, verditakst, låneverdi (samme som prisantydning??) og felleskostnader i mnd? Er felleskostnadene med i fellesgjelden, slik at det er fellesgjelden jeg betaler ned for hver mnd?

Hvis jeg skal kjøpe, hvilken prisklasse er da fornuftig å gå etter? Er det totalpris eller prisantydning (eller andre ting) som må være lav, og hva er lav? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er på boligjakt selv, og skal kjøpe. Har vært på en del visninger, noe jeg vil anbefale deg å reise på. Da gjør du deg et bedre bilde på hva som er på markedet, du lærer deg hva du skal se etter og har sammenlikningsgrunnlag.

Et kjøp er trossalt et kjøp - det er noe du skal eie og legge pengene dine i. Det er en investering, men sørg for å gjøre ei god investering :lol:

Ting jeg tenker på spesielt, da jeg er student og SKAL ut av byen om en 3-4 år, er hvor stort potensiale jeg har for å selge kåken etter jeg har bodd der. Det er nesten viktigere enn alt annet, da man i overgangsfasen av endt studieløp ikke trenger et hus som står og ikke vil selges. Man kan selvfølgelig ikke spå framtiden, men man kan prøve å påvirke den så godt man kan.

Jeg valgte f.eks nylig bort en leilighet hvor nabo og nabo rett over veien var kommunalt eid. For min del gjør det ingen ting, men jeg vet at slikt kan gjøre en bolig uattraktiv.

Hold deg langt unna andelsleiligheter, vi plages mye med disse her i byen. Fellesleien er skyhøy og de er vanskelige å selge videre. Mange av disse nye borettslagene med lav innkjøpspris har bare negative sider ved seg, iallefall sett fra et student-perspektiv. Det er et usikkert marked hvor fellesutgiftene per mnd kan skifte ofte, og om noen ikke betaler så sitter du med regninga. Som student trenger man forutsigbarhet, det finner man i godt etablerte borettslag.

Jeg vet ikke hvilken størrelse du ser på, men med visninger i lomma gjør du deg gjerne et bedre bilde av hva prisen på leilighetene ligger på - i forhold til standard.

Finn gjerne et godt etablert borettslag som har vært i gamet lenge, hvor fellesgjelden er lav og dertil mnd kostnader er lave. Eksempel på toroms herfra, koster 1,2-1,5 mill - felleskost ca 3800/mnd.

Lykke til, har man litt egenkaptial og muligheten så er det ingen ting i veien for å kjøpe selv. Leie er jo trossalt å kaste penger ut av vinduet, mens lån er noe du "får tilbake" (minus litt renter da :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lønner seg stort sett alltid å kjøpe om man har mulighet til kausjonist osv og dermed får tak på noe som ikke er et rottereir på 15 kvm. Om det skulle skje noe i markedet når du har planer om å selge, slik at du ikke får igjen minst det du ga, så kan du som regel få leid ut en leilighet for mer enn du betaler i lån i mnd. Vi satt med en fortjeneste på en halv mill da vi solgte huset vårt nå, og jeg var 20 da jeg kjøpte. De pengene var fantastiske å ha til oppussing osv da vi nå flyttet inn i drømmehuset.

Har du mulighet, hopp i det. Da er du din egen herre og du betaler til deg selv istedet for til noen andre. Vi hadde avdragsfritt lån, altså at du kun betaler renter og lånet forblir det samme, og allikevel satt vi med den store fortjenesten uten å ha gjort annet enn å bo i huset.

Løp og kjøp :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar begge to!

Hvor mye er det fornuftig at en 19åring tar opp i lån? Jeg titter på forskjellige leiligheter, og noen har høy prisantydning og lave felleskostnader, og noen omvendt. Totalpris er ca det samme. Hva er å foretrekke?

Har tittet såvidt på disse:

http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=23929332

http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=23932886

http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=23934353

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar begge to!

Hvor mye er det fornuftig at en 19åring tar opp i lån? Jeg titter på forskjellige leiligheter, og noen har høy prisantydning og lave felleskostnader, og noen omvendt. Totalpris er ca det samme. Hva er å foretrekke?

Har tittet såvidt på disse:

http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=23929332

http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=23932886

http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=23934353

Ta kontakt med bank/finansieringsinstitusjon og avtal møte jo før jo heller. Da får du vite hva du faktisk kan ta opp i lån og hvor stor gjeld du kan betjene. Du får et max-beløp og så kan du begynne å legge inn bud på leilighet. Lykke til! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei :lol: Men er det noen grense for hvor mye jeg bør ta i lån? Jeg får kanskje ikke tilbud om så mye, men...

Jeg vet at jeg kommer til å bo i Oslo i hvert fall i 6 år til (med mindre vet.høgskolen flytter, noe alle tviler på skjer med det første), betyr det at jeg bør få så lang tid på nedbetalingen som mulig? Ser at folk opererer med alt fra 15-30 år?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei :lol: Men er det noen grense for hvor mye jeg bør ta i lån? Jeg får kanskje ikke tilbud om så mye, men...

Jeg vet at jeg kommer til å bo i Oslo i hvert fall i 6 år til (med mindre vet.høgskolen flytter, noe alle tviler på skjer med det første), betyr det at jeg bør få så lang tid på nedbetalingen som mulig? Ser at folk opererer med alt fra 15-30 år?

Begynn med å kontakte bank/finansieringsinstitusjon kjappest mulig. De har peiling på alt mulig når det gjelder lån/kjøp av kåk, nebetalingstid etc. og de vet hvor stort lån du kan klare å betjene osv. Det er det beste rådet, trur eg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei :lol: Men er det noen grense for hvor mye jeg bør ta i lån? Jeg får kanskje ikke tilbud om så mye, men...

Jeg vet at jeg kommer til å bo i Oslo i hvert fall i 6 år til (med mindre vet.høgskolen flytter, noe alle tviler på skjer med det første), betyr det at jeg bør få så lang tid på nedbetalingen som mulig? Ser at folk opererer med alt fra 15-30 år?

1. Ja. Det er en grense. Det er grense ihnt at du kan betale iforhold til din årsinntekt, andre lån og utgifter. Men om foreldrene dine er med på dette så kan de stå som kausjonister/Sikkerhet bl.a Løsningene får du av banken.

2. Nesten alltid bedre med lav husleie og høyere prisantydning. Det har noe med at du da betaler mere i lån, leiligheten som blir kjøpt er ofte også gjerne mere verdt og ikke minst de er enklere å selge igjen. Selvom du i mnd betaler det samme, er langtidsutsikten bedre ved lav husleie og høy prisantydning. Dog det igjen vil jo ha noe å si på hvor mye du kan få i lån.

3. Sjekk ut om muligheten for å eventuellt betale ned din del av en fellesgjeld, Hvis det er veldig lav fellesgjeld ett sted så kan det lønne seg å ta det ut med engang :)

Og gå på visninger! Når det ble tittet etter leilighet i sist år, fant jeg en leilighet, den så fantastisk ut på bildene!

Men når vi kom, det var tapet og malingsslitasje, dårlig gulvlegging, rare og teite kjøkkenløsninger og osv. Og "kontoret" var gulvet bulete osv. Men bildene talte sant, fordi det var slike feil du ikke kan se uten å gå nærme innpå det.

Sjekk med bod/lagringsplass, smarte planløsninger (også på kjøkkenet) og hør hvordan det er med lyd i gangen inn og ut. Lydt? Ikke lydt? osv. :D

ps. lite hint ihnt lån. HP har inntekt på nesten 400 i året og kunne få ett lån på 1.1 mill. Det er en pekepinne.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig er det jo sånn (etter finansdep. anbefalinger pga finanskrisa) at bankene nå ikke gir ut fullfinansierte lån, dvs at du helst skal sitte med 10prosent selv. Vi kjøpte akkurat leilighet, og med to lønninger på rundt 400 000 fikk vi ikke mer enn 1,5 mill, det var da fullfinansiert. Men vi gkk i flere banker før vi fikk tilbud om et lån der vi ikke trengte å ha foreldre som kausjonerte for lånet (vi hadde mulighet til det) OG fikk det fullfinansiert. Så sett i gang den prosessen ganske raskt, så vet du hvilke prisklasse du kan regne med å legge deg på...

Og som andre nevner; se på mange leiligheter; husk at dette er en STOR investering, så ikke finn deg i en leilighet du egentlig ikke vil ha, gå heller på en visning til... Når det kommer til budgivning; Bestem deg for hva du vil betale for leiligheten, max. Og ikke gå lenger enn det. Det er lett å la seg rive med;) Hvis leiligheten må pusses opp mye, så legg inn ca pris for oppussing i beregningen, så ikke du betaler for mye for en leilighet som du må bruke masse penger på seinere...

Når det er sagt; det er en veldig god følelse å eie sitt eget, OG for oss som har hund er det greit å slippe å være redd for at hunden skal ødelegge noe/huseier plutelig bestemmer seg for å ikke like hunder osv. Bare husk å ringe f.eks leder i borettslaget med en gang du har sett på en leilighet som du liker, slik at du vet med sikkerhet at du har lov til å ha hund der (ja,ja, jeg VET at de ikke har lov til å komme med noe forbud, men hvis utgangspunktet er at reglene er sånn, og "borettslaget" er et hundehaterborettslag, så kan det hende det ikke er så interessant allikevel...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite tips når det kommer til å kjøpe leilighet, kjøp noe som ikke er så lyst og pent. Det koster ikke stort med hverken penger eller tid å male/eventuellt legge gulv i en leilighet på rundt 25 kvm. Da er det ikke såå mange interesserte med som du sloss mot i en budrunde og verdien på leiligheten kan øke ganske mye bare ved noen små justeringer. Du kan også tenke på om du vil legge mer penger i det hele, slik at du får treroms og kan leie ut det ene rommet, det er gode skattefrie kroner.

Eksempel:

Prisantydning 2 roms: 1 400 000,- = ca 7500,- i mnd til dagens rente + 1500 i felleskost = 9000,-

Prisantydning 3 roms: 2 000 000 = ca 9800,- i mnd til dagens rente + 1500 i felleskost = 11300,-

Min venninne som bor i oslo leier et rom der hun betaler 5000,- Dermed vil du ha en mnd kost på 6300,- istedet for 9000,- i en større leilighet som vil øke mer i verdi på de 6 årene skolen varer enn en liten leilighet.

Og jeg ville seriøst vurdert avdragsfrihet på lånet mens du går på skole, slik at du kan konsentrere deg om studiene. Det vil gjøre at boligen på 2 mill vil koste deg 5500,- i mnd. Leier du ut, betaler du 2000,- i mnd selv inkl felleskostnader :lol:

Og vedr hva du får i lån kommer ann på foreldrene dine. Vi fikk 2,5 mill da jeg var 20 år pga min far stilte som kausjonist, vi hadde leietaker og avdragsfrihet og betalte 4300,- i mnd der + strøm etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting som er greit å tenke på, er fellesgjelden. Med dagens lave rente, vil avdragene/felleskostnadene være "lave". Ved en eventuell renteøkning, vil felleskostnadene øke. Jeg vil tro det er lønnsomt å kjøpe en dyrere leilighet, med lave felleskostnader.

Og som Martine sier, et malingspann og kost er ikke så dyrt og det er mye man kan gjøre selv å få en trivlig og funksjonell bolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi valgte å kjøpe og heller betale avdragsfritt i noen år, da vi tjente mye på det i forhold til å leie.

Vi avtalte møte med alle bankene i området og noen gav oss minumum lån, noen gav oss ikke lån i det hele tatt, men en bank ville høre på hva vi hadde å si og gå igjennom ett budsjett med oss. For alle bankene tar utgangspunkt i SIFO tallene, gjennomsnittslig norske husholdningstall, og de stemte iallefall ikke noe for oss.

Den banken som ville høre på oss, gav oss høyere lån enn noen av de andre (vi trengte mer penger for ikke å ende opp med ett rottereir). En av grunnen til at vi fikk lån var at vi begge hadde sparekontoer med rrundt 70 000 kr hver, vi hadde en BSU konto med noen få tusen på, og hun kunne se på kontoene våre at vi hadde spart noe hver måned. Vi fikk også kausjonist på 50 000 kr og det hjalp betraktelig.

Jeg ville holdt meg unna andelsleiligheter.

Fellesgjeld kommer da i tillegg til det leiligheten koster

Og fellesutgifter hver måned blir som en ekstra leie sum du betaler til styret, i tillegg til å betale til banken på lånet ditt.

Hvis det er borettslag kan styret bestemme seg for å legge nytt tak foreks. må alle betale for å få det til.

Du bør absolutt gå på flere visninger, se litt, og lære deg hva å spør om å se på.

Du kan se på en mindre leilighet, men sørg for at romløsningene er gode, så slipper du å rive vegger å pusse opp mye.

At det elektriske systemet er i god orden er viktig, at sikringsskapet er relativt nytt og ikke gammeldags.

Nytt vannsystem i forhold til varmtvannsbereder og lignende.

Vinduer er dyrt å bytte og i prospektet står det når de bør byttes og hvor gamle de er. Er utrolig surt hvis vinduene punkterer og du må bytte opp til flere.

Dette ble klussete forklart, håper du skjønner noe av det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør sjekke hva som er inkludert i felleskostnadene. Vi betaler 3900 i mnd, og da har vi varmtvann, sentralfyring og tv inkludert. Vi sparer mye på at vi har varmtvann og oppvarming inkludert. Eneste vi for som ekstra utgift i mnd da er den strømmen vi bruker til lys og elektriske apparater. Vi slipper derfor unna med strømregning på ca 500 kr i mnd.

Som en annen her sa, ring styreleder etter du har sett på en leilighet og forhør deg hvordan de stiller seg til hunder. Selv om de ikke kan nekte deg det, er det greit å komme på rett fot med styret når man først flytter inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(med mindre vet.høgskolen flytter, noe alle tviler på skjer med det første)

Jeg tror nok den prosessen har kommet lenger enn du tror... :lol: Selv om det nok er flere som ønsker at det ikke er sånn...(men ikke innen 6 år, ferdigstillelse av byggingen på Ås er satt til 2018 tror jeg)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som en annen her sa, ring styreleder etter du har sett på en leilighet og forhør deg hvordan de stiller seg til hunder. Selv om de ikke kan nekte deg det, er det greit å komme på rett fot med styret når man først flytter inn.

For det er faktisk sånn, selv om det bare er en formalitet, at styret må godkjenne at man flytter inn. Det skal nok mye til å ikke bli godkjent, men krangler du skikkelig allered før du har kjøpt, kan det bli litt ukoselig...

Også vil jeg bare si at selv om folk her sier at du skal holde deg unna andelsleiligheter/borettslag, så kan det bli lettere sagt enn gjort når du er helt nyetablert (vi har prøvd, men prisen for selveier er rett ogslett for høy når man ikke får så mye i lån), men, se etter lave felleskostnader/fellesgjeld (betal heller litt ekstra for selve leiligheten) og et godt etablert borettslag. Spør på visning om det er planlagt noen store vedlikeholdsprosjekter e.l, slik at du ikke opplever at de skal bytte hele taket eller noe rett etter at dere flytter inn, og så er plutselig felleskostnadene dobbelt så store...

Vet ikke hvor lenge siden det er siden folk som har svart har vært nyetablerte/tatt opp lån, men ting er litt annerledes nå enn for bare 1-2 år siden, vi opplevde at bankene var ganske strenge, og selv med kausjonist, oppsparte penger og at vi har vist at vi har gode spareevner(begge har hatt jobber gjennom studietiden osv), var det innmari vanskelig å få noen til å se annet enn det som kommer fram på papiret (nemlig hva du tjener, hva slags lån du har fra før og hva du kommer til å bruke på andre ting; der de baserer seg på "statistikk"). Om du er flink til å spare teller lite, og BSU tas ikke med i beregningen, hva man KOMMER TIL å tjene teller ikke, selv om man er nærmest garantert jobb. Vi var heldige og skulle kjøpe leilighet i et mindre sentralt strøk enn Oslo, så vi fikk en grei leilighet for den prisen vi kunne betale, men jeg tror det er ganske vanskelig å etablere med boligkjøp osv for tiden, særlig i oslo- området...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet om flere som har kjøpt leilighet, foreldre står som lånetakere også betaler de kun renter (evnt også litt lån) hver måned. Kjøper du noe som ikke er helt nytt, kun betaler renter og gjør en oppussingsjobb der samt selger i rett tid for markedet så kan du jo fint tjene en slant :lol:

Uansett hva du gjør - lykke til :)

edit; med oppussingsjobb er det ikke tenkt full rehabilitering men mer som - male vegger, kanskje kjøkken skap, litt nye møbler (kan jo fint være ikea) ovs. Utrolig hva så lite kan gjøre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappa sa alltid til meg at det var bedre han hjalp til så jeg kunne få kjøpt en leilighet å ha mens jeg studerte i 3 år,for å så selge den. Som regel vil det gå i pluss også. Og som martine sa, ikea og et malespan er ganske billig og om du har handy venner så fikser de lister og alt mulig :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte min første egne leilighet- ved hjelp av min far- som 21 åring.

Brukte ca 100.000 på å pusse den opp, og solgte den etter 1,5 år med en fortjeneste på 250.000 kr. (Altså over 350.000 kr over det jeg kjøpte den for 1,5 år tidligere)

De pengene var gode å ta med seg inn i nytt hus-kjøp!

Har du mulighet- kjøp så tidlig som mulig. Det hjelper deg inn i boligmarkedet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stjeler tråden bittelitt, mest fordi jeg er litt nysgjerrig. Jeg har flere venner som har kjøpt leilighet med hjelp fra foreldrene sine, og jeg har tenkt at det er noe som er helt utenfor min verden. Men er det egentlig det? Hvor mye er det realistisk å få i lån som førstegangskjøpende student, egentlig?

Jeg blir tjue i år, har i underkant av 50 000 på konto og jobber ikke utenom studiene. Jeg måtte fått foreldrene mine til å stå som kausjonister, men ingen av dem er millionærer, heller. Begge har en nokså gjennomsnittlig lønn og har ingen formue. De har et rekkehus som ikke er nedbetalt enda, og sitter nå i tillegg plutselig med en gård mellom hendene (det er ikke avklart om vi skal selge den eller beholde den i familien), i tillegg til litt forbrukslån. Det blir litt diffuse opplysninger dette, men alt i alt er vi en nokså gjennomsnittlig familie. :ahappy:

Så, spørsmålet mitt til dere som har litt mer peiling/har vært gjennom dette før - er det totalt urealistisk for meg å kunne kjøpe en ettroms i Oslo som student (uten milliardærforeldre), eller kan jeg begynne med forsiktig propaganda mot mine foreldre for å få dem til å hjelpe meg?

Og ikke skyt meg om jeg forventer latterlig mye som i det hele tatt tenker tanken på å kjøpe, men dette kan jeg absolutt ingenting om. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stjeler tråden bittelitt, mest fordi jeg er litt nysgjerrig. Jeg har flere venner som har kjøpt leilighet med hjelp fra foreldrene sine, og jeg har tenkt at det er noe som er helt utenfor min verden. Men er det egentlig det? Hvor mye er det realistisk å få i lån som førstegangskjøpende student, egentlig?

Jeg blir tjue i år, har i underkant av 50 000 på konto og jobber ikke utenom studiene. Jeg måtte fått foreldrene mine til å stå som kausjonister, men ingen av dem er millionærer, heller. Begge har en nokså gjennomsnittlig lønn og har ingen formue. De har et rekkehus som ikke er nedbetalt enda, og sitter nå i tillegg plutselig med en gård mellom hendene (det er ikke avklart om vi skal selge den eller beholde den i familien), i tillegg til litt forbrukslån. Det blir litt diffuse opplysninger dette, men alt i alt er vi en nokså gjennomsnittlig familie. :rolleyes2:

Så, spørsmålet mitt til dere som har litt mer peiling/har vært gjennom dette før - er det totalt urealistisk for meg å kunne kjøpe en ettroms i Oslo som student (uten milliardærforeldre), eller kan jeg begynne med forsiktig propaganda mot mine foreldre for å få dem til å hjelpe meg?

Og ikke skyt meg om jeg forventer latterlig mye som i det hele tatt tenker tanken på å kjøpe, men dette kan jeg absolutt ingenting om. :ahappy:

Gir samme råd til deg, jeg :ahappy:

Hopp i det og ta kontakt med bank/finansieringsinstitusjon og avtal møte jo før jo heller. Da får du vite hva du faktisk kan ta opp i lån og hvor stor gjeld du kan betjene. Du får et max-beløp også de er veldig hjelpsomme så det er ingen grunn til å utsette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stjeler tråden bittelitt, mest fordi jeg er litt nysgjerrig. Jeg har flere venner som har kjøpt leilighet med hjelp fra foreldrene sine, og jeg har tenkt at det er noe som er helt utenfor min verden. Men er det egentlig det? Hvor mye er det realistisk å få i lån som førstegangskjøpende student, egentlig?

Jeg blir tjue i år, har i underkant av 50 000 på konto og jobber ikke utenom studiene. Jeg måtte fått foreldrene mine til å stå som kausjonister, men ingen av dem er millionærer, heller. Begge har en nokså gjennomsnittlig lønn og har ingen formue. De har et rekkehus som ikke er nedbetalt enda, og sitter nå i tillegg plutselig med en gård mellom hendene (det er ikke avklart om vi skal selge den eller beholde den i familien), i tillegg til litt forbrukslån. Det blir litt diffuse opplysninger dette, men alt i alt er vi en nokså gjennomsnittlig familie. :ahappy:

Så, spørsmålet mitt til dere som har litt mer peiling/har vært gjennom dette før - er det totalt urealistisk for meg å kunne kjøpe en ettroms i Oslo som student (uten milliardærforeldre), eller kan jeg begynne med forsiktig propaganda mot mine foreldre for å få dem til å hjelpe meg?

Og ikke skyt meg om jeg forventer latterlig mye som i det hele tatt tenker tanken på å kjøpe, men dette kan jeg absolutt ingenting om. :rolleyes2:

Jepp, gå i banken (eller flere banker) og snakk med dem. Det er helt uforpliktende og gratis (som regel?), men ikke forvent deg alt for mye. De vil sannsynligvis fraråde å bruke dine foreldre som kausjonister, siden de fortsatt har lån, og da er du nok ganske på bar bakke. For bare få år siden var det ikke noe problem (vi underøkte saken når vi begge var studenter, med mindre sparepenger enn deg, da kunne vi helt fint få omtrent det som vi fikk som max nå, og nå tjener vi ganske bra begge to...), men ting har skjedd som gjør at de er mye strengere nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gir samme råd til deg, jeg :ahappy:

Hopp i det og ta kontakt med bank/finansieringsinstitusjon og avtal møte jo før jo heller. Da får du vite hva du faktisk kan ta opp i lån og hvor stor gjeld du kan betjene. Du får et max-beløp også de er veldig hjelpsomme så det er ingen grunn til å utsette.

Jepp, gå i banken (eller flere banker) og snakk med dem. Det er helt uforpliktende og gratis (som regel?), men ikke forvent deg alt for mye. De vil sannsynligvis fraråde å bruke dine foreldre som kausjonister, siden de fortsatt har lån, og da er du nok ganske på bar bakke. For bare få år siden var det ikke noe problem (vi underøkte saken når vi begge var studenter, med mindre sparepenger enn deg, da kunne vi helt fint få omtrent det som vi fikk som max nå, og nå tjener vi ganske bra begge to...), men ting har skjedd som gjør at de er mye strengere nå...

Takk for svar :rolleyes2: Ja, jeg får vel ta turen i banken (eller banker i flertall heller - det kan uansett ikke bli min faste bank, siden de bare har kontorer i Trondheim) og høre etterhvert, men først bør jeg kanskje lufte tanken for familien og høre om de i det hele tatt er villige til å hjelpe meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faren min har 2/3 igjen av lånet sitt og huset har steget noe i verdi siden han kjøpte det, han har vel litt over gjennomsnittlig lønn. Han står som kausjonist på mitt og samboers felles huslån. Vi har ingen egenkapital. Så det går fint ann selv om de har gjeld :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg kjøpte leilighet i fjor ved hjelp av foreldrene mine. De tok 1,5 i lån og jeg lånte da denne summen av dem. Leiligheten står i mitt navn, men formuen blir utliknet av gjelden min til dem. Det at jeg kjøpte leilighet har gjort at jeg bor bedre, mer sentralt og billigere enn de fleste av mine medstudenter. Nå er jeg usikker på hvor mye vi betaler i renter hver måned, men det er nok under halvparten av hva jeg måtte betalt hvis jeg skulle leid samme leilighet (10k + strøm er leietaksten).

For foreldre som har muligheten, er det å investere i en liten leilighet ofte ganske lukrativt. Spesielt hvis de slipper unna å betale noe som helst (du betaler rentene). Nå er avtalen jeg har at foreldrene mine betaler rentene og jeg betaler strøm, kommunale avgifter og fellesutgifter. De vil også få all fortjeneste på leiligheten, som sannsynligvis er en betydelig pengeslump når jeg selger.

Det jeg ville anbefalt deg å gjøre er å se etter følgende:

Lav/ingen fellesgjeld (vi har f.eks. 50k i fellesformue).

Relativt lave fellesutgifter (er du heldig kommer du ned i 500-lappen, jeg betaler 1200,- som er ok).

Beliggenhet!

Godt isolert (lyd/varme). Gamle restaurerte bygg kan huse mange flotte leiligheter som virker moderne, men er iskalde og støyfulle.

Å velge kvadratmeter foran kvalitet ville jeg ikke gjort.

Det er absolutt ikke urealistisk (eller uvanlig) å kjøpe leilighet når man studerer. Jeg kommer fra en vanlig familie, hadde null egenkapital, null jobb, lån i lånekassen og tomme kredittkort. Det går/gikk veldig fint. Foreldrene mine tok vel pant i huset og fikk lån på den måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...