Gå til innhold
Hundesonen.no

Forskjell på "vanlig" labbe og jaktlabbe


Ane

Recommended Posts

Min kjennskap til "vanlige" Labradorer (15-20 tilbake i tid) er at de er slanke, spretne, full av søkslyst og ganske så selvstendige. :lol:

Ja, de skulle forsatt vært sånn! :cry:

Kanskje fordi labradorer IKKE skal være sylslanke som en mynde eller setter eller vorsteher ?

Det vet jeg da :icon_redface:. Jeg snakker ikke om det heller. Jeg snakker om en labbe som IKKE er feit!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Her er faren til Tinka.

orrobolette.jpg

Han er slettes ikke blant de feiteste man finner, men etter min smak er han alt for kraftig. Mellom albuer og hofter er hele kroppen bare en eneste stor, firkantet fettmasse med tønneformede ribbein under.

Her er Tinka.

IMGP7742.jpg

Ikke på sitt tynneste, men slik hun vanligvis er (23-24 kg - opptil ti kilo mindre enn mange av de kraftigste tispene man finner rundt omkring).

Hvis du kun ser på benstammen, hals og hode ser du at Tinka har en god del fra sin far. Hun har de samme, kraftige frambeina, hun har den samme litt keitete bakbensvinklingen, og hun har mye av det samme hodet og uttrykket. Det som først og fremst skiller er det man kan gjøre noe med selv - nemlig hvor mye fett hunden har på kroppen. Det er ingen trylleformel å holde labradoren sin slank - det er faktisk så enkelt som å ikke gi den mer mat enn den faktisk trenger.

Noen ser ut til å tro at man må ha fem kg ekstra på labradoren sin for å få rødsløyfe eller bedre på utstilling, men jeg har møtt flere dommere som rett ut har sagt til meg at de hadde elsket å få en labrador som Tinka i ringen fordi det synes at hun har vært i skogen et par ganger før, liksom. (Hun har overbitt og er derfor bare blitt stilt én gang.)

I en helt ordinær labrador fra helt ordinære linjer (som f.eks. Tinka sine - stamtavle kan du se her om det er ønskelig) finner du både egenskaper til å gjøre det ok + på utstilling, til å holde ut flere timer i skogen, til å bli med på alle mulige påfunn innen lydighet, agility, jakt (de har faktisk jaktegenskaper selv om de ikke er fra rene jaktlinjer), triksing også videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er slettes ikke blant de feiteste man finner, men etter min smak er han alt for kraftig. Mellom albuer og hofter er hele kroppen bare en eneste stor, firkantet fettmasse med tønneformede ribbein under.

Ikke på sitt tynneste, men slik hun vanligvis er (23-24 kg - opptil ti kilo mindre enn mange av de kraftigste tispene man finner rundt omkring).

Hvis du kun ser på benstammen, hals og hode ser du at Tinka har en god del fra sin far. Hun har de samme, kraftige frambeina, hun har den samme litt keitete bakbensvinklingen, og hun har mye av det samme hodet og uttrykket. Det som først og fremst skiller er det man kan gjøre noe med selv - nemlig hvor mye fett hunden har på kroppen. Det er ingen trylleformel å holde labradoren sin slank - det er faktisk så enkelt som å ikke gi den mer mat enn den faktisk trenger.

Noen ser ut til å tro at man må ha fem kg ekstra på labradoren sin for å få rødsløyfe eller bedre på utstilling, men jeg har møtt flere dommere som rett ut har sagt til meg at de hadde elsket å få en labrador som Tinka i ringen fordi det synes at hun har vært i skogen et par ganger før, liksom. (Hun har overbitt og er derfor bare blitt stilt én gang.)

I en helt ordinær labrador fra helt ordinære linjer (som f.eks. Tinka sine - stamtavle kan du se her om det er ønskelig) finner du både egenskaper til å gjøre det ok + på utstilling, til å holde ut flere timer i skogen, til å bli med på alle mulige påfunn innen lydighet, agility, jakt (de har faktisk jaktegenskaper selv om de ikke er fra rene jaktlinjer), triksing også videre.

Tusen takk for utfyllende innlegg med bilder!(Som gjør det mye lettere å se for seg hvordan det kan bli!) Faren til Tinka er jo ganske likens som Gullsteins hundene! Tinka syns jeg var flott!, men kanskje litt korte bein? Det er sånn hun er jeg ser for meg min hund, men kanskje litt lengre bein :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hva er forskjellen?

Har nærmest bestemt meg for labrador retriever. Først tenkte jeg at jeg ville ha en mellomting, som kan brukes til nruks, lydighet og litt utstilling. Men nå har jeg funnet ut at jeg ikke vil ha en stor kraftig labrador, og at utstilling ikke er noe viktig. Pappa har jo fem vorstehere som jeg stiller ut.. Så da tenker jeg litt mer på en rein jaktlabbe. Jeg går ut i fra at desse er ganske mye mer energi i, og lurer da på hvor mye mer enn jaktlabbe trenger?

Igjen, sånn vil den få det:

Morgentur; 15-30min

Etter skolen/jobb: 1-3timer. Vil variere

Kveldstur:15-30

+ tisseturer, ute i hagen, og hjernetrim!

Helger: Av og til helgeturer på fjellet(Hytte el. telt)

(Den vil mest sannsynlig bo med meg og kjæresten i en leilighet)

Jeg vil bruke den til:

Turhund, kløvhund (Flerdagsturer i fjellet)

Lydighet (Starte konkurranse, se hvor langt vi kommer)

Litt agility (Kanskje konkurranse)

Kanskje prøve; Jakt, Spor, rundering ++

(Edit: Det er mulig pappa vil bruke den til andejakt eller noe! Eller at jeg tar jegerprøven selv og begynner med det. Absolutt ikke sikkert!)

Kunne jaktlabrador passet meg? Hvis ikke, hvorfor ikke?

De vanlige labradorene jeg kjenner hadde passet ypperlig til det du skriver her, de har mer en nok motor og futt til det. Jeg kjenner bare til en jaktlabbe, og den er ikke lik de vanlige labbene i gemyttet i det hele tatt. Veldig reservert overfor folk, skuddredd, og ikke like miljøsterk som de vanlige. Men dette er som sagt bare en hund, jeg aner ikke hvordan de er generelt. Jeg ville tatt en tur og sett på de to variantene trene jeg, så får du sett hvordan de jobber, og hvordan de er, da er det kanskje lettere å ta en avgjørelse. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg har skumlest tråden så det er fare for gjentagelse!

Jeg oppfatter jaktvarianten som mer fokusert og førerorientert enn "tjukkelabben". Joda jeg har sett mange bra tendenser hos standard labbe, men synes at de faller lett bort under arbeid, selv hos erfarne førere.

Jaktlabben er mer førergærn på den måten at

1) fokuset før og under trening er større

2) bryr seg mindre om sosiale forstyrrelser, må ikke hilse på alle treningskamerater (skal jobbe jeg for tenk!)

3) må ikke hilse på alle andre hunder, mer uintressert enn hypersosial

I tillegg får man ofte en litt mildere hund, det kan jo være både positivt og negativt alt utifra hvilke type fører.

Og joda, jaktlabben er like matgal som std labben.

Uansett hvilken man havner på må man forberede seg på en evig Grete Rohde-kur :icon_redface:

Edit:

Du kan jo alltids bli med oss på trening en gang om du vil? Nå er ikke det like mye galskap i pensjonisten lengre, men hun er passert 11 år og fortsatt willing to please :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner flere gode "vanlige" labradorer som har gjort det bra innen bruks/lp, men ingen jaktlabradorer. Kanskje fordi det er lite jaktlabradorer som konkurrerer innenfor disse grenene, men det er hvertfall ikke tvil om at vanlig labrador fint kan hevde seg.

Jeg arbeider med labradorer og her får vi inn alt mulig av størrelser og linjer, og jeg ser masse potensiale i veldig mange av de vanlige labradorene. Dessverre er de som oftest for tjukk og hundeeierne har ikke peiling :icon_redface:

Men skaffer du deg en vanlig labrador og holder deg unna de mest ekstreme typene (mtp kraftig benbygning), og holder den slank, så tror jeg du kan få deg en super konkurransehund. Vær også obs på ulempene og fordelene ved å ha labrador som konkurransehund. Med min egen har jeg bygget masse på stressnivå og fart de siste årene, i tillegg til utholdenhet, og det har gitt gode resultater. Har også fokusert mye på at hun skal være rundt meg, og ikke tusle rundt alene og kose seg på egenhånd, slik hun ofte aller helst vil. Hun er heller ikke fra noe jaktlinjer, men er en kjempehund dersom man ønsker å konkurrere litt.

Jeg ville ikke hatt hovedfokuset på at hunden skal ha lange bein, men heller en smidig, lettere kropp og mye arbeidslyst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg syns du vingler fortsatt såpass mye både ift raser, typer, linjer og oppdrettere at du burde kanskje tenke litt til før du bestemmer deg. Og ikke minst se og treffe så mange indvider fra forskjellige raser og linjer som mulig, slik at du kan velge en rase OG ett individ som passer deg ikke bare i dag men også i mange år fremover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med deg jeg at de fleste vanlige labber er feite. jeg har ikke sett en eneste labbe som er "normal" mtp vekt osv.. :cry: Og jeg er som deg at jeg liker slankere typer istedet for små og kraftige.

Men som Spinoza sier; hva med flat? En utrolig flink hund somkan brukes til både jakt, LP, agility osv. Samt at den er ganske førerorientert :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk møtt noen slanke, vanlige labber jeg :lol: De finnes!

Selv om mange av dem er svært kraftige og runde over magen, har jeg sett noen veltrente, slanke og riktig så fine individer. Så det blir vel som man selv gjør det til. En vanlig labbe er vel kanskje billigere i drift da den lettere legger på seg enn en jaktlabbe? Noe å tenke på om du skal bli student :) he he

Som settereier må jeg fôre bikkja mi med ca dobbelt så mye mat som noen av retriever- vennene mine må fôre sine hunder med. Så er nok litt ulik forbrenning ute og går, men i min verden skal alle hunder være like tykke/tynne/slanke/ veltrente. Å gi feite hunder toppremie er for meg som å avle på HD. Men det blir jo en litt annen diskusjon sikkert.

Lykke til med valget!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bombe at det er utstillingslinjer som blir anbefalt på dette forumet :ahappy:

Har du tenkt å være aktiv og trene eller jakte med den, hvorfor ikke satse på det sikreste kortet?

Nei for det er jo ingen som har erfaring med hunder i bruks, tjeneste, jakt eller rasen som har svart i tråden nei :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bombe at det er utstillingslinjer som blir anbefalt på dette forumet :rolleyes2:

Har du tenkt å være aktiv og trene eller jakte med den, hvorfor ikke satse på det sikreste kortet?

Det finnes faktisk ganske mye mellom de vanlige utstillingslinjene og jaktlinjene, og det er vel så sikkert som å kjøpe en jaktlabrador. Flere oppdrettere har hunder som jevnt over har vist seg til å duge til det meste. Det behøver ikke å være fra jaktlinjer, selv om jeg ikke ser at det hadde vært et problem om hun hadde valgt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bara en liten kommentar när det gäller det där med "slanka" labradorer. Visst kan man säga att det handlar om ägaren till stor del, men jag har faktiskt träffat en del (utställnings-) labradorer som ägarna inte lyckas få ner i vikt. Det är lätt att säga att det bara är att ge mindre mat, men när det innebär att i princip inte ge mer än en foderkula om dagen, eller att hunden tappar all energi om den håller rätt vikt, så blir det inte så enkelt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bara en liten kommentar när det gäller det där med "slanka" labradorer. Visst kan man säga att det handlar om ägaren till stor del, men jag har faktiskt träffat en del (utställnings-) labradorer som ägarna inte lyckas få ner i vikt. Det är lätt att säga att det bara är att ge mindre mat, men när det innebär att i princip inte ge mer än en foderkula om dagen, eller att hunden tappar all energi om den håller rätt vikt, så blir det inte så enkelt...

Jeg tror ikke det er et stort problem. Jeg jobber som sagt med labradorer, og det går for det meste i lightfôr når vi får inn hunder som har vært ute lenge. Absolutt ikke noe problem å holde de i fin form, og det går ikke utover utholdenheten deres på noen måte (annet enn at de orker mer jo slankere de er). Disse hundene jobber 4-5 timer daglig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det er et stort problem. Jeg jobber som sagt med labradorer, og det går for det meste i lightfôr når vi får inn hunder som har vært ute lenge. Absolutt ikke noe problem å holde de i fin form, og det går ikke utover utholdenheten deres på noen måte (annet enn at de orker mer jo slankere de er). Disse hundene jobber 4-5 timer daglig.

Er det vanlig å fore med Lightfor til labbe? :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner flere gode "vanlige" labradorer som har gjort det bra innen bruks/lp, men ingen jaktlabradorer. Kanskje fordi det er lite jaktlabradorer som konkurrerer innenfor disse grenene, men det er hvertfall ikke tvil om at vanlig labrador fint kan hevde seg.

Jeg arbeider med labradorer og her får vi inn alt mulig av størrelser og linjer, og jeg ser masse potensiale i veldig mange av de vanlige labradorene. Dessverre er de som oftest for tjukk og hundeeierne har ikke peiling :(

Men skaffer du deg en vanlig labrador og holder deg unna de mest ekstreme typene (mtp kraftig benbygning), og holder den slank, så tror jeg du kan få deg en super konkurransehund. Vær også obs på ulempene og fordelene ved å ha labrador som konkurransehund. Med min egen har jeg bygget masse på stressnivå og fart de siste årene, i tillegg til utholdenhet, og det har gitt gode resultater. Har også fokusert mye på at hun skal være rundt meg, og ikke tusle rundt alene og kose seg på egenhånd, slik hun ofte aller helst vil. Hun er heller ikke fra noe jaktlinjer, men er en kjempehund dersom man ønsker å konkurrere litt.

Jeg ville ikke hatt hovedfokuset på at hunden skal ha lange bein, men heller en smidig, lettere kropp og mye arbeidslyst.

Takk, skal prøve å huske! :rolleyes2:

Jeg syns du vingler fortsatt såpass mye både ift raser, typer, linjer og oppdrettere at du burde kanskje tenke litt til før du bestemmer deg. Og ikke minst se og treffe så mange indvider fra forskjellige raser og linjer som mulig, slik at du kan velge en rase OG ett individ som passer deg ikke bare i dag men også i mange år fremover.

Ja, jeg skal ikke ha hund før om en god stund(en gang i 2011, hvis jeg finner leilighet), så har godt tid. Skal treffe noen hunder jeg ser på, på et stevne snart. Så da får jeg jo snakka litt med de, og sett hundene :ahappy:

Bare en liten tanke, men siden det er så viktig at den er slank, er det uaktuelt med flatcoated retriever? Ikke at jeg skal gjøre dette valget enda vanskeligere for deg...

Flat er utelukket :ahappy:

Jeg har faktisk møtt noen slanke, vanlige labber jeg :yawn: De finnes!

Selv om mange av dem er svært kraftige og runde over magen, har jeg sett noen veltrente, slanke og riktig så fine individer. Så det blir vel som man selv gjør det til. En vanlig labbe er vel kanskje billigere i drift da den lettere legger på seg enn en jaktlabbe? Noe å tenke på om du skal bli student :( he he

Som settereier må jeg fôre bikkja mi med ca dobbelt så mye mat som noen av retriever- vennene mine må fôre sine hunder med. Så er nok litt ulik forbrenning ute og går, men i min verden skal alle hunder være like tykke/tynne/slanke/ veltrente. Å gi feite hunder toppremie er for meg som å avle på HD. Men det blir jo en litt annen diskusjon sikkert.

Lykke til med valget!

Jeg er student, ja, ikke for mye penger.. Hmm, takk for det! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville heller ha hatt en jaktlabbe. Jeg liker synet på en slank og velltrent hund. Det er den type hund jeg liker, lange og slanke. Men, en ganske vesentlig ting. Hvem har sakt at en labrador skal være langt og slank som en mynde? En labrador skal ha kraftig beinbygging, den trenger ikke av den grunn og være feit. Joda, mange har alt for feite labber, en labbe skal ikke være feit men med litt kraftig beinbyggning. Kanskje ikke labrador er riktig rase for deg om du synes labradorer er litt for kraftige? Jeg liker mynder, fuglehunder, tynne smidige hunder, DERFOR liker jeg jaktvarianten bedre, men jeg vet en vanlig labrador ikke er så tynn.

(er trøtt, men jeg håper fordeom at teksen ikke ble en surr.)

jaktversjon:

hannahbeach.jpg

I like! Men det er ikke en rasetypisk labbe. Dette er vell en hund som aldri kunne ha opnåd noe på utstiling ?

Jeg synes Kira til Stine på forumet her er en veldig fin vanlig labrador! : ) Er så frekk og låner et bilde fra sia hennes (stinedahle.com)

DSC_7410.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det vanlig å fore med Lightfor til labbe? :rolleyes2:

Tror ikke det. Vi fôrer mye av hundene på jobben med det, fordi de ofte har lagt på seg ganske mye ute hos fôrvertene. Min egen labrador går på energyfôr.

Jeg ville heller ha hatt en jaktlabbe. Jeg liker synet på en slank og velltrent hund. Det er den type hund jeg liker, lange og slanke. Men, en ganske vesentlig ting. Hvem har sakt at en labrador skal være langt og slank som en mynde? En labrador skal ha kraftig beinbygging, den trenger ikke av den grunn og være feit. Joda, mange har alt for feite labber, en labbe skal ikke være feit men med litt kraftig beinbyggning. Kanskje ikke labrador er riktig rase for deg om du synes labradorer er litt for kraftige? Jeg liker mynder, fuglehunder, tynne smidige hunder, DERFOR liker jeg jaktvarianten bedre, men jeg vet en vanlig labrador ikke er så tynn.

Det spørs hva du legger i kraftig benbygning. Jeg syns det meste på utstilling er altfor kraftigt, og rasen skal ikke være slik i mine øyne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mennesker fasinerer stadig... Om jeg skal tolke det Fanny skrev rett avler man frem hunder til å være syke da overvekt er en sykom. Hvor i all verden var det fornuftig? Utstilling er gøy, men det er mye rart som kan komme med dem...

Tror på trim og mat jeg, om hunden er kronisk feit uansett hva man gjør bør man kanskje vurdere å holde den unna avl. Godt å lese fra Labbis at det antakelig ikke er sånn :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende tråd da jeg vurderer labrador. Jeg må si at jeg synes at gemyttet på jaktvarianten har vært litt så som så. Nervøse, stresset og utagerende. Men jeg har ikke truffet mer enn ca 10 stk av denne varianten. Definitivt en rase jeg skal sette meg mer inn i..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mennesker fasinerer stadig... Om jeg skal tolke det Fanny skrev rett avler man frem hunder til å være syke da overvekt er en sykom. Hvor i all verden var det fornuftig? Utstilling er gøy, men det er mye rart som kan komme med dem...

Tror på trim og mat jeg, om hunden er kronisk feit uansett hva man gjør bør man kanskje vurdere å holde den unna avl. Godt å lese fra Labbis at det antakelig ikke er sånn :rolleyes2:

Sånn er det jo med mange raser, fra Mops til Schäfer og gud veit hva som ikke blir herpa av utstillingsstandarder. Og ikke skal man si noe om det, for om man er i mot utstilling så er man dum, og er man for utstilling er man også dum. Jeg tror ikke det blir noen løsning før begge leirer innser at man må møtes litt på midten, rasestandarder trengs for å ha en homogen rase, men å ha konkurranse-preg over utstillingen burde kanskje utfases for å forhindre ekstremiteter....

Det er jo dette som ødelegger for Labradoren, da mange mindre kraftige Labradorer FÅR rød og 1AK (så det står ikke HELT ille til ) - men disse kommer seg ikke noen vei i konkurranseklassen.

Jeg forer forøvrig min labbe fra NO UCH og NORD UCH foreldre med Purina laks & ris uten at jeg har noen nevneverdige problemer med å holde henne tynn, kun holde henne mett ifht matmengde. "Kronisk tykk uten evne til å gå ned i vekt" høres ut som en god internett-overdrivelse fra et ivrig sinn, med dårlig kunnskap om en rase...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det vanlig å fore med Lightfor til labbe? :rolleyes2:

Nå kan jeg bare svare på vegne av egen jakt-labbe, hun gikk på vanelig voksenfòr frem til hun ble sterilisert. Gikk da over til light for en periode frem til hun begynte på seniorfòr. :ahappy:

Spennende tråd da jeg vurderer labrador. Jeg må si at jeg synes at gemyttet på jaktvarianten har vært litt så som så. Nervøse, stresset og utagerende. Men jeg har ikke truffet mer enn ca 10 stk av denne varianten. Definitivt en rase jeg skal sette meg mer inn i..

Hmm kanskje du har vært veldig uheldig da? Om du har møtt 10 stk som er nervøs, stresset og utagerende.

Av alle de jeg har møtt så er det 2 jeg ikke likte ift utagering.

Stress for meg er ikke negativt så lenge det kan "brukes" i trening, avknapp må jo det ofte jobbes litt med. Hundene skal jo i utgangspunktet jobbe etter skuddet, så passivitet er noe som fint skal kunne læres.

Edit: Dersom T:S planlegger å drive med utstilling er ikke jaktlabbe noe å satse på dessverre, med mindre du synes de gule sløyfene er fine da :yawn:

Ellers kan jaktlabbe fint passe til dine andre kriterier.

Utstillingsbiten er det som gjør at jeg ikke velger jaktlabbe igjen nå, jeg vil ha en hund som både kan jobbe, har en funskjonell kropp og kan stilles ut.

Merethe har vært en strålende trenings- og konukurransepartner i de årene jeg har hatt henne (omplasseringshund). Men 49,5 cm og 22 kg er ikke mye å vise frem i venstresvinger :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har nok mer med hvilken kennel du kjøper fra, Fanny, enn noe grunnlag for generalisering...

Jag tyckte inte att jag generaliserade. Jag har träffat flera slanka utställningslabradorer. Jag ville bara få fram att det inte alltid är så enkelt som att det bara är hundägaren som är problemet. Själv trodde jag inte på att det fanns sådana hundar (som inte går att få smala) förrän jag träffade några sådana och deras ägare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans comfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...