Gå til innhold
Hundesonen.no

Forskjell på "vanlig" labbe og jaktlabbe


Ane

Recommended Posts

Skrevet

Før du traff noen sånne ja.... Hva er det som gjør at du finner slike avvik verdt å nevne i en tråd om Labradorer? Selvfølgelig finnes det alt mulig av avvik, f.eks har Labradoren min feil på halen sin (noe ala det jaktgoldenen til MartineH har), og det finnes sikkert mange flere med liknende "feil". Dermed - det finnes noen slike hunder og du kan ende opp med en sånn en selv - men jeg finner ikke det verdt å nevne hver gang jeg prater om en Labrador. Når man prater om en rase synes jeg mange uten rasekunnskap begynner å ramse opp alle de urasetypiske sære greiene de så en gang for lenge siden - hva er vitsen? Det er rett og slett ikke relevant for et rasevalg, det er nok variabler allerede.

Kort oppsummert: unødvendig å nevne irrelevante ting.

Jag vet inte om jag tycker att det är irrelevant. Övervikt är ju ett vanligt problem hos labradoren. Delvis beror det säkert på att det premieras i utställningsringen, men delvis handlar det nog också om att de flesta har extremt lätt att lägga på sig (och svårt att gå ner i vikt).

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg ville heller ha hatt en jaktlabbe. Jeg liker synet på en slank og velltrent hund. Det er den type hund jeg liker, lange og slanke. Men, en ganske vesentlig ting. Hvem har sakt at en labrador skal være langt og slank som en mynde? En labrador skal ha kraftig beinbygging, den trenger ikke av den grunn og være feit. Joda, mange har alt for feite labber, en labbe skal ikke være feit men med litt kraftig beinbyggning. Kanskje ikke labrador er riktig rase for deg om du synes labradorer er litt for kraftige? Jeg liker mynder, fuglehunder, tynne smidige hunder, DERFOR liker jeg jaktvarianten bedre, men jeg vet en vanlig labrador ikke er så tynn.

Jeg syns ikke jaktversjonen av en labbis du la ut bilde av over her ligner på en mynde. Man ser jo at det er en labrador med en eneste gang?

Det samme går igjen hos aussien, og jeg blir ikke overrasket om aussien er den "neste labradoren" i Norge. Det står i rasestandaren at det er en sterk og moderat hund, og noen får da det til å bli til dette:

4532619634.jpg

Cruftsvinner 2010

Magic_4_042908.JPG

berner-aussie ANNO 2010

Ingen skal komme å fortelle meg at jeg egentlig ikke liker aussien utseendemessig selv om jeg ikke liker hundene over.. Hundene over er ingen aussie utseendemessig i mitt hode. De har krysset grensen for lenge siden, og ligner ikke lengre..

Spennende tråd da jeg vurderer labrador. Jeg må si at jeg synes at gemyttet på jaktvarianten har vært litt så som så. Nervøse, stresset og utagerende. Men jeg har ikke truffet mer enn ca 10 stk av denne varianten. Definitivt en rase jeg skal sette meg mer inn i..

Jeg syns det er rart om jaktlabbisen skal være så dårlig mentalt. Det er jo hunder avlet for jobb, labbiser skal jo jobbe tett på hverandre og da passer det absolutt ikke med utagerende hunder. Jeg har truffet to (veldig få ja) jaktlabbiser - og begge disse har virket til å ha MYE mindre stress i seg enn vanlige labbiser, og de virker også mye mer trenbare og utholdende.

I mitt hode så vil en hund fra jaktlinjer ha bedre utholdenhet, konsentrasjon og arbeidsegenskaper enn en hund avlet for utstilling - og vil være et bedre valg hvis hundetrening og hundesport er viktig for en.

Er utstilling like viktig, er det kanskje verdt å bruke noen år på å lære seg linjer, besøke mange oppdrettere og treffe så mange hunder fra forskjellige linjer som overhodet mulig. Da vil man jo kunne finne det man ønsker seg utseendemessig, og man vil vite mer av "hva man kan forvente seg" mentalt i den kommende hunden :ahappy:

Før du traff noen sånne ja.... Hva er det som gjør at du finner slike avvik verdt å nevne i en tråd om Labradorer? Selvfølgelig finnes det alt mulig av avvik, f.eks har Labradoren min feil på halen sin (noe ala det jaktgoldenen til MartineH har), og det finnes sikkert mange flere med liknende "feil". Dermed - det finnes noen slike hunder og du kan ende opp med en sånn en selv - men jeg finner ikke det verdt å nevne hver gang jeg prater om en Labrador. Når man prater om en rase synes jeg mange uten rasekunnskap begynner å ramse opp alle de urasetypiske sære greiene de så en gang for lenge siden - hva er vitsen? Det er rett og slett ikke relevant for et rasevalg, det er nok variabler allerede.

Kort oppsummert: unødvendig å nevne irrelevante ting.

Akkurat dette blir vel ganske relativt? Jeg har hørt om flere slike hunder (ikke bare labbiser heller faktisk) som er "umulige" å få ned å vekt. Når dette virker til å være såppass "utbredt" og et såppass vanlig problem på en rase, vil jeg ikke si at det kan kalles et avvik ?

Om det ble født lilla labbiser av og til - ville man vel kunne kaldt det et tydelig avvik... Men kraftige hunder som eierne har vanskelig for å få ned i vekt og holde dem der, er ikke noe avvik - på labradren iallefall. Kanskje hos border collier :rolleyes2:

Skrevet

Joda, mange har alt for feite labber, en labbe skal ikke være feit men med litt kraftig beinbyggning.

Feil. En Labrador skal være kraftig satt, ikke nødvendigvis via beinbygning.

st-johns-water-dog-small-ears.jpg

1856 - ikke akkurat liten og nett hund?

Her er en del bilder av St.John's dog, fra 1800-tallet. Labradorens "bakmann" med tydelig typelikhet - også på den kraftige siden. Å være kraftig må ikke misforstås som det negative med Labradorens utvikling. Labradoren har alltid vært en "kraftig" rase, det beviser disse bildene. At den er kraftig kan dermed ikke sees på noe som har skjedd de siste 60 årene. Det er noe som ligger i rasens grunnlag, det er ikke noe å ønske seg vekk fra. Mange raser er kraftige, fra Bullmastiff til St.Bernhard, Maremmaer og liknende. Problemet til Labradoren er dagens avl som forkorter beina til en slags "svart Beagle"-etterlikning, samt at brystkassen begynner å bli seriøst overdimensjonert. "Tønneformet" er et ord som blir brukt i rasestandarden hos Labradoren den dag i dag - og dette kan i så måte sees i sammenheng med "Labradorer som er umulige å gjøre tynne". Du kan aldri forminske brystkassen til en hund, den er og blir statisk.

thumbs_buccleuchs_avon.jpg

Samme hund. Kraftig ja - men ikke beagle-bein eller overdimensjonert brystkasse.

Det er altså rasestandardens formulering som gjør det vanskelig for Labradoren i dag, da rasestandarden aktivt oppmuntrer til et tønneformet preg med stor brystkasse og korte bein. Jeg skjønner sånn sett hva Fanny mener med Labradorer som ikke går an å gjøre "nette". Jeg så selv på Labradoren min at hun rundt 16-18 mnd plutselig utviklet en stor brystkasse jeg ikke hadde sett på henne før. Dette er umulig å "slanke bort". Ikke før vi får en aktiv forandring i rasestandarden hos Labradoren, vil dette forbedre seg. Heldigvis har vi kenneler i både Norge og Sverige som avler på "utstillingsvariant" uten at den er ekstrem.

Så, det var dagens "mythbusting" rundt Labradoren. Mange meninger som virrer rundt, men man burde kanskje ta til seg litt mer kunnskap før man buser ut om "feite late Labradorer".... Det er egentlig utrolig irriterende :aww:

st-johns-water-dog.gif

St John's WATER dog, undervariant av St John's dog, og mulig forfader til Golden Retrieveren. Poenget er mangelen på mynde-preg, hunden er KRAFTIG satt, uten dagens ekstreme-utstillingspreg.

Skrevet

Jeg skjønner sånn sett hva Fanny mener med Labradorer som ikke går an å gjøre "nette". Jeg så selv på Labradoren min at hun rundt 16-18 mnd plutselig utviklet en stor brystkasse jeg ikke hadde sett på henne før. Dette er umulig å "slanke bort". Ikke før vi får en aktiv forandring i rasestandarden hos Labradoren, vil dette forbedre seg. Heldigvis har vi kenneler i både Norge og Sverige som avler på "utstillingsvariant" uten at den er ekstrem.

Nej, herregud. Jag menar inte hundar som har stor bröstkorg eller kraftig benstomme. Jag menar hundar som är tjocka! Som i för mycket fett utanpå bröstkorgen...

Skrevet

Da burde man jaggu ta det oppgjøret med seg selv og ikke la hunden bli så tykk da. Forebyggende er alltid en fin ting.

Enkelt "problem" å unngå ved rett oppdrettervalg...?

Skrevet

Da burde man jaggu ta det oppgjøret med seg selv og ikke la hunden bli så tykk da. Forebyggende er alltid en fin ting.

Enkelt "problem" å unngå ved rett oppdrettervalg...?

Hur vet man vilka uppfödare som föder upp labradorer som inte har en genetisk predisposition för fetma?

Skrevet

Det samme går igjen hos aussien, og jeg blir ikke overrasket om aussien er den "neste labradoren" i Norge. Det står i rasestandaren at det er en sterk og moderat hund, og noen får da det til å bli til dette:

4532619634.jpg

Cruftsvinner 2010

Magic_4_042908.JPG

berner-aussie ANNO 2010

At det var? :aww: Håper ikke du seriøst mener den øverste der er noe annet enn moderat? Du vet at det er en godt voksen hannhund? En aussie skal IKKE se ut som en border collie, selv om noen tror det :aww: Den nederste var bare mindre pen, og et helt elendig bilde, så den skal jeg ikke uttale meg videre om.

Skrevet

At det var? :aww: Håper ikke du seriøst mener den øverste der er noe annet enn moderat? Du vet at det er en godt voksen hannhund? En aussie skal IKKE se ut som en border collie, selv om noen tror det :hmm: Den nederste var bare mindre pen, og et helt elendig bilde, så den skal jeg ikke uttale meg videre om.

Jeg syns ikke den er mye moderat nei :aww: Det KAN jo være pelsen som gir meg feil inntrykk, men ser jeg kjapt på bildet uten å tenke på pels så ser jeg ikke noe moderat hund nei. Syns den er kraftig i hodet også :aww: Den har jo helt grei beinbygning (i beina ihvertfall, jeg ser ikke hva som er kropp og pels ellers) men syns den blir... for mye. Noe.

3%2021%202010%20Clipper%20finish%20w%20Heather.jpg

Moderat Anniken-aussie :hmm: Diamond Aire Total Eclipse STDdsc "Clipper", han ble nettopp champion

Skrevet

i forhold til "dårlig gemytt", alternativt stress og uro hos jaktlabbe gjelder vel det ganske mange jaktavlede raser.

En jakthund (spesielt fuglehundene) er avlet for lange og intensive dager med fysisk arbeid i varierende grad av kontakt med fører. Felles for alle er nettopp det at de er avlet for å brukes mye fysisk. Å ikke bruke en slik hund aktivt fysisk blir litt som å sperre Northug inne på byhybel midtvinters. Tror han kjapt hadde blitt ganske rastløs og frustrert over å ikke få A: gått på ski B: fysisk utfoldet seg på annet vis.

Er man rastløs øker stresset, med økt stress faller konsentrasjonen og med fall i konsentrasjonen blir man lettere mer nervøs og stressa da man ikke helt får med seg hva som skjer i verden. De færreste hunder er problematiske om de brukes til det de ble avlet for.

Synes forøvrig diskusjonen her om jakt vs vanlig labbe er interessant. Sikkert mye som kan overføres til andre raser og gøy å se at fordommene ikke stemmer helt med virkeligheten :aww:

Skrevet

Jeg syns ikke den er mye moderat nei :aww: Det KAN jo være pelsen som gir meg feil inntrykk, men ser jeg kjapt på bildet uten å tenke på pels så ser jeg ikke noe moderat hund nei. Syns den er kraftig i hodet også :hmm: Den har jo helt grei beinbygning (i beina ihvertfall, jeg ser ikke hva som er kropp og pels ellers) men syns den blir... for mye. Noe.

3%2021%202010%20Clipper%20finish%20w%20Heather.jpg

Moderat Anniken-aussie :aww: Diamond Aire Total Eclipse STDdsc "Clipper", han ble nettopp champion

Unnskyld meg altså, men klarer du å se forbi pels og farge i det hele tatt? Jeg prøver ikke å være frekk her, men det der er en hund med nøyaktig samme kroppstype og pelsmengde som den forrige:

4532619634.jpg

Den største forskjellen for meg er at den sorte er noe smalere i hodet/svakere underkjeve/dårligere stopp og kanskje ikke fullt så oppbørstet på beina.. Nå har jeg tilfeldigvis sett den blå hannhunden live, og den er for meg faktisk litt liten til å være hannhund, og jeg skulle ønske den var noe mer maskulin i uttrykket. Jeg liker de heller ikke for tunge, men denne hadde hvertfall slett ingen problemer med å bevege seg. Noen mener f.eks. Tíbrá er for tung, men jeg mener hun er helt passelig moderat og ville ikke hatt henne lettere. Hun er 49 cm./19 kg.

Skrevet

Noen mener f.eks. Tíbrá er for tung, men jeg mener hun er helt passelig moderat og ville ikke hatt henne lettere. Hun er 49 cm./19 kg.

Hva? Hun er blant de netteste aussietispene jeg kjenner til, og skulle jeg hatt en arbeidende aussie ville jeg hatt i den størrelsen, ikke de store kraftige hannhundene som liksom skal være fra brukslinjer.

Ellers burde vi kanskje holde dette til en labradordiskusjon, så kan det kanskje heller lages en generell tråd for andre raser dersom folk vil fortsette å diskutere :aww:

Skrevet

Så det skal seriøst ikke klippes ut dette uinteressante pratet om Aussien (sorry ass :aww: )? Lame, det roter jo til og skjuler innlegg som er on topic.

Skrevet

Da sier vi at aussie eller andre raser enn labrador ikke skal diskuteres i denne tråden, og nye OT-innlegg vil bli slettet.

Vil noen diskutere andre raser, så får det lages en egen tråd :aww:

Dette innlegget er OT og skal ikke kommenteres. Kommentarer til moderering tas på PM.

Mod labbis

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...