Gå til innhold
Hundesonen.no

18 års bursdagsgave


edlitam

Recommended Posts

Dette er året hvor alle fyller 18 år, dvs at nærme venner forventer en litt fin gave. Ikke nødvendigvis dyr men det skal gjerne ligge litt omtanke bak. Så da lurer jeg på om hva dere gav til deres venner og om noen sonen mennesker har noen gode ideer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm... ett armbandsur, ett fint fotografi inramat, nyckelring till bilnyckel, ehm.... frisörtid, en god förpackning med lyxchoklad, hm... ja det är det jag kan komma på som förslag nu :icon_redface: har egentligen ingen aning om vad som passar bra i 18års present. Vet ju heller inte något om personerna du ska ge present till.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det året jeg ble atten, hadde tilsynelatende alle vennene mine bursdag samtidig (det vil si flere måneder før meg) og alle skulle feire, slik at jeg faktisk ble "nødt" til å gi et eller annet (jeg har ikke for vane å kjøpe bursdagsgaver til vennene mine med mindre de feirer dagen eller det er en av mine par-tre nærmeste venner), noe lommeboken min ikke satte særlig stor pris på. Det beste er rett og slett å tenke på personen og finne småting som vedkommende markerer seg med i hverdagen. Ei av venninnene mine har en tendens til å legge igjen bankkortet sitt i garderoben på utesteder, så til henne laget jeg et koselig kort med "klippekort" på glass med vin når vi skulle ut (... etter at jeg selv hadde fylt atten, selvfølgelig :icon_redface: ). Ei annen venninne elsker japanske tegnefilmer, og hadde tilfeldigvis bursdag akkurat mens Platekompaniet kjørte salg på noen filmer i denne sjangeren. En kompis av meg er veldig glad i å prøve nye typer øl, så til ham dro jeg på Polet og kjøpte tre flasker av ulike ølsorter - til en pris man aldri unner seg ellers.

Også videre, også videre... Tenk på hva personen liker å gjøre, typiske ting vedkommende ofte glemmer eller er avhengig av, og hva skal vedkommende ta seg til etter videregående? Skal h*n ut og reise og trenger en reiseparlør, lommeordbok eller reiseguide? Skal h*n på folkehøgskole og kan ha behov for klistrelapper med navn og telefonnummer på, slik at hans/hennes ting ikke forsvinner blant andres ting? Ellers så går det også an å slå seg sammen med flere og kjøpe noe som faktisk er veldig hyggelig å få - ei venninne av meg fikk en tur til Italia for å møte sin gamle sommerflørt, liksom.

Jeg veit ikke helt om dette svaret matcher akkurat det du egentlig spør etter... Jeg er nemlig veldig tilhenger av å tenke "billig&personlig", og gidder ikke å kjøpe noe "fint" bare for å gjøre det. Da kan det heller være det samme. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gode svar :icon_redface: Jeg føler at det er et alt for stort press på gaver, og at alle skal gi størst og best hele tiden =/

Jag förstår din tanke där, är väldi trist för sånn ska det inte vara. Jag tycker som Ingvild, köp hellre något personligt, det är ju det som är mest kul att få också. Ska inte vara avhängig av att det ska kosta massa och vara så stort. Personligen tycker jag att det som är det alldra bästa med att få present är att man vet att personen har tänkt... tänkt på vad jag kan tycka om. Då spelar det ingen som helst roll om den kostade 5 kronor eller 500 kronor.

Det är tanken som räknas :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at å gi gavekort på kino kan være en fin gave. Spesielt hvis det er en så nær venn at du kan gi henne et gavekort på en billett og en "helaften", f.eks at du lager middag til henne først, og så går dere og ser en film etterpå. Ellers er Ingvild sitt forslag kjempegodt! Finn en personlig gave, da spiller lav pris ingen som helst rolle. Eller gå flere sammen og gi gavekort på SPA-behandling f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
×
×
  • Opprett ny...