Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpeshow, hva "kreves" det?


Krelise

Recommended Posts

Jeg har nå min første valp og tenker å melde på valpeshow etter hvert. Pax er nå nesten fire mnd gammel. Så vi trener endel på å stå riktig, sånn som man skal på utstilling. Men jeg lurer på, hvor "flinke" må vi være for å delta på valpeshow?

Ser på bilder av valper her inne som står som prester og tente lys. Det gjør IKKE min lille turbo, hehe. Mange av dere er jo drevne i ringen og da går det jo selvsagt lettere. Jeg derimot, er totalt nybegynner og kjenner jeg er ganske nervøs med tanke på å entre ringen :wub:

Så, hva "kreves" det av oss i valpeshowringen? Og er det lov å ha med godbiter i ringen? (Jeg er virkelig grønn på dette altså)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpeshow er først og fremst for å gi hundene en positiv opplevelse i ringen, og ingen prestige-konkurranse. For de fleste, da. Noen legger mer alvor i det enn andre. Men om du drar på et valpeshow så vil du se at de aller fleste har valper som hopper og spretter i alle retninger, og ser ihvertfall ikke ut som noen utstillingshunder!

Det er lov å gi godbiter og legge til rette det som trengs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Nå skal eg ikkje utgi meg for og være noen ekspert på dette med utstillinger og denslags innen hundehold. Men eg har i det minste fått stilt min lille pelspøbel med noen anledninger og valpeshow er først og fremst ment for og være en rolig inngang til utstillings verden. Det blir ikkje lagt store krav til oppførsel i ringen, eller hvordan hunden står osv. Mest for morro rett og slett.

Det er også supergod trening i forhold til og legge til rette for senere utstillinger, sosialisering av hund og eiger (lære valpen og forholde seg rolig selv med folk/hunder rundt seg) Eg er av den oppfattning av at hunden på en utstilling har godt av og ikkje få hilse på alle hunder og folk som ønsker kontakt. Dette mer for at hunden skal skjønne at den er der for og jobbe og ikkje for og leke.

Du sier at din hund ikkje står perfekt og hopper og spretter. Det er kun trening som må til. Ta noen små runder hjemme i hagen med utstillingsbånd noen ganger i uken. Dersom hunden hopper og spretter så bare oversjå den litt og avbryt treningsøkten og prøv igjen senere.

Det viktigste er kanskje og la alle du kjenner og møter på få lov til og sjekke tennene på valpen og kjenne på den (dersom det er hannhund også kjenne etter testikler) Dette mest for og gjøre hunden vant med det dommeren gjør.

Håper dette har gitt deg noen svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er viktig er at hunden kan å gå i ringen, og å bli tatt på. Er tannvisning og sjekking av steiner på hannhunder.

Og så å kunne stilles opp sånn som rasen skal. Sjekk ut om det er noen hundeklubb nær dere som driver med ringtrening/utstillingstrening og hiv dere med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Hopp

Vær Onsdager kl 20 har pinschergjengen i trondheim trening på Tunga..

Da er det som regel litt utstillingstrening for de som har lyst til det.

(da kan man øve på å Stille opp , trave rundt og det at noen tar på de slik en dommer gjør .)

Det er bare å ta turen så er det nok noen Pinschereiere som kan gi deg litt tisp og råd vist du trenger det..

Ellers så kan du jo Høre me Lene som har Pinschern Azarel som jeg trur dere har vært på tur med..

Om hun kan vise deg litt , hun har jo stilt ut en del ganger og er veldig flink

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra en fersking i ringens synspunkt:

Det var KUN min Sarek som hoppa og spratt! Det var veldig tydelig at folk jobba sykt mye for å få valpene til å stå ordentlig og børsta og styra. Jeg synets det var litt flaut jeg med Sareken som hoppa og styra. (han ble BIR men likevel)

Ang godbiter så gjorde vi en erfaring der. Det beste var å IKKE gi godbiter i ringen. For hundene ble voldsomt fokusert på godisen og det ble vanskelig for dommeren å se hunden skikkelig. Dommeren vår sa faktisk til en annen eier at hunden var veldig fin, men fordi hun hadde gitt den så mange godbiter og hunden var så gira på dem, klarte hun ikke å vurdere helheten. Så med matvraket Sarek fant vi ut at godbitene gir vi på treninga! *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du melder hunden din på valpeshow så trenger ikke valpen å stå eller gå perfekt. Det som er aller viktigst er at valpen skal ha det gøy! Spesielt om du har tenkt til å stille den senere. Det skal fungere som en trening, og så er det gøy å få en bedømmelse på valpen. Det kan være greit å gå på handler/ringtreningskurs, men du kan fint trene selv og. Det er fint om du får valpen til å stå mens du står foran den. Midas går som en konge, men han hopper og spretter innimellom, og stå er han ikke spesielt god på. Han satt seg når dommeren kikket på tenner og sånn, men jeg prøvde å få han til å stå pent når han skulle. Du kan ha med deg godbiter og pipeleke hvis hunden din er intr i det. Det er bare viktig å skryte av valpen, og gjøre det gøy. Ikke mas og kjas selv om den ikke går som du vil. Jeg har selv en voksen hund som hater utstilling, og det er virkelig ikke gøy å stille henne. Jeg har sluttet med det da, men hvis du vil stille når valpen blir voksen må du fokusere på at hunden skal like det, det er da de er penest :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange gode svar :lol: Mange nyttige tips her.

Godt å høre at det er mest for gøy og at valpen får en positiv opplevelse. Det er vel forskjellig hvor seriøst folk tar det. Men da melder vi oss på etter hvert, og så får det gå som det går, hehe. Skal trene på tannvisning og testikkelsjekking.

Hei Hopp

Vær Onsdager kl 20 har pinschergjengen i trondheim trening på Tunga..

Da er det som regel litt utstillingstrening for de som har lyst til det.

(da kan man øve på å Stille opp , trave rundt og det at noen tar på de slik en dommer gjør .)

Det er bare å ta turen så er det nok noen Pinschereiere som kan gi deg litt tisp og råd vist du trenger det..

Ellers så kan du jo Høre me Lene som har Pinschern Azarel som jeg trur dere har vært på tur med..

Om hun kan vise deg litt , hun har jo stilt ut en del ganger og er veldig flink

Takk for tips :( Skal nok prøve å få møtt opp på noen onsdager ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpeshow skal etter min mening først og fremst være trening og sosialisering for valpen - jeg tar alltid valpene med på valpeshow så de skal lære litt om utstilling - det er lettere å komme med en ung valp enn en unghund, valper er gjerne mer mottagelige og fleksible. Og valper bør uansett miljøtrenes, og da skjer det mye forskjellig på valpeshow som kan gi gode opplevelser.

Men, om en har en pen valp vil en jo gjerne gjøre det bra, og om en har litt konkurranseinstinkt vil en jo også gjøre en bra opptreden.

Så, for både min og valpens skyld forbereder vi oss hjemme. Jeg har egen utstillingslenke til valpen, og den øver vi med hjemme, så ikke den er fremmed på første valpeshow, at valpen er vant til lenka. Jeg lar mennesker jeg stole på sjekke tenner og gå over hunden som om det var en dommer - slik håndtering er uansett fornuftig å trene på med tanke på veterinærbesøk og egen behandling av hunden. En hund som er vant til å bli tatt på overalt vil jo lettere la deg sjekke hva den tygger på, klippe klør, om den har noe i øret, også videre.

Vi trener på å stå rolig i et par sekunder av gangen - og strekker dette etter hvert som hunden viser at den klarer det. Akkurat som lydighetstrening - starter forsiktig, og setter mer krav når hunden viser at den har forstått det.

Vi trener på å trave relativt greit - at ikke all løpig er hopp og sprett og tjo og hei og lek.

Men, jeg har alltid fokus på at det skal være lystbetont og positivt, og jeg forsøker å huske på at det er en valp. De blir slitne, har konsentrasjon som en frosk på speed, får innfall spontant, og er forskjellige. Noen lærer kjapt å stå som prester, andre har mer maur i blodårene.

Husk også på at selv om du har trent hjemme, er det noe annet for valpen å komme på valpeshowet, og den kan oppføre seg annerledes enn forventet. Noen blir overveldet av alle inntrykk og hunder, og blir hypre - andre blir like overveldet, men roligere. Noen blir litt usikre, andre er kongen på haugen. Sørg hele tiden for at ting er trygt og positivt, og ikke tenk så mye på resultat. Valper er i utvikling og endrer seg kjapt, så resultatet kan bli et annet om to måneder.

Min siste valp - som fyller tre år i dag - gjorde det i grunnen ikke så bra som valp, hun vokste snålt og selv jeg må innrømme at hun ikke alltid var så pen... Men hun fikk med seg nesten 15 valpeshow, fordi det er så god trening. Noen ganger gjorde hun det også ganske bra, og det er klart det er morsomt å komme hjem med premie og rosett. Men jeg var mest fornøyd med at hun hadde moro, fikk kline med snille dommere, fikk leke med andre valper, var trygg nok til å sovne på gulvet midt i hallen, lærte mer og mer om å stå rolig, også videre. (Og da hun kom i juniorklasse begynte hun jaggu å gjøre det veldig bra også, og oppførte seg som en trygg og erfaren utstillingshund)

Og når du ser et bilde av en valp som står perfekt - så tenk på at det kanskje er tatt 25 bilder av samme hund når den ikke står så pent :(

En annen ting, siden jeg likevel skriver så langt, er at erfarne dommere kan se mye på kort tid. Selv om hunden hopper trekvart runde, kan dommeren likevel bedømme bevegelsene om den traver den siste biten av runden. Og om hunden står rolig to sekund nå og da, får dommer sett en del av hunden for hver gang. Dommer kan jo også studere hodet og dets detaljer selv om valpen kom til å sette seg.

Lykke til! Og husk fokus på å ha det moro og trygt for valpen :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpeshow skal etter min mening først og fremst være trening og sosialisering for valpen - jeg tar alltid valpene med på valpeshow så de skal lære litt om utstilling - det er lettere å komme med en ung valp enn en unghund, valper er gjerne mer mottagelige og fleksible. Og valper bør uansett miljøtrenes, og da skjer det mye forskjellig på valpeshow som kan gi gode opplevelser.

Men, om en har en pen valp vil en jo gjerne gjøre det bra, og om en har litt konkurranseinstinkt vil en jo også gjøre en bra opptreden.

Så, for både min og valpens skyld forbereder vi oss hjemme. Jeg har egen utstillingslenke til valpen, og den øver vi med hjemme, så ikke den er fremmed på første valpeshow, at valpen er vant til lenka. Jeg lar mennesker jeg stole på sjekke tenner og gå over hunden som om det var en dommer - slik håndtering er uansett fornuftig å trene på med tanke på veterinærbesøk og egen behandling av hunden. En hund som er vant til å bli tatt på overalt vil jo lettere la deg sjekke hva den tygger på, klippe klør, om den har noe i øret, også videre.

Vi trener på å stå rolig i et par sekunder av gangen - og strekker dette etter hvert som hunden viser at den klarer det. Akkurat som lydighetstrening - starter forsiktig, og setter mer krav når hunden viser at den har forstått det.

Vi trener på å trave relativt greit - at ikke all løpig er hopp og sprett og tjo og hei og lek.

Men, jeg har alltid fokus på at det skal være lystbetont og positivt, og jeg forsøker å huske på at det er en valp. De blir slitne, har konsentrasjon som en frosk på speed, får innfall spontant, og er forskjellige. Noen lærer kjapt å stå som prester, andre har mer maur i blodårene.

Husk også på at selv om du har trent hjemme, er det noe annet for valpen å komme på valpeshowet, og den kan oppføre seg annerledes enn forventet. Noen blir overveldet av alle inntrykk og hunder, og blir hypre - andre blir like overveldet, men roligere. Noen blir litt usikre, andre er kongen på haugen. Sørg hele tiden for at ting er trygt og positivt, og ikke tenk så mye på resultat. Valper er i utvikling og endrer seg kjapt, så resultatet kan bli et annet om to måneder.

Min siste valp - som fyller tre år i dag - gjorde det i grunnen ikke så bra som valp, hun vokste snålt og selv jeg må innrømme at hun ikke alltid var så pen... Men hun fikk med seg nesten 15 valpeshow, fordi det er så god trening. Noen ganger gjorde hun det også ganske bra, og det er klart det er morsomt å komme hjem med premie og rosett. Men jeg var mest fornøyd med at hun hadde moro, fikk kline med snille dommere, fikk leke med andre valper, var trygg nok til å sovne på gulvet midt i hallen, lærte mer og mer om å stå rolig, også videre. (Og da hun kom i juniorklasse begynte hun jaggu å gjøre det veldig bra også, og oppførte seg som en trygg og erfaren utstillingshund)

Og når du ser et bilde av en valp som står perfekt - så tenk på at det kanskje er tatt 25 bilder av samme hund når den ikke står så pent :(

En annen ting, siden jeg likevel skriver så langt, er at erfarne dommere kan se mye på kort tid. Selv om hunden hopper trekvart runde, kan dommeren likevel bedømme bevegelsene om den traver den siste biten av runden. Og om hunden står rolig to sekund nå og da, får dommer sett en del av hunden for hver gang. Dommer kan jo også studere hodet og dets detaljer selv om valpen kom til å sette seg.

Lykke til! Og husk fokus på å ha det moro og trygt for valpen :(

Tusen takk for langt og flott svar :( Høres veldig fornuftig ut. Nyttig å høre hvordan dere med erfaring gjør dette. Opplevelsen og at valpen har det gøy er jo absolutt det viktigste. Resultatet er ikke så viktig for meg, han er verdens beste uansett :( Men det er jo ikke noe gøy å føle at man driter seg fullstendig ut heller :lol: Også er det jo tryggere for ham hvis det som skjer og det han skal igjennom ikke er helt nytt, sånn som tannvisning og sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, får jo nesten litt prestasjonsangst her:) Skal på min aller første utstilling, som da er et valpeshow neste helg med dalmisen min. Gleder og gruer meg:)

Jeg har øvd en GOD DEL egentlig! Men han står ikke bra :-/ Jeg må stille han opp altså, men springinga går ganske bra på trening:) MEN skal se at når vi kommer i ringen så blir det andre boller... Men det får gå som det går, jeg er der for erfaring for meg og hunden og for å ha det gøy:)

Jeg blir eneste dalmatinervalp begge dagene da, så er jo NESTEN litt lettelse :innocent: hehe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...