Biting hos valp

[Labmamma]

Hei.

Min lille labbegutt på snart 11 uker biter på alt, og spesielt på våre hender, føtter og klær osv. Jeg er klar over at dette er typisk valp, grunnet både nysgjerrighet, kløe, lekenhet+++. Er dette noe som vil gå over av seg selv når han får nye tenner? (mulig det var et veldig dumt spørsmål ) Hva er den "rette" måten for å få slutt på det? Skal vi bare gå bort fra han, skal vi si "nei" og deretter flytte oss, eller skal vi flytte han? Vil ikke ty til fysisk avstraffelse som f.eks. knipsing, klemme over snuten eller dra i nakkeskinn, da jeg synes det er unødvendig . (Det er bare min mening).

Er også klar over at det sikkert er like mange metoder som hundeeiere. Men det hadde vært fint å fått deres erfaringer på dette

[simira]

Ta ham bort, sett ham ned, gå bort fra ham, snu ryggen til, osv., etter hva som passer situasjonen. Gi ham gjerne godkjente tyggeleker å bryne seg på i stedet.

Så lenge man håndterer det på en fornuftig måte, så går det stort sett over av seg selv.

[Ane]

I en bok jeg har står det at man skal si høyt "Au" hver gang den biter og bli passiv/bli kjedlig, etterhvert hver gang den er ani med en tann, og etterhvert prøve å få den til å ville bite(leke med fingrene eller noe), og hvis den biter si "Au". Da vil den lære at den ikke skal bite uansett om det frister.

Kanskje det funker?

[simira]

"Au" har vel ingen aversiv virkning i seg selv, akkurat? Men å klynke/hyle kan funke, mener vi gjorde det med Odin. Begynner å bli lenge siden. Spør meg igjen om noen uker.

[madam mim]

Jeg har pleid å ha noe for hånden som jeg bytter med når piraya-tendensene tar over. Det være seg tyggebein, en sokk som er stappet med knøvla avispapir el.l. Da får valpen interessen for noe annet enn møbler, bøker, mine hender, føtter, legger, whatever.

[Gjest]

Jeg prøvde "au", pressing på tunge etc på min Labrador, men det som FUNGERTE var å sette bikkja i bånd hver gang. Ikke noe forferdelig uthengig i en stygg kjellerkrok, bare festet valpen i bånd midt i stua (hadde båndet festet i peisen) - og lot den være til den "roet seg". Dette til den mest "ivrige" bitingen. Den mer rolige bitingen (kosebiting, nysgjerrig-biting) tok jeg "knekken på" ved å fjerne meg helt fra valpen, gå i et annet rom og være dødskjedelig.

De vokser det kjapt av seg, men steike som de kan bite de Labradorvalpene!

[Rocket]

Om valpen får biteraptusser der ingenting annet virker ville jeg ha festen den i et bånd i stuebordet etc, slik at den ikke når dere, men alikevell ser dere. Det funket for oss

[simira]

Om valpen får biteraptusser der ingenting annet virker ville jeg ha festen den i et bånd i stuebordet etc, slik at den ikke når dere, men alikevell ser dere. Det funket for oss

Forutsetter at stuebordet er tungt nok, og at du ikke er særlig redd for at det skal bli gnaget på.

[Labmamma]

Takk for svar alle sammen

Jeg prøvde "au", pressing på tunge etc på min Labrador, men det som FUNGERTE var å sette bikkja i bånd hver gang. Ikke noe forferdelig uthengig i en stygg kjellerkrok, bare festet valpen i bånd midt i stua (hadde båndet festet i peisen) - og lot den være til den "roet seg". Dette til den mest "ivrige" bitingen. Den mer rolige bitingen (kosebiting, nysgjerrig-biting) tok jeg "knekken på" ved å fjerne meg helt fra valpen, gå i et annet rom og være dødskjedelig.

De vokser det kjapt av seg, men steike som de kan bite de Labradorvalpene!

Ja, det kan han virkelig. Jeg ser ut som en selvskader med alle de småsårene og klorene oppover hendene. Men skal prøve å være konsekvent på å bare gå bort og være megakjedelig.

Forutsetter at stuebordet er tungt nok, og at du ikke er særlig redd for at det skal bli gnaget på.

Hehe, godt mulig at bordbena blir det nye å "kvesse tennene" på men..

[Labmamma]

Jeg har pleid å ha noe for hånden som jeg bytter med når piraya-tendensene tar over. Det være seg tyggebein, en sokk som er stappet med knøvla avispapir el.l. Da får valpen interessen for noe annet enn møbler, bøker, mine hender, føtter, legger, whatever.

Vil ikke dette fungere som belønning på en måte? Siden han får beinet eller leken når han biter?

Men det virker vel der og da som en avledning

[timich]

Vi har bare tatt bort hendene og gått bort/snudd ryggen til dersom det blir for ille. Nå, etter 5 uker i hus, biter hun betydelig mindre enn hun gjorde før (nesten aldri, bare når hun blir veeeeldig ivrig). Men det er viktig å være konsekvent, og ikke "la de få lov" til å bite i hendene innimellom bare fordi de klør i tennene (dette syns jeg særlig har vært vanskelig i forhold til andre som hilser på henne, for mange lar henne bare få bite i vei). Og vi har vært veldig ivrige på å gi henne alternativer når hun er i "bitemodus", som tyggebein, leker etc. Har ikke opplevd at det anses som en "belønning", når det klør som verst er de jo bare besatt av å bite i noe og da må de ha et alternativ til hender og sko.

Et godt tips er å fukte en vaskeklut med vann og legge den i fryseren. Funker kjempefint på valpetenner som klør:)

[Ane]

"Au" har vel ingen aversiv virkning i seg selv, akkurat? Men å klynke/hyle kan funke, mener vi gjorde det med Odin. Begynner å bli lenge siden. Spør meg igjen om noen uker. :rolleyes2:

Å hyle eller skrike "au" er vel det samme? Det var nå bare det som stod i boka.

[madam mim]

Vil ikke dette fungere som belønning på en måte? Siden han får beinet eller leken når han biter? :rolleyes2:

Men det virker vel der og da som en avledning

Den type "byttehandel" har ihvertfall funka som f** overfor alle mine valper

(....tenketenke.. 21 år siden første pirajaen...hjælpes meg - begynner å dra på åra gitt )

[Cloudberry]

Da Sita var valp "utviklet" vi etterhvert en regel med tre sjanser i forhold til biting.

Første gangen hun bet, hylte vi. Om hun ikke ga seg, men fortsatte å bite i hendene våre under lek (eller hva det nå enn måtte være), fjernet vi det hun bet i. Om hun bet i hendene, la jeg armene i kors over brystet (etter å ha hylt idet hun bet selvfølgelig). Da fikk bitingen en konsekvens som hun syntes var ganske kjedelig. Om hun fortsatt ikke ga seg, men gikk over til å bite i noe annet, reiste vi oss fra gulvet og avsluttet leken og ga henne null og niks oppmerksomhet.

Dette, i tillegg til leker og tyggebein tilgjengelig nesten 24/7 funka utrolig bra, og hun fatta poenget med at mennesker er skjøre skapninger som ikke tåler tenner i det hele tatt veldig fort :rolleyes2:

[Rocket]

Forutsetter at stuebordet er tungt nok, og at du ikke er særlig redd for at det skal bli gnaget på.

Hehe det er sant Beina på bordet vi brukte var en slags hard plastikk så det har jeg aldri tenkt over, bordkanten derimot er det et par tyggemerker på :rolleyes2:

[madam mim]

klippe klipp ..leker og tyggebein tilgjengelig nesten 24/7 funka utrolig bra.... klippe klipp

Jepp, sånn har det alltid vært hos meg også :rolleyes2:

[Guest Belgerpia]

Min erfaring med retrievere er jo at de ofte vil ha noe i munnen når de er glade. Mange retrievere griper armer, hender osv. når de er lykkelige og jeg vet ikke om jeg ville ønsket å ta bort den trangen til å ha noe i munnen når den føler lykke.

Jeg tror jeg ville gått for Madam Mim sin metode med å bytte - når valpen får valperaptus og biter villt og uhemmet - putt en leke i munnen på hunden, gjerne en litt myk, men solid en - dvs. en som tennene får litt grep på. Ikke ha dralek eller lignende med den, men gi valpen leker og klapp den så rolig på sidene helt fra munnvikene og bak til lårene med begge hender en hånd på hver side, sånn mellomhardt på en måte.

Personlig så synes jeg litt av sjarmen med retriever er at de bruker munnen mye, men valpebiting er vondt og det er alltid greit å overføre det til andre ting når de tar ut raptusene på hender og armer *ler*

[Labmamma]

Vi har bare tatt bort hendene og gått bort/snudd ryggen til dersom det blir for ille. Nå, etter 5 uker i hus, biter hun betydelig mindre enn hun gjorde før (nesten aldri, bare når hun blir veeeeldig ivrig). Men det er viktig å være konsekvent, og ikke "la de få lov" til å bite i hendene innimellom bare fordi de klør i tennene (dette syns jeg særlig har vært vanskelig i forhold til andre som hilser på henne, for mange lar henne bare få bite i vei). Og vi har vært veldig ivrige på å gi henne alternativer når hun er i "bitemodus", som tyggebein, leker etc. Har ikke opplevd at det anses som en "belønning", når det klør som verst er de jo bare besatt av å bite i noe og da må de ha et alternativ til hender og sko.

Et godt tips er å fukte en vaskeklut med vann og legge den i fryseren. Funker kjempefint på valpetenner som klør:)

Ja dette tipset har jeg brukt en del, bare så synd at det varer så kort stund.. :rolleyes2:

Dette, i tillegg til leker og tyggebein tilgjengelig nesten 24/7 funka utrolig bra, og hun fatta poenget med at mennesker er skjøre skapninger som ikke tåler tenner i det hele tatt veldig fort

Da skal jeg prøve å ha en leke eller et tyggeben for hånden, og bytte hendene våre mot det når trangen til å bite/tygge på oss blir for stor

[Labmamma]

Min erfaring med retrievere er jo at de ofte vil ha noe i munnen når de er glade. Mange retrievere griper armer, hender osv. når de er lykkelige og jeg vet ikke om jeg ville ønsket å ta bort den trangen til å ha noe i munnen når den føler lykke.

Jeg tror jeg ville gått for Madam Mim sin metode med å bytte - når valpen får valperaptus og biter villt og uhemmet - putt en leke i munnen på hunden, gjerne en litt myk, men solid en - dvs. en som tennene får litt grep på. Ikke ha dralek eller lignende med den, men gi valpen leker og klapp den så rolig på sidene helt fra munnvikene og bak til lårene med begge hender en hånd på hver side, sånn mellomhardt på en måte.

Personlig så synes jeg litt av sjarmen med retriever er at de bruker munnen mye, men valpebiting er vondt og det er alltid greit å overføre det til andre ting når de tar ut raptusene på hender og armer *ler*

Det at retrievere vil ha noe i munnen når de er glade visste jeg ikke, så det skal jeg følge med på, om Bruno gjør det :rolleyes2: De er jo opprinnelig avlet til å "retrieve" så, så mulig det ligger noe der? Ikke vet jeg

[timich]

Sikkert lurt å følge med litt på dette med at de gjerne vil ha noe i munnen når de er glade, dersom han har tendens til å bite mye. Jeg hadde en svær labrador som nabohund før, og måten hans å "hilse" på alle mennesker var å legge munnen rundt armen/håndleddet deres. Han bet ikke hardt eller noe, men for de som ikke kjente han eller var redd hunder så kunne det være en skremmende opplevelse, for de trodde jo at han beit. Med det resultat at de trakk hånda raskt til seg, som igjen første til at armen ble mer oppskrapt enn den ville vært om de holdt den i ro... For oss som kjente han var det bare å putte en pinne eller noe i munnen hans i stedet, men jeg mener at eierne burde ha prøvd å gjøre mer med dette fra starten av... :rolleyes2: