Gå til innhold
Hundesonen.no

Å bli samboere


Akita

Recommended Posts

Nå har det sseg slik at jeg for første gang skal flytte inn til en kar, og mange ting spinner rundt i hode mitt.

Hvordan gjore dere det når dere flyttet inn sammen? Tenker på alt mulig egentlig. Tok h*n ut en del ting i stuen for å få plass til din?

Hva snakket dere om når dere var i prosessen?

Har litt små noia nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi... skal ikke si hvor mange ganger jeg har vært samboer, men et par *host*. Det er kjempeviktig at du som flytter inn (regner jeg med siden du spurte som du gjorde) får lov til å ha dine ting rundt omkring. Snakk om hvilken sofa som er best, hvilket kjøleskap dere skal bruke, hvor hylla di med bøker kan stå osv. Jeg har faktisk aldri vært borti at dette har vært et kjempeproblem, men sikkert greit å ta en liten diskusjon på. Det det derimot er veldig viktig å få på plass er det økonomiske... hvor mye skal hver betale i mnd? Hvordan skal det gjøres med matinnkjøp? Åååssåvidere. Finnes mange måter å gjøre dette på, felleskonto hvor begge setter inn penger hver mnd, betaler annenhver gang, tar det sånn på ca'en (kan føre til irritasjon etterhvert, eller kanskje ikke?).... Greit å ta tak i alle ting som kan føre til irritasjon og krangling før det faktisk gjør det, men uten å overdrive kanskje. Dumt å gå ut fra at det blir krangling om hvem som skal gå på badet først på kvelden, de fleste ting er det best å ta etterhvert. Å være innstilt på kompromisser er vel det beste du kan pakke med deg på flyttelasset... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Lag en skriftlig avtale om det økonomiske! Hvor mye og hva skal betales av hvem. Dersom du flytter inn i en leilighet han eier, bli enig om hvor mye du skal betale i husleie. Skriv samboerkontrakt.

2. Bli enige om plassen, Ja, det er naturlig at han viker plass for endel av sitt slik at du får plass til ditt. Det er også ditt hjem.

3. Ikke utsett punkt 1 og 2. Gjør unna dette nå mens dere er forelsket og enige. Hverdagen kommer, og da kan uavklarte ting om dette skape mye større problemer enn nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de to andre, det er viktig at dere deler på plassen sånn at det er begge sitt hjem. Ellers kan det fort bli sånn at du føler du bor på hans sted, men ikke at dere bor SAMMEN, hvis du skjønner.

Ikke gå i fella med å ikke skape din egen omgangskrets og ditt eget miljø (hvis det er sånn at du flytter et lite stykke). Det er ikke bra å sitte hjemme hver kveld og føle at man ikke kjenner noen og er totalt avhengig av kjæresten.

Rydd ting uten at dere trenger å gjøre en diskusjon ut av det. Begge må bidra uten at man tenker "dette er ikke mitt rot" eller "å nei, jeg rydder 10% mer enn h*n i dette forholdet". Man er gode til forskjellige ting, og selvfølgelig skal det ikke være sånn at den ene aldri rydder. Bare vær forberedt på at noen ujevnheter vil det nok kanskje bli uansett. Det er der kompromissene kommer inn ;)

Forhåpentligvis skal jeg flytte inn sammen med min fyr til neste år igjen, og jeg har faktisk tenkt på hva som skar seg sist gang og hvilke ting jeg skal tenke mer over denne gangen.

Lykke til! Det blir spennende :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Lag en skriftlig avtale om det økonomiske! Hvor mye og hva skal betales av hvem. Dersom du flytter inn i en leilighet han eier, bli enig om hvor mye du skal betale i husleie. Skriv samboerkontrakt.

2. Bli enige om plassen, Ja, det er naturlig at han viker plass for endel av sitt slik at du får plass til ditt. Det er også ditt hjem.

3. Ikke utsett punkt 1 og 2. Gjør unna dette nå mens dere er forelsket og enige. Hverdagen kommer, og da kan uavklarte ting om dette skape mye større problemer enn nødvendig.

*SIGNERES* Spesielt den delen om det økonomiske. Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for tipsene damer :)

Det økonmiske må vi få på plass, er noe vi har snakket lite om fordi han ikke har ønsket å snakke om det.. Eg har levd på han stort sett i en mnd nå, og han blir små snurt når eg kjøper inn ting. Han er jo en del år eldre enn meg så virker som han er litt gammeldags sånn sett, men eg ønsker å betale for meg.

Føler at eg innvaderer hjemmet hans og synest alt er litt skummelt. Heldigvis så har eg kjellerstuen hos min mor som alt står i, så eg kan velge å vrake på hva eg ønsker å ta med meg og ikke.

Flere ting som er viktig å tenke over når en blir samboer? Hjeeelp, samboer faktisk ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg høres det litt rart ut at ting er så skummelt å uklart når man skal flytte sammen. Men mulig jeg har vært heldig... Innenfor rimelighetens grenser bør du få ta med det du vil ha med, og finne plass til det der. Det er klart han må tilpasse seg litt også!

Oppgaver som matlaging, oppvask og husvask kan være noe man bør bli enige om på forhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke skjønne at det har gått så bra med meg og min samboer, tenkte ikke noe på de tinga dere har ramsa opp ;)

Bare flytta inn jeg, tok med alt skrapet mitt og dytta mesteparten på loftet, ikke avklarte vi noe økonomisk og ikke noe om hva hvem skal gjøre. Nå har vi jo kjøpt hus sammen for en god stund sia og... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke skjønne at det har gått så bra med meg og min samboer, tenkte ikke noe på de tinga dere har ramsa opp :)

Bare flytta inn jeg, tok med alt skrapet mitt og dytta mesteparten på loftet, ikke avklarte vi noe økonomisk og ikke noe om hva hvem skal gjøre. Nå har vi jo kjøpt hus sammen for en god stund sia og... :)

Det er jo ingen som sier at det ikke kan gå bra, det er egentlig "føre var"prinsippet dette. Skulle det dukke opp uenigheter er det greit å ha ting avklart på forhånd ;) Og folk er jo så forskjellige, noen har god orden mens andre roter, noen har god økonomisk sans mens andre ender opp i Luksusfellen, noen har faste vaner for mat/renhold osv mens andre tar ting som det kommer. Problemene dukker opp om man har forskjellige forventninger, det blir et irritasjonsmoment, og til slutt utløser det krangler og i verste fall samlivsbrudd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...