Gå til innhold
Hundesonen.no

Å bli samboere


Akita

Recommended Posts

Skrevet

Nå har det sseg slik at jeg for første gang skal flytte inn til en kar, og mange ting spinner rundt i hode mitt.

Hvordan gjore dere det når dere flyttet inn sammen? Tenker på alt mulig egentlig. Tok h*n ut en del ting i stuen for å få plass til din?

Hva snakket dere om når dere var i prosessen?

Har litt små noia nå...

Skrevet

Hihi... skal ikke si hvor mange ganger jeg har vært samboer, men et par *host*. Det er kjempeviktig at du som flytter inn (regner jeg med siden du spurte som du gjorde) får lov til å ha dine ting rundt omkring. Snakk om hvilken sofa som er best, hvilket kjøleskap dere skal bruke, hvor hylla di med bøker kan stå osv. Jeg har faktisk aldri vært borti at dette har vært et kjempeproblem, men sikkert greit å ta en liten diskusjon på. Det det derimot er veldig viktig å få på plass er det økonomiske... hvor mye skal hver betale i mnd? Hvordan skal det gjøres med matinnkjøp? Åååssåvidere. Finnes mange måter å gjøre dette på, felleskonto hvor begge setter inn penger hver mnd, betaler annenhver gang, tar det sånn på ca'en (kan føre til irritasjon etterhvert, eller kanskje ikke?).... Greit å ta tak i alle ting som kan føre til irritasjon og krangling før det faktisk gjør det, men uten å overdrive kanskje. Dumt å gå ut fra at det blir krangling om hvem som skal gå på badet først på kvelden, de fleste ting er det best å ta etterhvert. Å være innstilt på kompromisser er vel det beste du kan pakke med deg på flyttelasset... :ahappy:

Skrevet

1. Lag en skriftlig avtale om det økonomiske! Hvor mye og hva skal betales av hvem. Dersom du flytter inn i en leilighet han eier, bli enig om hvor mye du skal betale i husleie. Skriv samboerkontrakt.

2. Bli enige om plassen, Ja, det er naturlig at han viker plass for endel av sitt slik at du får plass til ditt. Det er også ditt hjem.

3. Ikke utsett punkt 1 og 2. Gjør unna dette nå mens dere er forelsket og enige. Hverdagen kommer, og da kan uavklarte ting om dette skape mye større problemer enn nødvendig.

Skrevet

Enig med de to andre, det er viktig at dere deler på plassen sånn at det er begge sitt hjem. Ellers kan det fort bli sånn at du føler du bor på hans sted, men ikke at dere bor SAMMEN, hvis du skjønner.

Ikke gå i fella med å ikke skape din egen omgangskrets og ditt eget miljø (hvis det er sånn at du flytter et lite stykke). Det er ikke bra å sitte hjemme hver kveld og føle at man ikke kjenner noen og er totalt avhengig av kjæresten.

Rydd ting uten at dere trenger å gjøre en diskusjon ut av det. Begge må bidra uten at man tenker "dette er ikke mitt rot" eller "å nei, jeg rydder 10% mer enn h*n i dette forholdet". Man er gode til forskjellige ting, og selvfølgelig skal det ikke være sånn at den ene aldri rydder. Bare vær forberedt på at noen ujevnheter vil det nok kanskje bli uansett. Det er der kompromissene kommer inn ;)

Forhåpentligvis skal jeg flytte inn sammen med min fyr til neste år igjen, og jeg har faktisk tenkt på hva som skar seg sist gang og hvilke ting jeg skal tenke mer over denne gangen.

Lykke til! Det blir spennende :)

Skrevet

1. Lag en skriftlig avtale om det økonomiske! Hvor mye og hva skal betales av hvem. Dersom du flytter inn i en leilighet han eier, bli enig om hvor mye du skal betale i husleie. Skriv samboerkontrakt.

2. Bli enige om plassen, Ja, det er naturlig at han viker plass for endel av sitt slik at du får plass til ditt. Det er også ditt hjem.

3. Ikke utsett punkt 1 og 2. Gjør unna dette nå mens dere er forelsket og enige. Hverdagen kommer, og da kan uavklarte ting om dette skape mye større problemer enn nødvendig.

*SIGNERES* Spesielt den delen om det økonomiske. Lykke til :)

Skrevet

Tusen takk for tipsene damer :)

Det økonmiske må vi få på plass, er noe vi har snakket lite om fordi han ikke har ønsket å snakke om det.. Eg har levd på han stort sett i en mnd nå, og han blir små snurt når eg kjøper inn ting. Han er jo en del år eldre enn meg så virker som han er litt gammeldags sånn sett, men eg ønsker å betale for meg.

Føler at eg innvaderer hjemmet hans og synest alt er litt skummelt. Heldigvis så har eg kjellerstuen hos min mor som alt står i, så eg kan velge å vrake på hva eg ønsker å ta med meg og ikke.

Flere ting som er viktig å tenke over når en blir samboer? Hjeeelp, samboer faktisk ;)

Skrevet

For meg høres det litt rart ut at ting er så skummelt å uklart når man skal flytte sammen. Men mulig jeg har vært heldig... Innenfor rimelighetens grenser bør du få ta med det du vil ha med, og finne plass til det der. Det er klart han må tilpasse seg litt også!

Oppgaver som matlaging, oppvask og husvask kan være noe man bør bli enige om på forhånd.

Skrevet

Kan ikke skjønne at det har gått så bra med meg og min samboer, tenkte ikke noe på de tinga dere har ramsa opp ;)

Bare flytta inn jeg, tok med alt skrapet mitt og dytta mesteparten på loftet, ikke avklarte vi noe økonomisk og ikke noe om hva hvem skal gjøre. Nå har vi jo kjøpt hus sammen for en god stund sia og... :)

Skrevet

Kan ikke skjønne at det har gått så bra med meg og min samboer, tenkte ikke noe på de tinga dere har ramsa opp :)

Bare flytta inn jeg, tok med alt skrapet mitt og dytta mesteparten på loftet, ikke avklarte vi noe økonomisk og ikke noe om hva hvem skal gjøre. Nå har vi jo kjøpt hus sammen for en god stund sia og... :)

Det er jo ingen som sier at det ikke kan gå bra, det er egentlig "føre var"prinsippet dette. Skulle det dukke opp uenigheter er det greit å ha ting avklart på forhånd ;) Og folk er jo så forskjellige, noen har god orden mens andre roter, noen har god økonomisk sans mens andre ender opp i Luksusfellen, noen har faste vaner for mat/renhold osv mens andre tar ting som det kommer. Problemene dukker opp om man har forskjellige forventninger, det blir et irritasjonsmoment, og til slutt utløser det krangler og i verste fall samlivsbrudd.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...