Gå til innhold
Hundesonen.no

Å bli samboere


Akita

Recommended Posts

Nå har det sseg slik at jeg for første gang skal flytte inn til en kar, og mange ting spinner rundt i hode mitt.

Hvordan gjore dere det når dere flyttet inn sammen? Tenker på alt mulig egentlig. Tok h*n ut en del ting i stuen for å få plass til din?

Hva snakket dere om når dere var i prosessen?

Har litt små noia nå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi... skal ikke si hvor mange ganger jeg har vært samboer, men et par *host*. Det er kjempeviktig at du som flytter inn (regner jeg med siden du spurte som du gjorde) får lov til å ha dine ting rundt omkring. Snakk om hvilken sofa som er best, hvilket kjøleskap dere skal bruke, hvor hylla di med bøker kan stå osv. Jeg har faktisk aldri vært borti at dette har vært et kjempeproblem, men sikkert greit å ta en liten diskusjon på. Det det derimot er veldig viktig å få på plass er det økonomiske... hvor mye skal hver betale i mnd? Hvordan skal det gjøres med matinnkjøp? Åååssåvidere. Finnes mange måter å gjøre dette på, felleskonto hvor begge setter inn penger hver mnd, betaler annenhver gang, tar det sånn på ca'en (kan føre til irritasjon etterhvert, eller kanskje ikke?).... Greit å ta tak i alle ting som kan føre til irritasjon og krangling før det faktisk gjør det, men uten å overdrive kanskje. Dumt å gå ut fra at det blir krangling om hvem som skal gå på badet først på kvelden, de fleste ting er det best å ta etterhvert. Å være innstilt på kompromisser er vel det beste du kan pakke med deg på flyttelasset... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Lag en skriftlig avtale om det økonomiske! Hvor mye og hva skal betales av hvem. Dersom du flytter inn i en leilighet han eier, bli enig om hvor mye du skal betale i husleie. Skriv samboerkontrakt.

2. Bli enige om plassen, Ja, det er naturlig at han viker plass for endel av sitt slik at du får plass til ditt. Det er også ditt hjem.

3. Ikke utsett punkt 1 og 2. Gjør unna dette nå mens dere er forelsket og enige. Hverdagen kommer, og da kan uavklarte ting om dette skape mye større problemer enn nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de to andre, det er viktig at dere deler på plassen sånn at det er begge sitt hjem. Ellers kan det fort bli sånn at du føler du bor på hans sted, men ikke at dere bor SAMMEN, hvis du skjønner.

Ikke gå i fella med å ikke skape din egen omgangskrets og ditt eget miljø (hvis det er sånn at du flytter et lite stykke). Det er ikke bra å sitte hjemme hver kveld og føle at man ikke kjenner noen og er totalt avhengig av kjæresten.

Rydd ting uten at dere trenger å gjøre en diskusjon ut av det. Begge må bidra uten at man tenker "dette er ikke mitt rot" eller "å nei, jeg rydder 10% mer enn h*n i dette forholdet". Man er gode til forskjellige ting, og selvfølgelig skal det ikke være sånn at den ene aldri rydder. Bare vær forberedt på at noen ujevnheter vil det nok kanskje bli uansett. Det er der kompromissene kommer inn ;)

Forhåpentligvis skal jeg flytte inn sammen med min fyr til neste år igjen, og jeg har faktisk tenkt på hva som skar seg sist gang og hvilke ting jeg skal tenke mer over denne gangen.

Lykke til! Det blir spennende :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Lag en skriftlig avtale om det økonomiske! Hvor mye og hva skal betales av hvem. Dersom du flytter inn i en leilighet han eier, bli enig om hvor mye du skal betale i husleie. Skriv samboerkontrakt.

2. Bli enige om plassen, Ja, det er naturlig at han viker plass for endel av sitt slik at du får plass til ditt. Det er også ditt hjem.

3. Ikke utsett punkt 1 og 2. Gjør unna dette nå mens dere er forelsket og enige. Hverdagen kommer, og da kan uavklarte ting om dette skape mye større problemer enn nødvendig.

*SIGNERES* Spesielt den delen om det økonomiske. Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for tipsene damer :)

Det økonmiske må vi få på plass, er noe vi har snakket lite om fordi han ikke har ønsket å snakke om det.. Eg har levd på han stort sett i en mnd nå, og han blir små snurt når eg kjøper inn ting. Han er jo en del år eldre enn meg så virker som han er litt gammeldags sånn sett, men eg ønsker å betale for meg.

Føler at eg innvaderer hjemmet hans og synest alt er litt skummelt. Heldigvis så har eg kjellerstuen hos min mor som alt står i, så eg kan velge å vrake på hva eg ønsker å ta med meg og ikke.

Flere ting som er viktig å tenke over når en blir samboer? Hjeeelp, samboer faktisk ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg høres det litt rart ut at ting er så skummelt å uklart når man skal flytte sammen. Men mulig jeg har vært heldig... Innenfor rimelighetens grenser bør du få ta med det du vil ha med, og finne plass til det der. Det er klart han må tilpasse seg litt også!

Oppgaver som matlaging, oppvask og husvask kan være noe man bør bli enige om på forhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke skjønne at det har gått så bra med meg og min samboer, tenkte ikke noe på de tinga dere har ramsa opp ;)

Bare flytta inn jeg, tok med alt skrapet mitt og dytta mesteparten på loftet, ikke avklarte vi noe økonomisk og ikke noe om hva hvem skal gjøre. Nå har vi jo kjøpt hus sammen for en god stund sia og... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke skjønne at det har gått så bra med meg og min samboer, tenkte ikke noe på de tinga dere har ramsa opp :)

Bare flytta inn jeg, tok med alt skrapet mitt og dytta mesteparten på loftet, ikke avklarte vi noe økonomisk og ikke noe om hva hvem skal gjøre. Nå har vi jo kjøpt hus sammen for en god stund sia og... :)

Det er jo ingen som sier at det ikke kan gå bra, det er egentlig "føre var"prinsippet dette. Skulle det dukke opp uenigheter er det greit å ha ting avklart på forhånd ;) Og folk er jo så forskjellige, noen har god orden mens andre roter, noen har god økonomisk sans mens andre ender opp i Luksusfellen, noen har faste vaner for mat/renhold osv mens andre tar ting som det kommer. Problemene dukker opp om man har forskjellige forventninger, det blir et irritasjonsmoment, og til slutt utløser det krangler og i verste fall samlivsbrudd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...