Gå til innhold
Hundesonen.no

Gynekologisk undersøkelse


Mirai

GU  

92 stemmer

  1. 1.

    • Er under 15 og ikke hatt enda
      0
    • Over 16 og har ikke hatt min første enda
      14
    • Er over 20 og har ikke hatt min første enda
      27
    • Er over 16 og har hatt en
      7
    • Jeg går regelmessig til undersøkelse
      29
    • Har hatt et par stk men utsetter det så lenge jeg kan
      15


Recommended Posts

Kom inn på dette emnet med en venninne her om dagen. Hun har ikke hatt sin første enda, og jeg tror jeg hadde min første da jeg var 18 eller 19. Er det vanlig å være flink og gjøre dette regelmessig, er det mange som kvier seg for det osv? Selv syns jeg ikke det er noen big deal, men jeg er også realtivt usjenert og tenker at dette har legen sett mange ganger før.

gynekologie_kreslo_denik_clanek_solo.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går så ofte legen syns det er best. Feks sier han at jeg skal komme hvert 2 år, så gjør jeg det, eller hvert år hvis jeg må det. Syns det er like viktig som å gå til tannlegen. Moro er det jo ikke akkurat, men sånn er det å være kvinne iblant.

Jeg syns at når man først har begynt å bli seksuell aktiv, bør man dra til GU. Det er bare å hoppe i det. Det værste er å dra dit første gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal for første gang i oktober. Gruer meg igrunn ikke :aww: Har jo intimpiercing så har jo.. eh.. "vist meg fram før" :aww::P

Gruer meg mer til hva de skal "inni der" :aww:

Da er vi to med piercing :)

Ellers har jeg aldri vist meg frem for en "fremmed" altså aldri vært til undersøkelse. Og jeg må innrømme at jeg aldri har skjønt helt hvorfor, gjør vel ikke det nå lenger.

Men skal uansett til gynekologen for å få satt inn en p-stav om en liten stund (må bare få levert inn henvisningen min) og da vil jeg jo anta at jeg får tatt en undersøkelse i samme slengen.

Jeg kjenner at det virker skummelt, og er nok ikke noe jeg har sååå lyst til.

Dog var det ikke så ille å ta piercingen, selvom den kvinnelige piercern valgte å la den mest erfarne ta jobben, som selvfølgelig var en mann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eeeeh, har muligens gått glipp av noe her :aww: Men hvorfor dra dit regelmessig? Greit nok hvis man er i den alderen at de skal sjekke mulig celleforandring (eller hva de nå sjekker) hvert tredje år, men hvorfor dra dit ellers?

Jeg hadde vel et par sjekker når jeg var rundt 16 ell noe, men ikke siden, ikke føler jeg noe stort behov for det heller :aww: Men helt greit hvis det skulle være nødvendig, men tror jeg da hadde bedt om å få kvinnelig lege (selv om det er litt rart at min kvinnelige fastlege er lesbisk :aww: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt an på om man ofte bytter partner, eller har celleforandringer eller andre problemer. Det blir litt som med legesjekk. Man drar dit regelmessig for å sjekke blodtrykk, ta blodprøver etc, bare for å sjekke at alt er bra. Samme med GU, man kan sjekke om alt er som det skal og det ikke er forandringer eller cyster ol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, da er det nok jeg som er sløv for jeg har ikke for vane å dra til legen bare for å sjekke at alt er bra :aww: Har ikke vært der på flere år og ikke føler jeg noe stort behov for det heller da det ikke er noe som feiler meg. Men så er jeg 24 bare og relativt frisk :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gammel dame snakk:

Jeg driter i hva de ser, har de ikke sett det før er det jammen på tide :aww:

Men...jeg haaaater den kalde metall tingen og "roting" både her og både der uten at det gir noen pleasure liksom :aww:

Uansett, nuh er det dags igjen. "De" har innkalt meg i veldig mange år og jeg bare "glemmer" det, men nå MÅ jeg. Med vondt skal vondt fordrives så får man håpe mine "vondter" ikke er noe mer enn akkurat det.

*grue seg*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, da er det nok jeg som er sløv for jeg har ikke for vane å dra til legen bare for å sjekke at alt er bra :aww: Har ikke vært der på flere år og ikke føler jeg noe stort behov for det heller da det ikke er noe som feiler meg. Men så er jeg 24 bare og relativt frisk :aww:

Helt enig - man går til lege, tannlege, veterinær, frisør, etc, etc - fordi man kjenner/tror at noe er feil - ikke "bare for å sjekke". Når alt er i orden og funker som det skal lar man legene ta seg av pasientkøen i fred, synes jeg...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*føle seg gammel* Da jeg var ung, så tenkte jeg akkurat som dere, hvorfor gå til legen når man ikke er syk, bare for å sjekke? Og gjett hva? Nå har jeg ingen livmor mer.. For jeg var frisk jeg, helt til jeg plutselig ikke var det mer.. Shit happens..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er 22 og enda ikke vært til GU, og har ingen planer om det heller.

Å dra til lege gjør jeg kun når det er nødvendig, å gjøre det bare for å sjekke at alt står bra til blir en smule hysterisk for min del.

Javisst, det er drithysterisk.. Litt fakta om livmorhalskreft, kanskje?:

Livmorhalskreft er kreft i livmorhalsen - den nederste delen av livmoren som munner ut i skjeden.

Livmorhalskreft er en alvorlig sykdom, og denne nettsiden gir viktig informasjon som kan gi deg en bedre forståelse av denne sykdommen som kan ta liv.

Livmorhalskreft er en alvorlig sykdom. I Europa* dør 40 kvinner hver dag av denne sykdommen. Det er den nest vanligste krefttypen blant unge kvinner mellom 15 og 44 år.3

Og litt om hvordan man oppdager det:

Den eneste måten man kan oppdage livmorhalskreft på, er ved en enkel undersøkelse som kalles celleprøve. En slik celleprøve er en del av en vanlig underlivsundersøkelse. Celleprøven vil vise eventuelle velleforandringer i livmorhalsens overflate før cellene utvikler seg til forstadier til kreft eller kreft i livmorhalsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det kan være verdt å lese historien om Tone (ikke sonen-2ne), her:

Link

Hun var 25 år da kreften ble oppdaget, og da hadde den alt spredt seg. Det er en grunn til at denne typen undersøkelse anbefales såpass hyppig. Også med tanke på seksuelle sykdommer som kan være symptomfrie og føre til sterilitet.

Spesielt dagbokinnlegget fra 05 november 2006 bør leses.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo det som kan skje i verste fall, om du ikke sjekker. Moren min hadde forstadium til kreft, og hvordan skal man få tatt det tidsnok om man ikke går og sjekker seg? :aww:

Nei...det er kjipt, men sånn er det. Hvis det er noe galt med meg, kommer jeg ikke til å finne det ut før det er for sent. Da må jeg regelrett bli tvunget...så store er sperringene mine...det kommer ikke på tale!

Er ikke så lett, egentlig...men har bare slått meg til ro med at slik er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg dør heller.

Nei...det er kjipt, men sånn er det. Hvis det er noe galt med meg, kommer jeg ikke til å finne det ut før det er for sent. Da må jeg regelrett bli tvunget...så store er sperringene mine...det kommer ikke på tale!

Er ikke så lett, egentlig...men har bare slått meg til ro med at slik er det.

Syns du (og alle andre med slike "sperringer") bør ta et relativt kraftig oppgjør med deg selv og dine forhold/holdninger til ditt eget underliv, og ikke akseptere at "slik er det".

Du kommer til å angre den dagen du får kreft-diagnosen.

Garantert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns du (og alle andre med slike "sperringer") bør ta et relativt kraftig oppgjør med deg selv og dine forhold/holdninger til ditt eget underliv, og ikke akseptere at "slik er det".

Du kommer til å angre den dagen du får kreft-diagnosen.

Garantert.

Jeg skjønner poenget ditt, men reagerer på denne formuleringen. Jeg syntes det er litt drøyt å dele ut dystre fremtidsutsikter på denne måten.

Det fører ikke noe positivt med seg, og jeg tviler på at det hjelper noe mer enn å si det samme til røykere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var med i en slik undersøkelse vedr. livmorhalskreft, og gikk til GU ca 3-4 ganger i året i løpet av 2 år.

Har fått en vaksine mot livmorhalskreft som del av undersøkelsen som visstnok skal være meget sikker, så da regner jeg med at jeg er utenfor faresonen der.

Etter det har det vært oppfølging omtrent en gang hvert 2. år. Helt OK, siden jeg får betalt masse pr gang :aww:

Undersøkelsen er avsluttet nå, men jeg går fortsatt regelmessig til GU grunnet noen cyste-saker som visstnok skulle gjøre det umulig for meg å få barn før den ble fjernet, så de hadde planer om å fjerne ulumskheten (som er rimelig stor) da de oppdaget at "noe var på gang" *ler*

Etter det har jeg blitt fulgt ganske tett opp, så GU'er bryr meg nada.

Går heller 10 ganger til GU enn 1 til tannlegen, for å si det slik :aww:

Ellers har jeg en festlig historie jeg hørte om et GU besøk:

En dame hadde dårlig tid den morningen, da hun skulle rekke undersøkelsen hos Gynekologen.

Hun fikk hysjet barna avgårde til skolen, og fant ut at noen dusj ble det ikke tid til. Ren må man jo være, så hun tok en kjapp "kattevask" der nede med et håndkle før hun løp avgårde.

Vel framme hos gyn. la hun seg ned i stolen og spredte beina. Gyn. flirte litt forsiktig og sa at "Ja, her har vi pyntet oss ser jeg?". Damen skjønte ikke helt hva han mente, men nikket og flirte litt hun også.

Undersøkelsen gikk sin gang, og alt var i sjkønneste orden.

Senere samme kveld kommer hennes 7 år gamle datter løpende ned trappen og spør "Mamma???? Hvor har du gjort av alt glitteret jeg la i håndkleet på badet???"

*humrer litt*

Historien skal visstnok være veldig sann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers har jeg en festlig historie jeg hørte om et GU besøk:

En dame hadde dårlig tid den morningen, da hun skulle rekke undersøkelsen hos Gynekologen.

Hun fikk hysjet barna avgårde til skolen, og fant ut at noen dusj ble det ikke tid til. Ren må man jo være, så hun tok en kjapp "kattevask" der nede med et håndkle før hun løp avgårde.

Vel framme hos gyn. la hun seg ned i stolen og spredte beina. Gyn. flirte litt forsiktig og sa at "Ja, her har vi pyntet oss ser jeg?". Damen skjønte ikke helt hva han mente, men nikket og flirte litt hun også.

Undersøkelsen gikk sin gang, og alt var i sjkønneste orden.

Senere samme kveld kommer hennes 7 år gamle datter løpende ned trappen og spør "Mamma???? Hvor har du gjort av alt glitteret jeg la i håndkleet på badet???"

*humrer litt*

Historien skal visstnok være veldig sann.

:aww: Må jo pynte seg litt.

Jeg har ingen problemer med å ta underlivsundersøkelse. Visst er det litt rødmefaktor ute å går men er blitt veldig vant til det etterhvert.

Alikevel klarte jeg å "glemme" å gå til undersøkelse i 4 år og når jeg endelig fikk surret meg dit så hadde jeg forstadiet til livmorhalskreft.

Heldigvis trengte jeg bare en konisering (fjerne litt av enden av livmorhalsen) men skjer det en gang til nå så må de nok fjerne mer.

Spør heller legen om å få en valium og få tatt en undersøkelse. Det er fort gjort og legen gjør denne undersøkelsen som en rutine.

Hvis man ikke vil at fastlegen skal gjøre det så be om å få komme til en gynekolog. De gjør ikke annet enn å titte oppi våre reir *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...