Gå til innhold
Hundesonen.no

Gynekologisk undersøkelse


Mirai

GU  

92 stemmer

  1. 1.

    • Er under 15 og ikke hatt enda
      0
    • Over 16 og har ikke hatt min første enda
      14
    • Er over 20 og har ikke hatt min første enda
      27
    • Er over 16 og har hatt en
      7
    • Jeg går regelmessig til undersøkelse
      29
    • Har hatt et par stk men utsetter det så lenge jeg kan
      15


Recommended Posts

Skrevet

Kom inn på dette emnet med en venninne her om dagen. Hun har ikke hatt sin første enda, og jeg tror jeg hadde min første da jeg var 18 eller 19. Er det vanlig å være flink og gjøre dette regelmessig, er det mange som kvier seg for det osv? Selv syns jeg ikke det er noen big deal, men jeg er også realtivt usjenert og tenker at dette har legen sett mange ganger før.

gynekologie_kreslo_denik_clanek_solo.jpg

Guest lijenta
Skrevet

Hehe er da blitt såpass gammel at jeg får påminnelse i posten hvert tredje år

Skrevet

Jeg går så ofte legen syns det er best. Feks sier han at jeg skal komme hvert 2 år, så gjør jeg det, eller hvert år hvis jeg må det. Syns det er like viktig som å gå til tannlegen. Moro er det jo ikke akkurat, men sånn er det å være kvinne iblant.

Jeg syns at når man først har begynt å bli seksuell aktiv, bør man dra til GU. Det er bare å hoppe i det. Det værste er å dra dit første gang.

Skrevet

Jeg skal for første gang i oktober. Gruer meg igrunn ikke :aww: Har jo intimpiercing så har jo.. eh.. "vist meg fram før" :aww::)

Gruer meg mer til hva de skal "inni der" :aww:

Skrevet

Jeg skal for første gang i oktober. Gruer meg igrunn ikke :aww: Har jo intimpiercing så har jo.. eh.. "vist meg fram før" :aww::P

Gruer meg mer til hva de skal "inni der" :aww:

Da er vi to med piercing :)

Ellers har jeg aldri vist meg frem for en "fremmed" altså aldri vært til undersøkelse. Og jeg må innrømme at jeg aldri har skjønt helt hvorfor, gjør vel ikke det nå lenger.

Men skal uansett til gynekologen for å få satt inn en p-stav om en liten stund (må bare få levert inn henvisningen min) og da vil jeg jo anta at jeg får tatt en undersøkelse i samme slengen.

Jeg kjenner at det virker skummelt, og er nok ikke noe jeg har sååå lyst til.

Dog var det ikke så ille å ta piercingen, selvom den kvinnelige piercern valgte å la den mest erfarne ta jobben, som selvfølgelig var en mann.

Skrevet

Eeeeh, har muligens gått glipp av noe her :aww: Men hvorfor dra dit regelmessig? Greit nok hvis man er i den alderen at de skal sjekke mulig celleforandring (eller hva de nå sjekker) hvert tredje år, men hvorfor dra dit ellers?

Jeg hadde vel et par sjekker når jeg var rundt 16 ell noe, men ikke siden, ikke føler jeg noe stort behov for det heller :aww: Men helt greit hvis det skulle være nødvendig, men tror jeg da hadde bedt om å få kvinnelig lege (selv om det er litt rart at min kvinnelige fastlege er lesbisk :aww: )

Skrevet

Det kommer helt an på om man ofte bytter partner, eller har celleforandringer eller andre problemer. Det blir litt som med legesjekk. Man drar dit regelmessig for å sjekke blodtrykk, ta blodprøver etc, bare for å sjekke at alt er bra. Samme med GU, man kan sjekke om alt er som det skal og det ikke er forandringer eller cyster ol.

Skrevet

Hehe, da er det nok jeg som er sløv for jeg har ikke for vane å dra til legen bare for å sjekke at alt er bra :aww: Har ikke vært der på flere år og ikke føler jeg noe stort behov for det heller da det ikke er noe som feiler meg. Men så er jeg 24 bare og relativt frisk :aww:

Skrevet

Jeg dør heller.

Det er jo det som kan skje i verste fall, om du ikke sjekker. Moren min hadde forstadium til kreft, og hvordan skal man få tatt det tidsnok om man ikke går og sjekker seg? :aww:

Skrevet

Gammel dame snakk:

Jeg driter i hva de ser, har de ikke sett det før er det jammen på tide :aww:

Men...jeg haaaater den kalde metall tingen og "roting" både her og både der uten at det gir noen pleasure liksom :aww:

Uansett, nuh er det dags igjen. "De" har innkalt meg i veldig mange år og jeg bare "glemmer" det, men nå MÅ jeg. Med vondt skal vondt fordrives så får man håpe mine "vondter" ikke er noe mer enn akkurat det.

*grue seg*

Skrevet

Hehe, da er det nok jeg som er sløv for jeg har ikke for vane å dra til legen bare for å sjekke at alt er bra :aww: Har ikke vært der på flere år og ikke føler jeg noe stort behov for det heller da det ikke er noe som feiler meg. Men så er jeg 24 bare og relativt frisk :aww:

Helt enig - man går til lege, tannlege, veterinær, frisør, etc, etc - fordi man kjenner/tror at noe er feil - ikke "bare for å sjekke". Når alt er i orden og funker som det skal lar man legene ta seg av pasientkøen i fred, synes jeg...

Susanne

Skrevet

*føle seg gammel* Da jeg var ung, så tenkte jeg akkurat som dere, hvorfor gå til legen når man ikke er syk, bare for å sjekke? Og gjett hva? Nå har jeg ingen livmor mer.. For jeg var frisk jeg, helt til jeg plutselig ikke var det mer.. Shit happens..

Skrevet

Er 22 og enda ikke vært til GU, og har ingen planer om det heller.

Å dra til lege gjør jeg kun når det er nødvendig, å gjøre det bare for å sjekke at alt står bra til blir en smule hysterisk for min del.

Skrevet

Er 22 og enda ikke vært til GU, og har ingen planer om det heller.

Å dra til lege gjør jeg kun når det er nødvendig, å gjøre det bare for å sjekke at alt står bra til blir en smule hysterisk for min del.

Javisst, det er drithysterisk.. Litt fakta om livmorhalskreft, kanskje?:

Livmorhalskreft er kreft i livmorhalsen - den nederste delen av livmoren som munner ut i skjeden.

Livmorhalskreft er en alvorlig sykdom, og denne nettsiden gir viktig informasjon som kan gi deg en bedre forståelse av denne sykdommen som kan ta liv.

Livmorhalskreft er en alvorlig sykdom. I Europa* dør 40 kvinner hver dag av denne sykdommen. Det er den nest vanligste krefttypen blant unge kvinner mellom 15 og 44 år.3

Og litt om hvordan man oppdager det:

Den eneste måten man kan oppdage livmorhalskreft på, er ved en enkel undersøkelse som kalles celleprøve. En slik celleprøve er en del av en vanlig underlivsundersøkelse. Celleprøven vil vise eventuelle velleforandringer i livmorhalsens overflate før cellene utvikler seg til forstadier til kreft eller kreft i livmorhalsen.

Skrevet

Synes det kan være verdt å lese historien om Tone (ikke sonen-2ne), her:

Link

Hun var 25 år da kreften ble oppdaget, og da hadde den alt spredt seg. Det er en grunn til at denne typen undersøkelse anbefales såpass hyppig. Også med tanke på seksuelle sykdommer som kan være symptomfrie og føre til sterilitet.

Spesielt dagbokinnlegget fra 05 november 2006 bør leses.

Skrevet

Det er jo det som kan skje i verste fall, om du ikke sjekker. Moren min hadde forstadium til kreft, og hvordan skal man få tatt det tidsnok om man ikke går og sjekker seg? :aww:

Nei...det er kjipt, men sånn er det. Hvis det er noe galt med meg, kommer jeg ikke til å finne det ut før det er for sent. Da må jeg regelrett bli tvunget...så store er sperringene mine...det kommer ikke på tale!

Er ikke så lett, egentlig...men har bare slått meg til ro med at slik er det.

Skrevet

Jeg dør heller.

Nei...det er kjipt, men sånn er det. Hvis det er noe galt med meg, kommer jeg ikke til å finne det ut før det er for sent. Da må jeg regelrett bli tvunget...så store er sperringene mine...det kommer ikke på tale!

Er ikke så lett, egentlig...men har bare slått meg til ro med at slik er det.

Syns du (og alle andre med slike "sperringer") bør ta et relativt kraftig oppgjør med deg selv og dine forhold/holdninger til ditt eget underliv, og ikke akseptere at "slik er det".

Du kommer til å angre den dagen du får kreft-diagnosen.

Garantert.

Skrevet

Syns du (og alle andre med slike "sperringer") bør ta et relativt kraftig oppgjør med deg selv og dine forhold/holdninger til ditt eget underliv, og ikke akseptere at "slik er det".

Du kommer til å angre den dagen du får kreft-diagnosen.

Garantert.

Jeg skjønner poenget ditt, men reagerer på denne formuleringen. Jeg syntes det er litt drøyt å dele ut dystre fremtidsutsikter på denne måten.

Det fører ikke noe positivt med seg, og jeg tviler på at det hjelper noe mer enn å si det samme til røykere.

Skrevet

Jeg var med i en slik undersøkelse vedr. livmorhalskreft, og gikk til GU ca 3-4 ganger i året i løpet av 2 år.

Har fått en vaksine mot livmorhalskreft som del av undersøkelsen som visstnok skal være meget sikker, så da regner jeg med at jeg er utenfor faresonen der.

Etter det har det vært oppfølging omtrent en gang hvert 2. år. Helt OK, siden jeg får betalt masse pr gang :aww:

Undersøkelsen er avsluttet nå, men jeg går fortsatt regelmessig til GU grunnet noen cyste-saker som visstnok skulle gjøre det umulig for meg å få barn før den ble fjernet, så de hadde planer om å fjerne ulumskheten (som er rimelig stor) da de oppdaget at "noe var på gang" *ler*

Etter det har jeg blitt fulgt ganske tett opp, så GU'er bryr meg nada.

Går heller 10 ganger til GU enn 1 til tannlegen, for å si det slik :aww:

Ellers har jeg en festlig historie jeg hørte om et GU besøk:

En dame hadde dårlig tid den morningen, da hun skulle rekke undersøkelsen hos Gynekologen.

Hun fikk hysjet barna avgårde til skolen, og fant ut at noen dusj ble det ikke tid til. Ren må man jo være, så hun tok en kjapp "kattevask" der nede med et håndkle før hun løp avgårde.

Vel framme hos gyn. la hun seg ned i stolen og spredte beina. Gyn. flirte litt forsiktig og sa at "Ja, her har vi pyntet oss ser jeg?". Damen skjønte ikke helt hva han mente, men nikket og flirte litt hun også.

Undersøkelsen gikk sin gang, og alt var i sjkønneste orden.

Senere samme kveld kommer hennes 7 år gamle datter løpende ned trappen og spør "Mamma???? Hvor har du gjort av alt glitteret jeg la i håndkleet på badet???"

*humrer litt*

Historien skal visstnok være veldig sann.

Skrevet

Ellers har jeg en festlig historie jeg hørte om et GU besøk:

En dame hadde dårlig tid den morningen, da hun skulle rekke undersøkelsen hos Gynekologen.

Hun fikk hysjet barna avgårde til skolen, og fant ut at noen dusj ble det ikke tid til. Ren må man jo være, så hun tok en kjapp "kattevask" der nede med et håndkle før hun løp avgårde.

Vel framme hos gyn. la hun seg ned i stolen og spredte beina. Gyn. flirte litt forsiktig og sa at "Ja, her har vi pyntet oss ser jeg?". Damen skjønte ikke helt hva han mente, men nikket og flirte litt hun også.

Undersøkelsen gikk sin gang, og alt var i sjkønneste orden.

Senere samme kveld kommer hennes 7 år gamle datter løpende ned trappen og spør "Mamma???? Hvor har du gjort av alt glitteret jeg la i håndkleet på badet???"

*humrer litt*

Historien skal visstnok være veldig sann.

:aww: Må jo pynte seg litt.

Jeg har ingen problemer med å ta underlivsundersøkelse. Visst er det litt rødmefaktor ute å går men er blitt veldig vant til det etterhvert.

Alikevel klarte jeg å "glemme" å gå til undersøkelse i 4 år og når jeg endelig fikk surret meg dit så hadde jeg forstadiet til livmorhalskreft.

Heldigvis trengte jeg bare en konisering (fjerne litt av enden av livmorhalsen) men skjer det en gang til nå så må de nok fjerne mer.

Spør heller legen om å få en valium og få tatt en undersøkelse. Det er fort gjort og legen gjør denne undersøkelsen som en rutine.

Hvis man ikke vil at fastlegen skal gjøre det så be om å få komme til en gynekolog. De gjør ikke annet enn å titte oppi våre reir *flir*

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...