Gå til innhold
Hundesonen.no

Taping av ører


Papillon

Recommended Posts

Jeg tror ikke det er så veldig enkelt å avle for ører med akkurat korrekt vipp. Uten at jeg vet det sikkert tror jeg at det kanskje er lettere å avle for stå-ører eller (tunge) hengeører enn ører som skal vippe akkurat på millimeter'n, helt naturlig. Man kan sikkert avle for naturlige vippører til en viss grad, men man vil ikke kunne klare å avle fram at 98% av rasens individer får helt naturlig og korrekt vippede ører, det blir temmelig vrient å få til. Jeg har sett flere eksempler på diverse collie-kull hvor både mor og far har temmelig lette ører, til og med ståører, og hvor flere av valpene utrolig nok endte opp med naturlige vippører; og vice versa (foreldre med tunge ører som får avkom med lette ører). Så disse "vippøre-genene" er nok ikke så enkle å kontrollere. Ikke vet jeg om det er verd bryet heller, med tanke på at det er langt viktigere ting å ta hensyn til i avlen.

Da hadde det vært mye enklere å endre rasestandarden slik at den harmonerer mer med virkeligheten. Collie-rasen har alltid hatt individer med både ståører og vippører, det er en del av rasens make-up. Så hvorfor ikke la rasebeskrivelsen beskrive rasen slik den virkelig er...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 162
  • Created
  • Siste svar

Da hadde det vært mye enklere å endre rasestandarden slik at den harmonerer mer med virkeligheten. Collie-rasen har alltid hatt individer med både ståører og vippører, det er en del av rasens make-up. Så hvorfor ikke la rasebeskrivelsen beskrive rasen slik den virkelig er...

:lol: ...og det fra en collie-eier! Utrolig befriende å se noen som ser sin egen rase med en viss distanse, ikke alle som klarer det her inne. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring tilsier at teiping og liming av ører ikke har noen effekt så lenge det er arvelig belastet å bære ørene unormalt i henhold til standard. Om man limer ørene på en valp som har veldig veldig luftige ører, vil man aldri kunne få de helt ned, om man teiper ørene på en valp som har veldig slappe ører og egentlig skal ha ståører, så vil den aldri få korrekte ståører.

Jeg har to eksempler (av mange) : Den første er en gårdshund med veldig veldig lette ører, på andre valper har det fungert med liming av litt lette ører, mens denne på denne hunden som ørene ble limt på daglig i flere mnd hadde det nada effekt, ørene var sånn, punktum.

Det andre eksempelet er en boston til en vennine. Alle hennes bostoner har hatt korrekte ører, men denne har litt "hva skal jeg kalle det?" skabby ører. De vil liksom ikke reise seg skikkelig. Her ble det prøvd med tamponger, med lim, ja, You name it, hun prøvde det.

Så har vi Betty da, hun hadde tendenser til luftige ører som liten, men jeg lot vær å gjøre noe med det på grunn av at begge foreldre og alle foreldredyr bakigjennom har korrekte ører, de rettet seg etterhvert å ble normale.

Jeg tror ikke man kan jukse seg til ører, men jeg tror at noen utvilker brusken i ørene senere en andre, og at de muligens trenger en "dytt i baken" for å få dem skikkelig på plass, litt støtte rett å slett.

Hvordan får dere shampoo bruk og grooming til å bli annerledes? Hvordan vet at du hvitfargen i pelsen ikke blir forandret ved bruk av shampoo for hvit hund osv - hvis du gang på gang bruker det? Det hjelper ikke at foreldredyret har veldig hvit pels på grunn av middler, det gies ikke videre til avkommene.

Hva pelsstell angår, man "jukser" jo på formen til hunden. Man klipper så det ser ut som om de har bedre bryst, som om de ikke er så bakhøye osv, hvordan får dere det til ikke å bli juks?

Jeg kan ordne på bikkja sine ører for et godt førsteinntrykk jeg... blir akkurat likedann. Så lenge man tar hensyn til det i videre avl, for det rekner jeg med dere pelshundfolk også må - ta hensyn til det som finnes under pelsen - ta hensyn til fargen på hunden FØR du bruker shampoo for hvite hunder osv. Er jeg helt lost kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke sånn at med engang man skal begynne å rette opp i en feil i en rase (som for mye HD, CEA osv osv) så må man først finne arvegangen til feilen.

Hvordan arves de forskjellige ørene da? Er det noen som vet det? Du er vel ikke garantert et kull med perfekte ører selvom mor og far har det vel? Og da må man vite hvordan kullsøsken er, hvordan mor og far til hannen og tispen som skal brukes i avl.

Tenke seg til genpoolen da! I collie f.eks. har man åpnet for at man avler bærer (av CEA) mot fri, og også syk mot fri. Er ikke CEA noe man heller vil få vekk en dårlige ører, så man kan ikke ta alt på engang.

Det er jo sikkert mange andre ting som gjør at individer får f.eks. andre premie.

Poenget mitt er at det blir uuuutrolig komplisert å skulle avle en rase perfekt etter en rasestandard, sånn at alle individene er så godt som perfekte. Da lurer jeg på om det kan være bedre å utvide standarden litt.. men spørsmålet er bare hvor lenge det pågår, plutselig er det lov med langhårs på korthårs collie, bare fordi det av og til blir født noen i kullet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får ikke en hvit hund som har feil pelsfarge (gul skjær) til å se hvit ut uansett hvor mye shampoo du bruker.. Det går bare ikke... Det er jo ingen mirakel middel.. Det er jo ikke maling vi heller i hundene. Da må man i såfall begynne å kalke/farge/bleke hundene for å få frem en hvitfargesom ikke naturlig ligger der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig ikke så stor kjennskap til rasene som blir diskutert, så det her er bare løse tanker fra min side. Men jeg kjenner en del som har collie eller sheltie, og det virker på meg som om de fleste av disse har måttet gjøre noe med ørene på hundene sine. Samtidig virker det som at dette gjøres fullt åpenlyst og ikke er noe som en forsøker å skjule eller til nød hvisker i øret på valpekjøperne sine i all hemmelighet (igjen mitt inntrykk, jeg vet ikke).

Hvis dette er riktig, er det da egentlig juks?

Altså, hvis rasemiljøet for labrador mener at hvite flekk i brystet er heeelt uakseptabelt og noe som absolutt ikke skal avles på, så er det jo juks om noen farger hunden sin. Samtidig har jeg ikke sett en eneste flekkete labrador, så det kan neppe være noe stort problem å utelukke de feilfargede som eventuelt måtte finnes fra avl.

Men hvis det er sånn at collie- og sheltiefolket mener at disse rasene skal ha kippører, men samtidig vet at dette er bortimot håpløst å avle frem så blir det ikke juks på samme måte? Det er jo ikke juks å gjøre noe som er like akseptert som å formklippe en puddel? Det er ikke juks om en hund som har trengt tyngde i ørene vinner, hvis alle konkurrentene allikevel går ut fra at dette er gjort?

Det blir ikke juks før i det øyeblikket en begynner å sammenligne med hva som tillates på andre raser - "dårlig gjort at de får fikse på ditt når ikke vi får fikse på datt", liksom. Men så spørs det da, er det mulig å sette en grense som funker for alle raser? Denne diskusjonen har jo allerede vist at det er fryktelig vanskelig å sette en grense, når alt fra klipping til vasking og føning kan ses på som juks. Kanskje er det bedre å la hvert enkelt rasemiljø bestemme hva de ønsker å godta, heller enn å sette en felles grense? Ja, det blir urettferdig i BIS-ringen og denslags, men det å gjøre vurderinger for hva som skal hensyntas i avlen av hver enkelt rase er vel viktigere enn å tenke på hva som er rettferdig på et rent show?

Om man da allikevel finner ut at det å henge en tyggis i øret på en sheltie eller collie er fryktelig galt, hva skal vi i såfall gjøre med det? For det første må en få hele rasemiljøet med på tanken, slik at folk (de ærlige i hvert fall...) slutter å manipulere ørene. Deretter må en enten utelukke alle med feil ørestilling fra avl, eller skrive om standarden. Som SusanneL skriver kan man ikke endre en standard bare fordi oppdretterne gjør en dårlig jobb. Hvis det er slik at de fleste hundene har for dårlige ører er det heller ingen løsning å bare avle på de få som har korrekte ører.

Så hva gjør man da, egentlig? Det er enkelt å synes at noe er moralsk korrekt, men kanskje ikke så lett å gjennomføre dette i praksis?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat det med ører hos Doberman burde være en lett sak å fikse, det er mer enn nok hunder med gode ører å velge i, samt endel med ok haler. Man ser tydelig på GD fra usa at de har mer tendenser til helikopterører, da de har tykkere og hardere ørebrusk. I europa henger de aller fleste ører pent, noen få taper, men det er stort sett de med mye amerikansk blod. Om de amerikanske har den "originale" brusken, mens det i europa er en "svekket" versjon skal jeg ikke si noe om, men hundene kommer fra samme genpool så "kort" som 120 år siden. Og til tross for at det har vært lov å kuppere i Norge også, ble slett ikke alle GD kuppert, menge ble faktisk kuppert først i ganske voksen alder når de skulle "ut i verden" og stilles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget mitt er at det blir uuuutrolig komplisert å skulle avle en rase perfekt etter en rasestandard, sånn at alle individene er så godt som perfekte. Da lurer jeg på om det kan være bedre å utvide standarden litt.. men spørsmålet er bare hvor lenge det pågår, plutselig er det lov med langhårs på korthårs collie, bare fordi det av og til blir født noen i kullet.

Velkommen til verden som oppdretter! Det ER uuuutrolig komplisert å drive med hundeavl - og man MÅ kompromisse hele tiden. Det perfekte individet er neppe født, og det streven etter DET individet som er "gulroten" for de fleste av oss.

Og nei, jeg ser ikke noen som helst grunn for å "løsne på kravene" fordi oppdretterne ikke vil/kan/gidder/orker/greier å avle fram det rasebeskrivelsen tilsier. Hvis det er avlsmessig/genetisk umulig å få bra ører, vil man selvsagt kunne vurdere en standardendring.

Men mange greier det jo, sies det her. SÅ de ER mulig å avle fram okey ører - og hyppigheten av disse greie ørene vil selvsagt øke hvis man vet hvilke individer som har disse medfødt - kontra de som har fått de tapet/limt slik i oppveksten, ikke sant?

Og Petra, ja - jeg er helt enig i din forundring om hvor åpenlyst det foregår. Og ja, siden det er helt normalt å gjøre det, og vise det fram så blir det selvsagt ikke oppfattet på samme måte som en tannregulering på en schäferhund ville ha gjort.

JEG har ingen problemer mellom å se forskjellen på bad, vask, føn og klipp i forhold til farging, tannregulering, operere bena/halen rettere, lime ører, strikker for å presse ut hjørnetennene, "svamp" mellom bakbena for å trene musklene på innsiden av lårene, etc..

Hva med lokalbedøvelse av halemuskelen så halen ikke løftes i ringen?

Det er også forskjell på å bade hunder i hundeshampo i forhold til å kritte de hvite (det siste er forbudt i hht utst.reglene).

Altså - mulighetene er mange - og det er fullt mulig at det å fikse ørene til visse raser faktisk ER så utbredt og vanlig at det ikke skal kalles juks nettopp pga åpenheten kring problemet.

Men å godta dette helt uten kritisk sans gjør at grensene mellom hva man kan tillates seg eller ikke blir klart mere utydelige, synes jeg..

Kjenner til en beardis som har gått med tannregulering, jeg - og ikke søren om det ble reklamerte med det på utstillinger, liksom..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke om du snakker om hele rasebestanden av Papillon i Norge men det er mange som teiper ørene på Papillonen.

Vet at de som har ører som ikke står som de skal med en gang gjerne blir teipet en liten stund.

Når jeg fikk Demi hadde hun veldig lette ører. De ble tapet etter råd fra oppdretter bare for å være på den sikre siden.

De hadde vel antageligvis blitt greie uansett og hadde det bare vært opp til meg så hadde jeg nok ikke gjort det.

Bikkja merket ingenting til det og om noen vil kalle det juks så må de gjerne det.

Jeg forstår ikke helt problemet

Vel jeg har aldri hørt om det. Litt merkelig at vi som har de papillonene med heaviest frynser aldri trenger å tape de da :wub: Men det skal jeg jaggu ta opp med en jeg kjenner som er opdretter og dommer på rasen så skal jeg høre :wub:

Hva har alderen din med dette å gjøre?

Jeg vet jo ikke hvem du er, hvor gammel du er eller noe annet, jeg vet bare hva du skriver i innleggene dine, ikke kan jeg se at alder i det hele tatt angår denne diskusjonen, finnes jo massevis av 17 åringer med utrolig mye kunnskap i hundeverden.

Og du og Stella må gjerne være imot øretaping og mene at det er juks, det er deres fulle rett, vi bor i et land med ytringsfrihet, så på samme måte har jeg rett til å mene at det ikke er det, selv om alle er enige i at det ideelle er at alle hadde ører som reiste seg av seg selv.

Jeg har bare forsøkt å forklare deg at det er nyanser og prioriteringer her som andre steder, men det vil ikke du forstå.

Og noen mener at øretaping er juks, men vasker selv sin egen hund med shampoo som bleker pelsen,

Det beviser vel bare at du er veldig umoden og respektløs som kommer med slike utalelser? Det er ikke så hyggelig å bli kalt enkel i huet. Da kunne du liksågodt kalt meg stokk dum :wub: Og sånn bør ikke en voksen person gjøre, uansett.

Jeg forstår faktisk at det er ulike nyanser og prioriteringer og svarer faktisk for meg, men det vil du jo ikke lese.

*Dobbelpost. Bruk redigeringsfunksjonen. Mod. Huldra.*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen til verden som oppdretter! Det ER uuuutrolig komplisert å drive med hundeavl - og man MÅ kompromisse hele tiden. Det perfekte individet er neppe født, og det streven etter DET individet som er "gulroten" for de fleste av oss.

Og nei, jeg ser ikke noen som helst grunn for å "løsne på kravene" fordi oppdretterne ikke vil/kan/gidder/orker/greier å avle fram det rasebeskrivelsen tilsier. Hvis det er avlsmessig/genetisk umulig å få bra ører, vil man selvsagt kunne vurdere en standardendring.

Men mange greier det jo, sies det her. SÅ de ER mulig å avle fram okey ører - og hyppigheten av disse greie ørene vil selvsagt øke hvis man vet hvilke individer som har disse medfødt - kontra de som har fått de tapet/limt slik i oppveksten, ikke sant?

Og Petra, ja - jeg er helt enig i din forundring om hvor åpenlyst det foregår. Og ja, siden det er helt normalt å gjøre det, og vise det fram så blir det selvsagt ikke oppfattet på samme måte som en tannregulering på en schäferhund ville ha gjort.

JEG har ingen problemer mellom å se forskjellen på bad, vask, føn og klipp i forhold til farging, tannregulering, operere bena/halen rettere, lime ører, strikker for å presse ut hjørnetennene, "svamp" mellom bakbena for å trene musklene på innsiden av lårene, etc..

Hva med lokalbedøvelse av halemuskelen så halen ikke løftes i ringen?

Det er også forskjell på å bade hunder i hundeshampo i forhold til å kritte de hvite (det siste er forbudt i hht utst.reglene).

Altså - mulighetene er mange - og det er fullt mulig at det å fikse ørene til visse raser faktisk ER så utbredt og vanlig at det ikke skal kalles juks nettopp pga åpenheten kring problemet.

Men å godta dette helt uten kritisk sans gjør at grensene mellom hva man kan tillates seg eller ikke blir klart mere utydelige, synes jeg..

Kjenner til en beardis som har gått med tannregulering, jeg - og ikke søren om det ble reklamerte med det på utstillinger, liksom..

Susanne

Jeg er ikke uenig med deg, bare så det er sagt. Jeg greier bare ikke å forestille meg at man får "hele verden" til å slutte å henge ting i ørene på bikkjene hvis det er like vanlig som jeg har fått inntrykk av. Ser jo hvor vanskelig det var å få slutt på ørekupering bare her i landet, hvor man til slutt innførte aktivitetsforbud og allikevel er det folk som drar utenlands for å kupere.... Og når det gjelder kupering kan man bruke argumenter som smerte/ubehag, dårligere språk, uetisk å fjerne friske kroppsdeler, mulighet for komplikasjoner osv osv. Jeg tror ikke det er like lett å få med seg folk på at tyggis i øra er like...

Forresten: svamp mellom beina? Det har jeg aldri hørt om før, er det vanlig? Helt vanlig badesvamp, eller? Det blir vel kanskje også en gråsone i forhold til de andre tingene du nevner, for man kan jo argumentere med at hvis det å trene spesifikke muskler vha svamp er juks så må jo mye annen trening være juks også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan brukes denne svampen mellom bakbeina? Jeg klarer liksom ikke se at det blir feil, skal man da liksom ikke gå med kløv for det blir juks ovenfor de som ikke bruker kløv på hunden sin for å bygge muskler?

Med mindre den brukes på en rar måte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At noe ikke er "juks" fordi alle gjør det eller fordi alle vet om det er jeg ikke helt med på. Poenget er vel ikke at det er urettferdig at hunder som er fikset på vinner, eller at det nødvendigvis er plagsomt for hunden, men at utstilling skal være et avlsverktøy. Dermed blir god kritikk på kippører hos en tapet hund en verdiløs vurdering, liksom flott ganglag hos en hund som har trent på ganglaget i tre år, flott halestilling på en hund som har fått "trent" halen til å holdes riktig, osv.

Hva som faktisk defineres som juks i reglementet ser ut til å være nært knyttet til hva som kan bevises, ikke hva som er gjengs akseptert. Diverse hårsprayer er ikke lov lenger, selv om det var (og er?) fullt ut akseptert å bruke i en del rasemiljøer. Å forby fiksing av ører virker nok ganske meningsløst, ettersom man ikke vil kunne påvise det på selve utstillingen (noe man vil kunne med f.eks. kritt, spray eller doping). Jeg synes likevel reglene burde klargjort ordentlig hva som defineres som juks - også den juksen man ikke kan bevise - fordi så lenge det ikke er imot reglene er det ihvertfall ingen som gidder å bry seg, da er det jo helt greit da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At noe ikke er "juks" fordi alle gjør det eller fordi alle vet om det er jeg ikke helt med på. Poenget er vel ikke at det er urettferdig at hunder som er fikset på vinner, eller at det nødvendigvis er plagsomt for hunden, men at utstilling skal være et avlsverktøy. Dermed blir god kritikk på kippører hos en tapet hund en verdiløs vurdering, liksom flott ganglag hos en hund som har trent på ganglaget i tre år, flott halestilling på en hund som har fått "trent" halen til å holdes riktig, osv.

Kan du definere hva du mener med avlsverktøy? Så jeg vet om jeg er uenig med deg eller ei :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du definere hva du mener med avlsverktøy? Så jeg vet om jeg er uenig med deg eller ei :wub:

Det handler ikke om hva jeg mener, men om hva som er den opprinnelige hensikten og som man påstår gjelder fortsatt. Avkomsgranskning er jo egentlig hele poenget, å vurdere hvilke egenskaper foreldredyrene har gitt videre til avkommene sine - og måle dette opp mot en vedtatt optimal standard.

Nå om dagen gjelder ikke det lenger, det er de som vinner på utstilling som får parre seg - fordi man ser på utstilling som en vurdering av et dyrs egnethet for avl. Det blir jo helt bakvendt av sånn det skulle være

Uansett - det blir verken fugl eller fisk når man vurderer uttrykk for genetikk OG eierens/oppdretterens/handlerens evne til å pynte, tilsynelatende helt uten å definere eller faktisk være klar over (i mange tilfeller) hvilken av de to man står og ser på.

Det er derfor jeg mener en ren, flokefri hund skal være nok - da ser man hvordan hunden ER og hva slags fenotype den faktisk HAR. Neida, den trenger ikke se ut som et bustehue og man kan godt klippe vekk tjafser og slikt - men å skape illusjoner ved å fikse og trikse med pels og former er nettopp det - illusjoner. Og hva var det man skulle på utstilling igjen? Var det å vinne eller å vurdere bikkja? :wub: Et iboende problem når man setter hunder opp mot hverandre og kårer "vinnere" fremfor å bare gi en kritikk og en slags score i forhold til standard.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At noe ikke er "juks" fordi alle gjør det eller fordi alle vet om det er jeg ikke helt med på. Poenget er vel ikke at det er urettferdig at hunder som er fikset på vinner, eller at det nødvendigvis er plagsomt for hunden, men at utstilling skal være et avlsverktøy.

Dette er FEIL!

Utstilling har aldri vært et avlsverktøy, har aldri vært engang tenkt brukt som et avlsverktøy og bør heller ALDRI bli det!

Vet hunder som har titler herfra til evigheten som er totalt uegnet for å gå i avl, da de har alt for mye dritt i stamtavlene sine, og da hjelper det lite at du er vakker, har riktige ører tapet eller ikke og titler så mange at det ikke er plass til dem i katalogen.

Utstilling er IKKE ment å være en selektering av avlsdyr, utstilling er en vurdering av det avlsarbeidet du har gjort så langt, thats it!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er FEIL!

Utstilling har aldri vært et avlsverktøy, har aldri vært engang tenkt brukt som et avlsverktøy og bør heller ALDRI bli det!

Vet hunder som har titler herfra til evigheten som er totalt uegnet for å gå i avl, da de har alt for mye dritt i stamtavlene sine, og da hjelper det lite at du er vakker, har riktige ører tapet eller ikke og titler så mange at det ikke er plass til dem i katalogen.

Utstilling er IKKE ment å være en selektering av avlsdyr, utstilling er en vurdering av det avlsarbeidet du har gjort så langt, thats it!

Øh.. Utstilling har aldri vært et avlsverktøy, men er en vurdering av det avlsarbeidet du har gjort så langt? Da er det vel et avlsverktøy da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke om du snakker om hele rasebestanden av Papillon i Norge men det er mange som teiper ørene på Papillonen.

Vet at de som har ører som ikke står som de skal med en gang gjerne blir teipet en liten stund.

Men det er da et mye lavere antall papilloner som blir teipet i ørene i forhold til CC. Jeg har ihvertfall ALDRI sett en papillon med teipete ører, og jeg har sett en god del CC'er. Det er vell mer der det ligger, at det et mye mer anntall av CC som blir teipet. At de fleste papilloner faktisk klarer å få opp ørene sine på egenhånd.

Vel jeg har aldri hørt om det. Litt merkelig at vi som har de papillonene med heaviest frynser aldri trenger å tape de da :wub:

Enig! Blondie har utrolig mye frynser, ca like mye som Frøken, og henne har aldri blitt teipet i ørene! De står som påler!

Nå skal det sies at jeg ikke har noe å innføye anngående om øreteiping er juks eller ikke. Men angående klipping så er jeg enig med Susanne. En dommmer vil alltid kjenne etter om hunden faktisk har så godt bryst som pelsen ser ut som osv. Så det hjelper sånn sett ikke med klipping og børsting, med mindre dommeren gjør en dårlig jobb. Selv klipper jeg bort pelsen på benstammen til min hund (fanene) slik at det ser ut som at de er tynnere. For med pels vil benstammen hennes virke enda kraftigere enn den er, og den er allere mer enn nok kraftig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er da et mye lavere antall papilloner som blir teipet i ørene i forhold til CC. Jeg har ihvertfall ALDRI sett en papillon med teipete ører, og jeg har sett en god del CC'er. Det er vell mer der det ligger, at det et mye mer anntall av CC som blir teipet. At de fleste papilloner faktisk klarer å få opp ørene sine på egenhånd.

Hva vet du egentlig om det?

Kan jo være like mye at det er mere åpenhet om det på CC enn på Papillon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva vet du egentlig om det?

Kan jo være like mye at det er mere åpenhet om det på CC enn på Papillon?

Jeg tror virkelig ikke at min oppdretter ville lyge til meg, og jeg tror heller ikke andre oppdrettere lyger til sine valpekjøpere. Men klart, man kan aldri vite. Men dette er hva jeg tror. Jeg tror ikke at oppdrettere går gjennom såpass mye stress at de tar på og av teipen på ørene til hundene hver gang de skal ta bilder av de eller hver gang de får valpekjøpere på besøk. Jeg kjenner mange oppdrettere innenfor papillon miljø og jeg kjenner også mange eiere av rasen. Ingen jeg kjenner har hunder som har måtte teipet ørene sine for å få dem til å stå. Jeg har sett bilder gjennom hele valpetiden hos oppdrettere hvor du sakte men sikkert ser at ørene reiser seg, det ene ofte før det andre. Jeg har til og med sett valper hvor ørene ikke reiser seg, og da er det stor sannsynlighet for at de ikke teiper ørene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror virkelig ikke at min oppdretter ville lyge til meg, og jeg tror heller ikke andre oppdrettere lyger til sine valpekjøpere. Men klart, man kan aldri vite. Men dette er hva jeg tror. Jeg tror ikke at oppdrettere går gjennom såpass mye stress at de tar på og av teipen på ørene til hundene hver gang de skal ta bilder av de eller hver gang de får valpekjøpere på besøk. Jeg kjenner mange oppdrettere innenfor papillon miljø og jeg kjenner også mange eiere av rasen. Ingen jeg kjenner har hunder som har måtte teipet ørene sine for å få dem til å stå. Jeg har sett bilder gjennom hele valpetiden hos oppdrettere hvor du sakte men sikkert ser at ørene reiser seg, det ene ofte før det andre. Jeg har til og med sett valper hvor ørene ikke reiser seg, og da er det stor sannsynlighet for at de ikke teiper ørene.

Tilogmed phalenen Tinka klarer å få ørene til å stå rett ut til siden. Så jeg vil tro at ørene til en papillon står godt.

Men å gni på ørene er vel ikke feil, det hjelper jo bare blodsirkulasjonen i ørene, det har jo ingenting med det genetiske i ørene å gjøre, annet enn sirkulasjonen da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men å gni på ørene er vel ikke feil, det hjelper jo bare blodsirkulasjonen i ørene, det har jo ingenting med det genetiske i ørene å gjøre, annet enn sirkulasjonen da.

Dette er veldig omdiskutert det og.. Massasje av ørene jevnlig, ofte og når ørene holder på å "sette seg" vil jo (etter boka iallefall) bli mykere hvis man "gnir" mye og ofte. Da blir brusken mykere, og øret legger seg kanskje bedre... OM det funker, og OM det er så stor forskjell fra teipe ører, vet jeg ikke.. For begge delene gjøres jo av samme grunn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er veldig omdiskutert det og.. Massasje av ørene jevnlig, ofte og når ørene holder på å "sette seg" vil jo (etter boka iallefall) bli mykere hvis man "gnir" mye og ofte. Da blir brusken mykere, og øret legger seg kanskje bedre... OM det funker, og OM det er så stor forskjell fra teipe ører, vet jeg ikke.. For begge delene gjøres jo av samme grunn?

Det er nettopp det jeg tenker på, det er vel heller grunnen man skal se på, ikke nødvendigvis fremgangsmåten (så fremt den ikke skader hunden på noen måte).

Om man gjør det i "redsel" for at hunden ikke skal bli etter rasestandarden, så blir det jo feil. En ting er jo å få en voksen hund til å vise frem sine beste sider, og gjemme de dårligere sidene, noe som er en handlers jobb, men det er noe annet å faktisk "forandre" utseendet på hunden.

Men når jeg tenker på det, så kan man jo også si at man jukser om man er en utrolig god handler! For det er vel mulig å vise to forholdsvis like hunder, hvor f.eks. hund A er litt bedre enn hund B, men hund B vinner fordi den blir handlet bedre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når jeg tenker på det, så kan man jo også si at man jukser om man er en utrolig god handler! For det er vel mulig å vise to forholdsvis like hunder, hvor f.eks. hund A er litt bedre enn hund B, men hund B vinner fordi den blir handlet bedre?

Vet du, jeg synes det er regelrett tåpelig å si at pelsstell og handling er juks.

Det blir som å si at Bjørn Dæhlie jukset i ski, fordi han hadde gode smørere.

Det blir som å si at Mona Grudt jukset i Miss World fordi hun poserte, smilte og hadde fin sminke.

Det blir som å si at en agilityekvipasje jukser fordi hunden har en god fører som kan tenke kjapt etter å ha gjort en førerfeil, eller er en racer på å huske hvordan banene er.

Det blir som å si at en jukser i lydighet om en er god på å holde hundens motivasjon oppe gjennom hele programmet.

Det blir som å si at en jukser i sporet om en er god med linearbeidet.

Det blir som å si at en jukser i hundekjøring fordi en er god til å pushe hundene siste biten når det nærmer seg mål.

Noen vil alltid være bedre enn andre, og det er bare sjalusi og sneversynthet som kan få det til å bli juks å gjøre det en er god på, så lenge det ikke et eneste sted står at det er forbudt å handle hunden eller klippe pelsen.

Og igjen - hver dommer har trolig mer utstillingserfaring enn Hundesonen har samlet, de kan mange triks og knep, de vet ofte hva det betyr at du gjør sånn og slik - men i konkurransedelen av utstilling teller helhetsinntrykket, og da vil den med det lille ekstra kunne trekke rett strå.

Ærlig talt, doping, farging, operasjoner og inngrep, manipulasjoner, rettetang og krølletang - det er mye som åpenbart er juks i utstillingsringen, på samme måte som det er ting det ikke er lov til å gjøre i de ulike brukssettingene. Men å si at å vise den velstelte hunden fra sin beste side er juks, det er steike meg noe av det småligste jeg leser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...