Omplasseres grunnet manglende kjemi

[Nirm]

Men bør man ikke tenke litt på hundens beste oppi det hele? Og kanskje den vil ha det bedre om den kommer til et nytt hjem som setter pris på den som den er, i stede for å bli hos den som den "krasher" totalt med av prinsippgrunner? Mange som har en elendig kjemi med hundene, ser man det syde lang vei at de ikke passer sammen. Selv om man prøver å være normal mot den. Dessuten er det forskjell på å bytte ut den ene hunden man ikke har kjemi med, og bytte hund en gang i året fordi man ikke finner den perfekte hund (eller hva slags annen grunn slike folk har til å bruke og kaste bikkjer...).

Kjemi handler litt mer for meg enn at hunden ikke liker å gå i oppoverbakker, eller vil kose like mye som meg. Og ja, erfaring har noe å si, fordi at man har eid flere hunder og opplevd flere individer. For mange så er jo den første hunden veldig spesiell også. Av den grunn at den er den første hunden man eier selv, ikke nøvendigvis at man har så unik kjemi med den.

Med Nirm så var kjemien der fra dag en jeg traff han. Da var han 5.5 uke gammel, og siden den gangen har det vært oss. Han er min, og jeg er hans. Det var ingen tvil for oss begge hvem som skulle bli min hund. Han er nok min "once in a lifetime" hund på det området. Og tanken på å miste han, gjør at jeg føler at jeg kommer til å miste en del av meg selv, og ikke "bare" en hund. Skikkelig rosarødt teit klisjeaktik, og folk synes sikkert at man er skrullete for å føle noe slikt.

Med Vida tok det litt tid før jeg fikk en god kjemi med henne. Den er ikke på samme måten som med Nirm, dvs hun har nok bedre kjemi med meg enn jeg har med henne. Fordi jeg er ikke hennes på samme måte som med Nirm. Selv om jeg setter den hunden veldig høyt, og har skikkelig god kjemi med henne. Jeg trur ikke det har så mye med alderen hennes å gjøre, men at noen ganger må kjemien utvikles bare.

[LeneG]

Jeg syns det er stor forskjell på når førstegangseiere omplasserer en hund på grunn av noe de kaller dårlig kjemi, og når en erfaren hundeeier gjør det.

Hvorfor det? Man kan vel få dårlig kjemi med sin første hun også vel. De burde være likegyldig om det er hund nr en eller 14.

[Bambings]

Hvorfor det? Man kan vel få dårlig kjemi med sin første hun også vel. De burde være likegyldig om det er hund nr en eller 14.

Det jeg mener er at jeg har lettere for å tro at det er en dårlig unnskyldning når det gjelder ferske eiere som egentlig bare har gjort et feilvalg ved å skaffe seg hund. Og ja, det BURDE være likegyldig, men jeg tror ikke virkeligheten er slik.

[SiriEveline]

Hvorfor det? Man kan vel få dårlig kjemi med sin første hun også vel. De burde være likegyldig om det er hund nr en eller 14.

Tror det var ment mer som uerfaren eier kontra erfaren.

Jeg mener ihvertfall at det blir for dumt at noen gjør det bare fordi de ikke får til hunden f.eks. unghundstadiet osv. Når erfarne og ordentlige hundeeiere velger å omplassere sin hund fordi det virkelig mangler kjemi osv. kan dette sees på av "nybegynnere" som da tenker at det liksom ikke er så farlig.

Jeg syntes det er riktig at det skal være litt tabu å omplassere, men det skal selvfølgelig også stå respekt til de som gjør det og kan stå for det de har gjort og har en god forklaring på det og da også en god grunn.

Hvis det ikke hadde vært tabu så hadde det jo liksom ikke vært så farlig. Da kunne jo jeg bare omplassert Tinka rett og slett fordi jeg angret på valget av rase (størrelsesmessig) så jeg vil heller ha en stor hund!

Nå har ikke jeg en fantastisk kjemi, men det gjør treningen til en utfordring, og jeg tror jeg hadde kjedet meg om det bare var å peke rundt. Men jeg beholder henne uansett, dog ønsker jeg en hund til, og en til og en til Og slik fortsetter det, nettopp fordi det er måten å få erfaring på, bli godt kjent med raser osv.

Jeg kommer garantert til å ende opp som den gale kjerringa med alle bikkjene på småbruket oppi Hønefoss. Kanskje jeg burde starte kennel istedenfor, da hadde jeg fått erfaringen uten å eie hundene

Men det ble nok OT

[Mailin]

Nå har ikke jeg en fantastisk kjemi, men det gjør treningen til en utfordring, og jeg tror jeg hadde kjedet meg om det bare var å peke rundt. Men jeg beholder henne uansett, dog ønsker jeg en hund til, og en til og en til Og slik fortsetter det, nettopp fordi det er måten å få erfaring på, bli godt kjent med raser osv.

Kjemi har ikke noe med hvordan det går på trening. En kan ha en fantastisk kjemi med en hund selv om man sliter med treninga, og en kan ha dårlig(ere) kjemi med en hund hvor treninga går som en lek. Når jeg drev på med hest så hadde jeg best kjemi med den hesten som var vanskeligst ri.

[tulip]

Kjemi har ikke noe med hvordan det går på trening. En kan ha en fantastisk kjemi med en hund selv om man sliter med treninga, og en kan ha dårlig(ere) kjemi med en hund hvor treninga går som en lek. Når jeg drev på med hest så hadde jeg best kjemi med den hesten som var vanskeligst ri.

Signeres.

Valpis og jeg har en fantastisk kjemi, men guri kor jeg sliter med nyinnlæring med henne! Dette gjelder feks enkle LPøvelser, slippe pinner i sporet (hun vil ha de med seg..) osv. Hverdagslydigheten derimot kom av seg selv, mye pga god kjemi tror jeg, hun leser hva jeg ønsker og utfører det.

[SiriEveline]

Kjemi har ikke noe med hvordan det går på trening. En kan ha en fantastisk kjemi med en hund selv om man sliter med treninga, og en kan ha dårlig(ere) kjemi med en hund hvor treninga går som en lek. Når jeg drev på med hest så hadde jeg best kjemi med den hesten som var vanskeligst ri.

Det kommer helt an på hvordan du ser på det. Selvfølgelig kan man ha et tilfelle som deg, og ja jeg har også som regel best kjemi med vanskelige hester selv.

Men når det gjelder Tinka så er hun utrolig lett å trene, det har jeg sett av og til når andre trener henne. Men nettopp fordi kjemien vår er litt hips om haps så snakker vi både forbi hverandre og misforstår.

Det er ikke det at en hund er vanskelig å trene som tilsier at det er manglende kjemi. For det kan rett og slett være vanskelig å motivere en hund, det har lite med kjemi å gjøre.

@Tulip: Ja selvfølgelig kan det være sånn for deg, men for noen har faktisk kjemien noe å si for trening.

Selvfølgelig skal jeg beholde hunden, kanskje er jeg heldig også vokser vi sammen, ellers er hun jo en fin kamerat. Både til trening og til tur (og hjemme selvfølgelig). Og nettopp det at vi kommuniserer litt dårlig på trening, øker jo vanskelighetsgraden, og gjør at jeg syntes det er litt mer spennende. Men kjemien er ikke på topp for det.

[Siri]

@Tulip: Ja selvfølgelig kan det være sånn for deg, men for noen har faktisk kjemien noe å si for trening.

Om du mener det, så tror jeg du har misforstått hele "kjemidiskusjonen". Kjemi handler virkelig ikke noe som helst om at hunden er lett å trene eller vanskelig å trene (og burde ikke blandes inn i trenigsdiskusjonen overhodet), om hunden vil det ene mens du vil noe annet... Det handler ikke om ønsker og evner eller vilje - det handler rett og slett den idefinerbare kjemien - en connection - følelser - "you&me"... etc.

[TonjeM]

Kjemi var et mystisk begrep for meg sist det ble diskutert, og jeg synes fortsatt at det er litt halv-mystisk fremdeles.. Jeg er nok ikke så opptatt av kjemien jeg, men på den annen side, jeg har jo ingen ambisjoner e.l. for mine hunder (jeg har, etter å ha lest alle innleggene, en hypotese om at jo mer ambisjoner&planer du har for hunden, jo viktigere er dette med kjemi! Selv om det ikke har noe å gjøre med hvor tung- eller lett-trent hunden er).

Så jeg får vel fastslå at jeg har neppe opplevd kjemi med noen av mine hunder slik det omtales her, siden det tydeligvis er så viktig. Når det gjelder manglende kjemi som omplasseringsgrunn, så er det helt legitimt i mine øyne såfremt det innebærer at hunden får det bedre.

Selv bryr jeg meg nok ikke så mye om kjemien som sådan, tror jeg. Jeg blander det nok med hvor mye man liker hunden sin, og jeg har likt/vært glad i alle hundene jeg har hatt - men noen har jeg vært mer glad i enn andre, det må sies.

Jeg ville nok aldri omplassert en hund pga manglende kjemi tror jeg. Når vi får hunder er det som familiemedlemmer og de omplasserer man ikke pga manglende kjemi (da hadde jeg nok omplassert ganske mye av familien min for lenge siden!). Jeg vil gjøre mitt ytterste for at mine hunder skal ha det bra, at de får oppfylt sine behov, ikke bare mht de fysiske og dyrlege og sånt, men også til den typen utfoldelse de trenger. Om man har kjemi med dem eller ikke, er nok ikke så farlig for meg (tror jeg) - jeg liker alle hundetingene som følger med uansett jeg - å gå tur, se på dem, ha dem rundt meg, kunne trene dem hvis mulig (må ta forbehold her, Tomsingen er den første hunden jeg har hatt, som det ikke har nyttet å trene - men er også den hunden jeg har hatt minst kontakt med).. om vi ikke har verdens beste kontakt så er ikke det så farlig så lenge det ikke ødelegger for hverdagslivet.

[Meg]

jeg ser ikke problemet med å omplassere en hund grunnet manglende kjemi. Såfremt man vet at hunden får det bra i sitt nye hjem!

[Kutta-kio]

Det har blitt en trend og en enkel måte å skrive grunn til omplassering - folk vil ha det enkelt. Jeg har ingenting til overs for uttrykket brukt slik det brukes i annonser.

Faktisk helt enig.

Når jeg leser at noen har dårlig kjemi med bikkja si - betyr det for meg at her er ei bikkje som aldeles ikke er på bølgelengde med eieren sin - og har null kontakt. Og litt ekstra jobbing med kontakt - nei det er slitsomt det - da omplasserer vi grunnet dårlig kjemi !

Det sier kanskje mer om eieren enn om bikkja.

[Tonje]

Faktisk helt enig.

Når jeg leser at noen har dårlig kjemi med bikkja si - betyr det for meg at her er ei bikkje som aldeles ikke er på bølgelengde med eieren sin - og har null kontakt. Og litt ekstra jobbing med kontakt - nei det er slitsomt det - da omplasserer vi grunnet dårlig kjemi !

Det sier kanskje mer om eieren enn om bikkja.

Det var da voldsomt til dømming. Hvor ser dere alle disse annonsene hvor folk omplasserer hunden sin pga dårlig kjemi egentlig?

Og hva er egentlig problemet om hunden får et like godt/bedre hjem hos noen som virkelig vil ha hunden?

Jeg tror dessuten du har misforstått de flestes tolkning av kjemi,da trening ikke har så mye med saken å gjøre. Jeg hadde super kjemi med min forrige hund,men han var IKKE enkel å trene.

[Kutta-kio]

Jeg tror dessuten du har misforstått de flestes tolkning av kjemi,da trening ikke har så mye med saken å gjøre. Jeg hadde super kjemi med min forrige hund,men han var IKKE enkel å trene.

Og hva har jeg misforstått ? Jeg snakker ikke om trening av bikkja. Jeg snakker om kontakt med bikkja. Det er to forskjellige ting det

[Tonje]

Og hva har jeg misforstått ? Jeg snakker ikke om trening av bikkja. Jeg snakker om kontakt med bikkja. Det er to forskjellige ting det

Da må du nesten definere hva du mener med kontakt,for når du sier dårlig kontakt så tenker jeg faktisk på kjemi.Og det kan ikke "jobbes" fram bestandig.

[SiriEveline]

Om du mener det, så tror jeg du har misforstått hele "kjemidiskusjonen". Kjemi handler virkelig ikke noe som helst om at hunden er lett å trene eller vanskelig å trene (og burde ikke blandes inn i trenigsdiskusjonen overhodet), om hunden vil det ene mens du vil noe annet... Det handler ikke om ønsker og evner eller vilje - det handler rett og slett den idefinerbare kjemien - en connection - følelser - "you&me"... etc.

Tror heller det er du som har misforstått meg Siri. Kjemi har ingenting med vanskelighetsgraden til hunden.

Som sagt, jeg har en dritenkel hund å trene. Dessverre står det dårligere til med kjemien vår, og det kompliserer treningen min av henne. Altså dette gjelder jo ellers også, men det er liksom ikke krise, og jeg gidder ikke begynne å omplassere henne, fordi jeg kan faktisk ha henne selvom vi ikke har så utrolig god kjemi.

Hadde det selvfølgelig vært så ille at det hadde gått utover Tinka, så hadde jeg nok revurdert det. Men vi fungerer sammen, og vi lærer oss å leve sammen. Og selvfølgelig gir hun meg utrolig mye, hun er jo bestevenninnen min, dog tvunget til det

Altså mener jeg at kjemien faktisk kan merkes under trening, men da merker man det jo selvfølgelig i det daglige også. Om man har god kjemi med hunden sin, eller brukbar kjemi for den saks skyld. Men problemer med treningen, så er det vel heller ting som vanskelig hund å f.eks. motivere, feil treningsmetoder osv. Ikke akkurat kjemi ihvertfall

Skjønner du meg bedre nå?

[Mailin]

Litt OT, men ikke helt.

Det har kommet en ny bok på markedet for de som har lyst til å prøve å få en bedre kjemi med sine hunder;

Bra Relation av Kenth Svartberg.

Ellers har feks boka Control Unleashed mange gode tips til øvelser som gjør at man får bedre samarbeid med sin hund.

[SiriEveline]

Litt OT, men ikke helt.

Det har kommet en ny bok på markedet for de som har lyst til å prøve å få en bedre kjemi med sine hunder;

Bra Relation av Kenth Svartberg.

Ellers har feks boka Control Unleashed mange gode tips til øvelser som gjør at man får bedre samarbeid med sin hund.

Ser absolutt ut som bra bøker, og de er nå på ønskelisten min. Selvfølgelig tror jeg at de sikkert kunne hjulpet meg videre med Tinka, for et bedre samarbeid er ikke å forakte.

Men, som du sikkert også mener selv, siden du skriver at dette er OT, så er jo ikke dette akkurat kjemi. Dog er et godt samarbeid en god erstatter