Gå til innhold
Hundesonen.no

Når man ikke kan ha hund


pippin

Recommended Posts

Da er sonen god å ha! :banana:

Det er det eneste som hjelper mot "hundesyken" for oss som ikke har rådighet til å ha hund for øyeblikket!

Jeg kjenner ihvertfall at behovet er stort for øyeblikket og jeg tenker ikke på annet enn hund om dagene.. Livet er rett og slett kjedelig uten dyr tilstede... :icon_redface: Hehehe.. Og tanken på at det er over to år til jeg kan ha hund igjen, som er laaaaang lang tid :thumbsup: , er skikkelig kjedelig..

Nå vet jeg ikke om det er noen her på sonen som ikke har hund, men hva gjør dere når dere ikke har hund? Blir vel som å vente på hund nr. to for noen. Man må bare belage seg på å veeente. Og bruke tida på å kikke på hunder, snakke med hunder og være med folk som har hunder.. :drool: Men jeg kjenner utrolig få som har hund her i byen og de jeg kjenner er ikke like hundegale som meg.. :innocent:

Så takk til hele sonen som er en trøst under en laaaang vente tid! :devil::hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilby deg som hundelufter.

Meld deg inn i klubb og vær frivillig hjelper/figurant osv.

Vær skriver/hjelper på utstilling.

Vær med på lokale treff og bli kjent med hyggelige hundefolk.

Og gled deg uendelig masse til du får egen hund i hus igjen :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, om jeg ble kjent med noen som ikke hadde hund og kunne tenke seg å låne/passe hund iblant, så hadde det vært praktisk. Det er nok også min første tanke hvis jeg selv ikke kunne hatt hund, å fått en fast trenings-/lånevenn. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte jo gi ifra meg den forrige pga. boplass, studier og jobb.. =/

Og jeg kan INGENTING om hundesport da jeg ikke har fått sett på eller prøvd noe :hmm: , så hvis noen skal treffes eller liknende en dag så er det bare å si ifra! :getlost: Hadde vært morro å få sett hvordan man legger ut spor, lydighet osv! :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Problemet der er vel at jeg ikke kjenner nok folk med hunder.. Har ei som har en eldre schæfer, men den er så dårlig til beins. Ingen av mine venner er like hundeinteresserte som meg så de blir fort litt lei av å høre om hunder hele tiden :icon_redface: Nå har jeg jo ei som trener LP osv, men hund bor to timer unna :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nettopp hatt et halvt år uten hund og det var deilig! Skikkelig herlig å gjøre ting som ikke er hunderelatert og bare kunne tenke på meg selv. Være ute så lenge jeg vil uten å tenke på at jeg må hjem til hunden som har vært alene hele dagen. Nyte ei leilighet som er fri for hundehår. Ja, bare det å dyrke andre hobbyer og interesser en periode var bra. Så gjør det også! Det er veldig sundt og bra å ha flere ben å stå på i livet, slik at man ikke kun "baserer lykken" sin på en ting.

Når det er sagt synes jeg du har fått gode forslag over her :lol: Dra på kurs og stevner, meld deg frivillig som hundepasser. Sug til deg den lærdommen du kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg kan INGENTING om hundesport da jeg ikke har fått sett på eller prøvd noe :lol: , så hvis noen skal treffes eller liknende en dag så er det bare å si ifra! :D Hadde vært morro å få sett hvordan man legger ut spor, lydighet osv! :)

Ring til de forskjellige hundeklubbene i området (om det er flere) og si at du ønsker å hjelpe til på ting som skjer, men at du er ny og dermed trenger litt hjelp og veiledning. Frivillige som har lyst til å være med og som vil lære blir satt veldig stor pris på! Setter du en fot innenfor en klubb eller to har du muligheter til å bli med på det som skjer for å lære mer; figurant til mentaltster/-beskrivning, skriver på utstillinger, du kan være observatør på kurs for å lære mer m.m.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har gauldal hundeklubb, Nidaros brukshund klubb, Selbu trekk- og brukshundklubb.

Det er jo i tillegg flere aktive raseklubber i Trondheim, om man vet hvilken rase man skal ha og ønsker å bli en del av det miljøet. :lol:

Jeg hadde noen hundeløse måneder i vår, men noen travle måneder i Firenze og Roma kan ikke helt sammenlignes med å være hundeløs i en hverdag hjemme i Norge. Nå derimot, har jeg nettopp flyttet fra Trondheim til Oslo for å studere - hunden er hos mine foreldre, og jeg må klare meg uten. Jeg ser på sett og vis fram til det, jeg! Til å kunne legge opp hverdagen utelukkende etter meg selv, mine studier, mine behov, mine lyster også videre. Det er ikke noe problem å plutselig finne ut at man vil ta en tur og bli borte et par dager, det er mulig å finne ut at man vil ligge over hos ei venninne fordi man ellers må løpe for å rekke siste t-banen hjem, jeg trenger ikke å få dårlig samvittighet hvis jeg blir sittende på lesesalen ti timer i strekk også videre. Og skulle savnet etter hund bli for stort, har jeg mulighet til å dra på utstillingene i Østlandsområdet og møte kjentfolk, eller sende en melding til en sonis og høre om jeg kanskje kan få snike meg med på tur eller stille som kommandant på lydighetstrening, eller jeg kan henge meg med på et sonentreff også videre. Jeg vet at det vil være en del år til jeg kan ha hund igjen, men jeg ser faktisk ikke så tungt på det.

Du har fått en del tips til hvordan du kan komme deg inn i hundemiljøet uten hund, og du må ikke være redd for å lage et emne i Trondheimsseksjonen og høre om noen vil bli med på tur. Trøndersonisene er kjempekoselige! :)

Men i tillegg er jo denne hundeløse perioden en fin mulighet til å ta opp andre interesser, eller kanskje få seg nye. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for så hyggelige svar! :lol: Sonenfolk er supergreie!

Kommer vel til å prøve å kanskje komme meg på kurs som observatør engang. Og muligens noe utstilling hvis jeg får tid.

Og jeg kommer nok til å prøve å lure meg med på noen turer i Trondheimsområdet :) Så lenge jeg har mulighet og kommer meg frem og tilbake.. :D Hadde vært veldig hyggelig å bli kjent med noen fra sonen også da.

Nei det er jo akkurat den friheten jeg nyter nå da :D Så blir vel ikke hund før jeg er ferdig med studiet nå nei. Har også blitt kjent med ei i klassen som har en AH så der får jeg slukket den "tørsten" litt ihvertfall. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er sonen god å ha! :ahappy:

Det er det eneste som hjelper mot "hundesyken" for oss som ikke har rådighet til å ha hund for øyeblikket!

Jeg kjenner ihvertfall at behovet er stort for øyeblikket og jeg tenker ikke på annet enn hund om dagene.. Livet er rett og slett kjedelig uten dyr tilstede... :rolleyes2: Hehehe.. Og tanken på at det er over to år til jeg kan ha hund igjen, som er laaaaang lang tid :ahappy: , er skikkelig kjedelig..

Nå vet jeg ikke om det er noen her på sonen som ikke har hund, men hva gjør dere når dere ikke har hund? Blir vel som å vente på hund nr. to for noen. Man må bare belage seg på å veeente. Og bruke tida på å kikke på hunder, snakke med hunder og være med folk som har hunder.. :yawn: Men jeg kjenner utrolig få som har hund her i byen og de jeg kjenner er ikke like hundegale som meg.. :wub:

Så takk til hele sonen som er en trøst under en laaaang vente tid! :(:(

Jeg har vært hundeløs i snart et år. Og før det hadde jeg en hund jeg bare hadde i 8 mnd. så utenom den hunden har jeg ikke hatt hund på ganske mange år. Men NÅ snart får jeg hund igjen. Vi hadde en BC som vi satte bort til besteforeldrene mine noen år pga. flytting og div. Men nå skal han hjem igjen! Deilig å ha hund igjen sier nå jeg!

Ellers har jeg lufta nabobikkja en del. Eieren blir veldig takknemelig hver gang jeg ser syn på det. Hun er veldig aggressiv mot andre hunder, så de syter med å gå med henne, samt det er ingen andre som vil.

Om du ikke har mulighet til å lufte hunder e.l. kan du jo lese deg opp på hund! Det har jeg gjort de siste årene. Rett og slett lest masse masse. Fått masse kunnskap om forskjellige ting. Alltid åpen for å lære noe nytt. Lest litt om forskjellige hundesporter, treningsmetoder og litt læringspsykologi.

Jeg føler med deg, hundeløst liv er ikke noe særlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Har ikke hatt hund på over tre år, og kan nok ikke ha det på minst tre år til.. Er imidlertid så heldig å ha en nabo jeg får låne hund av både titt og ofte :aww: Er i tillegg min yndlingsrase! Herlig å ha en hyper hårball som stikker av med sokker, bjeffer på tven og skraper opp parketten i hus igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...