Gå til innhold
Hundesonen.no

Når man ikke kan ha hund


pippin

Recommended Posts

Da er sonen god å ha! :banana:

Det er det eneste som hjelper mot "hundesyken" for oss som ikke har rådighet til å ha hund for øyeblikket!

Jeg kjenner ihvertfall at behovet er stort for øyeblikket og jeg tenker ikke på annet enn hund om dagene.. Livet er rett og slett kjedelig uten dyr tilstede... :icon_redface: Hehehe.. Og tanken på at det er over to år til jeg kan ha hund igjen, som er laaaaang lang tid :thumbsup: , er skikkelig kjedelig..

Nå vet jeg ikke om det er noen her på sonen som ikke har hund, men hva gjør dere når dere ikke har hund? Blir vel som å vente på hund nr. to for noen. Man må bare belage seg på å veeente. Og bruke tida på å kikke på hunder, snakke med hunder og være med folk som har hunder.. :drool: Men jeg kjenner utrolig få som har hund her i byen og de jeg kjenner er ikke like hundegale som meg.. :innocent:

Så takk til hele sonen som er en trøst under en laaaang vente tid! :devil::hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilby deg som hundelufter.

Meld deg inn i klubb og vær frivillig hjelper/figurant osv.

Vær skriver/hjelper på utstilling.

Vær med på lokale treff og bli kjent med hyggelige hundefolk.

Og gled deg uendelig masse til du får egen hund i hus igjen :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, om jeg ble kjent med noen som ikke hadde hund og kunne tenke seg å låne/passe hund iblant, så hadde det vært praktisk. Det er nok også min første tanke hvis jeg selv ikke kunne hatt hund, å fått en fast trenings-/lånevenn. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte jo gi ifra meg den forrige pga. boplass, studier og jobb.. =/

Og jeg kan INGENTING om hundesport da jeg ikke har fått sett på eller prøvd noe :hmm: , så hvis noen skal treffes eller liknende en dag så er det bare å si ifra! :getlost: Hadde vært morro å få sett hvordan man legger ut spor, lydighet osv! :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Problemet der er vel at jeg ikke kjenner nok folk med hunder.. Har ei som har en eldre schæfer, men den er så dårlig til beins. Ingen av mine venner er like hundeinteresserte som meg så de blir fort litt lei av å høre om hunder hele tiden :icon_redface: Nå har jeg jo ei som trener LP osv, men hund bor to timer unna :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nettopp hatt et halvt år uten hund og det var deilig! Skikkelig herlig å gjøre ting som ikke er hunderelatert og bare kunne tenke på meg selv. Være ute så lenge jeg vil uten å tenke på at jeg må hjem til hunden som har vært alene hele dagen. Nyte ei leilighet som er fri for hundehår. Ja, bare det å dyrke andre hobbyer og interesser en periode var bra. Så gjør det også! Det er veldig sundt og bra å ha flere ben å stå på i livet, slik at man ikke kun "baserer lykken" sin på en ting.

Når det er sagt synes jeg du har fått gode forslag over her :lol: Dra på kurs og stevner, meld deg frivillig som hundepasser. Sug til deg den lærdommen du kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg kan INGENTING om hundesport da jeg ikke har fått sett på eller prøvd noe :lol: , så hvis noen skal treffes eller liknende en dag så er det bare å si ifra! :D Hadde vært morro å få sett hvordan man legger ut spor, lydighet osv! :)

Ring til de forskjellige hundeklubbene i området (om det er flere) og si at du ønsker å hjelpe til på ting som skjer, men at du er ny og dermed trenger litt hjelp og veiledning. Frivillige som har lyst til å være med og som vil lære blir satt veldig stor pris på! Setter du en fot innenfor en klubb eller to har du muligheter til å bli med på det som skjer for å lære mer; figurant til mentaltster/-beskrivning, skriver på utstillinger, du kan være observatør på kurs for å lære mer m.m.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har gauldal hundeklubb, Nidaros brukshund klubb, Selbu trekk- og brukshundklubb.

Det er jo i tillegg flere aktive raseklubber i Trondheim, om man vet hvilken rase man skal ha og ønsker å bli en del av det miljøet. :lol:

Jeg hadde noen hundeløse måneder i vår, men noen travle måneder i Firenze og Roma kan ikke helt sammenlignes med å være hundeløs i en hverdag hjemme i Norge. Nå derimot, har jeg nettopp flyttet fra Trondheim til Oslo for å studere - hunden er hos mine foreldre, og jeg må klare meg uten. Jeg ser på sett og vis fram til det, jeg! Til å kunne legge opp hverdagen utelukkende etter meg selv, mine studier, mine behov, mine lyster også videre. Det er ikke noe problem å plutselig finne ut at man vil ta en tur og bli borte et par dager, det er mulig å finne ut at man vil ligge over hos ei venninne fordi man ellers må løpe for å rekke siste t-banen hjem, jeg trenger ikke å få dårlig samvittighet hvis jeg blir sittende på lesesalen ti timer i strekk også videre. Og skulle savnet etter hund bli for stort, har jeg mulighet til å dra på utstillingene i Østlandsområdet og møte kjentfolk, eller sende en melding til en sonis og høre om jeg kanskje kan få snike meg med på tur eller stille som kommandant på lydighetstrening, eller jeg kan henge meg med på et sonentreff også videre. Jeg vet at det vil være en del år til jeg kan ha hund igjen, men jeg ser faktisk ikke så tungt på det.

Du har fått en del tips til hvordan du kan komme deg inn i hundemiljøet uten hund, og du må ikke være redd for å lage et emne i Trondheimsseksjonen og høre om noen vil bli med på tur. Trøndersonisene er kjempekoselige! :)

Men i tillegg er jo denne hundeløse perioden en fin mulighet til å ta opp andre interesser, eller kanskje få seg nye. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for så hyggelige svar! :lol: Sonenfolk er supergreie!

Kommer vel til å prøve å kanskje komme meg på kurs som observatør engang. Og muligens noe utstilling hvis jeg får tid.

Og jeg kommer nok til å prøve å lure meg med på noen turer i Trondheimsområdet :) Så lenge jeg har mulighet og kommer meg frem og tilbake.. :D Hadde vært veldig hyggelig å bli kjent med noen fra sonen også da.

Nei det er jo akkurat den friheten jeg nyter nå da :D Så blir vel ikke hund før jeg er ferdig med studiet nå nei. Har også blitt kjent med ei i klassen som har en AH så der får jeg slukket den "tørsten" litt ihvertfall. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er sonen god å ha! :ahappy:

Det er det eneste som hjelper mot "hundesyken" for oss som ikke har rådighet til å ha hund for øyeblikket!

Jeg kjenner ihvertfall at behovet er stort for øyeblikket og jeg tenker ikke på annet enn hund om dagene.. Livet er rett og slett kjedelig uten dyr tilstede... :rolleyes2: Hehehe.. Og tanken på at det er over to år til jeg kan ha hund igjen, som er laaaaang lang tid :ahappy: , er skikkelig kjedelig..

Nå vet jeg ikke om det er noen her på sonen som ikke har hund, men hva gjør dere når dere ikke har hund? Blir vel som å vente på hund nr. to for noen. Man må bare belage seg på å veeente. Og bruke tida på å kikke på hunder, snakke med hunder og være med folk som har hunder.. :yawn: Men jeg kjenner utrolig få som har hund her i byen og de jeg kjenner er ikke like hundegale som meg.. :wub:

Så takk til hele sonen som er en trøst under en laaaang vente tid! :(:(

Jeg har vært hundeløs i snart et år. Og før det hadde jeg en hund jeg bare hadde i 8 mnd. så utenom den hunden har jeg ikke hatt hund på ganske mange år. Men NÅ snart får jeg hund igjen. Vi hadde en BC som vi satte bort til besteforeldrene mine noen år pga. flytting og div. Men nå skal han hjem igjen! Deilig å ha hund igjen sier nå jeg!

Ellers har jeg lufta nabobikkja en del. Eieren blir veldig takknemelig hver gang jeg ser syn på det. Hun er veldig aggressiv mot andre hunder, så de syter med å gå med henne, samt det er ingen andre som vil.

Om du ikke har mulighet til å lufte hunder e.l. kan du jo lese deg opp på hund! Det har jeg gjort de siste årene. Rett og slett lest masse masse. Fått masse kunnskap om forskjellige ting. Alltid åpen for å lære noe nytt. Lest litt om forskjellige hundesporter, treningsmetoder og litt læringspsykologi.

Jeg føler med deg, hundeløst liv er ikke noe særlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Har ikke hatt hund på over tre år, og kan nok ikke ha det på minst tre år til.. Er imidlertid så heldig å ha en nabo jeg får låne hund av både titt og ofte :aww: Er i tillegg min yndlingsrase! Herlig å ha en hyper hårball som stikker av med sokker, bjeffer på tven og skraper opp parketten i hus igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...