Gå til innhold
Hundesonen.no

Nårtid har man fått bra nok erfaring med en rase


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har lest ved et par anledninger at folk har kritisert folk som har hatt ett eksemplar av en rase, anbefaler /ikke anbefaler rasen sin til andre. Fordi de mener at man ikke har nok innsikt i å ha en stk av en rase til å kunne si så mye om den på det generelle plan.

Så, da er spørmsålet mitt: Når mener du en person har nok erfaring innen en rase til å kunne komme med anbefalinger/eller ikke, til andre som spør. Nårtid syns du det blir mer "rett" at noen svarer, kontra en person som har hatt rasen i 5 mnd. feks.

Skal de ha hatt X-antall hunder av rasen først? Eller vært i et rasemiljø/klubb? Oppdrette rasen? Kjenne andre med rasen? Jobbe med den? osv osv.

Jeg personlig føler at jeg har en ganske så god innsikt innen dobermann, selv om jeg "bare" har hatt 2 stk. Jeg har fått mye erfaring av å ha vært med i raseklubben og vært omgitt av mange av rasen i ulike sammenhenger, samt trent med ganske mange. Samt at man er engasjert på raseforum også utenlandske. Leser mye om rasen og problemer og utfordringer osv. Så da føler jeg at grunnlaget mitt for å svare folk som spør, er bra.

Med Greyhound er jeg litt mer tilbakeholden, fordi jeg selv er noe ny i miljøet.

Hvordan føler du det med din rase?

Skrevet

Selv om en person bare har hatt et eksemplar av rasen så synes jeg ikke man skal utelukke deres meninger av den grunn. Som du skriver Djervekvinnen så kan man jo ha hatt mye kontakt med andre eiere og oppdrettere av rasen og hatt mye omgang med dem,nok til å kunne danne seg et godt bilde av rasen.

Men klart,med flere individer og flere år kommer også mer erfaring.

Skrevet

Det kommer vel litt an på rasen også det?

Tja, jeg har da spesielt lagt merke til at staffen blir anbefalt i hytt og gevær av nyfrelste førstegangeiere (av rasen) men en sååå snill og grei valp/unghund, og da skjønner jeg godt de som "slår hardt ned" på det. Man bør iallefall vente til eksemplaret har kommet opp i godt voksen alder, og har endel erfaring med rasen fra rase- og treningsmiljøer.

Med GD er det ikke så mange forbehold, man må bare være klar over at de blir veldig store og er gjerne store kløner til de er rundt 2-3. Ikke alltid like greitt i en småbarnsfamilie, snille er de jo, men det skal så lite til før det blir knall og fall på barnet. Og akkurat det med størrelsen er faktisk den største omplasseringsgrunnen som jeg har sett, folk skjønner ikke hvor stor plass de faktisk tar i bil, på utekafè og hvor det måtte være. Og at de faktisk TRENGER å løpe løs med jevne mellomrom, og da krever de et stort område, slik at de får strekt ordentlig ut. Og med størrelsen kommer også matinntaket, spes unge hanner kan bli DYRE i kosten. Ikke alle som ser den biten selv om de blir advart på forhånd. "Herregud, han spiser jo 3 sekker tørrfôr i måneden, det er nesten to tusen kroner :icon_redface: " har blitt hørt, ja... Og nesten alt av utstyr ol blir dyrere pga størrelsen, jeg ser da at folk "syter" på prisen til (for meg) mellomstore hunder som kan bruke standardstr, tenk da på at det mange ganger må speialsyes/tilpasses til GD pga størrelse og fasong på kroppen.. DET kan bli dyrt om man vil ha kvalitet.

Sånn sett er jeg glad for at rasen er såpass liten som den er, miljøet er godt og alle er ærlige og enige om hvordan det er å ha rasen i hus.

Skrevet

Det kommer vel litt an på rasen også det?

Tja, jeg har da spesielt lagt merke til at staffen blir anbefalt i hytt og gevær av nyfrelste førstegangeiere (av rasen) men en sååå snill og grei valp/unghund, og da skjønner jeg godt de som "slår hardt ned" på det. Man bør iallefall vente til eksemplaret har kommet opp i godt voksen alder, og har endel erfaring med rasen fra rase- og treningsmiljøer.

Jeg har lagt merke til det samme, og det er en av grunnene til at jeg forsøker å nyansere det en del når jeg ser slike anbefalinger..

Staffen er på mange måter en fantastisk hunderase.. Men det er faktisk ikke en rase som passer for alle.

Og at folk anbefaler en rase ut fra hvor snill valp de har er direkte skremmende.. Men akkurat det ser jeg innen mange raser.

Skrevet

Nå er jeg bare på staff nr 2 (har 3 hjemme nå da) Men jeg vil jo si at jeg har innsikt i hvordan denne rasen er. Er mye sammen med andre staffefolk og kjenner ganske mange hunder nå.

Jeg vil at førstegangs staffeeiere skal vite hva dem får så noen ganger kan jeg nok virke noe negativ og dra frem negative sider med rasen.

Skrevet

Jeg vil si at det har lite med hvor mange man nødvendigvis har hatt selv. Jeg anbefaler/fraråder glatt raser jeg har erfaring med gjennom hunder jeg kjenner, forutsatt at jeg kjenner dem godt nok. F.eks kjenner jeg flere pinschere enn gårdshunder, tror jeg. Det er også forskjell på folk som bor i huset sitt i skogen og tusler rundt der, og folk som er aktiv i rasemiljø. Selv om jeg bare har hatt én eneste hund selv, så kjenner jeg vel rundt 20 gårdshunder, og vil si meg i stand til å kunne beskrive typisk og atypisk oppførsel ut ifra det...

Innen alle raser er det såklart også individer, og om/når jeg selv ser på en rase kan det være vel så nyttig å få beskrivelse av hvordan ett individ har utviklet seg. Men man må såklart ikke basere alt på det...

Skrevet

Jeg har også sett noen ganger at folk trekker ned på en rase etter å ha sett 1-2 individer på trening. Jeg føler ikke at man har grunnlag nok for å uttale seg på generell basis og si at en rase er sånn og sånn, fordi jeg har trent sammen med noen. Feks. noen sier at dobermann er nervøs og pinglete, fordi nabohunden var det, eller en på trening virka sky og nervøs. Det blir litt svakt å påstå det. Selvsagt kan man komme med innspill og si at jeg møtte en som var sånn.

Etter som hva jeg har lest opp igjennom, har folk en lett tendens til å trekke inn ekeltindivider og si at rasen er sånn.

Flere som har følt det sånn?

Skrevet

Jeg har også sett noen ganger at folk trekker ned på en rase etter å ha sett 1-2 individer på trening. Jeg føler ikke at man har grunnlag nok for å uttale seg på generell basis og si at en rase er sånn og sånn, fordi jeg har trent sammen med noen. Feks. noen sier at dobermann er nervøs og pinglete, fordi nabohunden var det, eller en på trening virka sky og nervøs. Det blir litt svakt å påstå det. Selvsagt kan man komme med innspill og si at jeg møtte en som var sånn.

Etter som hva jeg har lest opp igjennom, har folk en lett tendens til å trekke inn ekeltindivider og si at rasen er sånn.

Flere som har følt det sånn?

Det er erfaringer det også, og så lenge man er klar på at det gjelder det eller de få individene en har møtt, så synes jeg det er greit. Dersom 100 personer sier til meg at de har møtt et nervøst individ av rasen (og det ikke er samme individet :hmm: ), så sier jo det noe om rasen generelt.

Skrevet

Dette synes *jeg* går mye på det samme med "anbefaling av egen rase"-tråden.

1) Folk har en tendens til å synes bikkja si er best, ingen protest - uansett feil, mangler og så videre. De mister all form for vurderingsevne i forhold til kriterier, for gullungen deres er jo så bra at man kan jo alltids ro seg inn til land med halvsannheter og synsinger om hvor godt den kanskje kunne passet "hvisomatte". Dette utelukker ikke at noen har erfaring med en rase, det er bare synd at selvinnsikten ikke eksisterer og erfaringen faller helt i skyggen av regelrett jåss og vas.

2) Noen individer er alltids sære - "unormale" i forhold til normen innen en rase - evt en spesiell variant (jakt/tralalala). Igjen kan folk vise ekstrem lite analytisk evne. F.eks kunne jeg gjerne nevnt til folk som ønsker å trene retrieverjakt at labradoren er en dårlig apportør, om jeg kun skulle basert meg på min egen hund som virkelig ikke har evner. Det er jo ikke rasetypisk, hun er bare litt feilskrudd. Heldigvis ( :getlost: ) har jeg selvinnsikt og evne til å se hunden min i en sammenheng - og se at den er uvanlig.

For det er nemlig en annen viktig del - mener jeg - at man har innsikt i flere individer fra rasen. At man har et grunnlag for sammenlikning. Du trenger ikke hatt oppdrett i 5 år og 20 hunder, men å ha møtt mange linjer med mange individer og kanskje trent / passet / bodd sammens med flere individer. Da har man ERFARING.

Ellers har man mer enn nok erfaring om man har jobbet iherdig og grått et par tårer i oppveksten til ett individ av en rase. Det viktigste i forhold til å "bevise" erfaringen er at man har evne til å se hunden for det den er, ikke for det DU ser gullungen som. En objektiv analyse er altså viktig :hmm:

That's my two cents.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...