Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor har eller skal du skaffe deg nr. 2?


simira

Recommended Posts

Det siste året eller så synes jeg det er utrolig mange rundt meg som har fått hund nr. 2. Og enda flere planlegger. For noen virker det som den selvfølgeligste ting i verden, for andre er det en stor greie å skaffe seg en hund til.

Hvorfor skaffet/skaffer du deg en hund til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg planlegger nr 2 rett å slett fordi jeg ønsker en til. En som er 100% min og som kan følge meg gjennom studietiden uten de store problemene, som også oppfyller de kravene og ønskene jeg har til en hund.

Den første hunden er det min mor som eier og han er dermed ikke min i den forstand. Han er av en rase jeg ikke ønsker å ha i en studieperiode og vi har ikke noe særlig kjemi. Da er det en selvfølge at hunden forblir hos min mor som ønsket en Beagle, har god tid og har god kjemi med ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg hadde sååå lyst på greyhound, og jeg ville ikke vente i X-antall år før jeg fikk en. Dessuten ville jeg prøve å ha to hunder sammen, og se dem holde hverandre med selskap og alt det der. Ja prøve noe nytt. Men da jeg fikk valpen i hus, likte gamlehunden dette ikke noe særlig, så noen connection ble det ikke, og så døde hun etter noen måneder. Da ble det veldig rart med "bare" valpen i hus, og savnet etter ny hund kom ganske raskt, og jeg følte ikke at jeg fikk prøvd nok ut å ha to hunder sammen, så da kom nyhunden i hus. Og jeg trives veldig godt med to. Selv om det er mye mer jobb og styr til tider og sånn, så har de mye selskap i hverandre. :lol:

Om det blir flere enn to tviler jeg på. Kanskje hvis jeg bare hadde greyhounds, kunne jeg sikkert hatt 3, men så lenge jeg har dobber, holder det i massevis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Planen har alltid vært å ha to hunder, kanskje rett og slett fordi jeg vil ha en liten familie, og at hundene skal kunne ha selskap ihverandre, spesielt når jeg er på jobb.

Grunnen nå som planen begynner å løsne litt, er rett og slett fordi jeg trenger en større hund for å fylle behovene mine. Og så vil jeg drive med utstilling, det er umulig med mit lille NOX-nøste.

Det er derimot ikke bare bare, for jeg bor i leilighet som eies av mine foreldre, og selvom jeg har vanlig kontrakt med dem, så sier ordenreglene at dyrehold ikke er tillatt, men unntak kan gjøres dersom gode grunner taler for det. Selvfølgelig skal det ikke trengs tillatelse for å holde hund i selveier, men pappa er old-fashion og mener at det må søkes. Helst så vil han ikke plage styre(leder) unødvendig, så en ny søknad er ikke bare bare å få sendt.

Jeg trodde også at mor og fars nyinnkjøpte hund nr 2 ville gjøre det lettere for meg. For jeg sa til dem at jeg syntes det var dumt av dem å kjøpe en til, da de driver mye med sykling, litt klatring osv. Pluss at mamma (som har hovedansvar for hundene der) har ca. 50 reisedager i året med jobben. Nå har jo de innsett det, og har merket at det er vanskelig å ha to hunder.

Hvordan skal jeg ta faktisk overtale dem til at jeg, 21år gamle meg, skal klare å ta vare på to hunder!?

Det er fortsatt et sjansespill, men dette er faktisk noe jeg har stor tro på at jeg klarer. Dette er hobbyen/livet mitt, og det er en sunn livstil. Foreldrene mine burde virkelig innse at hundene gjør at jeg har en mye bedre livstil enn mange på min alder. Både fysisk aktivitet, og at jeg faktisk holder meg unna eksessiv festing og lig.

Njaa.. nå ble dette litt mye forklaring. Og sikkert litt barnslig og rotete. Men saken er ihvertfall slik at det er kun pappa som står "i veien" fra meg og min hund nr. 2, og jeg må få han til å innse hvor mye dette betyr for meg, og hvor bra det er for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kommer vel til å høres litt slemt ut mot min eldste hund, men mye av grunnen til at jeg etterhvert fikk lyst på en hund til er at jeg nok føler jeg valgte litt feil rase første gang. Jeg visste ikke at jeg kom til å bli så hekta på agility, som jeg har blitt.. Da hadde jeg aldri kjøpt meg en bitteliten norfolk terrier :lol: Jeg hadde lyst på en hund som hadde litt høyere aktivitetsnivå og var litt mer brukshund, en som krevde litt mer rett og slett. Og som passet bedre til de hundeaktiviten(e) jeg liker å holde på med.

I tillegg hadde jeg lyst til å prøve på nytt og gjøre ting bedre enn forrige gang, lære av feilene jeg gjorde med hund nr. 1.

Tenkte også at det hørtes kjekt ut å ha to hunder å trene. Da kunne jeg trene en, mens den andre hadde pause og omvendt :)

Lillemann er bare 4,5 mnd, men så langt stortrives jeg med å ha to hunder :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blanding av flere ting:

- Ren egoistisk lyst :lol:

- Tror det er bra for hundene å være flere.

- Kunne bytte på hundene under trening, så blir det mer trening på meg, og likevel nok pauser :lol:

- Har muligheten og forholdene til rette for det nå, hvem vet hva som skjer senere i livet?

- Utvide hundeholdet med flere egenskaper / muligheter enn man har med en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selskap til seperasjonsangstdyret, maskot og fanghund til meg. Samt at jeg trives best med to hunder. Trives med hunder med forskjellige behov. Veldig glad i store, aktive hunder med masse futt og fart, samtidig som jeg syns det er innmari koselig med en liten en som vil ligge på fanget eller under dyna. Så da ble det en av hver. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første gang jeg fikk hund nummer 2, var det rett og slett fordi gamletispa var blitt ni år og jeg ville ha en overlappingshund, så det ikke skulle bli så tomt etter henne. Hun levde i bortimot fire år etter at vi fikk han og jeg syntes igrunnen det var ganske slitsomt med to, så han levde resten av livet som enehund. Da han døde, skulle jeg ikke ha flere hunder, men bruke fritiden på reiser og andre ting som var vrient å få til med hund. Haha. Den første vinterferien etterpå, skulle vi bare låne ei tollertispe noen dager. Den vinterferien har nå vart i fem og et halvt år. Samme sommer kom dattera hennes i retur til oppdretter, så tok vi hun og. Sommeren for tre år siden kom det en liten guttevofse hoppende mot oss da vi kom fra stranda, første dagen av Kretaferien. I januar et halvt år etter kom han hit til oss. Ane eldstebarn flyttet hjemmefra for noen år siden og tok med seg Solo mammatoller. Så nå har vi to hunder her hjemme og har et supert og aktivt hundeliv. Når alle hundene er samlet har de det helt topp alle sammen. Jeg er fullstendig overbevist om at hunder har det best i flokk, men det er kanskje lurt å få hund nummer to før hund nummer en er blitt gammal og sær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det siste året eller så synes jeg det er utrolig mange rundt meg som har fått hund nr. 2. Og enda flere planlegger. For noen virker det som den selvfølgeligste ting i verden, for andre er det en stor greie å skaffe seg en hund til.

Hvorfor skaffet/skaffer du deg en hund til?

Jeg hadde en omplasseringshund på 2,5 år, da jeg valgte å kjøpe valp av samme rase. Grunnen til det var fordi jeg ville ha en hund som jeg kunne gå på diverse kurs og fellestreninger med. Han jeg hadde fra før var så fryktaggressiv at vi ikke kunne delta på kurs der der var flere hunder ute samtidig. Nå endte det med at han ble avlivet pga gemyttet, så nå har jeg bare en hund. Jeg kjenner igrunnen ikke noe behov for en hund til.. Det holder lenge med bare en syns jeg. Han fungerer til alt jeg vil bruke han til, og jeg syns det er mye enklere å gå tur med bare en hund, og det er enklere å få hundepass, og å ha han med seg rundtforbi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde en hund i mange år,men hun elsket selskap av andre hunder.Så da hun døde ble det etterhvert to nye,og da jeg så hvor mye glede de hadde av hverandre bestemte jeg meg for å aldri mer ha bare en hund.

Konklusjonen er at her blir det overlapping og "flerhunderi" så lenge jeg har helse til det :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker meg nr 2 så Marvin har en lekekamerat i hverdagen, men også fordi jeg synes det er trivelig med flere dyr. Jeg ønsker meg en som jeg i utgangspunktet kan trene lydighet med, og kanskje starte å konkurrere. Det er mulig jeg får det til med nåværende hund også, men han er litt mer ivrig i 5-10 min før all pirking bare er gørr kjedelig. Så det ser ut som om det kan bli mer lydighet og brukssport på hobbybasis med han. (Uansett om det blir konkurrering eller ikke, så kunne jeg tenke meg en til. Og det blir det enda mer liv i leiern. Men jeg ønsker å bruke begge innen hundesporten og fysisk trening da jeg er fysisk aktiv selv).

Jeg er veldig glad i å være ute, så om jeg har en eller to hunder med meg på kløvtuer, jogging eller ski, har ikke så mye å si.

Vil ha en rase jeg kan stille ut også, da jeg har planer om å stille begge hundene mine fremmover. Er de fine, så kanskje jeg kan bruke en eller begge i avl.

Jeg stortrives med han jeg har i dag, og er veldig glad for at han er lille bøllefrøet mitt :lol: Jeg har lært utrolig mye av han, og gjør det fortsatt. Føler ikke at jeg har valgt feil rase, men er nyfiken på andre raser også. Derfor kunne jeg tenke meg annen type som hund nr 2.

Men for meg er det ikke livet om å gjøre å få en hund til. Det må være hvis jeg finner en oppdretter av rasen jeg vil ha, som jeg får god kjemi med og som jeg får inntrykk av å være seriøs. Og så må jo selvsagt oppdretter ha en god følelse av meg som kjøper.

Edit: la til noe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en hund til hun var sju år, da jeg egentlig fikk dødsdom på henne da. Da kjøpte jeg en 1 år gammel omplasseringshund. Han hadde jeg i to år, og forholdet dem i mellom var ok, selv om den yngste irriterte den eldste litt for mye. Det var andre ting som spilte inn også, og to år etter han kom i hus ble han solgt og jeg sto igjen med bare den eldste på ni år som fortsatt var still going strong. Men ikke mange mnd etterpå hentet jeg hjem en lånehund, mens jeg ventet på at et valpekull skulle bli født hos oppdretter.

Dette gikk kjempefint, og begge hundene gikk godt sammen.

Når så valpen kom i hus når gamletispa var ti år gikk det ikke så bra. Mest pga valpens måte å være på. Gammelhunden kunne ikke utstå valpen, som konstant plaget den eldre damen. Så det var et slit, alltid skåne den eldste, og ikke minst passe på rundt mat siden hun hadde et voldsomt matforsvar. Nå viste det seg også at denne valpen, som nå er blitt 17mnd er litt av et prosjekt. Vi har hatt mange nedturer, men det er rart hvordan man alltid lander på beina til slutt. Uansett, i mai fikk 12 åringen vandre over regnbuebroen, og jeg skal ikke ha flere hunder før jeg føler at unghunden er moden for det. Muligens blir det ikke hund nr 2 i hennes levetid, tiden vil vise hva som skjer.

Så jeg føler at jeg har sett hvordan det er å ha to hunder som går godt sammen, og det å ha to hunder som ikke går sammen.

Jeg foretrekker selvsagt to hunder som går godt sammen, hvis ikke holder det med en! Dessuten trener jeg mest på ting som er fint og gjøre sammen med flere, og da trener vi som regel en hund i gangen ( f.eks spor eller bruks ). Så da får min hund pause mens jeg hjelper de andre med deres hunder. Funker fint :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

FØrste gangen jeg skulle ha to hunder så skulle jeg ha en overlapp. Hmmm nå så er de to skiftet ut med andre og jeg øver på å si til meg selv at jeg bare skal ha en hund når sønnen min flytter ut og tar med seg den ene hunden. :P øver i grunne hardt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har inntrykk av at overlapping ofte kan være "verre", spesielt gammel hund kombinert med valp/unghund. Enn det å ha f.eks. to års mellomrom.

Foreldrene mine har en 6år gammel hannhund fra før, og fikk for 6mnd siden en engelsk setter hanne. Dette har gått fint, klart kan valpen være plagsom, men Chico har sine friområder. Og jeg tror hundene har det fint, mamma har derimot innsett at dette krever mer tid enn hun hadde ventet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg har "alltid" hatt to hunder. Og Blaze er vel den hunden jeg har hatt lengst som alene hund.

Planen var at jeg skulle ha meg en til, og da en valp etter Blaze. Men ikke før hennes andre kull.

Ettersom det ble keisersnitt på det første kullet så beholdt jeg en valp alt da istedet for det tenkte "neste" kullet ettersom utsiktene var litt usikre.

Og det var nok meningen at jeg skulle ha valp fra det kullet selv om det akkurat da ikke var planlagt/ideelt. Blaze har ikke flere valper etter seg enn det kullet.

Så dermed ble det 2 ca 2-3 år før egentlig planen var.

Nå prøver jeg drive ett lite oppdrett og da må jeg nesten ha litt å velge i. (+ noen mener hundene mine har godt av å være 2 stk ellers blir de trent ihel :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker enda en hund fordi jeg føler ikke at min nåværende hund gir meg det jeg vil ha. Jeg ønsker en hund som krever og vil ha mer trening, en hund som kan nå lengre og en større hund. I tillegg så tror jeg at min nåværende hund vil ønske selskap når vi flytter ut fra hjemmet, for her har vi en hund fra før av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ønsker enda en hund fordi jeg føler ikke at min nåværende hund gir meg det jeg vil ha. Jeg ønsker en hund som krever og vil ha mer trening, en hund som kan nå lengre og en større hund. I tillegg så tror jeg at min nåværende hund vil ønske selskap når vi flytter ut fra hjemmet, for her har vi en hund fra før av.

Samme raser og samme tankegang hehe :P

Det er noe med å ha en så liten og aktiv rase som gjør at interessen øker tror jeg, og størrelsesbehovet også melder seg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Starta med en, men har vel alltid drømt om å ha flere. Men hjemme hos mamma og pappa så var det max med en hund + de ville se at jeg faktisk tok ansvar siden jeg bare var 18. Det var vel det minste problemet sånn sett, han ble jo livet mitt han :P Så flyttet jeg sammen med min nåværende kjæreste og hun hadde jo en. Så ble min første avlivet og etter noen mnd var det tydelig at det var fryktelig feil å ha bare en hund. Bamse var også ensom... Så da var det klart at en til måtte komme :P Og vi har allerde begynt å snakke om nr 3 :P Men det er nå minst ett år til da! Og antageligvis så blir det vel bare 2 så lenge Bamse lever og forhåpentligvis har han igjen hvertfall en del år! Men hvem vet. Har fryktelig lyst på en liten flokk med hunder jeg :P Og har absolutt lyst på/kapasitet til flere enn to.

Jeg hadde nok ikke klart meg med bare en hund, men det er jo også litt fordi sambo er like lidenskapelig interessert i hund som meg :P Så da blir det liksom "krangling" om hunden hvis det bare er en xD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Jeg planlegger hund nr to, og da helst en datter etter min nåværende hund. Om ikke det blir noe kull blir det nok en dvergpuddeltispe til, kanskje en mellom.

Hovedårsak er at hunder er flokkdyr, og at jeg mener Stellas livskvalitet ville økt ved å ha en artsfrende. Det ville også gitt meg mulighet til å få en hund med litt andre egenskaper en Stella, siden jeg får en hund som får en annen start enn det hun fikk, og dermed forhåpentligvis slipper å slite med det Stella sliter med (hun sto på kennel til 4.5mnd alder og misset alt av miljøtrening). Bedre treningsmuligheter og en god måte å lære dynamikken mellom hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte hund nr.2 av flere grunner. Mest fordi jeg følte jeg ikke fikk trent som jeg ville med den jeg hadde fra før, og fordi jeg ønsker to hunder som har selskap i hverandre. Jeg synes det er mange ulike hundesporter som er spennende, og har lyst til å bruke hunden til bruks og lydighet. Ville ha en litt større hund som jeg kan bruke til lett trekk og kløv osv. Jeg hadde prøvd med Dina på ulike ting i 1,5 år uten den helt store iveren fra hennes side. Nå har vi funnet noe som hun synes er gøy å holde på med, samtidig som jeg har en hund jeg kan trene litt mer lydighet og andre ting med. Midas er bare 4 mnd enda, men så langt så er jeg veldig fornøyd med samspillet oss imellom, de imellom, rasevalg og valg av individ. Jeg hadde aldri kjøpt en hund til ene og alene for Dina sin skyld tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, når nr 2 kom i hus var vel planen å få litt hjelp med sauene fra ham, samt agility. Så kom nr 3, han skulle bli tur og trekkhund, så ble man veldig glad i hundekjøring og da kom nr 4, 5 og 6 i hus også. Fler blir det, hundekjøring og samojed er gøy!

Tror ikke det noen gang vil være bare en hund i huset her, da skal det skje noe uforutsett i tilfelle..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da familiehunden vår var godt oppe i årene ønsket jeg meg noe litt yngre og sprekere, samtidigsom at jeg visste det kunne blitt vanskeligere å få tillatelse til en ny hund etter den gamle. Dermed kjøpte jeg Miko. Men siden jeg flyttet til internatskole og tok med meg den nye, så føltes det mer ut som at jeg bare eide en. Når den gamle ble avlivet for 2 uker siden var det heller ikke så vanskelig som den kunne vært uten Miko.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...