Jump to content
Hundesonen.no

Passgang= smerter?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Chanti passer (gangart) veldig mye, ja vil si det er den mest brukte gangarten, også i høy fart og det gjorde Hera også. Hun hadde også et kneproblem i flere år.

I boken Hundens språk og adferd, står det om passing: Passgang hos hunder er ofte et tegn på at de har smerter i et eller flere bein. Og så er det bilde av en Ulv som passer og så står det: Renki (ulven) går i passgang mens han beveger seg over snøen. Renki får behandling for et tilbakevendende ortopedisk problem.

Så, kan passgang være et tegn på at noe er galt? Eller hører det sjeldenhetene til? Noen som har noen tanker rundt dette utsagnet?

Jeg har ikke sjekka Chanti for noe slags beinbroblemer, så jeg vet ikke om hun plages av noe. Hera hadde store problemer, men viste ikke tegn til mye smerte sånn ellers. Dobbere er jo kjent for å ha høy smerteterskel.

Link to comment
Share on other sites

Passgang KAN være et tegn på smerter dersom det er noe som plutselig oppstår, men det kan også bare være en måte hunden synes er ok å bevege seg på. Jeg har sett mange dobere som går i passgang uten at det ser ut til at de har smerter av den grunn.

Min Babs har alltid brukt passgang som foretrukken gangart, helt siden hun var bitteliten valp, og duverden så fort hun kan bevege seg i pass :rolleyes2:. Hun er forøvrig gjennomrøntget og undersøkt uten at man finner noen forkalkninger hos henne iallefall. Hun virker sprek og smidig og ser overhodet ikke ut til å ha smerter noe sted, men passgang bruker hun altså nesten bestandig.

Sånn litt OT: Man har jo faktisk travløp for passgjengende hester så vidt jeg vet (i USA).

Link to comment
Share on other sites

Guest Jonna

Som en rehabiliterer på hund sa til meg på kurs: Ikke glem at passgang er en gangart!

Det er ikke ett unormalt bevegelse mønster, det er faktisk en måte å gå på akkurat som skritte, trave og galoppere.

Om hunden brått endrer bevegelsemønster så skal man selvsagt tenke seg om noen ganger og sjekke det.

Link to comment
Share on other sites

Tinka er en passer, og det har hun alltid vært, helt siden hun var liten valp. Jeg blir derfor ikke bekymret av at hun passer når vi er ute på tur, selv om jeg vet at hun har forkalkninger i ryggen. Derimot følger jeg med på henne om hun syns det er en utfordring å gå over til trav - for selv om passgang er hennes foretrukne gangart, skal hun jo ikke ha noen problemer med å komme seg opp i trav eller gallopp. Hvis hun begynner å "nekte" det, vil jeg tolke det som et smertetegn. Altså syns jeg ikke passgang i seg selv (så lenge det ikke er noe som plutselig har dukket opp) er noe å bli bekymret for, men hvis hunden viser motvilje mot å bevege seg på andre måter, kan det jo være fornuftig å undersøke om det er noe galt.

Link to comment
Share on other sites

Frost går også i passgang. Det virker som det er en gangart som hu velger fordi vi går for fort til at hun kan gå i skritt, men for sakte til at hu kan gå i trav..og da havner hu i passgang. Passgang er jo en ren gangart, iallefall hos hester, da spesielt islandshester. Så skulle tru at ettersom det er såpass mange hunder som går i pass, at det egentlig er en ganske normal gangart for hunder også. De ser jo så "rare" ut da, "vralter" avgårde i pass :rolleyes2:

Link to comment
Share on other sites

My passer like mye som hun traver på tur i bånd, muligens passer hun mer enn hun traver til og med. Det har hun gjort siden hun var rundt 5-6mnd, og jeg tror det er for å tilpasse farten sin til min fart og for å spare energi. Aussien (og andre gjeterhunder) skulle jo jobbe "hele dagen" og da kan de ikke frese vekk all energien på en gang, de sparer den "utover" dagen på en måte. (rart hun ikke tenker på det når hun flyr igennom skogen i 120km/t)

Jeg ser jo for meg at en hund som er større enn My igjen, vil passe den også hvis det ligger naturlig for den, for å tilpasse farten. Det er veldig vanskelig å trave sakte, men å passe kan hundene jo gjøre i nesten alle slags tempoer.

Jeg har vanskelig for å se for meg at My skal ha vondt i beina sine også, hun virker frisk som en fisk :rolleyes2:

Link to comment
Share on other sites

Hm okei så passing som kommer plutselig kan være et tegn på noe smerter etc.. Skjønner.

Jeg lurer litt på hvorfor noen raser er mer passere enn andre. Vet at mange med dobbere feks. må jobbe endel med traving fra valpetiden. Begge mine dobermenn har passet veldig mye. Og det er i alle tempoer, fra sakte passing i skritt tempo, til raskere "vanlig" passing, til skikkelig hurtig passing rett før galopp.

Med greyhounden har jeg aldri sett pass. Har andre sett mynder som passer? Hadde vært moro å vite hvorfor noen raser kan ha mer tendenser enn andre. Slik som med islandshest (og et par andre raser?) som har slike gangarter, og de fleste andre hester ikke. Det må vel ha noe med terrenget å gjøre kanskje? hmm..

Link to comment
Share on other sites

Min Border Collie (7 mnd) passer mer en hun skritter, jeg har også tenkt på om det kan være en låsning el. et sted? hun falt ned fra en liten skrent da hun var mindre. Hun traver og galopperer normalt. Later ikke til å ha vondt noe sted..

Link to comment
Share on other sites

Engelsk springer har det jo faktisk i standarden: "I langsom fart er det typisk for rasen at den slår over i passgang". Begge mine passer i sakte tempo, men har null problem med å slå over i trav eller galopp når farten øker.

Mulig noen raser passer enklere enn andre? Eventuelt at det ikke er en så "negativ" gangart ( det vil si sykdomsrelatert) som man gjerne skal ha det til?

Link to comment
Share on other sites

Det er nok raseforskjeller - men det handler også om anatomi (som jo er i raseforskjeller, men også individforskjeller) og vane. X'en kan passe rimelig kjapt, så for eksempel under lydighet sørger jeg for at vi går så fort i LF/FVF at hun slår over i trav, for da får vi mer flyt sammen og hun er mer oppmerksom - passgang er mer tasse på tur for henne, og dermed ikke noe jeg vil ha i konkurranseringen. Jeg har aldri hatt problem med at hun passer i utstillingsringen, selv om hun kan passe ofte ellers - enten når tempoet passer best til det, eller hun er veldig ivrig og trekker hardt for å komme fram, da slår hun gjerne over i passgang. Men i utstillingsringen går det så fort at hun traver helt naturlig.

Det ser jeg også ofte når jeg er ringsekretær - om en hund passer, hjelper det ofte om eier øker tempoet. Men noen hunder er så komfortable med passgang at det krever andre knep og strategier.

Passgang er altså en gangart mange hunder bruker fordi det passer bedre til det tempoet - men vi har også hatt et par hunder som alltid har travet, uansett tempo. Fellestrekket for dem har vært meget gode bakbeinsvinkler, nesten for mye for rasen.

En hund som er dårlig vinklet eller har en meget kvadratisk kroppsbygning vil kunne lettere gå over i passgang. Det sier seg selv - travhester er lange, gallophester er korte. En hund med dårlige vinkler får ikke de samme jordvinnende bevegelsene, de har ikke den samme "reachen" i beina, og passgang blir derfor en mer økonomisk og effektiv bevegelsesart.

Men det er ingen fasit - godt vinklede hunder kan godt passe og dårlig vinklede hunder kan passe sjelden.

Chow chow er eksempel på en rase hvis rake vinkler og kroppsfasong gjør at den lett går i passgang - etter hva jeg har fått høre av andre, jeg har ingen egen erfaring med rasen, utover at den jo ikke har et åpenbart langstrakt trav i utstillingsringen. Rasens anatomi er forresten avlet fram for at de ikke skal bevege seg for fort - de skulle være mat, og skal derfor ikke forbrenne kjøttet eller kunne stikke av - leste jeg i en rasehistorie i hvert fall.

Bolognese er en annen rase som jeg har litt erfaring med - den skal være helt kvadratisk og skal ha trippende bevegelser. Dommere som ikke kjenner rasen godt kan kommentere at de ønsker et mer effektivt trav og bedre steglengde - men det er ikke mulig med en slik kroppsfasong.

Motsatt har jeg sett flere bernere (og andre raser) som er "et ribbein for lang" og får et fantastisk trav fordi de har mer lengde i kroppen å bruke til sin fordel. Vi har selv eid to søstre, hvor den ene var veldig korrekt anatomisk og hadde et helt greit trav. Hennes søster hadde "en kotelett for mye" og hadde et mye bedre trav, fløt mer i ringen og langet virkelig ut. En får ikke alt i en hund, og det ene henger gjerne sammen med det andre.

Link to comment
Share on other sites

I dag traff jeg en saluki som passet. Kjenner han ikke, så kan jo ikke si om han passer pga smerter eller andre årsaker.

Vida passer mye. Det kommer an på hvor fort hun ønsker å gå ser det ut som. Og bruker passen som en mellomting mellom skritt og trav i hastighet virker det som.

Mudien min var "5 gjenger", og hadde "tølt" i tillegg til pass. :P

Link to comment
Share on other sites

Emma, må du ikke gå veeeeeeldig fort under fvf da for å unngå at hun passer? Jeg har samme "problemet" med min hund, hun passer under fvf, og jeg vil helst ha henne i en litt sakte trav, men finner det nærmest umulig! :P Hun traver mens jeg jogger/småløper med henne på siden, men jeg klarer ikke GÅ fort nok :P

Link to comment
Share on other sites

Emma, må du ikke gå veeeeeeldig fort under fvf da for å unngå at hun passer? Jeg har samme "problemet" med min hund, hun passer under fvf, og jeg vil helst ha henne i en litt sakte trav, men finner det nærmest umulig! :P Hun traver mens jeg jogger/småløper med henne på siden, men jeg klarer ikke GÅ fort nok :P

Jeg går veldig fort når vi har vanlig marsj - men da går hun også veldig mye bedre. Det er ikke min turgange eller -tempo, jeg går på meg svette og puls, for å si det sånn. Men ingen dommere har kommentert det negativt hittil, og jeg har tydelige temposkifter, vi løper fort, men går ikke så sakte som alle andre går.

Link to comment
Share on other sites

Rex har alltid passet om vi går for tregt på tur i de 3 årene jeg har hatt han. Nå går han litt generelt rart på andre måter også når han passer og det hender jeg har fundert på om han har vondt noe sted. Men bøying, tøying og klemming gir iallefall ingen utslag de gangene jeg gjør det (med mindre han da faktisk har skadet seg på noe idiotskap som å hoppe fra fjell eller tryne over våte trestammer:P)

Kjenner til flere som passer uten at det noen gang har blitt påvist noen skade eller smerte på dem. Men om man først er hos et veterinær eller noe kan man jo sjekke det ut eventuelt?

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


×
×
  • Create New...