Gå til innhold
Hundesonen.no

Om å kunne jobben sin


ipadda

Recommended Posts

De siste dagene har jeg beveget meg utenfor huset på jakt etter tilbehør til kamera, samt fôr innkjøp til hundene.

Jeg kjenner jeg blir så sable irriterte på folk som står i feks dyrebutikker/fotobutikker å ikke kan en shit om det de holder på med. I tillegg er det ofte dårlig service ute å går, grr.

Er det å stå i butikk noe for hvermannsen? Spesielt i butikker som krever at du kan litt om produktet du skal selge. Jeg gikk inn i fotobutikken å fortalte at jeg skulle ha "det og det", og butikkdamen sa hun heller ville gått for et annet produkt til 5000,- ekstra! Damn, det er mye penger, og da vil jeg veldig gjerne vite forskjellen som skiller et objektiv til 2000,- kontra 7000,- - da ble damen stum og begynnte å lese i brosjyrer :ahappy: Eh, hallo? Er jeg den eneste som synes det er helt idiotisk å tilby noe til så mye over prisen du har sagt deg villig til å gi, å så ikke kunne svare på spørsmål - et enkelt spørmål, liksom.

Så har vi dyrebutikken vi kjøper fôr i da. Ohoy for en service :rolleyes2: For det første tar det mellom 10-15 minutter før vi får hjelp, så når vi endelig får hjelp og skal ha det samme som alltid "Eukanuba adult mini x4, og Eukanuba Junior Mini x1" - Så forteller damen at de er tomme for mini voksen, javel, hvor lenge er det til dere får det inne da? - 2 uker! Sier seg selv at vi ikke kan vente to uker med å fôre bikkjene :rolleyes2: Så spør jeg da hva som tilsvarer dette fôret, og som det går ann å fôre på - og oppgir at størrelsen på knottene er veldig viktig. Joda, damen sier at det ikke er noen forskjell på MINI og MEDIUM. Neivel, sier jeg og kjøper 2 sekker med det fôret. Når Mini sekkene er tomme, så åpnes medium sekkene, og hva ser jeg? Himmel og helvette i forskjell på knottene, selvfølgelig :whistle:

Så nå lurer jeg rett å slett på om jeg skal gå bort å kreve å få bytte fôret. Bikkjene spiser det ikke under noen omstendigheter, selv ikke med VOM blandet i, og bare for å vise dere at forskjellen faktisk er stor, så tok jeg et crappy mobilbilde:

21072010237.jpg

Så nå lurer jeg på om det å jobbe i slike butikker som krever litt kunskap, egentlig er noe for alle? Burde hver mann på gata bli ansatt på dyrebutikker/fotobutikker - andre butikker i lignende, **** det irriterer meg med dårlig service og folk som ikke kan jobben sin..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner godt frustrasjonen din! Hadde vel blitt litt frustrert jeg også.

Men i tillegg så er jeg en person som ofte tenker over andres situasjoner. Det er ikke alltid de som jobber der har jobbet særlig lenge. Eller det er ikke sikkert butikken de jobber for er særlig lærevillige, for å bruke det ordet. At de kanskje ikk ehar fått itlstrekkelig med opplæring før de kastes ut i kassa alene. Har vært der selv så skjønner at det kan ta tid før noen lærer seg nok til å hjelpe en person tilstrekkelig. Kanskje har hun blitt fortalt at fôrkulene i mini og medium har samme størrelse. Aner ikke, men jeg liker ikke å dømme folk utav èn erfaring.

Men jeg skjønner du ble frustrert, man burde jo kunne fakta om man skal stå i butikken og selge ting til folk som spør!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg opplevde at vetrinæren ville selge meg høyenergi for med ekstra protein til en unghund som absolutt ikke skal ha for høyt protein i foret sitt. En ting at de trodde rasen jeg eier var på størrelse med en setter (mange raser der ute, kan ikke huske og kunne alt om alle), en annen ting at de ikke vet at store hunde raser ikke skal ha mye protein når de vokser (forklarte str. før de prøvde selge meg foret).

Så jeg er helt ening i at i slike butikker, som selger like ting av forskjellig kvalitet og bruk, så burde selgeren vite hva de selger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det mest irriterende er jo når du er hos veterinær og får forklart at hunden din trenger et produkt som er helt borti natta :rolleyes2: Når jeg går inn i en dyrebutikk, er jeg på en måte litt klar for å ikke høre på hva de søte små jentene sier, for jeg veit at de som regel ikke har peiling, liksom.

Men når jeg er hos vet'en, da forventer jeg at de har litt greie på hunder, altså! Og når jeg da spør etter tursele for samojed, og blir anbefalt en sele som aller best kan betegnes som det rene tapsprosjekt (dårlige, justerbare løsninger som jeg vet ikke holder imot trykket fra 24 kg ivrig samojedmuskel), fordi "den fungerer veldig godt på boxerne mine, altså" - jah, da blir jeg rimelig oppgitt. Og når hun attpå til insisterer på å kle på ham sela for å vise hvor bra den er, og sela legger press på strupen og samtidig begrenser bevegelser ved albuene, mens den har masse ekstrastoff over brystet, så presterer damen å si "jah, han kan jo ikke ha noe mindre, da", da blir jeg litt gretten, altså :rolleyes2: Hvordan i alle dager skal man, hvis man ikke har den nødvendige kunnskapen selv, kunne få tak i utstyr som faktisk passer bikkja? AARgh.

Jada, det finnes dyktige folk der ute også. Men det finnes skremmende mange som ikke vet hva de driver med. Så takk, RTL, for en deilig utblåsningstråd :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge de sier som om de VET når de IKKE VET syntes jeg ikke det er greit. Det er faktisk noe av det verste jeg vet. Da er det bedre å "legge seg flat" og si du ikke vet (event at du er ny, dersom du er det) og eventuelt nevne det du tror - men understreke at du ikke vet. Hadde gått tilbake med de forsekkene, lett..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada. Klart det spiller en rolle hvor lenge folkene har jobbet der, og hvilke opplæring de har fått. Men da kan vi jo stille et nytt spørsmål da - Hvem **** ansetter noen for så å drite i gå dem opplæring, djeezes! Vi er faste kunder på dyrebutikken hvor vi kjøper fôr, og vi legger av ca 2000,- i mnd der, og her er det ikke nyansatte det er snakk om, men personen som har drevet dyrebutikken siden oppstart, da forventer man at de kan forskjellen på small-medium. Hadde det vært Royal Canine, så hadde jeg gitt ****, for der er forskjellen minimal, men her ble jeg lovet små knotter, dere ser forskjell på bildet, eller?

Jeg hater hater hater dårlig service, og er det noe jeg er opptatt av når vi skal selge valper, så er det god service, døgnet rundt. Valpekjøpere skal feks ikke vær redde for å avbryte oss noen timer i hverdagen, de skal ikke kvie seg for å "plage" oss ("plage" fordi det er ordet de bruker når de unnskylder seg) , jeg gir klar beskjed med en gang, at jeg heller vil de skal ringe en gang for mye en for lite, om så bare for å snakke om det å ha hund i det hele. Jeg ønsker å yte god service, først og fremst for at de skal føle seg trygge på at de kan kontakte oss om det skulle være noe - eller om det ikke er noe. For det andre (det gjelder spesielt for dyrebutikk ansatte, og alle andre service yrkesansatte) - Jeg ønsker at de skal være så fornøyde at de videreformidler informasjonen til andre intr, og jeg synes det er viktig at VI viser at vi yter god service, selv for folk som bare ønsker å høre om rasen - blabla.

Det værste i hele ***** verden er folk som gir deg fingen, eller blir forbanna for at du spør om ting. Klart - overivrige er plagsomt det og, men heller det en sure grinebittre folk. Damn, er du ansatt innen service yrkene, så bruker du huet å yter service til kundene. Hvor ***** vanskelig kan det være å klaske et smil på fjeset og spør "kan jeg hjelpe deg med noe", eller si "vent, jeg skal undersøke med noen, for jeg er ny" hvis du er usikker?

Grrr :whistle:

Er jo smaksgaranti :rolleyes2: hundene spiser det ikke, ergo du får byttet fôret. :rolleyes2:

Er det smaksgaranti på Eukanuba da? Aldri hørt om det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hater hater hater dårlig service, og er det noe jeg er opptatt av når vi skal selge valper, så er det god service, døgnet rundt. Valpekjøpere skal feks ikke vær redde for å avbryte oss noen timer i hverdagen, de skal ikke kvie seg for å "plage" oss ("plage" fordi det er ordet de bruker når de unnskylder seg) , jeg gir klar beskjed med en gang, at jeg heller vil de skal ringe en gang for mye en for lite, om så bare for å snakke om det å ha hund i det hele. Jeg ønsker å yte god service, først og fremst for at de skal føle seg trygge på at de kan kontakte oss om det skulle være noe - eller om det ikke er noe. For det andre (det gjelder spesielt for dyrebutikk ansatte, og alle andre service yrkesansatte) - Jeg ønsker at de skal være så fornøyde at de videreformidler informasjonen til andre intr, og jeg synes det er viktig at VI viser at vi yter god service, selv for folk som bare ønsker å høre om rasen - blabla.

Flinke oppdretter! :rolleyes2: Sånn skulle alle vært!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja og nei, jeg har gitt opp dette med å spørre i forretninger, spesielt foto og elektro, da jeg i 95% av tilfellene vet mer om produktet jeg skal ha en personen som jobber der... Mye fordi jeg har sjekket litt rundt før jeg har bestemt meg for hva jeg skal kjøpe... (som du har gjort med tråden om objektiv å du har sett rundt på nettet lenge etter hva du skal ha)

På generell basis så er jeg helt enig, det virker ikke som om det er noen form for kvalitetsikring eller krav til hvem man ansetter i stillinger...

Stort sett slekt, venner og bekjente som får jobbene,er det ikke? :wub:

Jeg forventer likevell, at en som er ansatt i en fotobutikk skal ha en stor interesse og lidenskap for foto/video/tilbehør, slik at personen kan svare noe litt mer en vet ikke, tror ikke, eller "pappa! kom hit"... :lol:

Var på en elektrobutikk hvor de hadde stilt ut en flotters 3D-TV til demo, jeg har jo sett og lest mye om #D-teknologien(e) de bruker i dagens nye 3D-TVer, å den informasjonen selgeren foret meg med mens jeg sto å så på var komisk(skremmende) feil...

Fra Juni til September er det vertfall ikke mye vits i å spørre etter hjelp, for da er det storinnrykk på sommerhjelp som vertfall ikke vet opp og ned på et akvarie..

Men for å slå helt om, hadde jeg jobbet på en elektrobutikk, så hadde jeg ikke vist alt om alle produkter jeg heller, tv, mobil, pc, kaffetrakter, tannbørster, støvsugere og hvitevarer... De ansatte er mennesker, faktisk helt vanlige mennesker, at en ansatt slår opp i en brosjyre før h*n svarer bastant at jeg skal svi av 7000 i stede for 2000kr på noe er greit, problemet er først å fremst at det er lov å prøve å selge opp, som er det første de lærer når de blir ansatt, men skal kunden ha en ford, så prøver man ikke å selge en Ferrari.... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men for å slå helt om, hadde jeg jobbet på en elektrobutikk, så hadde jeg ikke vist alt om alle produkter jeg heller, tv, mobil, pc, kaffetrakter, tannbørster, støvsugere og hvitevarer... De ansatte er mennesker, faktisk helt vanlige mennesker, at en ansatt slår opp i en brosjyre før h*n svarer bastant at jeg skal svi av 7000 i stede for 2000kr på noe er greit, problemet er først å fremst at det er lov å prøve å selge opp, som er det første de lærer når de blir ansatt, men skal kunden ha en ford, så prøver man ikke å selge en Ferrari.... :wub:

Der synes jeg faktisk Lefdal og Expert ihvertfall har et greit system. De har egne avdelinger - egne ansatte som hører til de forskjellige gruppene. Noen under foto/mobil - noen under hvitevarer - noen under tv osv. Veldig greit, for man trekker kølapp, venter kanskje ti min, og treffer folk som har en viss peiling, og som man helt klart hører har satt seg i hvertfall litt inn i tingene de skal selge. Selvfølgelig kan man ikke alt om alle ting, men jeg som kunde forventer å få en god service - ikke sure fjes, og udugelige folk som ikke vet opp ned på tannbørsten, eller hvilket hull man bruker den i.

Jeg mener ikke at det ikke er lov å prøve seg på å selge varer i en høyere prisklasse, men man må nesten vite noe om det man skal selge, og forskjell når man først tar steget liksom :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber jo selv i et serviceyrke (kassa på Elkjøp) og har hatt andre tilsvarende jobber tidligere (forskjellig kundebehandling). Det bidrar til at jeg kanskje blir en mer kresen kunde selv, samtidig som jeg også har økt forståelse for at ting er litt negative noen ganger. En litt kjedelig kombinasjon egentlig :lol:

Men ja, det ER utrolig irriterende å få dårlig service, og det er ikke så mye som skal til før man føler at man er dårlige behandlet. Jeg skulle bare kjøpe meg en halv kylling på Meny i går, og rett før jeg går bort til disken ser jeg en jente stå i døra til bakrommet for å se om det er noen kunder, og hun forsvinner inn dit. Jeg går bort til disken, det er ingen ringeklokke så jeg står bare og venter. Og venter og venter. Tydelig at de sitter på kjøttrommet og er sosiale istedet for å se etter kunder. Så kommer en annen fyr som jobber der forbi, han nærmest løper bort til døra, river den opp og kjefter litt inn der og får tak i hjelp til meg (og gir meg verdens mest oppgitte og beklagende blikk, hehe). Dårlig service av jentene - bra service av fyren :lol:

Jeg er kanskje litt ekstra streng noen ganger, jeg syns at om man jobber i kassa på en butikk så skal man hvertfall se opp og gi fra seg et nikk eller et halvhjertet smil for å gi inntrykk av at man er der for kunden. Men jeg sier aldri noe på det, hehe..

I min jobb er jeg "siste instanse" for kundene og det er veldig viktig at de ikke får en negativ opplevelse med meg. Derfor legger jeg meg aldri inn i en diskusjon med noen, og hvis noen er sinte og sure er det min jobb å la dem tømme seg, og så prøve å finne en løsning på problemet (klart, noen folk slenger jo bare en sur kommentar ut av seg og går før man rekker å gjøre noenting, men sånn er det bare noenganger). Sier i 95% av tilfellene både hei og hadet, med mindre folk f. eks snakker i tlf eller til noen andre enn meg.

Det er også noenganger litt frustrerende å jobbe i en såpass stor butikk, fordi det er ikke alltid man er enig med alt det alle andre gjør :wub:

En annen side av kundeservice er jo helt klart det med at folk som ikke har jobbet med det selv er veldig lite forståelsesfulle. De skjønner ikke at ting kan gå galt, eller hvilken person de skal rette seg til for å f. eks brøle ut banneord :D Virker som noen tror at vi sitter og lager alle produktene som selges selv, bak på lageret, hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jobbet med kundeservice selv, og jeg blir forbanna på dårlig service. Enda ikke avreagert på at jeg ikke har fått vaskemaskina mi i dag, som bestilt. :wub: Mannen i telefonen var veldig hyggelig og forståelsesfull, men han kunne ikke gjøre noe. Da er det lite poeng i å kjefte. Blæh.

Skal man være sikker på at folk vet hva de snakker om så må man i spesialbutikker, og utrolinok er ikke vanlige dyrebutikker spesialiserte nok. Heller ikke vanlige fotobutikker. Desverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går bort til disken, det er ingen ringeklokke så jeg står bare og venter. Og venter og venter. Tydelig at de sitter på kjøttrommet og er sosiale istedet for å se etter kunder.

Er du sikker på det da? På jobben min har vi faktisk ting å gjøre "på bakrommet", og det verste jeg vet er når jeg har masse å gjøre bak(om jeg er alene på avdelingen), og får sure blikk og tilogmed kommentarer fra kunder á la "ja, nå var det slutt på å late seg" når jeg kommer ut, som om jeg bare sitter der bak og glor i veggen liksom... Men ja, det er kjedelig å vente, i hvert fall om man ikke forstår hvorfor man venter (ift når det faktisk er en kø foran en), og sånne steder burde virkelig ha en klokke man kan ringe på om det ikke er noen bak disken..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du sikker på det da? På jobben min har vi faktisk ting å gjøre "på bakrommet", og det verste jeg vet er når jeg har masse å gjøre bak(om jeg er alene på avdelingen), og får sure blikk og tilogmed kommentarer fra kunder á la "ja, nå var det slutt på å late seg" når jeg kommer ut, som om jeg bare sitter der bak og glor i veggen liksom... Men ja, det er kjedelig å vente, i hvert fall om man ikke forstår hvorfor man venter (ift når det faktisk er en kø foran en), og sånne steder burde virkelig ha en klokke man kan ringe på om det ikke er noen bak disken..

Vel, kunden er alltid førsteprioritet uansett om man har mye å gjøre "på bakrommet" eller ikke... Jeg skjønner jo at det ikke er no hyggelig med slike kommentarer, men da er det enten folk som bare skal oppføre seg som idioter eller så har man rett og slett latt kunden vente for lenge.

Jeg er også en av de som virkelig irriterer meg over at folk ikke engang prøver litt. Men jeg blir veldig grei å ha med å gjøre med en gang de er ærlige. "beklager, det kan jeg ikke svare på, men jeg kan høre med noen andre" eller noe i den duren. Er de fryktelig opptatt med noe så kan de også komme med en "et lite øyeblikk, så skal jeg hjelpe deg" og jeg syns selvfølgelig at det er helt greit.

Jeg har da jobbet innen serviceyrke (gjør det forsåvidt enda) og skjønner jo at det ikke er like lett bestandig. Men ærlig talt. Jobber man innen service så skal man være hyggelig og gjøre sitt beste for å hjelpe kunden, ellers får man finne seg en ny jobb :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et par venninner som jobber på hotell, og det er virkelig et sted der folk ikke ser forskjell på produkt og service! HVER sommer er det gjester som klager på måseskrik, og skal ha avslag i prisen fordi de ikke har fått sove... Hver sommer er det gjester som klager på varmen/sola, og skal ha avslag i prisen.. Hver sommer er det folk om klager på uteserveringen et kvartal unna, og skal ha avslag på prisen.. Så og si hver søndag er det gjester som skal ha avslag i prisen fordi de kommunale parkeringshusene er stengt.. (de private er svindyre) Både sommer og vinter klager gjestene på børste- og brøytebilene som jobber, og skal ha avslag i prisen.. Og jeg kan fortsette i det uendelige.

En ting er sikkert, kunden har ikke ALLTID rett, og det er stor forskjell på produkt og service.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har et par venninner som jobber på hotell, og det er virkelig et sted der folk ikke ser forskjell på produkt og service! HVER sommer er det gjester som klager på måseskrik, og skal ha avslag i prisen fordi de ikke har fått sove... Hver sommer er det gjester som klager på varmen/sola, og skal ha avslag i prisen.. Hver sommer er det folk om klager på uteserveringen et kvartal unna, og skal ha avslag på prisen.. Så og si hver søndag er det gjester som skal ha avslag i prisen fordi de kommunale parkeringshusene er stengt.. (de private er svindyre) Både sommer og vinter klager gjestene på børste- og brøytebilene som jobber, og skal ha avslag i prisen.. Og jeg kan fortsette i det uendelige.

En ting er sikkert, kunden har ikke ALLTID rett, og det er stor forskjell på produkt og service.

I de tilfellene er jo folk bare latterlige. Helt enig, i sånne situasjoner har ikke kunden rett. Der er kunden bare vrang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I de tilfellene er jo folk bare latterlige. Helt enig, i sånne situasjoner har ikke kunden rett. Der er kunden bare vrang...

Jepp..

Nå sier jeg ikke at "klagerne" i tråden her er slik, jeg prøver bare å sette inn et annet perspektiv også. Og får man faktisk dårlig service en plass, så er det faktisk lov å si ifra på stedet, noe så enkelt som "unnskyld meg, men jeg tror ikke du kan nok om dette, kan jeg få snakke med enn annen?" blir ikke ille mottatt, etter min erfaring. Dessverre er serviceyrkene også lavlønnsyrker, og det blir mye gjennomtrekk. Endel ledere ser ikke verdien i god og grundig opplæring, samt skikkelig bemanning, så jeg har sympati for nyansatte som ikke vet helt opp eller ned på ting. En ting er sikkert, jeg har all verdens tålmodighet med "kassadamer" på matbutikker, det er definitivt marerittjobben min!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du sikker på det da? På jobben min har vi faktisk ting å gjøre "på bakrommet", og det verste jeg vet er når jeg har masse å gjøre bak(om jeg er alene på avdelingen), og får sure blikk og tilogmed kommentarer fra kunder á la "ja, nå var det slutt på å late seg" når jeg kommer ut, som om jeg bare sitter der bak og glor i veggen liksom... Men ja, det er kjedelig å vente, i hvert fall om man ikke forstår hvorfor man venter (ift når det faktisk er en kø foran en), og sånne steder burde virkelig ha en klokke man kan ringe på om det ikke er noen bak disken..

Om man har masse å gjøre på bakrommet (og spesielt om man er to stk!) så sørg nå hvertfall for å holde øye med området der kundene oppholder seg! Jeg vil også tørre å påstå at det var ganske tydelig ut ifra fyren sin reaksjon, hvordan de begge to spratt ut av bakrommet, og ble litt sånn overhjelpsomme at de visste de skulle fulgt bedre med.

Selv om noen kunder er dust inn i evigheten, så er det ålreit å faktisk kunne hjelpe de som er normalt og gi folk en positiv opplevelse :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Der synes jeg faktisk Lefdal og Expert ihvertfall har et greit system. De har egne avdelinger - egne ansatte som hører til de forskjellige gruppene. Noen under foto/mobil - noen under hvitevarer - noen under tv osv. Veldig greit, for man trekker kølapp, venter kanskje ti min, og treffer folk som har en viss peiling, og som man helt klart hører har satt seg i hvertfall litt inn i tingene de skal selge. Selvfølgelig kan man ikke alt om alle ting, men jeg som kunde forventer å få en god service - ikke sure fjes, og udugelige folk som ikke vet opp ned på tannbørsten, eller hvilket hull man bruker den i.

Jeg mener ikke at det ikke er lov å prøve seg på å selge varer i en høyere prisklasse, men man må nesten vite noe om det man skal selge, og forskjell når man først tar steget liksom :lol:

Og hos Lefdal i Trondheim så trekker man kølapp og venter og venter og venter og vent.... Helt til man blir fåkkings lei og går. For der står butikkmedarbeiderne og skravler sjit! :D Eller SIBA som hjelper menn kledd i dressbukse og skjorte (som nettopp har kommet inn i butikken), istedet for å hjelpe kunder som har stått og ventet i 10-15 min (men såklart, jeg er ikke en mann og damer skal visst ikke ha peiling på elektronikk de :lol: ). Synd for SIBA, jeg dro en annen plass og kjøpte plasma-tv'n istedet f040.gif

---

Jeg var innom en fotobutikk (husker ikke helt hvor, men mener at det var i Levanger). Jeg vurderte 2 forskjellige digitale speilreflekskamera og spurte den ansatte "fortell meg det positive og negative med de to kameraene", butikkarbeideren (som jeg misstenker var eieren) slaktet det ene merket fullstendig og fremhevet det andre. Dette gjorde meg fast bestemt på at noe kamera skulle jeg ikke kjøpe der. Jeg stillte det samme spørsmålet hos en forhandler på Stjørdal og fikk vite det jeg jeg spurte om (både negative og positive saker om begge kameraene). Da de dessverre ikke hadde det objektivet vi skulle kjøpe sammen med kameraet, fikk vi låne med ett annet, det var hans private og kostet ca 17 000,-! :lol:

Jeg har også opplevd at Hi-Fi-kjeden er mer interessert i å selge produkter til nykonfirmanter enn til barnefamilier. Synd for den butikken da vi var der, for jeg sa høyt og tydelig ifra hva jeg mente og de gikk glipp av salg for mange tusen (5-sifret beløp).

For mange år siden jobbet jeg på en brukskunstbutikk på Røros, i samme inngang var det en dyrebutikk. Eieren der spurte om jeg kunne følge med i dyrebutikken i ett par timer, da de skulle på hjemmebesøk for å klippe fjær på en papegøye. Jeg hjalp de etter beste evne. Og når det kom kunder som spurte om noe jeg ikke hadde peiling på, så svarte jeg "jeg bare hjelper til her litt i dag, men kom tilbake etter kl x for da er eieren tilbake og kan hjelpe deg". Det svaret ble godt mottatt av de kundene jeg ikke kunne hjelpe.

Jeg har selv jobbet innen serviceyrket i mange år. Og vi som jobber/har jobbet der er vel kanskje de som forlanger mest av butikkansatte? :wub: Uansett butikk-type så bør man prøve å sette seg litt inn i hva man skal selge og hva god service er.

Edit:

Eller f.eks. Hund-1 sin stand ved NKK Trøndelag i fjor. Jeg skulle kjøpe pelsblåse og stillte meg ved blåsene de hadde der. Problemet var vel kanskje at jeg gikk med MiniTini i barnevogn samt ei venninne var med oss? :lol: For de 3 som "sto" i standen, satt vet ett campingbord og drakk kaffe + skravlet. Jeg sa høyt til hun jeg gikk sammen med "nei, de vil visst ikke selge blåse i dag, synd for de!" og gikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan på en måte ikke forvente seg den helt store fagkunnskapen i fagbutikker i juli desverre, det er en ting å huske på. Folk har rett på ferie, også de som jobber i serviceyrket. Merkelig nok virker det som mange er sjokkerte over dette.

Jeg blir stadig litt småoppgitt selv jeg, til tross for 12 år i varehandel, men jeg har jobbet såpass mye med kundekontakt at det skal mye til før jeg hisser meg skikkelig opp over personalet når jeg handler faktisk. Folk som tukler med mobilen sin når de betjener meg feks irriterer meg grenseløst, i tilegg til folk som rett og slett ikke gidder å prøve å hjelpe meg, men heller vil prate om private ting med kollegaen.

Men disse er er det heldigvis utrolig få av, de aller fleste som jobber med service prøver i det minste. Selv det vesenet som klarte å sende min kjære hjem med unghundsfòr til medium hunder, når jeg hadde sendt han ut for å kjøpe leddfòr til en overvektig groenendael hannhund på 6 år som sliter med bekkenet. Ja, vi har en JRT også, men den er faktisk 11 år og den er ikke her særlig ofte, hva poenget med å kjøpe unghundsfòr pga størrelsesforskjellen skulle være aner jeg ikke...?? Kulene er like store som de til stor hund, og små hunder klarer faktisk å spise store kuler. Jonas foretrekker det... Men damen prøvde sitt beste, og fant vel en logikk opp i dette som i hvertfall beit på sambo her. Helt til han kom hjem, da ble vi enige om at jeg blir med neste gang *flir*

kanskje virker det ikke som personalet i det hele tatt prøver for kundene alltid, men prøv å se litt på klokken neste gang du tror du har ventet i minst 10 min på hjelp, så vil du bli overasket over at sannheten er nærmere 10 sekunder.... I tilegg kan det være at det skjer ganske mye samtidig uten at du nødvendigvis oppfatter annet enn din egen sak.

Jeg har opplevd folk som har påstått de har ventet i opptil 20 min på hjelp av selgere, men jeg har selv sett de komme under et minutt før de eksploderer. Faktum er at de som jobber i butikken ikke bare skal betjene kunder, de skal også sørge for at varen er på plass (så kundene ikke klager), at det ser rent ut (så kundene ikke klager) , at ting har rett pris (så kundene ikke klager) svare på forspørsel på mail (så kundene ikke klager), svare på telefoner (så kundene ikke klager), rydde opp i gamle kundesaker etc etc... Det er ikke alltid man kan slippe alt man har i hendene og storme en kunde i møte desverre. De fleste butikker har ikke egne ryddehjelper, det er så vidt meg bekjent bare Ikea som har det, og de jobber natt slik at de får jobbet i fred for sure kunder som ikke fatter og begriper at ikke alle i en butikk jobber med kundekontakt som første pri og at rydding o.l faktisk er en del av servicen. Og nei, det hjelper ikke hvis kundene klager over for lite bemanning, de som jobber der 8 timer om dagen (og ofte ikke rekker slikkelig pause) lider mer under det enn kundene, så de hadde muligens gjort noe med det hvis de kunne? Er ikke såååå festlig å stå alene med en laaaang kø sure kunder i mens magen romler og du håper du ikke besvimer av sult eller tisser på deg.

I tilegg er det mange som ikke skjønner at det ofte er plent umulig å kunne alt om alt i en butikk av en viss størrelse, med mindre du er nerd uten et liv utenom og har jobbet der i 20 år. Det kommer produktnyheter og "forbedringer" i hytt og gevær, og det som var sant i går kan ha forandret seg i dag. Jeg personlig kan i tilegg plutselig bli usikker på et produkt jeg kjenner godt, bare fordi jeg ikke har fått akkurat det spørsmålet på en stund og fordi det har vært så mye annet som har opptatt den strengt tatt begrensede hjernekapasiteten min den siste tiden. Da kan jeg trenge en brosjyre eller å spørre en kollega for å få bekreftet at det jeg tror er riktig faktisk stemmer. Men å lyve for kundene eller å hardnakket påstå at man har greie på noe man ikke har peil på er fy- fy... Jeg kjøper heller av noen som innrømmer å ikke ha all verdens kjennskap til produktet enn av en slesk BI gutt på litt over 20 som påstår de har den hjemme (gutter i den alderen tror ofte de skal bli superkremmere og den nye Røkke)

Jeg jobber heldigvis(!) ikke med kunder i samme grad lengre (bare på et frivellig basis*ler*), og heldigvis skjønner de alle fleste kundene det når jeg henviser videre til en selger selv om de kanskje må vente på tur der. Heldigvis og takk gud for det, for jeg er ikke av typen som klarer å forholde meg til alt mulig rusk og rask som slenger innom og forventer at jeg skal være deres lydhøre slave, publikum og veileder for så lenge det måtte passe Dem. De aller fleste kundene er hyggelige vesener, men enkelte er bare så langt over grensa at de kan ødelegge enhver glede i jobben for flere dager fremover. Jeg vet om utrolig mange selgere som har grått på jobb eller etter jobb pga kunder som tydeligvis har noe de må få ut eller lider av en grunnleggende mangel på respekt for andre mennesker. Etter en slik opplevelse er det ikke bare bare å møte neste kunde med et ekte smil.

Jeg er serviceinstillt hvis kunden oppfører seg som et skikkelig menneske og har en så noenlunde levelig hygiene, alle andre sluser jeg gladelig videre, eller så bare går jeg..

Jeg har faktisk drømmejobben innen varehandel når jeg tenker meg om *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...