Gå til innhold
Hundesonen.no

Laikarasene


pippin

Recommended Posts

Skrevet

Noen som har erfaring med disse rasene? Østsibirsk spesielt...

Er de førerorienterte? Og kanskje de egner seg bedre i lydighet enn en sibirsk/alaskan husky? Eller blir det alla noe det samme. Har ikke tenkt å prøve meg i konkurranse, med mindre jeg synes det blir dritgøy! :rolleyes2:

Når jeg igjen skal ha hund, så vil jeg gjerne ha en trekk/kløv/tur hund. Og hvis jeg vil så kanskje jeg starter med lydighet. Spor osv. skal jeg KOMME igang med. Det ble lite med Tila.. :rolleyes2:

Lurer rett og slett på om noen har erfaringer innen rasen. =)

Og hvilke bruksområder de kunne passet inn i bortsett fra jakt/trekk og kløv..

Skrevet

Laika rasene er stort sett jakthunder som ble, og blir, brukt på jakt på alt fra smådyr til store rovdyr. De ble også i gamle dager brukt som vakthunder. De Laikaene jeg kjenner (2 øst og 1 vest) har alle sterkt jaktinnstinkt og er fine vakthunder.

Skrevet

Tanta mi har en vestsibirsk og den har et helt ekstremt jaktinstinkt. Hun må gå med den i bånd hele tiden, ellers kan den få ferten av noe å stikke av og borte blir den i en god stund. Så den hunden har nesten aldri gått løs. Men det er jo det individet da. Tanta mi har ikke så god kunnskap om hund heller, så tror mye kunne vært bedre med mer kunnskap og trening fra valpestadiet. For meg blir laikaene en jakthund for de spesiellt intresserte. Ellers passer de godt for friluftsmennesker som er mye ute i marka og går. Men en stor fordel at man har hundeerfaring, for har inntrykk av at de er ganske selvstendige.

Skrevet

Har du ikke planer om å bruke laikaen til jakt så velg en annen hund. De har sterkt innstinkt og har stort behov for å kunne få lov til å dra på jobb. De krever en veldig konsekvent eier, de er veldig selvstendige og jeg oppfatter ikke dem som førerorienterte. Laikaene som jeg har møtt og har hørt om så er det ikke første valget av en elghundtype som elgjere velger.

De kan lett komme \ yppe til bråk med andre hunder.

Det finnes mange andre raser som kan brukes til turkompis og er mer egnet til lydighet enn hva elghundrasene er. Elghundrasene er avlet opp for jakt og det er der dems interesse ligger og det er nok den slags aktivitet de liker aller mest.

Skrevet

Ok takk for tilbakemeldinger! :banana:

Vet om en laika som er godkjent ettersøkshund, så tenkte kanskje å høre om andre bruksområder. Da jeg ikke aner noe om dem. Har jo planer om en husky, så jeg bryr meg ikke så mye om den må være i bånd, for jeg tar slike forhåndsregler uansett når det kommer til hunder som kan ha mye jaktinnstinkt.

Men da styrer jeg vel unna laikaene da, og finner heller en mer passende rase. :banana:

Skrevet

De som driver jakt med laika sliter veldig.. som de sier så er det 2 av 10 som faktisk egner seg på jakt... Har en bekjent som driver jakt med de.. kommer de løs i skogen så leter de etter elg, men den jeg har hatt med meg løs sammen med whippetene har kommet tilbake rimelig fort.. ( den var blandt de 8 som ikke egnet seg særlig til elgjakta....)

Men de er stort sett snille og greie hunder, selv hundegårdshunder har ikke brukt lang tid til å venne seg å bo innomhus. Hvor lettlærte de er.. Man må jo ta i betraktning at det ikke er en "gjeterhundrase" og at de krever litt annet.

Laika kan være super til spor/trekk/tur/kløv ja tilogmed agility og Lydighet kan man sikkert også få til men neppe konkurranse nivå.-)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...