Gå til innhold
Hundesonen.no

Laikarasene


pippin

Recommended Posts

Skrevet

Noen som har erfaring med disse rasene? Østsibirsk spesielt...

Er de førerorienterte? Og kanskje de egner seg bedre i lydighet enn en sibirsk/alaskan husky? Eller blir det alla noe det samme. Har ikke tenkt å prøve meg i konkurranse, med mindre jeg synes det blir dritgøy! :rolleyes2:

Når jeg igjen skal ha hund, så vil jeg gjerne ha en trekk/kløv/tur hund. Og hvis jeg vil så kanskje jeg starter med lydighet. Spor osv. skal jeg KOMME igang med. Det ble lite med Tila.. :rolleyes2:

Lurer rett og slett på om noen har erfaringer innen rasen. =)

Og hvilke bruksområder de kunne passet inn i bortsett fra jakt/trekk og kløv..

Skrevet

Laika rasene er stort sett jakthunder som ble, og blir, brukt på jakt på alt fra smådyr til store rovdyr. De ble også i gamle dager brukt som vakthunder. De Laikaene jeg kjenner (2 øst og 1 vest) har alle sterkt jaktinnstinkt og er fine vakthunder.

Skrevet

Tanta mi har en vestsibirsk og den har et helt ekstremt jaktinstinkt. Hun må gå med den i bånd hele tiden, ellers kan den få ferten av noe å stikke av og borte blir den i en god stund. Så den hunden har nesten aldri gått løs. Men det er jo det individet da. Tanta mi har ikke så god kunnskap om hund heller, så tror mye kunne vært bedre med mer kunnskap og trening fra valpestadiet. For meg blir laikaene en jakthund for de spesiellt intresserte. Ellers passer de godt for friluftsmennesker som er mye ute i marka og går. Men en stor fordel at man har hundeerfaring, for har inntrykk av at de er ganske selvstendige.

Skrevet

Har du ikke planer om å bruke laikaen til jakt så velg en annen hund. De har sterkt innstinkt og har stort behov for å kunne få lov til å dra på jobb. De krever en veldig konsekvent eier, de er veldig selvstendige og jeg oppfatter ikke dem som førerorienterte. Laikaene som jeg har møtt og har hørt om så er det ikke første valget av en elghundtype som elgjere velger.

De kan lett komme \ yppe til bråk med andre hunder.

Det finnes mange andre raser som kan brukes til turkompis og er mer egnet til lydighet enn hva elghundrasene er. Elghundrasene er avlet opp for jakt og det er der dems interesse ligger og det er nok den slags aktivitet de liker aller mest.

Skrevet

Ok takk for tilbakemeldinger! :banana:

Vet om en laika som er godkjent ettersøkshund, så tenkte kanskje å høre om andre bruksområder. Da jeg ikke aner noe om dem. Har jo planer om en husky, så jeg bryr meg ikke så mye om den må være i bånd, for jeg tar slike forhåndsregler uansett når det kommer til hunder som kan ha mye jaktinnstinkt.

Men da styrer jeg vel unna laikaene da, og finner heller en mer passende rase. :banana:

Skrevet

De som driver jakt med laika sliter veldig.. som de sier så er det 2 av 10 som faktisk egner seg på jakt... Har en bekjent som driver jakt med de.. kommer de løs i skogen så leter de etter elg, men den jeg har hatt med meg løs sammen med whippetene har kommet tilbake rimelig fort.. ( den var blandt de 8 som ikke egnet seg særlig til elgjakta....)

Men de er stort sett snille og greie hunder, selv hundegårdshunder har ikke brukt lang tid til å venne seg å bo innomhus. Hvor lettlærte de er.. Man må jo ta i betraktning at det ikke er en "gjeterhundrase" og at de krever litt annet.

Laika kan være super til spor/trekk/tur/kløv ja tilogmed agility og Lydighet kan man sikkert også få til men neppe konkurranse nivå.-)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...