Gå til innhold
Hundesonen.no

Finnes det en rase som ...


Aya

Recommended Posts

Er stor (iallefall større enn en BC), lett å ha løs - dvs, lite jaktinnstinkt -, som allikevel har muligheter for å bli trent noe i lp/bruks (eller blodspor!), som kan være med på rolige turer med hest og som har relativt god helse?

EDIT:

Litt flere ting:

- Kan godt være en type vokterhund

- Må ha nok pels til å kunne være mye ute

- Må ikke være retriever

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste store hunder (type gigant) kan vel gå unnder de kriteriene. Kjenner newfoundlandere som har kommet i elite i lp, min ser ut til å gjøre det bra på blodspor, og så har du og leonbergere, berner senner ol. Eg kjenner i hvertfall ingen av denne størrelsen som har noe spessielt jaktinnstinkt (i forhold til jakthunder) og de tåler godt kaldt vær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste store hunder (type gigant) kan vel gå unnder de kriteriene. Kjenner newfoundlandere som har kommet i elite i lp, min ser ut til å gjøre det bra på blodspor, og så har du og leonbergere, berner senner ol. Eg kjenner i hvertfall ingen av denne størrelsen som har noe spessielt jaktinnstinkt (i forhold til jakthunder) og de tåler godt kaldt vær.

*kremt* Rasen skulle ha relativt god helse, og det er ikke akkurat giganthundene kjent for. Og det er ikke akkurat normalen at nuffer kommer til elite lp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*kremt* Rasen skulle ha relativt god helse, og det er ikke akkurat giganthundene kjent for. Og det er ikke akkurat normalen at nuffer kommer til elite lp.

Spørs vel kanskje ken som trener hunden det? Og helse med tanke på de andre store rasene har jeg vel egentlig ikke mye kunnskap om, men min egen rase er frisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørs vel kanskje ken som trener hunden det? Og helse med tanke på de andre store rasene har jeg vel egentlig ikke mye kunnskap om, men min egen rase er frisk.

Hadde alt kommet an på hvem som trener hunden, så hadde det med rasevalg vært himla enkelt. Gigantraser er ikke særlig egnet for satsing i bruks eller lydighet, sånn er det bare.

Og en rask titt på HD og AA statestikken for din rase, så er jeg ikke akkurat imponert. De fleste gigantrasene har sitt å slite med når det kommer til helse, og jeg tror ikke landseer er noe unntak. Newfoundlandshund ville jeg hvertfall ha styrt langt unna dersom man vil ha en sykdomsfri hund. Det er en grunn til at levealderen er lav på disse rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor stor da?

Nå skal jeg ikke være en som anbefaler egen rase som ikke passer til alle kriteriene (kort pels) her, men tenkt på dalmatiner?

(frisk rase, liker å brukes og egner seg godt til blodspor. Noe vaktinnstinkt, klassisk "hesterase", trenger ikke bare være rolige turer, lite jaktinnstinkt, lett å ha løs. Veldig aktiv rase )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan bare signere at Newfoundlandshund neppe passer til TS sine kriterier. Jeg vet om en nuffe i Finland som konkurerer i elite, men så vidt jeg vet er det ingen som har kommet over kl 3 i Norge. Å få en nuffe til eliten krever virkelig flaks med individet kombinert med en meget dyktig og tålmodig trener.

PS: At en hund har høyt jaktinnstinkt betyr ikke at innkalling blir noe problem med rett trening. Mallen min har en bedre innkalling enn nuffen min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med Howavart? Eller en belgisk fårehund? Rottweiler?

Dalmatiner har ikke akkurat god helse da... hudsykdommer og allergier til tusen! Ellers hadde jo ikke det vært en dum rase.

Gjeterhund-rasene (belger, schäfer o.l) er jo de få hundene som har høye drifter uten at det dreier seg om jaktdrift, og dermed de rasene som er morsomst å trene i hundesporter. De kan bli litt masete rundt hester, selv om jeg aldri har hatt problemer med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar! Jeg har liksom vippet mellom to typer hunder de siste årene; enten schäfer eller en type berner sennen, pyreneer osv. Har fremdeles ikke funnet ut av det ... Har jo BC selv, og de fungerer absolutt ikke rundt hestene, dessverre. De er riktignok ikke vokst opp rundt hestene, men det er ikke noe jeg vil sjanse med. I tillegg har begge mye jakt, og kan aldri stoles på løse- ønsker noe med litt mindre interesser i den retningen:p Vet om mange schäfere som fungerer rundt hester, og mange som såvidt kan være løse (cluet her er jo at hunden må kunne gå løs, for hund i bånd og hest er en uting synes jeg). Funderer videre ... Howavart kunne nok kanskje vært noe. Riesen og- jeg trodde egentlig det var mye jakt i de jeg? Dalmis blir for lite pels, korthåret er utelukket (det glemte jeg å nevne). Tusen takk for svar, leser videre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at leonbergeren eller noe liknende passer god som noen, skal du ha stor hund får du leddproblematikken med, og det er vel neppe noe mer sykdom på den enn på schäferen liksom.

Det er ingen tradisjonell LP-rase, men det handler kanskje litt om fart også? Spor bør den kunne egne seg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke ofte jeg involverer meg i slike tråder som det her, og for første gang vil jeg foreslå min "egen" rase. Jeg synes du bør se nærmere på belger, en av langhårsvariantene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hest og BC er vel litt varierende hvor bra det går sammen. Min BC hadde nok utmerket kunne vært med på rideturer, og han er såpass lydig at han ikke jakter andre dyr, selv om lysten er tilstede (han kan støkke rådyr, har enda til gode å forfølge). Og oppdretter til Nirm har hatt med BCene sine på ridetur. Vida derimot hadde jeg ikke sluppet i nærheten av en hest overhode, da hun har alt for høyt jaktinstinkt. Men hadde jeg hatt hun fra valp, kan det hende at hun hadde vært bedre på det området for alt jeg veit. Så trur det er en del varierende innen individene der.

Hvor mye du ønsker å trene lp/bruks vil jo avgjøre hva du skal velge. Har du høye ambisjoner, og trives veldig godt med BCen, så hadde jeg ikke latt hestedelen vært avgjørende for å velge bort rasen. Flere gjeter jo fra hest med BC, og da må man ha en hund som fungerer sammen med hesten i tillegg til å være lydig fra hesteryggen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle! Det lagres på den mentale harddisken!

BC blir det ikke, har lyst til å prøve noe nytt og større .. Ellers tar jeg alle råd til etterretning, og funderer videre. Blir uansett ikke noen ny hund nå, men jeg synes det er sååå vanskelig å bytte rase, så derfor vingler jeg frem og tilbake tusen ganger og tenker altfor mye:p Igjen- tusen takk for at dere har tatt dere tid til å svare:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...