Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor går grensen?


ipadda

Recommended Posts

En hund som gjentatte ganger biter andre hunder til blods, hvordan kategoriserer vi slike?

Er de aggresive, er de "farlige", hvem - hva - hvor?

Hvor går grensen til hva "vi" rundt skal finne oss i? Hvor går grensen for hvor lenge hunden skal få lever, når den gjentatte ganger biter?

Eksempel:

Hund 1= Den som gjentatte ganger har bitt andre hunder til blods uavhengig av kjønn

Hund 2= Den som blir bitt

Hund 1 er på tur med eieren sin, begge hundene går løse. Hund 1 snuser og gjør sitt, og plutselig dukker eier og hund 2 opp. hund 1 hilser på hund2, og alt går fint. Plutselig, helt uforutsett og helt uprovosert snapper hund 1 til hund2 så den får et sår på kinnet, og blør.

Hund 1 er igjen ute med eieren sin, denne gang i en park. Eieren har avtalt tur med en venninge og hundene har har kjennskap med hverandre og har vært sammen flere ganger uten problemer. hund 1 og hund2 møtes og leker som vanlig. Ved innkalling stopper hund 1 opp og venter på hund2, ved passering snapper hund 1 til hund2 i siden så den får en fleng og blør.

Hund 1 har flere slike saker på seg.

Hva er galt med hund 1? Har hunden bare mye lavere terskel for andre hunder og koker over?

Jeg har lurt lenge på hva som gjør at enkelte hunder gjentatte ganger (helt uprovosert) går til angrep.

(For å si det med en gang, neida, så lurer jeg bare, dette er ikke realitet fra min side, bare en oppsatt greie her :icon_cry: )

Dette ble litt rotete, håper noen forstår hva jeg vil frem til..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye "plutselig, uforutsett og uprovosert" her.

Egentlig er det ikke mye som er "plutselig, uforutsett og uprovosert" når vi snakker hund. Jo kanskje uforutsett men ikke uforutsigbart.

Det trenger ikke være noe galt med hund nr.1, men den trenger en litt mer forutseende hundeeier som kan forebygge og gi hunden noe annet å tenke på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, helt uprovosert er det nok ikke, da hundene sender plenty signaler som vi ikke ser. Kanskje det var overslagshandlinger, og da er det eiers "feil" og ikke hundens. Uprovosert er når løse hunder kommer styrtende mot din med mord i blikket fra lang avstand. Dette skjedde med Gubben to ganger. Uavhengig av signalene han måtte ha sendt fra flere hundre meters avstand, så var han i bånd og motparten løs.

Gubben bet. Flere ganger, og alltid med hull eller blod. Første gangen kom som et himla sjokk på meg, men etter andre forsøk måtte jeg innse at min voksne hund hadde blitt fryktaggressiv, og kunne bite om jeg ikke passet på. (dette skjedde da altså etter den gangen han ble angrepet av to andre hunder, og slosskampen (hans aller første!) resulterte i kastraksjon pga kjempeskadede baller)

Første gang og en gang senere, der tar jeg på meg all skyld, min feil osv. De andre gangene vil jeg si at eier av hund to var medskyldig, da den enten ikke har hørt på hva jeg har sagt, eller hatt kontroll på sin hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en slik hund. Hun er litt analfabet og jeg er ikke helt sikker på hvorfor. Hun har ikke peil på andres språk og gir fint lite tilbake. Når vi går tur med andre så hauser hun seg opp til uante høyder og når den andre da prøver å bremse henne ned, så svarer hun opp og biter den andre. Greia er at hun kan gå med enkelte hunder som hun ikke kjenner så godt. Da er hun rolig og tusler i sin egen verden. Så noe blir gjort og sagt mellom hundene her som vi ikke forstår. Hun er kanskje ikke så synlig, men det er nok noe der. Hun er bare litt subtil om man kan si det.

Så lenge jeg ser at dette er pga opphisselse og overslag har jeg valgt å ikke se på dette som noe skummelt. Jeg har to muligheter med henne; ha henne i bånd, eller ikke gå tur med hunder jeg vet hun maser seg opp med. Fungerer ikke så fint noen av delene. Jeg har mistet gode turvenner :icon_cry: Likevel går hun fint med enkelte. Vi har en flokk med hunder som hun aldri maser seg opp med. Der går det en alfahanne og styrer henne godt, og han gir henne aldri sjansen til å løpe seg i gang overhodet.

Så det kan være flere ting ute å går. I din hypotese, RTL, så vil jeg tro at angrep er beste forsvar. Det virker som om det blir gitt en del signaler vi ikke ser, og xxxxx sier bø og til ******* med deg, før det rekker å eskalere. Litt som gubben til tulip rett og slett. Fryktaggresiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...