Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor går grensen?


ipadda

Recommended Posts

En hund som gjentatte ganger biter andre hunder til blods, hvordan kategoriserer vi slike?

Er de aggresive, er de "farlige", hvem - hva - hvor?

Hvor går grensen til hva "vi" rundt skal finne oss i? Hvor går grensen for hvor lenge hunden skal få lever, når den gjentatte ganger biter?

Eksempel:

Hund 1= Den som gjentatte ganger har bitt andre hunder til blods uavhengig av kjønn

Hund 2= Den som blir bitt

Hund 1 er på tur med eieren sin, begge hundene går løse. Hund 1 snuser og gjør sitt, og plutselig dukker eier og hund 2 opp. hund 1 hilser på hund2, og alt går fint. Plutselig, helt uforutsett og helt uprovosert snapper hund 1 til hund2 så den får et sår på kinnet, og blør.

Hund 1 er igjen ute med eieren sin, denne gang i en park. Eieren har avtalt tur med en venninge og hundene har har kjennskap med hverandre og har vært sammen flere ganger uten problemer. hund 1 og hund2 møtes og leker som vanlig. Ved innkalling stopper hund 1 opp og venter på hund2, ved passering snapper hund 1 til hund2 i siden så den får en fleng og blør.

Hund 1 har flere slike saker på seg.

Hva er galt med hund 1? Har hunden bare mye lavere terskel for andre hunder og koker over?

Jeg har lurt lenge på hva som gjør at enkelte hunder gjentatte ganger (helt uprovosert) går til angrep.

(For å si det med en gang, neida, så lurer jeg bare, dette er ikke realitet fra min side, bare en oppsatt greie her :icon_cry: )

Dette ble litt rotete, håper noen forstår hva jeg vil frem til..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye "plutselig, uforutsett og uprovosert" her.

Egentlig er det ikke mye som er "plutselig, uforutsett og uprovosert" når vi snakker hund. Jo kanskje uforutsett men ikke uforutsigbart.

Det trenger ikke være noe galt med hund nr.1, men den trenger en litt mer forutseende hundeeier som kan forebygge og gi hunden noe annet å tenke på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, helt uprovosert er det nok ikke, da hundene sender plenty signaler som vi ikke ser. Kanskje det var overslagshandlinger, og da er det eiers "feil" og ikke hundens. Uprovosert er når løse hunder kommer styrtende mot din med mord i blikket fra lang avstand. Dette skjedde med Gubben to ganger. Uavhengig av signalene han måtte ha sendt fra flere hundre meters avstand, så var han i bånd og motparten løs.

Gubben bet. Flere ganger, og alltid med hull eller blod. Første gangen kom som et himla sjokk på meg, men etter andre forsøk måtte jeg innse at min voksne hund hadde blitt fryktaggressiv, og kunne bite om jeg ikke passet på. (dette skjedde da altså etter den gangen han ble angrepet av to andre hunder, og slosskampen (hans aller første!) resulterte i kastraksjon pga kjempeskadede baller)

Første gang og en gang senere, der tar jeg på meg all skyld, min feil osv. De andre gangene vil jeg si at eier av hund to var medskyldig, da den enten ikke har hørt på hva jeg har sagt, eller hatt kontroll på sin hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en slik hund. Hun er litt analfabet og jeg er ikke helt sikker på hvorfor. Hun har ikke peil på andres språk og gir fint lite tilbake. Når vi går tur med andre så hauser hun seg opp til uante høyder og når den andre da prøver å bremse henne ned, så svarer hun opp og biter den andre. Greia er at hun kan gå med enkelte hunder som hun ikke kjenner så godt. Da er hun rolig og tusler i sin egen verden. Så noe blir gjort og sagt mellom hundene her som vi ikke forstår. Hun er kanskje ikke så synlig, men det er nok noe der. Hun er bare litt subtil om man kan si det.

Så lenge jeg ser at dette er pga opphisselse og overslag har jeg valgt å ikke se på dette som noe skummelt. Jeg har to muligheter med henne; ha henne i bånd, eller ikke gå tur med hunder jeg vet hun maser seg opp med. Fungerer ikke så fint noen av delene. Jeg har mistet gode turvenner :icon_cry: Likevel går hun fint med enkelte. Vi har en flokk med hunder som hun aldri maser seg opp med. Der går det en alfahanne og styrer henne godt, og han gir henne aldri sjansen til å løpe seg i gang overhodet.

Så det kan være flere ting ute å går. I din hypotese, RTL, så vil jeg tro at angrep er beste forsvar. Det virker som om det blir gitt en del signaler vi ikke ser, og xxxxx sier bø og til ******* med deg, før det rekker å eskalere. Litt som gubben til tulip rett og slett. Fryktaggresiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...