Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken hund bør jeg kjøpe?


akselme

Recommended Posts

Vi har bestemt oss for å kjøpe en hund som alle kan ha litt glede av i familien. Vi har minstemann på 4 år og to ungdommer.

Vil ha en hund som ikke trenger mye mosjon eller løping, skal gå tur med den hver dag, men ikke noe maraton hvis dere forstår. Foretrekker kort pels, og middels stor. Vi har sett på en Beagle valp, er det en hund som passer til oss?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Beagle kan være en fin familiehund, men er også en jakthund, og en hund som trenger mer enn bare fysisk mosjon. Den (og mange andre raser som kan passe dere bra) trenger mental stimulanse i form av søk, trening, e.l. for å få brukt seg litt. Det er en hund som har jaktinstinkt, og kan stikke av for å jage katter, kaniner og andre smådyr. Den trenger også litt mer enn en rusletur hver dag, men ikke 4 timers jogging heller. I tillegg er det ganske mye jobb med en valp/unghund første året, men det håper jeg dere er forberedt på (rotrening, båndtrening, innkalling, alenetrening mm.).

Dere må også være oppmerksom på at korthårede hunder også røyter, ganske masse i røyteperiodene. Det er korte hår overalt, tilogmed i undertøyet! Men det er ikke noe pelsstell da, og de drar ikke inn så mye søle om vinteren. :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er kanskje ikke helt objektiv her, men er dere ute etter en familie hund anbefaler jeg på det sterkeste Golden Retriver :icon_cry: De er jo ikke korthårete, men det er ikke så mye pelsstell for det om. Vi hadde en golden retriver i familien som vi fikk når jeg var 15, og hun var en fantastisk hund. Hun trengte ikke maaasse morsjon, krevde nesten ingen ting, og var nesten perfekt. Vi mistet henne nå i høst, men nå har samboern min og jeg kjøpt oss en ny golden retriver valp, fordi vi liker rasen så godt :whistle: De er også utrolig lettlærte, blir fort lydige(hvis de blir trenet riktig da), og de elsker å gjøre familien sin(altså de som eier den) glad og stolt av den. Den første hunden vi hadde, var kjempe flink med barn også. Vi kunne legge småbarna i familien(mine søsken sine barn) sammen med den og hun gjorde dem ingenting, faktisk opplevde vi at hun lå atme babyen som lå på en lekematte på gulvet og passe på den. Golden retriver er jo kjent som en god familiehund, og det er en grunn for det :whistle: Men som sagt.... jeg er kanskje ikke helt objektiv, siden jeg er så glad i rasen selv, og bare har hatt golden retrivere :wave:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Golden har da ihvertfall ikke noe mindre aktivitetsbehov enn en beagle! I tillegg røyter de stort sett ganske mye. Lettlærte er de, men det er også greit at de får nok hodearbeid å bryne seg på.

Hvor mye fysisk aktivitet tenker dere at dere kan/vil gi hunden? Og annen aktivitet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør sjekke rasen Eurasier, slik den er beskrevet bør den kunne passe dere veldig bra. Har ikke erfaring med rasen selv.

Eurasier er en relativt stor hund, atletisk og aktiv. Rasen er jo ung og det er ikke lenge siden samojed ble krysset inn i den. Så mange eurasiere trenger en hel del faktisk, både fysisk og mentalt. I puberteten kan de være en håndfull, men som voksne er de gjerne utrolig enkle å ha med å gjøre.

Jeg ville gått for noe litt mindre, og gjerne ikke en spisshund. Pelsen bør ikke være avgjørende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eurasier er en relativt stor hund, atletisk og aktiv. Rasen er jo ung og det er ikke lenge siden samojed ble krysset inn i den. Så mange eurasiere trenger en hel del faktisk, både fysisk og mentalt. I puberteten kan de være en håndfull, men som voksne er de gjerne utrolig enkle å ha med å gjøre.

Jeg ville gått for noe litt mindre, og gjerne ikke en spisshund. Pelsen bør ikke være avgjørende.

Hva slags eurasier har du? Jeg kjenner ingen eurasiere som krever mye mentalt... de foretrekker å dasse på tur i stedet for å trene triks eller lydighet. De aller fleste beskrivelser jeg har sett sier de er ganske vanskelige å motivere. Fysisk er de også regnet som ganske lite krevende. Nå kjenner jeg ikke veldig mange, men noen, og har aldri hørt dem beskrevet som fysisk og mentalt krevende ihvertfall!

Hvordan de er med barn er jeg usikker på, men med unntak av det tror jeg de kunne være en fin rase for trådstarter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville valgt en Whippet :lol: Undervurdert familiehund. Les litt om rasen! :lol:

Liker du ikke mynder (noe jeg tror alle vil lære seg å like når de blir kjent med en :lol: ), så har du de små bulldog rasene. F eks Fransk Bulldog :P

Dette er hunder de fleste mennesker lett vil klare å holde :P Beagle er en rase som krever mye mosjon, er vanskelig å få god innkalling på, og som lett bare går å sporer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags eurasier har du? Jeg kjenner ingen eurasiere som krever mye mentalt... de foretrekker å dasse på tur i stedet for å trene triks eller lydighet. De aller fleste beskrivelser jeg har sett sier de er ganske vanskelige å motivere. Fysisk er de også regnet som ganske lite krevende. Nå kjenner jeg ikke veldig mange, men noen, og har aldri hørt dem beskrevet som fysisk og mentalt krevende ihvertfall!

Hvordan de er med barn er jeg usikker på, men med unntak av det tror jeg de kunne være en fin rase for trådstarter.

Jeg kjenner og endel Eurasiere, og en oppdretter av rasen. Litt vanskelige i puberteten for uerfarne (men det er vel de fleste hunder), men ellers er de fryktelig enkle å tilfredstille i forhold til andre raser.

Om man selv eier en hund man syns er "mye", og derfor ikke skjønner hvorfor andre kan si at den rasen er lett, så må man huske på at det er i forhold til andre raser!

Når jeg leser at folk mener en Golden krever mye mosjon, så ler jeg litt, men så eier jeg huskyer... Som er like våken etter to timer løping i selen foran sykkelen, selv om de er gamle. En gammel golden hadde jo dødd.

Så om noen syns hunden sin krever mye, ja da krever den kanskje mye av deg som eier. Mens den hos en annen eier ikke hadde vært krevende :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med på at beagle bør være helt utelukket, grunnene er allerede gitt. Jeg ville også ha gått opp noen størrelser for å finne en mer bedagelig hund, men mulig det også måtte blitt en med lengre pels da (berner sennen, newfoundlandshund)

Jeg ville også holdt meg unna de som er kjent for utpreget vakt- eller jaktinstinkt. En golden retriever fra typiske utstillingslinjer hadde sikkert ikke vært dumt.

Edit: Hva synes dere om den engelske setteren da? Dere vil ikke ha en til, med det aktiviseringsbehovet og instinktene som følger med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forklarte vell ikke godt nok ser jeg, så skal prøve å være litt mer presis

Bruker somregel å gå tur med hunden hver dag i 30-40min i en fin skog med masse stier. Har også en ganske stor plen der vi har satt opp gjerder for vår forrige hund, en engelsksetter. Det er ett hundehus ute som var veldig bra plass for engelsksetteren. Vår forrige hund gikk somregel fritt rundt i huset mesteparten av tiden den var inne, ellers var den med far på jakt iblandt eller var ute i hagen

Barena stemte for en ''kosehund'' denne gangen. Så en vanlig hverdag vil bli to turer om dagen siden vi er 5 i familien, en tur regner jeg med blir 20-30min. Ellers skal den løpe fritt hjemme og få gå fritt i hagen med ett stort hundehus og gjerde irundt. Familien bruker som regel en tur sammen hver uke (gåtur i fjell, båttur, diverse familie aktiviteter) så hunden skal bli med på sånt også. Mye kosing fra ungenes side regner jeg med å.

Jeg vil ikke kjøpe en hund som egentlig må være mer aktiv en det vi tilbyr den, derfor jeg må spørre. Takker for alle svar så langt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At en Golden retriver krever mye morsjon er aldeles ikke det jeg opplever, med den første hunden vi hadde løp den løs i en hage, og fikk bare tur toppen 1 gang om dagen, den krevde ingenting(men så var denne hunden kanskje litt spesiell). Hunden er også litt hva du gjør den til å være, hunden vet ikke at den skal ha 4 timers tur hver dag, så hvis man ikke vil gjøre det, så venner man heller ikke hunden på det. Hodebry må vel de fleste hundene ha, opplevde heller ikke at den første hunden vår krevde så mye av dette. Men jeg synes det er morsomt å trene og gi dem litt hodebry for de lærer så lett. Angående røyting, jepp det gjør de! Men en ekstra omgang med støvsugeren så er det fikset! syns det er andre ting som er viktigere. Men som sagt har jeg ikke sagt golden er den beste, for jeg vet ikke om så mange andre raser(har ikke hatt selv i alle fall), men jeg forteller nå bare om denne(hva jeg opplever med den)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Jeg ville valgt en Whippet :lol: Undervurdert familiehund. Les litt om rasen! :P

Liker du ikke mynder (noe jeg tror alle vil lære seg å like når de blir kjent med en :lol: ), så har du de små bulldog rasene. F eks Fransk Bulldog :lol:

Dette er hunder de fleste mennesker lett vil klare å holde :P Beagle er en rase som krever mye mosjon, er vanskelig å få god innkalling på, og som lett bare går å sporer.

Du anbefaler FB som en fin familiehund til en familie som, etter første innlegget å dømme, kanskje ikke har allverdens erfaring med hund? Min erfaring med rasen er at den er en meget krevende hund, som krever kyndig håndtering pga sitt bullegemytt. De er veldig anderledes å leve med enn f.eks gruppe 1 hunder. Jeg ville absolutt ikke anbefalet en FB til noen som ikke bare hadde hundeerfaring, men også gjerne bulle-erfaring fra før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forklarte vell ikke godt nok ser jeg, så skal prøve å være litt mer presis

Bruker somregel å gå tur med hunden hver dag i 30-40min i en fin skog med masse stier. Har også en ganske stor plen der vi har satt opp gjerder for vår forrige hund, en engelsksetter. Det er ett hundehus ute som var veldig bra plass for engelsksetteren. Vår forrige hund gikk somregel fritt rundt i huset mesteparten av tiden den var inne, ellers var den med far på jakt iblandt eller var ute i hagen

Barena stemte for en ''kosehund'' denne gangen. Så en vanlig hverdag vil bli to turer om dagen siden vi er 5 i familien, en tur regner jeg med blir 20-30min. Ellers skal den løpe fritt hjemme og få gå fritt i hagen med ett stort hundehus og gjerde irundt. Familien bruker som regel en tur sammen hver uke (gåtur i fjell, båttur, diverse familie aktiviteter) så hunden skal bli med på sånt også. Mye kosing fra ungenes side regner jeg med å.

Jeg vil ikke kjøpe en hund som egentlig må være mer aktiv en det vi tilbyr den, derfor jeg må spørre. Takker for alle svar så langt :lol:

Kommer dere til å gi den noe hodearbeid? Både dansk/svensk gårdshund og pinscher kan passe til denne beskrivelsen, men begge trenger litt mental aktivisering i tillegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags eurasier har du? Jeg kjenner ingen eurasiere som krever mye mentalt... de foretrekker å dasse på tur i stedet for å trene triks eller lydighet. De aller fleste beskrivelser jeg har sett sier de er ganske vanskelige å motivere. Fysisk er de også regnet som ganske lite krevende. Nå kjenner jeg ikke veldig mange, men noen, og har aldri hørt dem beskrevet som fysisk og mentalt krevende ihvertfall!

Hvordan de er med barn er jeg usikker på, men med unntak av det tror jeg de kunne være en fin rase for trådstarter.

Min eurasier synes det er gøy å trene lydighet/triks, men han er også fornøyd med å bare gå en time eller to på tur.

Desverre blir rasen undervurdert med tanke på hva den krever, eurasieren min har vert langt mer krevende å oppdra enn schäfer-blandingen eg hadde før. Rett nok kan dette ha en del med linjer å gjøre, samt at rasen er ganske ny, og nok ikkje er så homogen som en ønsker at den skal bli. I tillegg er det en spisshund, som nok ikkje er de enkleste å få til, de har sterke meninger :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jammen ikke lett å ta imot råd her når det hagler med ulike meninger om alle raser som foreslås. Selv er jeg dypt uenig i at golden er en lite krevende hund. Det samme gjelder forøvrig eurasieren slik jeg opplever den.

Jeg synes whippet var et godt forslag jeg. De er menneskekjære hunder som mer enn alt elsker å løpe (en rase man kan slippe og la løpe som man ikke nødvendig vis må gå flere timer med på tur)! Jeg opplever dem som sindige hunder som foretrekker å få være en viktig del av familien, gjerne ligge i sofaen/senga og kose, være med på det som skjer. Så jeg ville tatt en titt på whippeten. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange av de typiske selskapsrasene har lang pels, mens mange av brukshundrasene har kort pels så jeg merker det var litt vanskelig å finne en enkel hund med kort pels. Av middels store hunder som jeg tenkte kunne passe var cocker spaniel og shetland sheepdog. Begge disse har lang pels og cocker spanielen tror jeg må klippes i ny og ne. Shetland sheepdog trengs ikke å klippes med mindre du vil stille den ut. Ellers tenkte jeg på mellompuddel, her trengs det en del pelsstell, som børsting og klipping med maskin.

Om du vil gå litt ned i størrelse kan cavalier king charles spaniel kanskje passe, eller bichon havanaise/bichon frisee, papillon/phalene. Om du vil gå litt opp i størrelse kan collie være et alternativ.

Bichonrasene må børstes og klippes, mens de andre rasene må børstes innimellom.

Spesielt gjeterhundene (shetland sheepdog og collie) er myke hunder og vil kanskje ikke trives så godt i familier med høyt konfliktnivå eller med hard oppdragelse. De andre rasene jeg nevner vil nok også profitere på en oppdragelse hvor en fokuserer på positiv forsterkning, uten at jeg kan si jeg kjenner disse rasene så godt. Det kan være verdt å merke seg siden dere har små barn og ungdommer.

Dette er raser som jeg har inntrykk av at vil være greie å trene inn hverdagslydighet på som innkalling av løs hund, være rolig inne, sitt/ligg osv, flere av disse rasene kan man også bruke i mer avansert lydighet dersom dere eller ungdommene finner interessen for det. Dette gjelder spesielt puddel, shetland sheepdog og collie, men jeg vil tro at spanielene, bichonrasene og papillon/phalene også helt fint vil kunne henge med på denne type trening.

Whippet vil nok være en flott familiehund, det som kan være et problem er at det ikke vil være like enkelt å lære inn hverdagslydighet. Spesielt inkalling er jo viktig dersom dere vil la hunden løpe løs i skogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags eurasier har du? Jeg kjenner ingen eurasiere som krever mye mentalt... de foretrekker å dasse på tur i stedet for å trene triks eller lydighet. De aller fleste beskrivelser jeg har sett sier de er ganske vanskelige å motivere. Fysisk er de også regnet som ganske lite krevende. Nå kjenner jeg ikke veldig mange, men noen, og har aldri hørt dem beskrevet som fysisk og mentalt krevende ihvertfall!

Hvordan de er med barn er jeg usikker på, men med unntak av det tror jeg de kunne være en fin rase for trådstarter.

Har fra Fanakka's på Orkanger.

Eurasier er en lite homogen rase, så selvfølgelig kan man sikkert finne noen som er mer sofagris enn andre Jeg ønsket meg en hund som kunne/måtte brukes, og fikk det. Men selv om min er av den energiske sorten vil jeg ikke tro det er så lett å finne en eurasier som er så enkel som mange skal ha det til. Jeg har hatt andre raser før som ikke har gitt meg grå hår og fått meg til å grine like ofte som Mr.Eurasier. Men har man først fått til denne rasen så er de virkelig til å stole på og verdens enkleste å håmndtere.

Hovedproblemet med rasen i kombinasjon med en førstegangseier vil jeg si er at man ofte vil måtte hanskes med litt dårlige nærver, og ikke voldsomt store feilmarginer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forklarte vell ikke godt nok ser jeg, så skal prøve å være litt mer presis

Bruker somregel å gå tur med hunden hver dag i 30-40min i en fin skog med masse stier. Har også en ganske stor plen der vi har satt opp gjerder for vår forrige hund, en engelsksetter. Det er ett hundehus ute som var veldig bra plass for engelsksetteren. Vår forrige hund gikk somregel fritt rundt i huset mesteparten av tiden den var inne, ellers var den med far på jakt iblandt eller var ute i hagen

Barena stemte for en ''kosehund'' denne gangen. Så en vanlig hverdag vil bli to turer om dagen siden vi er 5 i familien, en tur regner jeg med blir 20-30min. Ellers skal den løpe fritt hjemme og få gå fritt i hagen med ett stort hundehus og gjerde irundt. Familien bruker som regel en tur sammen hver uke (gåtur i fjell, båttur, diverse familie aktiviteter) så hunden skal bli med på sånt også. Mye kosing fra ungenes side regner jeg med å.

Jeg vil ikke kjøpe en hund som egentlig må være mer aktiv en det vi tilbyr den, derfor jeg må spørre. Takker for alle svar så langt :lol:

Jeg har en Beagle og vil ikke anbefale den om den ikke får mer aktivitet en det. Vår får i gjennomsnitt 1 times tur hver dag og jeg merker det blir for lite for ham, og han er ett bedagelig individ av rasen. Han er flink med unger og er en flott familiehund, men de krever en god porsjon fysisk aktivitet og ikke minst noe mental stimulering. Innkalling er det mange som sliter med på rasen, og de som får det til har stort sett kun god innkalling i en liten radius. Jeg syntest man burde jakte når man har jakthund også, med mindre man er veldig aktiv og går mange og lange turer i fjellet.

Jeg har tittet en god del på whippet selv og er 99% sikker på at det blir min neste hund. De krever ikke så altfor mye fysisk, er ikke så store, er flotte familiehunder og fungerer med unger. De går ikke på veggene om det blir rolige dager med kun tisseturer. Hærlige hunder rett å slett! :lol: Anbefaler deg å ta en nærmere titt på dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to golden, og fire stk i nærmeste familie. Vil ikke anbefale den til trådstarters bruk, det er ingen barnevakt og tissetur kamerat. Meget undervurdert, men den klager ikke like "høyt" som andre raser gjør.

Ville tittet nærmere på tibetansk spaniel (dog de kan være meget sta), cavalier, mops...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med på at beagle bør være helt utelukket, grunnene er allerede gitt. Jeg ville også ha gått opp noen størrelser for å finne en mer bedagelig hund, men mulig det også måtte blitt en med lengre pels da (berner sennen, newfoundlandshund)

Jeg ville også holdt meg unna de som er kjent for utpreget vakt- eller jaktinstinkt. En golden retriever fra typiske utstillingslinjer hadde sikkert ikke vært dumt.

Edit: Hva synes dere om den engelske setteren da? Dere vil ikke ha en til, med det aktiviseringsbehovet og instinktene som følger med?

En engelsk setter er en brukshund, til jakt. Den krever mye mosjon og trening, samt at den fortjener å få bruke instinktet sitt. Og ikke bare den ene uken i året, men jevnt gjennom hele året. Gjerne en ukentlig jakttrening (utenom i ferier og sånn da).

Dessuten er det en hund du sjeldent kan ha løs, med mindre du trener hardt på en enormt god kontakt og jobber med å senke jaktinstinktet. Men da mister du jo selve bruksområdet til hunden. Nei, jeg vil absolutt ikke ha anbefalt ES.

Phalene/papillon vil jeg heller ikke si at er den beste familiehunden akkurat, da de faktisk krever sitt. Både fysisk og spesielt mentalt, selvfølgelig blir det litt annerledes med det fysiske fordi hunden faktisk er så liten, og har mye kortere steg.

Dessuten kan de være ganske gneldrete etter hva jeg har hørt, selvom jeg har en snill frøken som knapt lager lyd.

Men for all del, den kan jo duge, men da har jeg større tro på whippeten altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En engelsk setter er en brukshund, til jakt. Den krever mye mosjon og trening, samt at den fortjener å få bruke instinktet sitt. Og ikke bare den ene uken i året, men jevnt gjennom hele året. Gjerne en ukentlig jakttrening (utenom i ferier og sånn da).

Dessuten er det en hund du sjeldent kan ha løs, med mindre du trener hardt på en enormt god kontakt og jobber med å senke jaktinstinktet. Men da mister du jo selve bruksområdet til hunden. Nei, jeg vil absolutt ikke ha anbefalt ES.

Jeg tror Kristian_ spurte hva de synes om engelsk setteren fordi de hadde hatt den før, ikke fordi han tenkte at den passet? :lol:

Phalene/papillon vil jeg heller ikke si at er den beste familiehunden akkurat, da de faktisk krever sitt. Både fysisk og spesielt mentalt, selvfølgelig blir det litt annerledes med det fysiske fordi hunden faktisk er så liten, og har mye kortere steg.

Dessuten kan de være ganske gneldrete etter hva jeg har hørt, selvom jeg har en snill frøken som knapt lager lyd.

Men for all del, den kan jo duge, men da har jeg større tro på whippeten altså.

Kan jeg spørre hvorfor du kommer med erfaringene fra Tinka, når du ikke er sikker på at hun er renraset? Så vidt jeg vet er hun ikke registrert heller. Bare lurer :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...