Gå til innhold
Hundesonen.no

Skepsis til fremmede - aggressjon?


Lykkeliten

Recommended Posts

Hei!

Jeg har en Eurasier-hann på halvannet år som jeg sliter litt med.

Han er veldig skeptisk til fremmede, spesielt menn, men også noen kvinner. Barn er han veldig glad i og løper gjerne bort og er tydelig glad og lykkelig. Problemet er når vi treffer eller får besøk av voksne. Noen går helt greit, mens andre er han tydligvis fryktelig redd og han bjeffer og knurrer. Dette er særlig plagsomt når vi får besøk. Vi har skaffet oss vaskehjelp som kommer mens vi er på jobb, og det fungerte veldig dårlig...

Vi ble nødt til å sette hunden i hundegården, med det resultatet at han sto og bjeffet mot døra hele dagen... Og vi fikk sure naboer...

Normalt er han rolig og stille, og kan ligge både i hundegård og løpestreng i timesvis uten lyd. Samme problemet er når vi får besøk av fremmede menn, eller treffer noen når vi går tur og de prøver å hilse på hunden.

Det ble også trøblete da hunden ved et uhell kom seg løs og en nabo lengre bort i gata forsøkte å få tak i han... Han har aldri angrepet noen men vi er redd for hva som skjer dersom noen "trenger han opp i et hjørne".

Hva skal vi gjøre - gode råd???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Skal ikke eurasieren være reservert overfor fremmede?

Jeg ville nok prøvd å jobbe på denne måten: inviter folk på besøk, og få dem til å gi/hive godbiter til hunden.

La han selv bestemme om han vil hilse på dem. Masse ros når han oppsøker dem. De han knurrer på skal

ikke se på ham, men ignorere ham, de kan godt hive godbiter til ham.

Når dere går tur, ville jeg rett og slett ikke latt noen hilse på ham, til problemet blir bedre. Når han har fått

mange gode opplevelser hjemme, kan dere prøve å jobbe med det samme på tur. Avtal å møte noen med gobiter

på veien osv :)

Dette krever sikkert mye jobbing og tolmodighet! Det finnes sikkert andre alternativer også.

Håper du finner en løsning, og at det blir bedre etterhvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ligger det til rasen å være reservert, men ikkje på en sånn måte som du beskriver her.

Har han vert sånn hele tiden?

Min hanne er litt i perioder redd/skeptisk for menn, men det varer stort sett bare en uke eller to innimellom. Har i grunnen satt det i sammenheng med at han fortsatt holder på å vokse opp, og ikkje er helt riktig skrudd sammen enda. Min er nå 14mnd, og har roet seg mye ned, i forhold til hvordan han har vert i vinter.

Hvordan sosialiserer/miljøtrener du han?

Har du kontakt med oppdretter, kan du få hjelp der?

Har du en hundeklubb i nærheten? Finnes ofte folk der som kan hjelpe deg med å finne en løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda - vet det er typisk eurasier å være reservert, men det blir i meste laget. Vi har nok ikke vært flinke nok til å sosialisere i valpetiden, men når vi har vært blandt folk har det gått greit. Har vært inne på tanken om å legge ei skål godbiter ved inngangsdøra til alle gjester ;-)

Litt av problemer med Eurasier, ihvertfall vår, er dette med matlyst. Det er ikke så mye som er så godt at det funker for å avlede han. Vi sliter litt med å finne gode nok godbiter, hittil har pølse vært det beste men i enkelte situasjoner overser han glatt den også...

Takker for gode råd, har vært skeptisk til å la fremmede nærme seg men bedt de vi kjenner og vet ikke er redd om å la han få nærme seg i sitt tempo. Han kommer bort til dem etterhvert, men er nokså skvetten, så det er tydelig redsel og frykt. Synes det er litt trist, for ellers er han en herlig hund som er glad, sosial og fornøyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Skal ikke eurasieren være reservert overfor fremmede?

Jeg ville nok prøvd å jobbe på denne måten: inviter folk på besøk, og få dem til å gi/hive godbiter til hunden.

La han selv bestemme om han vil hilse på dem. Masse ros når han oppsøker dem. De han knurrer på skal

ikke se på ham, men ignorere ham, de kan godt hive godbiter til ham.

Når dere går tur, ville jeg rett og slett ikke latt noen hilse på ham, til problemet blir bedre. Når han har fått

mange gode opplevelser hjemme, kan dere prøve å jobbe med det samme på tur. Avtal å møte noen med gobiter

på veien osv :)

Dette krever sikkert mye jobbing og tolmodighet! Det finnes sikkert andre alternativer også.

Håper du finner en løsning, og at det blir bedre etterhvert :)

Det skummle med denne metoden er faktisk at man belønner knurrig, bjeffing om den som kommer på besøk gir hunden godbit i det hunden løper ut å bjeffer. Og resultatet vil bli at hunden desverre kan bli ennå verre. (snakker av erfaring etter å selv ha trodd at dette sikkert var den riktige måten da min hund også hadde samme oppførsel mor fremmede. Jeg ba de besøkende gi han en odbit når han kom bort for at han skulle lære seg at fremmede var snille men det hunden lærte var at den kunne bjeffe og knurre men fortsatt få godbit, noe som ble helt feil) etter kurs i hundens språk klarte jeg å innse hva jeg hadde gjort galt og nå har jeg en hund som er 80% bedre enn det han var før.

Vi begynte med at hunde nskal vente vil VI sier det er greit den hilser, og den får først hilse når den er rolig. Men da vi sa den kunne hilse ble den like stressa og hissig me bjeffing og knurring. Da ba vi vedkommenede stille seg med ryggen til hunden, og se bort. Ha kinnet mot hunden og gjerne gjespe da det er slik hunder demper hverandre.

Ikke klapp, ikke gjør noen ting når hunden kommer bort. Når hunden har snust og er ferdig kan vedkommende få komme inn, mens besøkende går inn ber dere han unngår øyekontakt med hunden. alltså overser den helt.

Når hunden er helt rolig inne DA kan den får godbit av besøkende.

Dette tar mye jobb og dere må ha tålmodighet;)

Dette er mitt tips som har fungert her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer Soley sitt forslag.

Har selv hatt Eurasier som hadde akkurat samme oppførsel som deres. Uansett hvor mye sosialisering vi gjorde gjennom årene vi hadde så fikk vi ikke det bort. Gjorde som andre har foreslått fore med godbiter for at folkene skulle være positive. Funket dårlig for henne. Vi fikk ei erfaren oppdretter til å komme hjem til oss for å se hva vi kunne gjøre for vi var helt rådville. Fikk samme forslag med å la hunden roe seg ned før vi sa det var greit at hun fikk hilse på besøket og de fikk ikke se henne i øynene. Det hjalp veldig mye, men siden problemet hadde vart i bort i mot 4 år så fikk vi aldri dette bort. Min erfaring desverre også etter å ha møtt mange andre Eurasiere, er at det finnes fryktelig mange med dårlig psyke. Og selv om rasebeskrivelsen skriver at dette er en flott førstegangshund, så kan jeg ikke fatte hvorfor når man har Reserverthet og Voktinstikt i samme kombinasjon. Slike kombinasjoner er forbehold folk med god erfaring i hundehold. Jeg håper dere har en god oppdretter som kan hjelpe dere, om ikke ta kontakt med andre eller om raseklubben kan henvise dere til en oppdretter med god erfaring. Dette er ikke en lett sak å trene med alene, spesielt med at Eurasieren er noen veldig spesielle vesener. Lykke til, han er enda ung og dere har all mulighet til å få snudd dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Desverre er det for mange dårlige individer som blir brukt i avl hos Eurasieren. Dette er en rase som fort et blitt populær for sitt meget pene ytre og at den krever ikke vspesielt mye aktivisering. Mange ser nok bort fra reserverthet og at de har vokterinstinktet meget godt i takt. Gjør man en liten feil med disse så skal det lite til for at de kan begynne å vokte og bli ekstra skeptisk til fremmede. Dette er etter min erfaring ufattelig slitsomt å leve med, og min hund hadde det absolutt ikke bra i en slik situasjon. Raseklubben er klekkerli klar over at mange sliter med hundene på det sosiale området, da på deres forum et dette et ofte gjenntatt spm fra nye eiere som sliter med hunder som er meget reserverte. Etter min erfaring så ja dette er flotte hunder for de med erfaring med hund. Det er også viktig å kjøpe en slik valp fra riktig oppdretter da det desverre også i denne rasen finner de som kjører mange kull og kvalitet er derretter. Absolutt ikke ta en i fra en oppdetter bare for det er kortere ventetid, vær sikker på at det er riktig oppdetter!

Jeg har fått såpass erfaring at jeg holder meg langt unna denne rasen, og jeg anbefaler den ikke til noen. Overalt som den dukker opp og vi prater med eiere så sliter de gjentatte ganger med at hunden er for redd mennesker, men også ting. En hund skal være til glede og ikke at man måtte slite med et slikt problem over lang tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det begynner å bli flere som mentaltester eurasierene sine før de går i avl. Raseklubben er klar over problemet med at hundene kan bli i overkant reserverte/redd, og dersom eg ikkje husker feil har det vert snakket om å forandre rasestandarden, ta vekk den setningen om at den er egnet som førstegangshund.

'

Siden rasen nå begynner å bli populær, dukker det desverre opp oppdrettere med hunder, som kanskje aldri burde hatt valpekull. Det er desverre ikkje mye klubben kan gjøre med dette, de kan bare gi råd. Men dette er det vel flere raser som sliter med...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det skummle med denne metoden er faktisk at man belønner knurrig, bjeffing om den som kommer på besøk gir hunden godbit i det hunden løper ut å bjeffer. Og resultatet vil bli at hunden desverre kan bli ennå verre. (snakker av erfaring etter å selv ha trodd at dette sikkert var den riktige måten da min hund også hadde samme oppførsel mor fremmede. Jeg ba de besøkende gi han en odbit når han kom bort for at han skulle lære seg at fremmede var snille men det hunden lærte var at den kunne bjeffe og knurre men fortsatt få godbit, noe som ble helt feil) etter kurs i hundens språk klarte jeg å innse hva jeg hadde gjort galt og nå har jeg en hund som er 80% bedre enn det han var før.

Vi begynte med at hunde nskal vente vil VI sier det er greit den hilser, og den får først hilse når den er rolig. Men da vi sa den kunne hilse ble den like stressa og hissig me bjeffing og knurring. Da ba vi vedkommenede stille seg med ryggen til hunden, og se bort. Ha kinnet mot hunden og gjerne gjespe da det er slik hunder demper hverandre.

Ikke klapp, ikke gjør noen ting når hunden kommer bort. Når hunden har snust og er ferdig kan vedkommende få komme inn, mens besøkende går inn ber dere han unngår øyekontakt med hunden. alltså overser den helt.

Når hunden er helt rolig inne DA kan den får godbit av besøkende.

Dette tar mye jobb og dere må ha tålmodighet;)

Dette er mitt tips som har fungert her.

Det er igrunnen dette vi har begynt så smått med. Når det kommer fremmede så sier vi ifra om at hunden er skeptisk, kanskje like mye for at de ikke skal bli redde - det regner vi med at hunden fort værer.. Vi har observert at bare den/de besøkende overser hunden så kommer den etterhvert bortover, og etter å ha snust litt så går det greit å klappe og kose litt. Han er skvetten - men tydelig nysgjerrig også. De som får denne "aksepten" går han rett bort til neste gang, så jeg øyner jo et håp. Ute på tur er det sjelden vi stopper, og når vi gjør så prater jeg og vedkommende, og hvis han knurrer/bjeffer sier jeg fra at han er redd og irettesetter hunden. Deretter overser vi begge han og fortsetter å prate.

Uansett om det er hjemme eller borte så roser jeg han når han går bort og snuser.

Vi var ikke klar over at Eurasieren var så skeptisk, og så vel mest på at den var velegnet som familiehund og egnet for "nybegynnere". Men tross denne skepsisen - han er en fantastis hund sammen med ungene :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det kan jo hende det har litt med alderen og gjøre også, og at det vil bli litt bedre når hunden er voksen i hodet. men man bør jo uansett prøve å trene det bort.

vi har også en rase som skal være skeptisk mot fremmede. og den ene hannen vår merker vi dette ofte på. han også reagerer mye mer på noen, og ikke noe på andre. jeg tror det ofte kan komme av at hunden merker at personen den møter blir usikker, som du sier. blir personen usikker på hunden, som blir iallefall hunden usikker på personen. og hannen vår reagerer også særlig på øyekontakt med fremmede.

det vi pleier å gjøre, hvis hannen vår boffer på noen besøkende,da får vi personen til å bare ignorere hunden totalt. da tar det som regel ikke lang tid før han tørr og gå bort og snuse litt på personen, og etter det pleier han og roe seg ned.

blir boffingen hans for mye, så sier vi ifra til han. men som regel går det fort over når han blir oversett og får snuse på personen i fred.

sørg for at de som kommer på besøk overser hunden, og iallefall ikke ser han i øynene, eller prøver å hilse eller ta på han, før han har skjønt at alt er i orden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det begynner å bli flere som mentaltester eurasierene sine før de går i avl. Raseklubben er klar over problemet med at hundene kan bli i overkant reserverte/redd, og dersom eg ikkje husker feil har det vert snakket om å forandre rasestandarden, ta vekk den setningen om at den er egnet som førstegangshund.

Det er kjempeflott at klubben har tatt tak i dette og har blitt flinke til å mentalteste hundene sine, men det hjelper kanskje ikke å bare ha en mentaltest dersom man ikke tar hensyn til hva den testen viste i den videre avlen. Det er jo der utfordringen ligger (ikke bare for eurasieren, men også de fleste andre raser som mentaltestes).

Å fjerne en passus om at rasen egner seg som førstegangshund har neppe noen betydning for hvordan rasen i seg selv utvikles. Det man burde ta tak i er vel om det i standarden står at rasen kan være reservert. Det er vel ingen grunn til at en "nyopprettet" rase som ikke har noe spesielt bruksformål annet enn å være familiehund skal være reservert overhodet, så det er vel her man burde gjøre en jobb i første omgang ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kjempeflott at klubben har tatt tak i dette og har blitt flinke til å mentalteste hundene sine, men det hjelper kanskje ikke å bare ha en mentaltest dersom man ikke tar hensyn til hva den testen viste i den videre avlen. Det er jo der utfordringen ligger (ikke bare for eurasieren, men også de fleste andre raser som mentaltestes).

Å fjerne en passus om at rasen egner seg som førstegangshund har neppe noen betydning for hvordan rasen i seg selv utvikles. Det man burde ta tak i er vel om det i standarden står at rasen kan være reservert. Det er vel ingen grunn til at en "nyopprettet" rase som ikke har noe spesielt bruksformål annet enn å være familiehund skal være reservert overhodet, så det er vel her man burde gjøre en jobb i første omgang ?

Det er vel uansett begrenset hvor mye klubben kan gjøre, annet enn å gi anbefalinger for hva de ønsker for rasen. Oppdrettere vil alltid ha sin egen mening om ting, og være mer eller mindre seriøse (uansett rase). Desverre begynner rasen å bli veldig populær, og det vil nok føre til at det dukker opp useriøse oppdrettere som kun ser penger i avlen, og ikkje helheten.

Fra rasestandarden: "noe reservert overfor fremmede, uten å være agressiv". Chow chow, samojed og Keeshond er vel ikkje kjent for å være de mest menneskekjære rasene heller, så det at hundene er reserverte ligger nok i genene helt fra begynnelsen av. På en måte synes eg at det er greitt å ha en hund som ikkje måååå hilse på alt og alle, men samtidig kan det slå over for mye, og hundene blir frykt-agressive.

Både klubben, oppdrettere og valpekjøpere har en jobb å gjøre når det gjelder rasen. Avle på gode, trygge individer, sosialisere valpen og unghunden godt osv. Desverre er det mange som kjøper rasen basert på utseende, og da kan det gå galt med eurasieren som med andre raser.

Eurasieren er en lærevillig rase (om enn noe sta), noe som betyr at positive ting læres fort, og negative opplevelser kan sitte lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...