Jump to content
Hundesonen.no

Skepsis til fremmede - aggressjon?


Lykkeliten

Recommended Posts

Hei!

Jeg har en Eurasier-hann på halvannet år som jeg sliter litt med.

Han er veldig skeptisk til fremmede, spesielt menn, men også noen kvinner. Barn er han veldig glad i og løper gjerne bort og er tydelig glad og lykkelig. Problemet er når vi treffer eller får besøk av voksne. Noen går helt greit, mens andre er han tydligvis fryktelig redd og han bjeffer og knurrer. Dette er særlig plagsomt når vi får besøk. Vi har skaffet oss vaskehjelp som kommer mens vi er på jobb, og det fungerte veldig dårlig...

Vi ble nødt til å sette hunden i hundegården, med det resultatet at han sto og bjeffet mot døra hele dagen... Og vi fikk sure naboer...

Normalt er han rolig og stille, og kan ligge både i hundegård og løpestreng i timesvis uten lyd. Samme problemet er når vi får besøk av fremmede menn, eller treffer noen når vi går tur og de prøver å hilse på hunden.

Det ble også trøblete da hunden ved et uhell kom seg løs og en nabo lengre bort i gata forsøkte å få tak i han... Han har aldri angrepet noen men vi er redd for hva som skjer dersom noen "trenger han opp i et hjørne".

Hva skal vi gjøre - gode råd???

Link to comment
Share on other sites

Hei!

Skal ikke eurasieren være reservert overfor fremmede?

Jeg ville nok prøvd å jobbe på denne måten: inviter folk på besøk, og få dem til å gi/hive godbiter til hunden.

La han selv bestemme om han vil hilse på dem. Masse ros når han oppsøker dem. De han knurrer på skal

ikke se på ham, men ignorere ham, de kan godt hive godbiter til ham.

Når dere går tur, ville jeg rett og slett ikke latt noen hilse på ham, til problemet blir bedre. Når han har fått

mange gode opplevelser hjemme, kan dere prøve å jobbe med det samme på tur. Avtal å møte noen med gobiter

på veien osv :)

Dette krever sikkert mye jobbing og tolmodighet! Det finnes sikkert andre alternativer også.

Håper du finner en løsning, og at det blir bedre etterhvert :)

Link to comment
Share on other sites

Nå ligger det til rasen å være reservert, men ikkje på en sånn måte som du beskriver her.

Har han vert sånn hele tiden?

Min hanne er litt i perioder redd/skeptisk for menn, men det varer stort sett bare en uke eller to innimellom. Har i grunnen satt det i sammenheng med at han fortsatt holder på å vokse opp, og ikkje er helt riktig skrudd sammen enda. Min er nå 14mnd, og har roet seg mye ned, i forhold til hvordan han har vert i vinter.

Hvordan sosialiserer/miljøtrener du han?

Har du kontakt med oppdretter, kan du få hjelp der?

Har du en hundeklubb i nærheten? Finnes ofte folk der som kan hjelpe deg med å finne en løsning.

Link to comment
Share on other sites

Joda - vet det er typisk eurasier å være reservert, men det blir i meste laget. Vi har nok ikke vært flinke nok til å sosialisere i valpetiden, men når vi har vært blandt folk har det gått greit. Har vært inne på tanken om å legge ei skål godbiter ved inngangsdøra til alle gjester ;-)

Litt av problemer med Eurasier, ihvertfall vår, er dette med matlyst. Det er ikke så mye som er så godt at det funker for å avlede han. Vi sliter litt med å finne gode nok godbiter, hittil har pølse vært det beste men i enkelte situasjoner overser han glatt den også...

Takker for gode råd, har vært skeptisk til å la fremmede nærme seg men bedt de vi kjenner og vet ikke er redd om å la han få nærme seg i sitt tempo. Han kommer bort til dem etterhvert, men er nokså skvetten, så det er tydelig redsel og frykt. Synes det er litt trist, for ellers er han en herlig hund som er glad, sosial og fornøyd.

Link to comment
Share on other sites

Hei!

Skal ikke eurasieren være reservert overfor fremmede?

Jeg ville nok prøvd å jobbe på denne måten: inviter folk på besøk, og få dem til å gi/hive godbiter til hunden.

La han selv bestemme om han vil hilse på dem. Masse ros når han oppsøker dem. De han knurrer på skal

ikke se på ham, men ignorere ham, de kan godt hive godbiter til ham.

Når dere går tur, ville jeg rett og slett ikke latt noen hilse på ham, til problemet blir bedre. Når han har fått

mange gode opplevelser hjemme, kan dere prøve å jobbe med det samme på tur. Avtal å møte noen med gobiter

på veien osv :)

Dette krever sikkert mye jobbing og tolmodighet! Det finnes sikkert andre alternativer også.

Håper du finner en løsning, og at det blir bedre etterhvert :)

Det skummle med denne metoden er faktisk at man belønner knurrig, bjeffing om den som kommer på besøk gir hunden godbit i det hunden løper ut å bjeffer. Og resultatet vil bli at hunden desverre kan bli ennå verre. (snakker av erfaring etter å selv ha trodd at dette sikkert var den riktige måten da min hund også hadde samme oppførsel mor fremmede. Jeg ba de besøkende gi han en odbit når han kom bort for at han skulle lære seg at fremmede var snille men det hunden lærte var at den kunne bjeffe og knurre men fortsatt få godbit, noe som ble helt feil) etter kurs i hundens språk klarte jeg å innse hva jeg hadde gjort galt og nå har jeg en hund som er 80% bedre enn det han var før.

Vi begynte med at hunde nskal vente vil VI sier det er greit den hilser, og den får først hilse når den er rolig. Men da vi sa den kunne hilse ble den like stressa og hissig me bjeffing og knurring. Da ba vi vedkommenede stille seg med ryggen til hunden, og se bort. Ha kinnet mot hunden og gjerne gjespe da det er slik hunder demper hverandre.

Ikke klapp, ikke gjør noen ting når hunden kommer bort. Når hunden har snust og er ferdig kan vedkommende få komme inn, mens besøkende går inn ber dere han unngår øyekontakt med hunden. alltså overser den helt.

Når hunden er helt rolig inne DA kan den får godbit av besøkende.

Dette tar mye jobb og dere må ha tålmodighet;)

Dette er mitt tips som har fungert her.

Link to comment
Share on other sites

Signerer Soley sitt forslag.

Har selv hatt Eurasier som hadde akkurat samme oppførsel som deres. Uansett hvor mye sosialisering vi gjorde gjennom årene vi hadde så fikk vi ikke det bort. Gjorde som andre har foreslått fore med godbiter for at folkene skulle være positive. Funket dårlig for henne. Vi fikk ei erfaren oppdretter til å komme hjem til oss for å se hva vi kunne gjøre for vi var helt rådville. Fikk samme forslag med å la hunden roe seg ned før vi sa det var greit at hun fikk hilse på besøket og de fikk ikke se henne i øynene. Det hjalp veldig mye, men siden problemet hadde vart i bort i mot 4 år så fikk vi aldri dette bort. Min erfaring desverre også etter å ha møtt mange andre Eurasiere, er at det finnes fryktelig mange med dårlig psyke. Og selv om rasebeskrivelsen skriver at dette er en flott førstegangshund, så kan jeg ikke fatte hvorfor når man har Reserverthet og Voktinstikt i samme kombinasjon. Slike kombinasjoner er forbehold folk med god erfaring i hundehold. Jeg håper dere har en god oppdretter som kan hjelpe dere, om ikke ta kontakt med andre eller om raseklubben kan henvise dere til en oppdretter med god erfaring. Dette er ikke en lett sak å trene med alene, spesielt med at Eurasieren er noen veldig spesielle vesener. Lykke til, han er enda ung og dere har all mulighet til å få snudd dette.

Link to comment
Share on other sites

Desverre er det for mange dårlige individer som blir brukt i avl hos Eurasieren. Dette er en rase som fort et blitt populær for sitt meget pene ytre og at den krever ikke vspesielt mye aktivisering. Mange ser nok bort fra reserverthet og at de har vokterinstinktet meget godt i takt. Gjør man en liten feil med disse så skal det lite til for at de kan begynne å vokte og bli ekstra skeptisk til fremmede. Dette er etter min erfaring ufattelig slitsomt å leve med, og min hund hadde det absolutt ikke bra i en slik situasjon. Raseklubben er klekkerli klar over at mange sliter med hundene på det sosiale området, da på deres forum et dette et ofte gjenntatt spm fra nye eiere som sliter med hunder som er meget reserverte. Etter min erfaring så ja dette er flotte hunder for de med erfaring med hund. Det er også viktig å kjøpe en slik valp fra riktig oppdretter da det desverre også i denne rasen finner de som kjører mange kull og kvalitet er derretter. Absolutt ikke ta en i fra en oppdetter bare for det er kortere ventetid, vær sikker på at det er riktig oppdetter!

Jeg har fått såpass erfaring at jeg holder meg langt unna denne rasen, og jeg anbefaler den ikke til noen. Overalt som den dukker opp og vi prater med eiere så sliter de gjentatte ganger med at hunden er for redd mennesker, men også ting. En hund skal være til glede og ikke at man måtte slite med et slikt problem over lang tid.

Link to comment
Share on other sites

Det begynner å bli flere som mentaltester eurasierene sine før de går i avl. Raseklubben er klar over problemet med at hundene kan bli i overkant reserverte/redd, og dersom eg ikkje husker feil har det vert snakket om å forandre rasestandarden, ta vekk den setningen om at den er egnet som førstegangshund.

'

Siden rasen nå begynner å bli populær, dukker det desverre opp oppdrettere med hunder, som kanskje aldri burde hatt valpekull. Det er desverre ikkje mye klubben kan gjøre med dette, de kan bare gi råd. Men dette er det vel flere raser som sliter med...

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Det skummle med denne metoden er faktisk at man belønner knurrig, bjeffing om den som kommer på besøk gir hunden godbit i det hunden løper ut å bjeffer. Og resultatet vil bli at hunden desverre kan bli ennå verre. (snakker av erfaring etter å selv ha trodd at dette sikkert var den riktige måten da min hund også hadde samme oppførsel mor fremmede. Jeg ba de besøkende gi han en odbit når han kom bort for at han skulle lære seg at fremmede var snille men det hunden lærte var at den kunne bjeffe og knurre men fortsatt få godbit, noe som ble helt feil) etter kurs i hundens språk klarte jeg å innse hva jeg hadde gjort galt og nå har jeg en hund som er 80% bedre enn det han var før.

Vi begynte med at hunde nskal vente vil VI sier det er greit den hilser, og den får først hilse når den er rolig. Men da vi sa den kunne hilse ble den like stressa og hissig me bjeffing og knurring. Da ba vi vedkommenede stille seg med ryggen til hunden, og se bort. Ha kinnet mot hunden og gjerne gjespe da det er slik hunder demper hverandre.

Ikke klapp, ikke gjør noen ting når hunden kommer bort. Når hunden har snust og er ferdig kan vedkommende få komme inn, mens besøkende går inn ber dere han unngår øyekontakt med hunden. alltså overser den helt.

Når hunden er helt rolig inne DA kan den får godbit av besøkende.

Dette tar mye jobb og dere må ha tålmodighet;)

Dette er mitt tips som har fungert her.

Det er igrunnen dette vi har begynt så smått med. Når det kommer fremmede så sier vi ifra om at hunden er skeptisk, kanskje like mye for at de ikke skal bli redde - det regner vi med at hunden fort værer.. Vi har observert at bare den/de besøkende overser hunden så kommer den etterhvert bortover, og etter å ha snust litt så går det greit å klappe og kose litt. Han er skvetten - men tydelig nysgjerrig også. De som får denne "aksepten" går han rett bort til neste gang, så jeg øyner jo et håp. Ute på tur er det sjelden vi stopper, og når vi gjør så prater jeg og vedkommende, og hvis han knurrer/bjeffer sier jeg fra at han er redd og irettesetter hunden. Deretter overser vi begge han og fortsetter å prate.

Uansett om det er hjemme eller borte så roser jeg han når han går bort og snuser.

Vi var ikke klar over at Eurasieren var så skeptisk, og så vel mest på at den var velegnet som familiehund og egnet for "nybegynnere". Men tross denne skepsisen - han er en fantastis hund sammen med ungene :rolleyes2:

Link to comment
Share on other sites

det kan jo hende det har litt med alderen og gjøre også, og at det vil bli litt bedre når hunden er voksen i hodet. men man bør jo uansett prøve å trene det bort.

vi har også en rase som skal være skeptisk mot fremmede. og den ene hannen vår merker vi dette ofte på. han også reagerer mye mer på noen, og ikke noe på andre. jeg tror det ofte kan komme av at hunden merker at personen den møter blir usikker, som du sier. blir personen usikker på hunden, som blir iallefall hunden usikker på personen. og hannen vår reagerer også særlig på øyekontakt med fremmede.

det vi pleier å gjøre, hvis hannen vår boffer på noen besøkende,da får vi personen til å bare ignorere hunden totalt. da tar det som regel ikke lang tid før han tørr og gå bort og snuse litt på personen, og etter det pleier han og roe seg ned.

blir boffingen hans for mye, så sier vi ifra til han. men som regel går det fort over når han blir oversett og får snuse på personen i fred.

sørg for at de som kommer på besøk overser hunden, og iallefall ikke ser han i øynene, eller prøver å hilse eller ta på han, før han har skjønt at alt er i orden.

Link to comment
Share on other sites

Det begynner å bli flere som mentaltester eurasierene sine før de går i avl. Raseklubben er klar over problemet med at hundene kan bli i overkant reserverte/redd, og dersom eg ikkje husker feil har det vert snakket om å forandre rasestandarden, ta vekk den setningen om at den er egnet som førstegangshund.

Det er kjempeflott at klubben har tatt tak i dette og har blitt flinke til å mentalteste hundene sine, men det hjelper kanskje ikke å bare ha en mentaltest dersom man ikke tar hensyn til hva den testen viste i den videre avlen. Det er jo der utfordringen ligger (ikke bare for eurasieren, men også de fleste andre raser som mentaltestes).

Å fjerne en passus om at rasen egner seg som førstegangshund har neppe noen betydning for hvordan rasen i seg selv utvikles. Det man burde ta tak i er vel om det i standarden står at rasen kan være reservert. Det er vel ingen grunn til at en "nyopprettet" rase som ikke har noe spesielt bruksformål annet enn å være familiehund skal være reservert overhodet, så det er vel her man burde gjøre en jobb i første omgang ?

Link to comment
Share on other sites

Det er kjempeflott at klubben har tatt tak i dette og har blitt flinke til å mentalteste hundene sine, men det hjelper kanskje ikke å bare ha en mentaltest dersom man ikke tar hensyn til hva den testen viste i den videre avlen. Det er jo der utfordringen ligger (ikke bare for eurasieren, men også de fleste andre raser som mentaltestes).

Å fjerne en passus om at rasen egner seg som førstegangshund har neppe noen betydning for hvordan rasen i seg selv utvikles. Det man burde ta tak i er vel om det i standarden står at rasen kan være reservert. Det er vel ingen grunn til at en "nyopprettet" rase som ikke har noe spesielt bruksformål annet enn å være familiehund skal være reservert overhodet, så det er vel her man burde gjøre en jobb i første omgang ?

Det er vel uansett begrenset hvor mye klubben kan gjøre, annet enn å gi anbefalinger for hva de ønsker for rasen. Oppdrettere vil alltid ha sin egen mening om ting, og være mer eller mindre seriøse (uansett rase). Desverre begynner rasen å bli veldig populær, og det vil nok føre til at det dukker opp useriøse oppdrettere som kun ser penger i avlen, og ikkje helheten.

Fra rasestandarden: "noe reservert overfor fremmede, uten å være agressiv". Chow chow, samojed og Keeshond er vel ikkje kjent for å være de mest menneskekjære rasene heller, så det at hundene er reserverte ligger nok i genene helt fra begynnelsen av. På en måte synes eg at det er greitt å ha en hund som ikkje måååå hilse på alt og alle, men samtidig kan det slå over for mye, og hundene blir frykt-agressive.

Både klubben, oppdrettere og valpekjøpere har en jobb å gjøre når det gjelder rasen. Avle på gode, trygge individer, sosialisere valpen og unghunden godt osv. Desverre er det mange som kjøper rasen basert på utseende, og da kan det gå galt med eurasieren som med andre raser.

Eurasieren er en lærevillig rase (om enn noe sta), noe som betyr at positive ting læres fort, og negative opplevelser kan sitte lenge.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


×
×
  • Create New...