Gå til innhold
Hundesonen.no

Som hund så eier


Martemor

Recommended Posts

Det blir stadig sakt at folk kjøper hunder som ligner seg selv, både av utseende og gemytt. Så jeg lurer litt på om dette stemmer her på Sonen?

Så da spør jeg:

Hvilke hunder har dere?

Hvorfor valgte dere akkurat den/de hunden/e eller rasen?

Og sist, men ikke minst, hvilke likhetstrekk har du og din hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To schæfere, grunnen til at jeg valgte dem var fordi jeg ønsket meg en arbeidshund, men ikke en bc :D

Jeg finnes vel ikke lik denne rasen overhodet :P Var en innom jobben som mente han kunne gjette seg til hvilke dyr og raser vi hadde. Han tippet riktig på absolutt alle, bortsett fra meg. Jeg hadde nemlig mynde, en stor mynde, i følge han... Nei, har schæfer jeg, da ristet han på hodet og sa det var feil *ler* Men jeg har alltid hatt lyst på mynde da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 stk nurk, men nekter å se at vi utseendemessige er like overhodet *fnyse*. Derimot er han hjernevasket til å ha en lik personlighet som meg: utadrettet og vennlig mot alle :D , helt til noen prøver å ta på'n, da stikker'n :D

Jeg kjøpte han for å ha en hyggelig gårdshund/familiehund, og for å kunne gå tur og tusle "overalt" uten å bli redd for å bli overfalt... Når det senere viste seg at han var en "boercollie" som var glitrende som LP-hund så ble det sånn... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en vakker, brun bc så av utseende er vi vel veldig lite like tror jeg, jeg er definitivt IKKE brun iallefall (mer kefirblå)! :D Innvendig...? Tjaaa... Buffy er hyggelig mot alle til de prøver å dominere eller til de ikke oppfører seg ordentlig, da sier hun fra, pent først og om de ikke hører etter så får de beskjed. Dessuten er hun selvoppnevnt politi og hindrer sånne ting som løping i korridorene og knuffing mellom elevene.... eh nei, det var visst meg.... :D

Ja, vi er nok like på innsiden! *konkludere* :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er enklere for andre å si om jeg er like hundene mine, enn hva det er for meg.. En ting som gjør det vanskeligere enn nødvendig, er at jeg har to forskjellige raser som er ganske så forskjellige både inni og utenpå - kanskje er jeg schizofren? :D

Edit: Svare på spørsmålene kanskje..

Jeg har springer og cairn, mest springer.. Jeg valgte springer fordi jeg ville ha en aktiv, allsidig hund som jeg kunne bruke til mye forskjellig, men uten å ha de største ambisjonene om å nå NM i så veldig mye. Jeg valgte cairn terrieren fordi jeg kjente slekta veldig godt og trodde jeg visste hva jeg gikk til. Jeg skulle ha en liten agilityhund, men siden min cairn ble som kun noen få i slekta (dvs liker ikke å jobbe noe særlig), så ble de planene lagt på hylla. :P Nå satser jeg på springer, siden jeg føler jeg får en fin totalpakke i den rasen, som passer meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm. tror jeg failet litt der jeg... Her er vi nesten strake motsettningen, hunden er stor, kjempe sosial, lat om morningen, matvrak, liker ikke lange turer (enda!) og synes tomat er nam, mens jeg er liten, introvert, effektiv om morningen, små spist, elsker tur og tomat er æsj! Men Fredrik passer meg på alle måter, han sover lenge, spiser maten sin, gjør alt han kan av triks for en bit tør skive og elsker allt og alle!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Belger!

Og jeg skulle ønske jeg kunne hoste frem de samme korrekte proposisjonene, holdningen og den atletiske kroppen - men det kan jeg ikke. Litt usikker på om det er noen likhetstrekk til den boblende personligheten til rasen også.... *fnis*

...men belger har jeg og belger kommer jeg alltid til å ha...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Jeg tror egentlig ikke jeg er så fryktelig lik papillonen. Basert på utseendet (pelsen :D ) så hadde jeg kanskje vært en fawn pyreneisk gjeterhund. Jeg får dreads/dreadslignende floker av meg selv konstant :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke påstå at jeg er spesielt lik rasen labrador retriever, men Tinka har noen egenskaper som ikke er fullt så fremtredende hos andre av samme rase. For eksempel har hun ingen problemer med å styre seg sosialt sett - hun syns det er hyggelig å hilse på folk, men har ikke noe behov for å smiske, kose og være hos dem lenge. Hun er dessuten nokså egen, selvstendig og bestemt, hun har ikke akkurat så mye will to please og dyrking av eier. Også er hun veldig rolig, stabil og tålmodig. Hun er i mange sammenhenger mer observerende enn deltakende. Og alle disse tingene jeg har listet opp om Tinka, kunne like gjerne vært skrevet om meg. Så jeg ser ikke bort fra at min personlighet har vært med på å forme hvordan Tinka er...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belger!

Og jeg skulle ønske jeg kunne hoste frem de samme korrekte proposisjonene, holdningen og den atletiske kroppen - men det kan jeg ikke. Litt usikker på om det er noen likhetstrekk til den boblende personligheten til rasen også.... *fnis*

...men belger har jeg og belger kommer jeg alltid til å ha...

*fnis*

Tja, jeg er vel litt lik mallene. En smule AD/HD i hodet, må få med meg alt, super nysgjerrig, og litt stressa? :D

Den atletiske kroppen, vet jeg ikke helt om jeg har :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har whippet,og gud så glad jeg skulle vært om jeg hadde hatt den smekre kroppen og den samme kondisen :P Så utseendemessig sett så ligner vi nok ikke.

Felix er en klovn,en skikkelig raring til tider og jeg tror ikke jeg er helt sånn.Det er nesten sånn at han har humor,for jeg ler mye av han.Men vi er begge avslappa dyr som ikke stresser så mye unødvendig. Aktive ute og rolige inne,stort sett :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma er en yorkshire terrier x papillon mix, og vi er like mtp på at vi er lettsinte, lettirriterte og vi høres når vi er misfornøyde med noe :D Ellers er Emma utrolig sosial og tror at alle mennesker (og hunder) er hennes potensielle venner, og der er jeg helt motsatt. Jeg er ikke særlig sosial av meg..

My er litt sånn småstressa, over-nysgjerrig og mottoene hennes må vel være "livet er en lek og lek er livet" og "det er lov å prøve seg!" :P Hun får mange ideer iløped av en dag, og gjennomfører de fleste så fort hun får mulighet... Hun er veldig sånn "obs" på alt rundt seg, og utrolig nysgjerrig som sagt, og det er vel jeg og :P Vi går også rundt og speider begge to etter ting som KANSKJE kan være ekle :P Også er vi vel begge litt stressa til tider, og syns det er godt å syte ifra seg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir stadig sakt at folk kjøper hunder som ligner seg selv, både av utseende og gemytt. Så jeg lurer litt på om dette stemmer her på Sonen?

Så da spør jeg:

Hvilke hunder har dere?

Hvorfor valgte dere akkurat den/de hunden/e eller rasen?

Og sist, men ikke minst, hvilke likhetstrekk har du og din hund?

Jeg har dvergpuddel, og valgt denne rasen fordi jeg elsker det lekne, tullete og sære puddelvesenet. Størrelsesmessig passer dvergpuddelen meg som hånd i hanske.

Sølve og jeg er i grunn ganske like, men så blir jo ofte hunden slik eieren vil ha den også og som sagt kjøpte jeg puddel fordi rasen passer meg perfekt. Vi har begge lyse krøller, vi liker å sove lenge og liker ikke å gå tur i regnevær og vi er litt vimsete. Vi tåler ikke røyk og vi er kresne på mat, også liker vi å tulle og fjase. :D Det har hendt at folk har gjettet at jeg har puddel uten å vite rasen min, og det er jo litt artig. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Welsh springer spaniel

Kjøpte fordi de er glade og kan brukes til mye forskjellig + samrbeidsvillige/ førerinteresserte

Hmm hvis jeg ikke klipper ørene til Ellie får hun litt sånn krøllete bustete hår, slik som mitt..

Ellers ligner vi visst litt personlighetsmessig og. Hun liker ikke å være uten meg - jeg liker heller ikke å være uten henne eller kjæresten min jeg heller. Hun er vennlig og glad men ikke den tøffeste. Vi er ikke sånne som tar stor plass sosialt... sikkert mer å :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en flatcoated retriever, og utad er det ikke så mange likhetstrekk mellom oss. Personligheten derimot; vi er begge rastløs, utspekulert og glad i mat. Vi sitter i alle mulige rare sittestillinger, og vi er ikke så kresen på hvor vi sitter. Vi synes dachser er sjarmerende , mens store, fulle og ukjente menn er skumle.

Chantana blir venner med de fleste, men det er kun med hennes nærmeste (hunder og mennesker) at hun virkelig slår seg løs og viser seg fra sin mest lekne og tillitsfulle side. Litt sånn er jeg også. Det er ikke mange venner jeg går virkelig bra sammen med, men jeg er utadvent og har ingen problemer med å snakke med alle typer mennesker.

EDIT: Rasevalget var ikke opp til meg, da jeg var for ung til å bestemme slikt. Men foreldrene mine valgte rasen pga. dens sosiale, omgjengelige og vennlige vesen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en Groenendael og en JRT.

JRT valgte jeg fordi vi bodde i en liten leilighet midt i byen og ville ha en hund som var liten, men utholdene og aktiv. Belgeren er en rase som har sniki seg langt inni hjerterota mi, det finnes ingen fornuftig grunn egentlig, jeg har bare alltid følt litt mer for belgerene i huset enn de andre av en eller annen grunn.

Utseendemessig er jeg nok mest lik Groenendaelen, mellomstor, mørk og lysebrune øyne*flir* Spesielt nå som han har fått alle sympatikiloene når jeg er gravid. Gemyttmessig er vi vel ikke så like... Han er ALLTID blid. Han er bare helt gjennomført positiv, så sprudlende lykkelig til enhver tid at han kan bli helt slitsom. Jeg er ikke helt der for å si det slik.... :D

Men vi har det til felles at selv om vi tilsynelatende er veldig sosiale, er det bare et par utvalgte vi stoler på når det kommer til stykket og vi sliter begge med å holde fokus når ting blir kjedelig.

Jeg er vel kanskje litt mer lik terriertrynet sånn inni meg; sta, sær, egen og liker å ha ting på min måte. Jeg tar ikke gjerne i mot en komando for å si det slik, og det er en grunn til at jeg trives best i jobber hvor jeg får styre dagen helt selv. Også har vi begge en uforklarlig svakhet for den store svarte gjennomført lykkelige sikletingsten av en belger.

Begge rasene er helt forskjellig fra meg på en vesentlig ting: jeg er gjennomført lat. Jeg liker å gå tur heldigvis, og i perioder er det storestas å trene hund, men i det store og det hele er jeg et grunnleggende lat vesen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke hunder har dere?

Hvorfor valgte dere akkurat den/de hunden/e eller rasen?

Og sist, men ikke minst, hvilke likhetstrekk har du og din hund?

Har riesenschnauzer og basenji.

Riesen ble valgt fordi jeg digger schnauzere, ville ha en stor hund med masse motor, futt og fart, samt de sterke meningene, flotte utseendet og herlige personligheten.

Basenji ble valgt fordi jeg er fasinert av det aristokratiske utrykket, vakker og elegant kropp, sterke meninger, humor og lette, atletiske kropp.

Hmm fellestrekk? Tja, må vel bli at vi alle tre har like sterke meninger om ting og tang. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...