Gå til innhold
Hundesonen.no

Ojsann - plutselig en valp i hus!


SusanneL

Recommended Posts

"VI skulle jo bare se" - valpene var jo bare sånn 5-6 uker gamle, "et tonn" papirarbeid som må gjøres hvis man ønsker å ta inn en valp fra Danmark, ikke sikker på om man egentlig vil ha en valp nå, etc, etc. ;)

Reiser til oppdretter - og blir møtt av de herligste valper (såklart), men også supertrivelige voksne individer, folk, gjester, andre oppdrettere, etc, etc.

Valpene var dog eldre enn vi trodde (7 uker og 5 dager), og oppdr. hadde allerede søkt om innreise, etc, passene til valpene var klare, og i teorien var det bare å ta med en hjem...

At man har 100 mil hjem, skal campe på veien, ikke er forberedt på bitteliten valp i det hele tatt? Pyttsann - SÅNT ordner seg!

Kikket på valper, tenkte og vurderte - hann/tispe? stor/liten? lys/mørk? frampå/livlig/bitete/kosete? osv..

Endte opp med å ta med den lille superdelikate tispen. Det var kun to tisper i kullet, den andre var lovet bort til Belgia - men det spiller ingen rolle. (Jeg ville uansett ha valgt denne her, da..)

MÅÅÅÅ bare finne et navn til henne snart... Kan jo ikke kalle henne "hei du!" særlig lenger nå... :whistle:

Mye mer rapporter om det lille dyret kommer senere!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Fniser* Så spennende med liten maskot blant hårdottene, da!

Hva med navnet Impuls? Eller Lykke kanskje?

Hva er oppdretternavnet?

Elsker sistnevnte navn og vil muligens kanskje benytte det selv en gang.

Men atte. Hva med bilder, stamtavle +++ på frøkna???

Edit: Hva med din overskrift?? Ojsann. Det må da passe bra. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det går ikke skjønner dere med navn som Impuls og Ojsann - Susanne må ha navn på M *ler* ..... eller skal du avvike? *fniser*

Boston terrier er kult er det - jeg drømmer om å en gang i fremtiden eie en BT som skal hete Higgins

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært innom og hilst på "hei du". Bitte liten, supersøt frøken. (Hentet valp i dag, jeg). Mye mindre enn min lille løwchenvalp, som bare er noen dager eldre. Spennende med den lille frøkna. Nå kan heldigvis Susanne og jeg gå på valpeshow uten å konkurere i samme rase. Vi gleder oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for hyggelige svar + masse morsomme navnforslag! Vi prøver ut alt mulig på henne, men det har ikke "klikket" helt ennå. (har aldri brukt så lang tid på kallenavnet, da..)

Stamtavle og sånt. ja.

Hun heter Bogerudmyra's Lotte, (er kun forhåndsreg.), far er Int N It SM BH T S UCh Jerome mor er N UCh Amorada's Xanadu. Født 3. mai, er brindle (en av de lysere i kullet) med skikkelig fine flashy hvite tegninger.

Liten knopp av en hale, dasslokk-store ører som peker litt alle veier.

Jeg jobber med å løse probl. kamera kontra PC uten fungerende USB-porter.. Minnekortleser på annen PC som ikke kan redigere bilder.. Så bilder lar vente på seg... Har da tatt "noen" de siste to dagene, ja.

Ang. impulsmessig så var det ikke heeeelt slik. Jeg var i kontakt med oppdr for ca ett års tid siden og ba henne si ifra når hun fant noe jeg kunne like.. Men derifra til å "bare se" til å ha med valp hjem var vi helt uforberedt på, ja.

Heldigvis fikk vi låne bur, tisse-aviser, og valpepakken innneholdt bånd, fôr og sånt man trenger den første tiden.

Moro med lekene vi finner her hjemme, da - de er jo nesten like store som henne.. Stakkars - hun MÅ jo få mindreverdighetskompleks snart...

Men en utrolig morsom liten sak, da. TOTALT uredd alt mulig, og så sjarmerende at man ikke helt skjønner at det er en ekte liten hund man har foran seg.

Tiss og bærsj hele tiden - men også totalt ro og sovner så gjerne i fanget, eller midt på plenen...

GØY med valp igjen! :whistle:

Susanne

(PS - fant det mest hysterisk rosa bånd/leiebånd her hjemme - så det neste blir vel rosa bur, dekken og pusete puter... ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med valpis! Lotte er jo kjempefint. Dessuten vil en slik liten artig sak ALDRI få mindreverdighetskomplekser og hun vil utvikle seg til å være bearded collie i miniatyr. Klart hun må ha store leker og rÅsa ting!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...