Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny i gamet og tilvenning


Lillekos

Recommended Posts

Heisann!

Vi er ganske ny i dette gamet og får en liten valp til uka. Ei lita jente som er en fin blanding av tre raser, og hun er vel innenfor kategorien mellomstor hund.

Mitt første, av sikkert mange, spørsmål er hvor lang tid vi skal bruke på å vende henne til å være alene? Vi blir å sette trappegrinn mellom gangen og stua slik at hennes plass primært blir i gangen hvor vi kan lukke dørene til soverommene. Hun blir der på natten og når hun er alene, ellers får hun løpe fritt i huset. Min samboer har en 8-16 jobb og jeg jobber skift så jeg begynner noen gangen halv ni, andre ganger 10, 11, 13 osv... Samboer har mulighet til å dra hjem på dagtid for å ta henne ut og kose litt med henne, så tenkte vi at vi skulle fri litt til mamma frem til vi har ferie. Hun jobber korte dager og kan nok være litt sammen med henne, så hun ikke blir alt for mange timer alene. Er det noe spesielt vi må huske på når hun skal være alene, annet enn at hun har fått luftet seg, har mat og vann etc?

Og når skal hun ha vaksine? Er ikke det rundt 8 ukers alder? Hun er 7 uker når hun kommer til oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kjempebra at du tar deg bryderiet å spørre og grave litt!

Og så må jeg si jeg ble litt deprimert av innlegget ditt.. ikke av spørsmålet, men at valpen kun er 7 uker når dere får den. Valper blir normalt ikke tatt fra mor og søsken før de er minst 8 uker gamle. Den der siste uken er veldig viktig i valpeutvikling, at den har sine søsken å bryne seg på for de lærer så enormt mye av det. Særlig gjelder det en ting som bitehemning, dvs at hunden vet å finjustere bite-trykket. Riktignok må man gjerne jobbe videre med det nnår man får valpen, men den essensielle lærdommen får den i lek med søsken og mor.

Så til ditt spørsmål: Har dere overhodet ikke fri når dere får valpen? De gangene vi har hatt valp, så har vi sørget for å ha ferie - og vi bruker minst 4 uker (opptil 8 uker faktisk, avhengig av hvor mye ferie vi har hatt til rådighet og da har vi tatt ferie annen hver gang, dvs all vår ferie er gått med til startfase for valp) på dette.

Jeg ser at du har tenkt mye på dette, mht at dere kan skaffe litt valpepass når dere har lange dager. Men det nytter jo ikke med en gang. Vi bruker kanskje 2-3 uker bare på å være sikre på at valpen fikser å være alene 1/2 time! Og alenetrening er det vel verdt å bruke masse tid og energi på - å få en hund som er livredd for å være alene er nemlig helt pyton og utrolig tungt, om overhodet mulig, å fikse i etterkant.

Hvor fort alenetreningen går, er helt avhengig av hvordan valpen tar det. Noen valper går sånt veldig greit med mens andre tror jorden går under og blir helt angst av å være alene bare mens man er på do!

Vi begynner gjerne alenetrening omtrent så snart valpen kommer i hus, og det begynner med å bare gå ut av rommet og inn igjen med en gang - vi begynner kun med sekunder. Hensikten er at valpen ikke skal rekke å føle seg redd og utrygg og å lære den at vi kommer alltid tilbake. Og dette gjør vi mange mange ganger - 20-30 ganger pr dag eller noe sånt.. Man øker tiden litt etter litt, men det er ikke noen fasit på hvor lang tid ting tar - det avhenger av valpen det!

Men jeg lurte på en ting, får dere med veterinær attest når dere kjøper valpen? Seriøse oppdrettere sørger for at valpen har vært til vet.sjekk - og det gjelder blandingsvalper så vel som renrasede - også små blandingsvalper har nemlig krav på god helse og vet.besøk etc nemlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare si meg enig med Tonje: Valpen bør være minst 8 uker før dere overtar den. Den kan godt være 10, og det gjør mindre om den er 12 enn at den er bare 7.

Når det gjelder alene-trening, mener jeg det er så enkelt: Jo lengre tid og jo mer gradvis, jo bedre. Jeg har vært litt "bortskjemt" med valpevakt tidligere, så jeg vet ærlig talt ikke hva som er minimum når det gjelder å være hjemme alene en hel arbeidsdag (med eller uten lufting i lunsjen). Jeg har hatt en hund som mistrivdes sterkt med å være alene hjemme (ikke direkte separasjonsangst, men hun lagde lyd innimellom). Den gangen var jeg nok litt mindre bevisst på alene-treningen, siden det liksom bare hadde gått greit med de to forrige. Nå er jeg uten valpevakt, og så langt har det rett og slett stoppet meg i å ta på meg ansvaret for valp igjen. Jeg ville helst hatt et par måneder, i hvert fall, og gjerne en periode med kortere arbeidsdager.

Glemte å si: Lykke til! Håper vi får se bilder av vidunderet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det kommer selvsakt an på individet, men mine har fint klart seg et par timer alene allerede etter 3-4 dager hos meg, da forutsatt at de får en liten tur og noen oppgaver først slik at de slukner når jeg drar. Men som sagt så trenger man ikke være så heldig, noen er mer engstelig enn andre så man bør ikke bassere seg på at det går bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svarene. :whistle:

Jeg må si meg enig med dere, jeg reagerer litt på at hun er så liten, for trodde også at det var en 8 ukers grense der. Men så har vi ikke hatt hund før, sånn bare vi, så visste liksom ikke helt hva som var rett og galt heller. Hun kommer fra en annen kant av landet så vi må bare gjøre det beste ut av det. Og hun er jo som en baby og vil nok få pass og oppmerksomhet deretter. Etter en uke så går vi begge på ferie og vil være hjemme med henne hele tiden.

Når det gjelder dette med vetrinær så skal jeg høre med den personen vi kjøper hunden av hvordan de har gjort det tidligere. Uansett så skal vi følge kontroller, få henne vaksinrt og sjekket og chippet. Vi skal også forsikre henne og ta vare på henne som det familiemedlemmet hun blir.

Jeg har før drevet med katter, noe helt annet enn hunder riktignok, men vi ga aldri disse kattene menneskemat. Og jeg stusser litt på at disse valpene allerede har fått menneskemat opp til flere ganger. Vi har muligheten til å ha henne litt hos oss og litt hos selger nå til vi går på ferie, men har vel bestemt oss for å bruke nærmeste familie og all vår tid selv å ha henne her hjemme. Rett og slett for at vi vil hun skal føle at det er HER hun hører til, og vi vil ikke at andre skal fore henne med hva som helst når vi selv vil hunden skal spise hundefor fra vetrinær og dyrebutikk.

Vi har fått prøvefor på Eucanuba og Royal King. Noen som har en å foretrekke fremfor den andre???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Royal Canin mener du sikkert ;) Begge er bra fôr, så du får bare finne ut hva som fungerer. Jeg bruker proplan, og er veldig fornøyd med det. Hvilke raser er det i blandingen da?

Synes denne selgeren kanskje høres litt useriøs jeg, og det virker som de ikke er første gang de har kull heller? Men ja, du får gjøre det beste ut av det, og kjempebra du er bevisst på hva slags mat du vil gi hunden, og det høres ut som dere kommer til å bli en bra familie for hunden og. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og gratulerer med snart ny valp! :(

Hvis det er en mulighet at valpen er litt hos oppdretter og litt hos dere den første uka, hvorfor kan hun ikke bare bli hos oppdretter den uka, inntil hun blir 8 uker gammel? ;) Ellers er det sikkert lurt å la henne slippe å dra fram og tilbake på den måten. som du sier.

Tenkte bare jeg skulle si at valper skal vaksineres ved 12 ukers alder, men hvis den ikke er oppfulgt med helsesjekk og sånn hos oppdretter, ville jeg tatt henne med til veterinær med en gang for ormekur, sjekk og chipping.

Å gi valpen menneskemat er ikke noe problem i det hele tatt; min valp har fått bl.a. rå egg, fisk, ris, rent kjøtt, eple- & bananbiter, og leverpostei i tillegg til og blandet inn i fôret, omtrent helt fra jeg fikk ham, og det tror jeg han bare har hatt veldig godt av... Har du et godt fôr (og de du nevner er jo bra) er det ikke nødvendig, men heller ingen fare å gi litt sånt iblant. Det kan være greit av valpemagen lærer seg å fordøye litt av hvert. Bare pass på at det du gir er rent, ikke krydret/salt og at det ikke inneholder noe som hunder helst ikke skal spise...du finner sikkert noen tråder om hva hunder ikke skal ha i seg hvis du søker her på forumet. Og unngå hvete hvis du ikke liker valpefis :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svarene. ;)

Jeg må si meg enig med dere, jeg reagerer litt på at hun er så liten, for trodde også at det var en 8 ukers grense der. Men så har vi ikke hatt hund før, sånn bare vi, så visste liksom ikke helt hva som var rett og galt heller. Hun kommer fra en annen kant av landet så vi må bare gjøre det beste ut av det. Og hun er jo som en baby og vil nok få pass og oppmerksomhet deretter. Etter en uke så går vi begge på ferie og vil være hjemme med henne hele tiden.

Vi har muligheten til å ha henne litt hos oss og litt hos selger nå til vi går på ferie..

Hvorfor kan ikke selger bare ha valpen den ekstra uken da? Jeg ville ikke tatt en valp til meg om jeg ikke kunne være hjemme sammen med den fra dag én...

Ang fôr, så bør valpen i begynnelsen gå på samme fôret som den er vant til , og vennes gradvis til det fôret dere vil bruke, om dere vil bytte. Hvilken type 'menneskemat' er det valpene har fått? Det er jo absolutt ikke negativt at fordøyelsen deres venner seg til litt forskjellig.. Min voffs får masse 'menneskemat' han :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...