Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny i gamet og tilvenning


Lillekos

Recommended Posts

Heisann!

Vi er ganske ny i dette gamet og får en liten valp til uka. Ei lita jente som er en fin blanding av tre raser, og hun er vel innenfor kategorien mellomstor hund.

Mitt første, av sikkert mange, spørsmål er hvor lang tid vi skal bruke på å vende henne til å være alene? Vi blir å sette trappegrinn mellom gangen og stua slik at hennes plass primært blir i gangen hvor vi kan lukke dørene til soverommene. Hun blir der på natten og når hun er alene, ellers får hun løpe fritt i huset. Min samboer har en 8-16 jobb og jeg jobber skift så jeg begynner noen gangen halv ni, andre ganger 10, 11, 13 osv... Samboer har mulighet til å dra hjem på dagtid for å ta henne ut og kose litt med henne, så tenkte vi at vi skulle fri litt til mamma frem til vi har ferie. Hun jobber korte dager og kan nok være litt sammen med henne, så hun ikke blir alt for mange timer alene. Er det noe spesielt vi må huske på når hun skal være alene, annet enn at hun har fått luftet seg, har mat og vann etc?

Og når skal hun ha vaksine? Er ikke det rundt 8 ukers alder? Hun er 7 uker når hun kommer til oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kjempebra at du tar deg bryderiet å spørre og grave litt!

Og så må jeg si jeg ble litt deprimert av innlegget ditt.. ikke av spørsmålet, men at valpen kun er 7 uker når dere får den. Valper blir normalt ikke tatt fra mor og søsken før de er minst 8 uker gamle. Den der siste uken er veldig viktig i valpeutvikling, at den har sine søsken å bryne seg på for de lærer så enormt mye av det. Særlig gjelder det en ting som bitehemning, dvs at hunden vet å finjustere bite-trykket. Riktignok må man gjerne jobbe videre med det nnår man får valpen, men den essensielle lærdommen får den i lek med søsken og mor.

Så til ditt spørsmål: Har dere overhodet ikke fri når dere får valpen? De gangene vi har hatt valp, så har vi sørget for å ha ferie - og vi bruker minst 4 uker (opptil 8 uker faktisk, avhengig av hvor mye ferie vi har hatt til rådighet og da har vi tatt ferie annen hver gang, dvs all vår ferie er gått med til startfase for valp) på dette.

Jeg ser at du har tenkt mye på dette, mht at dere kan skaffe litt valpepass når dere har lange dager. Men det nytter jo ikke med en gang. Vi bruker kanskje 2-3 uker bare på å være sikre på at valpen fikser å være alene 1/2 time! Og alenetrening er det vel verdt å bruke masse tid og energi på - å få en hund som er livredd for å være alene er nemlig helt pyton og utrolig tungt, om overhodet mulig, å fikse i etterkant.

Hvor fort alenetreningen går, er helt avhengig av hvordan valpen tar det. Noen valper går sånt veldig greit med mens andre tror jorden går under og blir helt angst av å være alene bare mens man er på do!

Vi begynner gjerne alenetrening omtrent så snart valpen kommer i hus, og det begynner med å bare gå ut av rommet og inn igjen med en gang - vi begynner kun med sekunder. Hensikten er at valpen ikke skal rekke å føle seg redd og utrygg og å lære den at vi kommer alltid tilbake. Og dette gjør vi mange mange ganger - 20-30 ganger pr dag eller noe sånt.. Man øker tiden litt etter litt, men det er ikke noen fasit på hvor lang tid ting tar - det avhenger av valpen det!

Men jeg lurte på en ting, får dere med veterinær attest når dere kjøper valpen? Seriøse oppdrettere sørger for at valpen har vært til vet.sjekk - og det gjelder blandingsvalper så vel som renrasede - også små blandingsvalper har nemlig krav på god helse og vet.besøk etc nemlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare si meg enig med Tonje: Valpen bør være minst 8 uker før dere overtar den. Den kan godt være 10, og det gjør mindre om den er 12 enn at den er bare 7.

Når det gjelder alene-trening, mener jeg det er så enkelt: Jo lengre tid og jo mer gradvis, jo bedre. Jeg har vært litt "bortskjemt" med valpevakt tidligere, så jeg vet ærlig talt ikke hva som er minimum når det gjelder å være hjemme alene en hel arbeidsdag (med eller uten lufting i lunsjen). Jeg har hatt en hund som mistrivdes sterkt med å være alene hjemme (ikke direkte separasjonsangst, men hun lagde lyd innimellom). Den gangen var jeg nok litt mindre bevisst på alene-treningen, siden det liksom bare hadde gått greit med de to forrige. Nå er jeg uten valpevakt, og så langt har det rett og slett stoppet meg i å ta på meg ansvaret for valp igjen. Jeg ville helst hatt et par måneder, i hvert fall, og gjerne en periode med kortere arbeidsdager.

Glemte å si: Lykke til! Håper vi får se bilder av vidunderet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det kommer selvsakt an på individet, men mine har fint klart seg et par timer alene allerede etter 3-4 dager hos meg, da forutsatt at de får en liten tur og noen oppgaver først slik at de slukner når jeg drar. Men som sagt så trenger man ikke være så heldig, noen er mer engstelig enn andre så man bør ikke bassere seg på at det går bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svarene. :whistle:

Jeg må si meg enig med dere, jeg reagerer litt på at hun er så liten, for trodde også at det var en 8 ukers grense der. Men så har vi ikke hatt hund før, sånn bare vi, så visste liksom ikke helt hva som var rett og galt heller. Hun kommer fra en annen kant av landet så vi må bare gjøre det beste ut av det. Og hun er jo som en baby og vil nok få pass og oppmerksomhet deretter. Etter en uke så går vi begge på ferie og vil være hjemme med henne hele tiden.

Når det gjelder dette med vetrinær så skal jeg høre med den personen vi kjøper hunden av hvordan de har gjort det tidligere. Uansett så skal vi følge kontroller, få henne vaksinrt og sjekket og chippet. Vi skal også forsikre henne og ta vare på henne som det familiemedlemmet hun blir.

Jeg har før drevet med katter, noe helt annet enn hunder riktignok, men vi ga aldri disse kattene menneskemat. Og jeg stusser litt på at disse valpene allerede har fått menneskemat opp til flere ganger. Vi har muligheten til å ha henne litt hos oss og litt hos selger nå til vi går på ferie, men har vel bestemt oss for å bruke nærmeste familie og all vår tid selv å ha henne her hjemme. Rett og slett for at vi vil hun skal føle at det er HER hun hører til, og vi vil ikke at andre skal fore henne med hva som helst når vi selv vil hunden skal spise hundefor fra vetrinær og dyrebutikk.

Vi har fått prøvefor på Eucanuba og Royal King. Noen som har en å foretrekke fremfor den andre???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Royal Canin mener du sikkert ;) Begge er bra fôr, så du får bare finne ut hva som fungerer. Jeg bruker proplan, og er veldig fornøyd med det. Hvilke raser er det i blandingen da?

Synes denne selgeren kanskje høres litt useriøs jeg, og det virker som de ikke er første gang de har kull heller? Men ja, du får gjøre det beste ut av det, og kjempebra du er bevisst på hva slags mat du vil gi hunden, og det høres ut som dere kommer til å bli en bra familie for hunden og. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og gratulerer med snart ny valp! :(

Hvis det er en mulighet at valpen er litt hos oppdretter og litt hos dere den første uka, hvorfor kan hun ikke bare bli hos oppdretter den uka, inntil hun blir 8 uker gammel? ;) Ellers er det sikkert lurt å la henne slippe å dra fram og tilbake på den måten. som du sier.

Tenkte bare jeg skulle si at valper skal vaksineres ved 12 ukers alder, men hvis den ikke er oppfulgt med helsesjekk og sånn hos oppdretter, ville jeg tatt henne med til veterinær med en gang for ormekur, sjekk og chipping.

Å gi valpen menneskemat er ikke noe problem i det hele tatt; min valp har fått bl.a. rå egg, fisk, ris, rent kjøtt, eple- & bananbiter, og leverpostei i tillegg til og blandet inn i fôret, omtrent helt fra jeg fikk ham, og det tror jeg han bare har hatt veldig godt av... Har du et godt fôr (og de du nevner er jo bra) er det ikke nødvendig, men heller ingen fare å gi litt sånt iblant. Det kan være greit av valpemagen lærer seg å fordøye litt av hvert. Bare pass på at det du gir er rent, ikke krydret/salt og at det ikke inneholder noe som hunder helst ikke skal spise...du finner sikkert noen tråder om hva hunder ikke skal ha i seg hvis du søker her på forumet. Og unngå hvete hvis du ikke liker valpefis :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svarene. ;)

Jeg må si meg enig med dere, jeg reagerer litt på at hun er så liten, for trodde også at det var en 8 ukers grense der. Men så har vi ikke hatt hund før, sånn bare vi, så visste liksom ikke helt hva som var rett og galt heller. Hun kommer fra en annen kant av landet så vi må bare gjøre det beste ut av det. Og hun er jo som en baby og vil nok få pass og oppmerksomhet deretter. Etter en uke så går vi begge på ferie og vil være hjemme med henne hele tiden.

Vi har muligheten til å ha henne litt hos oss og litt hos selger nå til vi går på ferie..

Hvorfor kan ikke selger bare ha valpen den ekstra uken da? Jeg ville ikke tatt en valp til meg om jeg ikke kunne være hjemme sammen med den fra dag én...

Ang fôr, så bør valpen i begynnelsen gå på samme fôret som den er vant til , og vennes gradvis til det fôret dere vil bruke, om dere vil bytte. Hvilken type 'menneskemat' er det valpene har fått? Det er jo absolutt ikke negativt at fordøyelsen deres venner seg til litt forskjellig.. Min voffs får masse 'menneskemat' han :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...