Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny i gamet og tilvenning


Lillekos

Recommended Posts

Heisann!

Vi er ganske ny i dette gamet og får en liten valp til uka. Ei lita jente som er en fin blanding av tre raser, og hun er vel innenfor kategorien mellomstor hund.

Mitt første, av sikkert mange, spørsmål er hvor lang tid vi skal bruke på å vende henne til å være alene? Vi blir å sette trappegrinn mellom gangen og stua slik at hennes plass primært blir i gangen hvor vi kan lukke dørene til soverommene. Hun blir der på natten og når hun er alene, ellers får hun løpe fritt i huset. Min samboer har en 8-16 jobb og jeg jobber skift så jeg begynner noen gangen halv ni, andre ganger 10, 11, 13 osv... Samboer har mulighet til å dra hjem på dagtid for å ta henne ut og kose litt med henne, så tenkte vi at vi skulle fri litt til mamma frem til vi har ferie. Hun jobber korte dager og kan nok være litt sammen med henne, så hun ikke blir alt for mange timer alene. Er det noe spesielt vi må huske på når hun skal være alene, annet enn at hun har fått luftet seg, har mat og vann etc?

Og når skal hun ha vaksine? Er ikke det rundt 8 ukers alder? Hun er 7 uker når hun kommer til oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kjempebra at du tar deg bryderiet å spørre og grave litt!

Og så må jeg si jeg ble litt deprimert av innlegget ditt.. ikke av spørsmålet, men at valpen kun er 7 uker når dere får den. Valper blir normalt ikke tatt fra mor og søsken før de er minst 8 uker gamle. Den der siste uken er veldig viktig i valpeutvikling, at den har sine søsken å bryne seg på for de lærer så enormt mye av det. Særlig gjelder det en ting som bitehemning, dvs at hunden vet å finjustere bite-trykket. Riktignok må man gjerne jobbe videre med det nnår man får valpen, men den essensielle lærdommen får den i lek med søsken og mor.

Så til ditt spørsmål: Har dere overhodet ikke fri når dere får valpen? De gangene vi har hatt valp, så har vi sørget for å ha ferie - og vi bruker minst 4 uker (opptil 8 uker faktisk, avhengig av hvor mye ferie vi har hatt til rådighet og da har vi tatt ferie annen hver gang, dvs all vår ferie er gått med til startfase for valp) på dette.

Jeg ser at du har tenkt mye på dette, mht at dere kan skaffe litt valpepass når dere har lange dager. Men det nytter jo ikke med en gang. Vi bruker kanskje 2-3 uker bare på å være sikre på at valpen fikser å være alene 1/2 time! Og alenetrening er det vel verdt å bruke masse tid og energi på - å få en hund som er livredd for å være alene er nemlig helt pyton og utrolig tungt, om overhodet mulig, å fikse i etterkant.

Hvor fort alenetreningen går, er helt avhengig av hvordan valpen tar det. Noen valper går sånt veldig greit med mens andre tror jorden går under og blir helt angst av å være alene bare mens man er på do!

Vi begynner gjerne alenetrening omtrent så snart valpen kommer i hus, og det begynner med å bare gå ut av rommet og inn igjen med en gang - vi begynner kun med sekunder. Hensikten er at valpen ikke skal rekke å føle seg redd og utrygg og å lære den at vi kommer alltid tilbake. Og dette gjør vi mange mange ganger - 20-30 ganger pr dag eller noe sånt.. Man øker tiden litt etter litt, men det er ikke noen fasit på hvor lang tid ting tar - det avhenger av valpen det!

Men jeg lurte på en ting, får dere med veterinær attest når dere kjøper valpen? Seriøse oppdrettere sørger for at valpen har vært til vet.sjekk - og det gjelder blandingsvalper så vel som renrasede - også små blandingsvalper har nemlig krav på god helse og vet.besøk etc nemlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare si meg enig med Tonje: Valpen bør være minst 8 uker før dere overtar den. Den kan godt være 10, og det gjør mindre om den er 12 enn at den er bare 7.

Når det gjelder alene-trening, mener jeg det er så enkelt: Jo lengre tid og jo mer gradvis, jo bedre. Jeg har vært litt "bortskjemt" med valpevakt tidligere, så jeg vet ærlig talt ikke hva som er minimum når det gjelder å være hjemme alene en hel arbeidsdag (med eller uten lufting i lunsjen). Jeg har hatt en hund som mistrivdes sterkt med å være alene hjemme (ikke direkte separasjonsangst, men hun lagde lyd innimellom). Den gangen var jeg nok litt mindre bevisst på alene-treningen, siden det liksom bare hadde gått greit med de to forrige. Nå er jeg uten valpevakt, og så langt har det rett og slett stoppet meg i å ta på meg ansvaret for valp igjen. Jeg ville helst hatt et par måneder, i hvert fall, og gjerne en periode med kortere arbeidsdager.

Glemte å si: Lykke til! Håper vi får se bilder av vidunderet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det kommer selvsakt an på individet, men mine har fint klart seg et par timer alene allerede etter 3-4 dager hos meg, da forutsatt at de får en liten tur og noen oppgaver først slik at de slukner når jeg drar. Men som sagt så trenger man ikke være så heldig, noen er mer engstelig enn andre så man bør ikke bassere seg på at det går bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svarene. :whistle:

Jeg må si meg enig med dere, jeg reagerer litt på at hun er så liten, for trodde også at det var en 8 ukers grense der. Men så har vi ikke hatt hund før, sånn bare vi, så visste liksom ikke helt hva som var rett og galt heller. Hun kommer fra en annen kant av landet så vi må bare gjøre det beste ut av det. Og hun er jo som en baby og vil nok få pass og oppmerksomhet deretter. Etter en uke så går vi begge på ferie og vil være hjemme med henne hele tiden.

Når det gjelder dette med vetrinær så skal jeg høre med den personen vi kjøper hunden av hvordan de har gjort det tidligere. Uansett så skal vi følge kontroller, få henne vaksinrt og sjekket og chippet. Vi skal også forsikre henne og ta vare på henne som det familiemedlemmet hun blir.

Jeg har før drevet med katter, noe helt annet enn hunder riktignok, men vi ga aldri disse kattene menneskemat. Og jeg stusser litt på at disse valpene allerede har fått menneskemat opp til flere ganger. Vi har muligheten til å ha henne litt hos oss og litt hos selger nå til vi går på ferie, men har vel bestemt oss for å bruke nærmeste familie og all vår tid selv å ha henne her hjemme. Rett og slett for at vi vil hun skal føle at det er HER hun hører til, og vi vil ikke at andre skal fore henne med hva som helst når vi selv vil hunden skal spise hundefor fra vetrinær og dyrebutikk.

Vi har fått prøvefor på Eucanuba og Royal King. Noen som har en å foretrekke fremfor den andre???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Royal Canin mener du sikkert ;) Begge er bra fôr, så du får bare finne ut hva som fungerer. Jeg bruker proplan, og er veldig fornøyd med det. Hvilke raser er det i blandingen da?

Synes denne selgeren kanskje høres litt useriøs jeg, og det virker som de ikke er første gang de har kull heller? Men ja, du får gjøre det beste ut av det, og kjempebra du er bevisst på hva slags mat du vil gi hunden, og det høres ut som dere kommer til å bli en bra familie for hunden og. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og gratulerer med snart ny valp! :(

Hvis det er en mulighet at valpen er litt hos oppdretter og litt hos dere den første uka, hvorfor kan hun ikke bare bli hos oppdretter den uka, inntil hun blir 8 uker gammel? ;) Ellers er det sikkert lurt å la henne slippe å dra fram og tilbake på den måten. som du sier.

Tenkte bare jeg skulle si at valper skal vaksineres ved 12 ukers alder, men hvis den ikke er oppfulgt med helsesjekk og sånn hos oppdretter, ville jeg tatt henne med til veterinær med en gang for ormekur, sjekk og chipping.

Å gi valpen menneskemat er ikke noe problem i det hele tatt; min valp har fått bl.a. rå egg, fisk, ris, rent kjøtt, eple- & bananbiter, og leverpostei i tillegg til og blandet inn i fôret, omtrent helt fra jeg fikk ham, og det tror jeg han bare har hatt veldig godt av... Har du et godt fôr (og de du nevner er jo bra) er det ikke nødvendig, men heller ingen fare å gi litt sånt iblant. Det kan være greit av valpemagen lærer seg å fordøye litt av hvert. Bare pass på at det du gir er rent, ikke krydret/salt og at det ikke inneholder noe som hunder helst ikke skal spise...du finner sikkert noen tråder om hva hunder ikke skal ha i seg hvis du søker her på forumet. Og unngå hvete hvis du ikke liker valpefis :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svarene. ;)

Jeg må si meg enig med dere, jeg reagerer litt på at hun er så liten, for trodde også at det var en 8 ukers grense der. Men så har vi ikke hatt hund før, sånn bare vi, så visste liksom ikke helt hva som var rett og galt heller. Hun kommer fra en annen kant av landet så vi må bare gjøre det beste ut av det. Og hun er jo som en baby og vil nok få pass og oppmerksomhet deretter. Etter en uke så går vi begge på ferie og vil være hjemme med henne hele tiden.

Vi har muligheten til å ha henne litt hos oss og litt hos selger nå til vi går på ferie..

Hvorfor kan ikke selger bare ha valpen den ekstra uken da? Jeg ville ikke tatt en valp til meg om jeg ikke kunne være hjemme sammen med den fra dag én...

Ang fôr, så bør valpen i begynnelsen gå på samme fôret som den er vant til , og vennes gradvis til det fôret dere vil bruke, om dere vil bytte. Hvilken type 'menneskemat' er det valpene har fått? Det er jo absolutt ikke negativt at fordøyelsen deres venner seg til litt forskjellig.. Min voffs får masse 'menneskemat' han :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...