Gå til innhold
Hundesonen.no

WDS og spesialer i Danmark


Guest Jonna

Recommended Posts

Skrevet

Jeg var der som hundeløs turist, og savnet det ekstra lille kicket som sa at dette var et spesielt arrangement. Ikke ett enste j.... skilt som sa at du nærmet deg WDS. Vet ikke hvor mange rundkjøringer jeg roterte rundt i før jeg fant skiltet med messehaller på. Selve merkingen på haller og p-plasser var veldig ok, men ellers var der jo bare Eukanubaskilt der!

Inne i hallene var der god plass rundt ringene, men hvor var følelsen av å være på WDS? Jeg hadde forventet mer stas og glamour, mer fest både for tilskuere og deltagere. Hele opplegget virket kjipt, her skulle der spares penger. Svenskene hadde mye mer dreis på sakene!

  • Svar 163
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Grattis til alle flotte sonenhunder som har sparket fra seg på verdensutstilling og spesialer!

Selma ble 4 beste i åpen klasse på WDS og Symra fikk flat rød. Symra fikk flat rød på spesialen også, mens Selma var en dag fra løpetid da hun sto på bordet på Parsonspesialen. Hun var sliten og hormonell, og likte plutselig dårlig å bli tatt på av dommeren, et skikkelig knurr satte punktum for den utstillingen. Dagen etter fikk hun slippe å bli stilt på terrierspesial. Sara var skuffet og overrasket, Selma har aldri vært sånn før. Vi skylder på tett program og reising i to uker med tre hunder i liten campingvogn ... Vi håper og tror at dette var en engangshendelse.

Guest Dratini
Skrevet

Gratulerer til alle som er fornøyde :D

Selv er vi veldig fornøyde! Både Zira (fôrhunden vår) og Zuma stillte i åpen klasse. Zira-Pira fikk rødt (veldig fornøyd med det, hun har akkurat blitt 2 år). Zuma likte seg veldig godt der kan man si. Hun fikk Excellent og ble plassert som nr 4 i klassen (17 i klassen som stillte, den største klassen i rasen). Ellers så var det mange av de norske som fikk plasseringer i sine klasser :P

Og så fikk jeg møte den kommende pappaen til vårt neste kull :D

Skrevet

Jeg skjønner ikke helt denne klagingen jeg. Der er et sinnsykt stort arrangement å arrangere.. litt kluss må man kunne regne med. Vi normenn hadde tapt i det vi fikk utstillingene i hendene, for vi klarer ikke engang gjøre noe spesielt ut av norsk vinner, som jo også er ganske stort.

Storeringen de har i Herning er helt fantastisk flott synes jeg, å jeg har foreløpig ikke vært på noe her i norden som kan sammenlignes. Høytaler anlegget var dårlig, det er jeg enig i.

Nei. Jeg synes det var en bra gjennomført utstilling. Og om man tar seg tid til å faktisk forklare at du ikke forstår dansk så godt, så snakker de sakte, slik du forstår de :D Jeg forstår dansk godt, så for meg er ikke det et problem.

Jeg har kost meg jeg.

Skrevet

Gratulerer til alle som er fornøyde :D

Selv er vi veldig fornøyde! Både Zira (fôrhunden vår) og Zuma stillte i åpen klasse. Zira-Pira fikk rødt (veldig fornøyd med det, hun har akkurat blitt 2 år). Zuma likte seg veldig godt der kan man si. Hun fikk Excellent og ble plassert som nr 4 i klassen (17 i klassen som stillte, den største klassen i rasen). Ellers så var det mange av de norske som fikk plasseringer i sine klasser :P

Og så fikk jeg møte den kommende pappaen til vårt neste kull :P

Sier det igjen jeg: hurra :D Kjempebra altså :P

Skrevet

Jeg skjønner ikke helt denne klagingen jeg. Der er et sinnsykt stort arrangement å arrangere.. litt kluss må man kunne regne med. Vi normenn hadde tapt i det vi fikk utstillingene i hendene, for vi klarer ikke engang gjøre noe spesielt ut av norsk vinner, som jo også er ganske stort.

Storeringen de har i Herning er helt fantastisk flott synes jeg, å jeg har foreløpig ikke vært på noe her i norden som kan sammenlignes. Høytaler anlegget var dårlig, det er jeg enig i.

Nei. Jeg synes det var en bra gjennomført utstilling. Og om man tar seg tid til å faktisk forklare at du ikke forstår dansk så godt, så snakker de sakte, slik du forstår de :D Jeg forstår dansk godt, så for meg er ikke det et problem.

Jeg har kost meg jeg.

Da er vi uenig.

Jeg synes for eksempel norsk vinner i fjor var mer stemningsfylt enn dette i Herning - det syntes godt utenpå hallen i Lillestrøm at det var utstilling på innsiden, for eksempel. Om du kom kjørende som privatperson, skjønte du at der skjer det noe. Det var verre i Herning.

I Sverige var det mye mer profesjonelt, det var mer pyntet, og det var mye mer tilgjengelig informasjon. Jeg tenker på publikumsvennlighet og jeg tenker på hvordan en får publikum til å komme. Men jeg tenker også på at utstillerne skal få en følelse av å være med på noe utover det vanlige, og flere jeg snakket med syntes dette lignet på en vanlig, internasjonal utstilling. Det var ingenting som skilte denne utstillingen fra da jeg var der på nordisk vinner i 2008, bortsett fra flere stands.

Ja, det er et stort arrangement - men de har visst en stund at det skal være og hatt tid til å planlegge - jeg fant liggende hjemme en video fra 2005 som promoterte arrangementet, altså har de visst i minst fem år at de skal arrangere dette evenementet. De har mange erfarne hundefolk i Danmark, både dommere og utstillere, som har vært på mange utstillinger i inn- og utland, hvor de kunne plukket det beste som inspirasjon. Det er ikke et u-land hva gjelder utstilling, de burde ha klart bedre, og det er ikke nødvendigvis så store grepene som skulle vært nødvendig heller.

Hva gjelder språk, burde det ikke være nødvendig å fortelle ringsekretærer at en ikke kan dansk - hadde det kostet dem så himla mye å kalle inn klassene på både dansk og engelsk? I den ene ringen jeg fulgte hadde de riktignok et brett hvor de skrev med tusj hvem som skulle inn, men jeg fulgte bedømmelsen i to andre ringer hvor det ikke ble vist noe skriftlig før hver klasse, kun ropt på dansk. Og det er tankeløst. Men det er mulig ringpersonellet ikke kunne engelsk? En jeg kjenner stilte sin hund. Denne fikk dyttet sløyfe og nummerlappklype i hånda, og ringsekretær sa et eller annet som forsvant i støyen. Vedkommende spurte da på engelsk unnskyld, men hva sa du? Og fikk da til svar et surt leave, you have to go out!

Den store ringen var sikkert fin og flott, det vet jeg ingenting om, for da vi kom dit var det smekkfullt og umulig å finne plass, så vi måtte snu både lørdag og søndag. Ikke vet jeg når en måtte møte opp for å få plasser...

Edit: Den fineste store ringen jeg har vært i er på finsk vinner i Helsinki - veldig profesjonell, koselig adventspyntet, stor og romslig, mange plasser til publikum, store skjermer i ringen så en ser bedre hundene, også videre.

Skrevet

Jeg skjønner jo at jeg har et helt annet forhold til utstillinger enn Emma :D. For meg er det viktigste at det er godt underlag i ringen og at ringen er stor - og at det er bra plass rundt - altså lagt godt tilrette for å få stelt og vist hunder. Det var det i Danmark. Det var heller ikke noe som helst problem å skjønne når man skulle inn, at man hadde fått si eller så premie og enten skulle være med videre eller var ferdig - det store problemet hos oss var avslutningen i ringen der vi ikke helt skjønte hvem som skulle inn og ikke.

Jeg bryr meg i grunne katten i hvordan det ser ut, jeg - om det er pyntet eller ei - jeg er opptatt av mine hunder, hvordan det går, resultatene i ringen etc. Hva annet som skjer rundt er i grunnen av underordnet betydning for min del.

Skrevet

Les meg med litt velvilje da - jeg vet hvordan ringene var på verdensvinneren i Bratislava i fjor, jeg er selvfølgelig opptatt av det Siri skriver, og i Herning var det flotte ringer med godt underlag og god plass rundt ringene.

Men det er ikke bare utstillere på en verdensvinner - hva med turister, hundefolk som ikke stiller, dansker som er interessert i å vite mer om hund, også videre?

Eller hva med utstillere som har reist langt for å få med seg denne begivenheten, også viser det seg ikke å være noe storslått over det? Det er ganske mange som reiser uten ambisjoner eller forventninger om å gjøre det bra, men som reiser over tusen mil en vei fordi de vil få med seg det som skal være årets viktigste utstilling.

Det er åpenbart også stor forskjell på både ringsekretærenes og rutinene som var gjort i ringen. Vi skjønte i hvert fall ikke alltid hva som skjedde, og det var ulike praksiser i ulike ringer, så når en tror en har skjønt noe skjer plutselig noe nytt...

En annen ting, som jeg glemte å si tidligere, er at jeg mener det hadde vært mye mer publikumsvennlig om en i de rasene som ble bedømt i to ringer eller flere kunne tatt et opphold i de andre ringene når det er plassering på gang. På den måten kan alle i det minste få med seg plasseringene i alle klasser - det er også mer stas for de som blir plassert om det faktisk er noen som står og ser på, klapper og tar bilder, at ikke alle er rundt en annen ring. Men dette er noe jeg savner på hver j***a utstilling hvor vi får flere ringer, både norsk vinner, verdensvinneren i Stockholm, og alt annet.

Skrevet

Jeg skjønner jo at jeg har et helt annet forhold til utstillinger enn Emma :D. For meg er det viktigste at det er godt underlag i ringen og at ringen er stor - og at det er bra plass rundt - altså lagt godt tilrette for å få stelt og vist hunder. Det var det i Danmark. Det var heller ikke noe som helst problem å skjønne når man skulle inn, at man hadde fått si eller så premie og enten skulle være med videre eller var ferdig - det store problemet hos oss var avslutningen i ringen der vi ikke helt skjønte hvem som skulle inn og ikke.

Jeg bryr meg i grunne katten i hvordan det ser ut, jeg - om det er pyntet eller ei - jeg er opptatt av mine hunder, hvordan det går, resultatene i ringen etc. Hva annet som skjer rundt er i grunnen av underordnet betydning for min del.

Signerer denne til 100%, og vil legge til at jeg har aldri noensinne på snart 30 år i og utenfor utst.ringene sett maken til fantastisk utst.sted med god plass rundt ringene.

Dette samme med det faktum at man ikke hadde timesvis med kø inn på området (som på VV i Sverige), gode parkeringsforhold - utrolig enkelt å finne utst.området når man kjørte - ja, da er det mer en tilstrekkelig.

Duker på bordet, skilter som ser flotte ut, og annet fjas kan absolutt gi en fin ramme rundt arrangmentet. Og vil selvsagt ha mye mer å si hvis man er tilstede som tilskuer. Som utstiller er det mer praktiske ting som teller.

Groomingområder med strøm for fønere/klippemaskiner rett ved ringen - hvor har man noensinne sette DET, da?

Heldekkende matter (ikke bare sånne tynne løpere som man bruker i Norge/Sverige) praktisk talt uten skjøter - hvor fantastisk var det ikke å løpe på?

Tydelig skiltet parkering i forhold til hallene som lå på baksiden + utendørs - ikke mange arrangører gidder å engang prøve å dele på bilene som kommer for å parkere på morgenen.

Messecamp for 1000-1500 stk - med egne bade/dusjområder for hunder, strøm, toaletter og dusjer spredd utover.

Vi hadde ingen problemer med ringsekretærene - der ble det ropt på dansk (men med "riktig" måte å si tall på) + engelsk. Både ringsekretær og skriver fortalte og forklarte det man lurte på.

Ble dypt imponert over arrangementet, jeg - ja, kanskje vil jeg gå så langt å si at det er det beste (i alle fall blant topp 3) jeg har vært på noensinne.

Susanne

Skrevet

Har ikke nett om dagen, da naboen jeg delte nett med har flyttet og det tar sin tid å få nytt nettverk selv om jeg bestilte for en stund tilbake. Men sonen via nett på tlf fungerer sånn til en viss grad innimellom d også. He he... Enig i de som klager over rosettene. Excellent rosettene var små og puslete. Jeg stilte på mydog i januar, og der fikk Blondie bare slett rød. Men jeg kjøpte uansett en 1 pris rosett bare for å ha et minne. Og den rosetten var langt større og finere. Stor, rød med masse sølv stjerner over hele. Og det var bare en rød sløyfe rosett! Ellers er jeg super fornøyd m resultatet. 22 hvite på spesialen, og der fikk vi excellent 4 og 45 hvite på wds og der fikk vi excellent 2. Plassen bak certet. Forøvrig gikk begge certene, hannhund cacib og BIR til norske hunder, så vi var storfornøyde. Gratulerer m flotte resultater på sonen hundene :D

Skrevet

Jeg var ikke der. Men jeg har irritert meg grønn over at de fortsatt ikke har klart å legge ut resultatene på boxer. Og nå kan det snart være det samme fordi det er yesterdays news. Det er bare for dårlig rett og slett!

Skrevet

Jeg er forresten enig med Emma i at det var litt lite stas og verdensutstillingsfølelse over det hele. Men selve arrangementet løp greit og knirkefritt sånn som vi opplevde det, det virker som de har satset på at ting skulle være enkelt men funksjonelt. Litt mer stas hadde gjort seg da. :frantics:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...