Gå til innhold
Hundesonen.no

WDS og spesialer i Danmark


Guest Jonna

Recommended Posts

Jeg var der som hundeløs turist, og savnet det ekstra lille kicket som sa at dette var et spesielt arrangement. Ikke ett enste j.... skilt som sa at du nærmet deg WDS. Vet ikke hvor mange rundkjøringer jeg roterte rundt i før jeg fant skiltet med messehaller på. Selve merkingen på haller og p-plasser var veldig ok, men ellers var der jo bare Eukanubaskilt der!

Inne i hallene var der god plass rundt ringene, men hvor var følelsen av å være på WDS? Jeg hadde forventet mer stas og glamour, mer fest både for tilskuere og deltagere. Hele opplegget virket kjipt, her skulle der spares penger. Svenskene hadde mye mer dreis på sakene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 163
  • Created
  • Siste svar

Grattis til alle flotte sonenhunder som har sparket fra seg på verdensutstilling og spesialer!

Selma ble 4 beste i åpen klasse på WDS og Symra fikk flat rød. Symra fikk flat rød på spesialen også, mens Selma var en dag fra løpetid da hun sto på bordet på Parsonspesialen. Hun var sliten og hormonell, og likte plutselig dårlig å bli tatt på av dommeren, et skikkelig knurr satte punktum for den utstillingen. Dagen etter fikk hun slippe å bli stilt på terrierspesial. Sara var skuffet og overrasket, Selma har aldri vært sånn før. Vi skylder på tett program og reising i to uker med tre hunder i liten campingvogn ... Vi håper og tror at dette var en engangshendelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Gratulerer til alle som er fornøyde :D

Selv er vi veldig fornøyde! Både Zira (fôrhunden vår) og Zuma stillte i åpen klasse. Zira-Pira fikk rødt (veldig fornøyd med det, hun har akkurat blitt 2 år). Zuma likte seg veldig godt der kan man si. Hun fikk Excellent og ble plassert som nr 4 i klassen (17 i klassen som stillte, den største klassen i rasen). Ellers så var det mange av de norske som fikk plasseringer i sine klasser :P

Og så fikk jeg møte den kommende pappaen til vårt neste kull :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt denne klagingen jeg. Der er et sinnsykt stort arrangement å arrangere.. litt kluss må man kunne regne med. Vi normenn hadde tapt i det vi fikk utstillingene i hendene, for vi klarer ikke engang gjøre noe spesielt ut av norsk vinner, som jo også er ganske stort.

Storeringen de har i Herning er helt fantastisk flott synes jeg, å jeg har foreløpig ikke vært på noe her i norden som kan sammenlignes. Høytaler anlegget var dårlig, det er jeg enig i.

Nei. Jeg synes det var en bra gjennomført utstilling. Og om man tar seg tid til å faktisk forklare at du ikke forstår dansk så godt, så snakker de sakte, slik du forstår de :D Jeg forstår dansk godt, så for meg er ikke det et problem.

Jeg har kost meg jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer til alle som er fornøyde :D

Selv er vi veldig fornøyde! Både Zira (fôrhunden vår) og Zuma stillte i åpen klasse. Zira-Pira fikk rødt (veldig fornøyd med det, hun har akkurat blitt 2 år). Zuma likte seg veldig godt der kan man si. Hun fikk Excellent og ble plassert som nr 4 i klassen (17 i klassen som stillte, den største klassen i rasen). Ellers så var det mange av de norske som fikk plasseringer i sine klasser :P

Og så fikk jeg møte den kommende pappaen til vårt neste kull :P

Sier det igjen jeg: hurra :D Kjempebra altså :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke helt denne klagingen jeg. Der er et sinnsykt stort arrangement å arrangere.. litt kluss må man kunne regne med. Vi normenn hadde tapt i det vi fikk utstillingene i hendene, for vi klarer ikke engang gjøre noe spesielt ut av norsk vinner, som jo også er ganske stort.

Storeringen de har i Herning er helt fantastisk flott synes jeg, å jeg har foreløpig ikke vært på noe her i norden som kan sammenlignes. Høytaler anlegget var dårlig, det er jeg enig i.

Nei. Jeg synes det var en bra gjennomført utstilling. Og om man tar seg tid til å faktisk forklare at du ikke forstår dansk så godt, så snakker de sakte, slik du forstår de :D Jeg forstår dansk godt, så for meg er ikke det et problem.

Jeg har kost meg jeg.

Da er vi uenig.

Jeg synes for eksempel norsk vinner i fjor var mer stemningsfylt enn dette i Herning - det syntes godt utenpå hallen i Lillestrøm at det var utstilling på innsiden, for eksempel. Om du kom kjørende som privatperson, skjønte du at der skjer det noe. Det var verre i Herning.

I Sverige var det mye mer profesjonelt, det var mer pyntet, og det var mye mer tilgjengelig informasjon. Jeg tenker på publikumsvennlighet og jeg tenker på hvordan en får publikum til å komme. Men jeg tenker også på at utstillerne skal få en følelse av å være med på noe utover det vanlige, og flere jeg snakket med syntes dette lignet på en vanlig, internasjonal utstilling. Det var ingenting som skilte denne utstillingen fra da jeg var der på nordisk vinner i 2008, bortsett fra flere stands.

Ja, det er et stort arrangement - men de har visst en stund at det skal være og hatt tid til å planlegge - jeg fant liggende hjemme en video fra 2005 som promoterte arrangementet, altså har de visst i minst fem år at de skal arrangere dette evenementet. De har mange erfarne hundefolk i Danmark, både dommere og utstillere, som har vært på mange utstillinger i inn- og utland, hvor de kunne plukket det beste som inspirasjon. Det er ikke et u-land hva gjelder utstilling, de burde ha klart bedre, og det er ikke nødvendigvis så store grepene som skulle vært nødvendig heller.

Hva gjelder språk, burde det ikke være nødvendig å fortelle ringsekretærer at en ikke kan dansk - hadde det kostet dem så himla mye å kalle inn klassene på både dansk og engelsk? I den ene ringen jeg fulgte hadde de riktignok et brett hvor de skrev med tusj hvem som skulle inn, men jeg fulgte bedømmelsen i to andre ringer hvor det ikke ble vist noe skriftlig før hver klasse, kun ropt på dansk. Og det er tankeløst. Men det er mulig ringpersonellet ikke kunne engelsk? En jeg kjenner stilte sin hund. Denne fikk dyttet sløyfe og nummerlappklype i hånda, og ringsekretær sa et eller annet som forsvant i støyen. Vedkommende spurte da på engelsk unnskyld, men hva sa du? Og fikk da til svar et surt leave, you have to go out!

Den store ringen var sikkert fin og flott, det vet jeg ingenting om, for da vi kom dit var det smekkfullt og umulig å finne plass, så vi måtte snu både lørdag og søndag. Ikke vet jeg når en måtte møte opp for å få plasser...

Edit: Den fineste store ringen jeg har vært i er på finsk vinner i Helsinki - veldig profesjonell, koselig adventspyntet, stor og romslig, mange plasser til publikum, store skjermer i ringen så en ser bedre hundene, også videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner jo at jeg har et helt annet forhold til utstillinger enn Emma :D. For meg er det viktigste at det er godt underlag i ringen og at ringen er stor - og at det er bra plass rundt - altså lagt godt tilrette for å få stelt og vist hunder. Det var det i Danmark. Det var heller ikke noe som helst problem å skjønne når man skulle inn, at man hadde fått si eller så premie og enten skulle være med videre eller var ferdig - det store problemet hos oss var avslutningen i ringen der vi ikke helt skjønte hvem som skulle inn og ikke.

Jeg bryr meg i grunne katten i hvordan det ser ut, jeg - om det er pyntet eller ei - jeg er opptatt av mine hunder, hvordan det går, resultatene i ringen etc. Hva annet som skjer rundt er i grunnen av underordnet betydning for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Les meg med litt velvilje da - jeg vet hvordan ringene var på verdensvinneren i Bratislava i fjor, jeg er selvfølgelig opptatt av det Siri skriver, og i Herning var det flotte ringer med godt underlag og god plass rundt ringene.

Men det er ikke bare utstillere på en verdensvinner - hva med turister, hundefolk som ikke stiller, dansker som er interessert i å vite mer om hund, også videre?

Eller hva med utstillere som har reist langt for å få med seg denne begivenheten, også viser det seg ikke å være noe storslått over det? Det er ganske mange som reiser uten ambisjoner eller forventninger om å gjøre det bra, men som reiser over tusen mil en vei fordi de vil få med seg det som skal være årets viktigste utstilling.

Det er åpenbart også stor forskjell på både ringsekretærenes og rutinene som var gjort i ringen. Vi skjønte i hvert fall ikke alltid hva som skjedde, og det var ulike praksiser i ulike ringer, så når en tror en har skjønt noe skjer plutselig noe nytt...

En annen ting, som jeg glemte å si tidligere, er at jeg mener det hadde vært mye mer publikumsvennlig om en i de rasene som ble bedømt i to ringer eller flere kunne tatt et opphold i de andre ringene når det er plassering på gang. På den måten kan alle i det minste få med seg plasseringene i alle klasser - det er også mer stas for de som blir plassert om det faktisk er noen som står og ser på, klapper og tar bilder, at ikke alle er rundt en annen ring. Men dette er noe jeg savner på hver j***a utstilling hvor vi får flere ringer, både norsk vinner, verdensvinneren i Stockholm, og alt annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner jo at jeg har et helt annet forhold til utstillinger enn Emma :D. For meg er det viktigste at det er godt underlag i ringen og at ringen er stor - og at det er bra plass rundt - altså lagt godt tilrette for å få stelt og vist hunder. Det var det i Danmark. Det var heller ikke noe som helst problem å skjønne når man skulle inn, at man hadde fått si eller så premie og enten skulle være med videre eller var ferdig - det store problemet hos oss var avslutningen i ringen der vi ikke helt skjønte hvem som skulle inn og ikke.

Jeg bryr meg i grunne katten i hvordan det ser ut, jeg - om det er pyntet eller ei - jeg er opptatt av mine hunder, hvordan det går, resultatene i ringen etc. Hva annet som skjer rundt er i grunnen av underordnet betydning for min del.

Signerer denne til 100%, og vil legge til at jeg har aldri noensinne på snart 30 år i og utenfor utst.ringene sett maken til fantastisk utst.sted med god plass rundt ringene.

Dette samme med det faktum at man ikke hadde timesvis med kø inn på området (som på VV i Sverige), gode parkeringsforhold - utrolig enkelt å finne utst.området når man kjørte - ja, da er det mer en tilstrekkelig.

Duker på bordet, skilter som ser flotte ut, og annet fjas kan absolutt gi en fin ramme rundt arrangmentet. Og vil selvsagt ha mye mer å si hvis man er tilstede som tilskuer. Som utstiller er det mer praktiske ting som teller.

Groomingområder med strøm for fønere/klippemaskiner rett ved ringen - hvor har man noensinne sette DET, da?

Heldekkende matter (ikke bare sånne tynne løpere som man bruker i Norge/Sverige) praktisk talt uten skjøter - hvor fantastisk var det ikke å løpe på?

Tydelig skiltet parkering i forhold til hallene som lå på baksiden + utendørs - ikke mange arrangører gidder å engang prøve å dele på bilene som kommer for å parkere på morgenen.

Messecamp for 1000-1500 stk - med egne bade/dusjområder for hunder, strøm, toaletter og dusjer spredd utover.

Vi hadde ingen problemer med ringsekretærene - der ble det ropt på dansk (men med "riktig" måte å si tall på) + engelsk. Både ringsekretær og skriver fortalte og forklarte det man lurte på.

Ble dypt imponert over arrangementet, jeg - ja, kanskje vil jeg gå så langt å si at det er det beste (i alle fall blant topp 3) jeg har vært på noensinne.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke nett om dagen, da naboen jeg delte nett med har flyttet og det tar sin tid å få nytt nettverk selv om jeg bestilte for en stund tilbake. Men sonen via nett på tlf fungerer sånn til en viss grad innimellom d også. He he... Enig i de som klager over rosettene. Excellent rosettene var små og puslete. Jeg stilte på mydog i januar, og der fikk Blondie bare slett rød. Men jeg kjøpte uansett en 1 pris rosett bare for å ha et minne. Og den rosetten var langt større og finere. Stor, rød med masse sølv stjerner over hele. Og det var bare en rød sløyfe rosett! Ellers er jeg super fornøyd m resultatet. 22 hvite på spesialen, og der fikk vi excellent 4 og 45 hvite på wds og der fikk vi excellent 2. Plassen bak certet. Forøvrig gikk begge certene, hannhund cacib og BIR til norske hunder, så vi var storfornøyde. Gratulerer m flotte resultater på sonen hundene :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ikke der. Men jeg har irritert meg grønn over at de fortsatt ikke har klart å legge ut resultatene på boxer. Og nå kan det snart være det samme fordi det er yesterdays news. Det er bare for dårlig rett og slett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er forresten enig med Emma i at det var litt lite stas og verdensutstillingsfølelse over det hele. Men selve arrangementet løp greit og knirkefritt sånn som vi opplevde det, det virker som de har satset på at ting skulle være enkelt men funksjonelt. Litt mer stas hadde gjort seg da. :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...