Gå til innhold
Hundesonen.no

Når få første mobil?


Guest Dratini

Recommended Posts

Guest Dratini

Nå har vi omsider fått spørsmålet fra Junior: Kan jeg få en egen mobil?

Hvilken alder synes dere at det er greit at unger får egen mobil (med kontantkort)?

Junior har akkurat gått ut av første klasse og jeg synes det er tidlig å få mobil, men han ønsker seg det så innmari til han begynner i andre klasse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi omsider fått spørsmålet fra Junior: Kan jeg få en egen mobil?

Hvilken alder synes dere at det er greit at unger får egen mobil (med kontantkort)?

Junior har akkurat gått ut av første klasse og jeg synes det er tidlig å få mobil, men han ønsker seg det så innmari til han begynner i andre klasse.

Tja. Har dere stort behov for det? Har han stort behov for mobil? Har alle vennene mobil? Er han ofte på steder hvor det er praktisk for dere eller han å kontakte hverandre på mobil? Man vet jo fremdeles ikke alle konsekvenser som f.eks. stråling mobilen kan påføre mennesker, så det er vel ikke så forferdelig å være litt restriktiv heller? Men noen ganger kan man jo lure på hvordan man overlevde i "gamle dager" uten mobil?! :wub:

Jeg synes at det er vanskelig å si en bestemt alder, det kommer vel litt an på individet. Jeg husker at som hestejente så var det jo veldig praktisk å kunne ha mobiltelefon når man var i en stall langt ute i gokk uten fasttelefon, men skulle man være hos venner så hadde de jo alltids en fasttelefon man kunne låne. Egentlig er det jo litt synd nå som alle bruker mobil, for jeg får jo ikke prate med foreldre og familie til venner på telefonen lengre. :wub:

Litt mye ot men... :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider



  • Snakk med andre foreldre i klassen, hør hva de synes, eventuelt vær enige om at "ingen får mobil før ______.."
  • Når du synes det hadde vært praktisk at han har mobil, henting, bringing, venner, sen hjem til middag, osv...

Ellers synes jeg ikke barn på den alderen trenger mobiltelefon...

Det må være et praktisk behov, ikke et "status-krav"...

Uten at jeg vet opp eller ned på mentalitet og modenhet på barn.... :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Jeg vet ikke? Jeg fikk ihvertfall mobil før "alle andre", fordi at jeg farta mye rundt da jeg var liten, og ingen visste noen gang hvor jeg var. Jeg tror ikke jeg gjorde noe med den, bortsett fra å ha den, også ble jeg ringt og kunne ringe hjem, hvis det trengtes. Så det var veldig greit for oss, sånn sett. Når det er sagt, så er det en stund siden jeg var så ung nå, så en mobil var en klatt med dingser som man kunne trykke på for å ringe noen. I dag er det jo om å gjøre å ha det nyeste, beste og dyreste, så kanskje det hadde vært greit, som Tore sier, å snakke med de andre foreldrene i klassen og høre hva som er best (å gjøre).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Jeg synes, strengt tatt, at han ikke trenger egen mobil. Når han skal på aktiviteter så må vi kjøre han (vi bor ikke så veldig sentralt). På skolen så er det noen i klassen som har mobil, men ikke alle. Han tar buss til/fra skolen, så han trenger ikke mobil for å varsle at han skal hentes o.l.

Her i nærområdet så er det innen en radius på 2 km fra huset vårt kun en gutt på hans alder (året yngre enn junior). Ellers så er de minst 3-4 år eldre (og da er det mer "naturlig" at de har mobil). Junior er bare 6 år enda (blir 7 i november), så jeg synes det er veldig tidlig (men kanskje jeg som er "gammeldags"? :wub: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes, strengt tatt, at han ikke trenger egen mobil. Når han skal på aktiviteter så må vi kjøre han (vi bor ikke så veldig sentralt). På skolen så er det noen i klassen som har mobil, men ikke alle. Han tar buss til/fra skolen, så han trenger ikke mobil for å varsle at han skal hentes o.l.

Her i nærområdet så er det innen en radius på 2 km fra huset vårt kun en gutt på hans alder (året yngre enn junior). Ellers så er de minst 3-4 år eldre (og da er det mer "naturlig" at de har mobil). Junior er bare 6 år enda (blir 7 i november), så jeg synes det er veldig tidlig (men kanskje jeg som er "gammeldags"? :wub: ).

Hvis han ikke trenger den, så synes jeg at det bare er å vente litt til. Jeg er enig, og synes at 6 år er tidlig, så jeg er vel gammeldags jeg også... :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Det skinner vel gjennom hva jeg mener også. For hva skal en 6åring med egen mobil?

Jeg må ta en runde med Sambo angående dette, for det eneste Junior ser frem til nå er å begynne i andre klasse (og det største ønsket hans er egen mobil :wub: ).

Jeg var 22 år da jeg kjøpte min første mobil :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tro om jeg ikke fikk mobiltelefon siste året på barneskolen... Dette husker jeg faktisk ikke.... :wub:

Det finnes jo også slike moiltelefoner som man foreksempel kun kan ringe og sende sms til 3-4 forhåndsinnlagte nr med...

Men da blir det fort ikke så kult med mobil lengre, å heller ikke praktisk...

Nokia 1611

nokia_1611_1.jpg

Så ble det 5110, 6210, 6230 (fargeskjerm), w680i, iphone 3g, htc desire...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Niesa mi fikk da hun var ti. Hennes søster på seks må vente noen år til, uansett hvor URETTFERDIG det er :wub:

Jeg har ikke barn selv, men jeg syns ti år høres ut som en passende alder for mobil, samt "det de sier på reklamen er ikke alltid sant"-samtaler :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen har behov for mobil før konfirmasjonsalder.

Mobiltelefon før det har en del kjipe konsekvenser, særlig fordi barn er særdeles dårlige til å verne seg mot slemme voksne.

Selv fikk jeg ikke mobil før jeg kunne kjøpe den selv, noe jeg gjorde i 1994 i en alder av nesten 15 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår yngste sønn fikk sin første nå siste jul og han ble nettopp ferdig på barneskolen. Vi ser helt klart at han ikke har det helt store behovet ennå og mobilen blir liggende mye inne pga ingen plass å putte den når han er ute og sparker fotball osv og han savner den ikke. Så det var mer lyst på mobil for at alle andre har det og ikke det helt store behovet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror eldstemann fikk mobil når han var åtte, jentungen fikk når hun var syv og minsten fikk når han var seks år.

Jeg synes det er glimrende at ungene har telefon for det er mye lettere å få tak i de, uansett hvor de er.

I mange tilfeller er det en trygghet. F.eks når vi er på steder med store folkemender og en kommer bort så er det faktisk bare å ringe de opp.

De bruker også telefonen for å ringe fra skolen og spørre om de kan være med venner hjem. Da gjør det at jeg slipper å kjøre de etter de kommer hjem.

Det er faktisk mest for min egen del at de har fått mobil. Jeg synes det gjør hverdagen mye lettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk mobil i 2. klasse, men det var mest fordi jeg "bodde" i stallen, og var avhengig av å bli hentet på forskjellige tider der. Brukte den kun når det gjaldt lokalisering og henting da...

Det var den gang da, nå kan jeg ikke bevege meg uten iphonen min, og dør av depresjon hvis uhellet skulle være ute og den blir tom for strøm el noe... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Jeg synes, som mange av dere har skrevet, at 10 år er en grei alder for å få mobil.

Om vi er plasser hvor han kan rote seg bort, så kan han alltids låne min eller sambo sin (men junior er ikke så "surrehue" :ahappy: ).

I.o.m. at vi bor utenfor kollektivtrafikken så blir alle vennebesøk planlagt i forveien (er tross alt 18 km fra skolen og hit vi bor).

Som Tore skrev, det finnes vel mobiler som er låst til kun noen få nr (uansett så blir det "fri familie" eller noe lignende, slik at det ikke koster å ringe hjem eller til våre mobiler).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk selv mobil i 7. klasse, men tidene har jo forandret seg litt. Før det lånte jeg ofte mobil til enten mamma eller pappa vis jeg skulle bort og trengte henting el.

Datra fikk tlf til 8 års dagen sin. Synes kanskje det er litt tidlig, men det er en del praktiske fordeler med det da vi bor på landet og avstandene er store til alt. Blir mye henting osv. Men hun er flink til og ta vare på den, flinkt til og legge den fra seg og flink til og spare på kontantkortet sitt så da er det greit. Forskjell på unger der også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min søster fikk mobil når hun var rundt 11-12år minns jeg huske. Jeg fikk ikke lov til å få mobil, fikk beskjed jeg kunne få når jeg flyttet ut av huset. Men når jeg ble 13år så fikk jeg jobb. Jeg spurte om jeg kunne få mobil om jeg betalte abbonnementet selv og tlf selv. Jeg forklarte det også med at det hadde vært fint å kunne holde kontakt med mine venner fra avlastningsgården jeg var på. Hjemmetelefonen var jo ikke lov til å ringe med tross alt.. :whistle: Det fikk jeg. Hadde helst sett i ettertid at å hatt ett kontantkort ville vært bedre og lettere for meg. Min stefar fikk tlf via jobben og mente abbonnementet jeg fikk var bedre.. og billigere. Si det til en tenåring som ikke har hatt økonomisk ansvar på den måten... :wub:

Men jeg synes at om barnet er gammel nok til å ha en liten jobb (i hjemmet eller utenfor) og har en fast inntekt i måneden velfortjent så kan barnet få mobil. Men ikke under 10 år. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...