Gå til innhold
Hundesonen.no

dyrlege uten grenser ?


snow husky

Recommended Posts

En trist historie, men ingenting i artikkelen som tilsier at veterinæren har gjort noe galt, og avisen virker ganske tilbakenholdene om hva operasjonen gikk ut på.... Hva i all verden er en "rutine" operasjon som krever en hund i narkose? Jeg har hvertfall ingen operasjoner som er rutiner på mine hunder. Veterinæren virker faktisk oppegående når han prøver å bruke minimalt med narkose i mine øyene.

Det er alltid en risiko ved operasjoner, spesielt med narkose (og spesielt på de litt mer sta rasene) - Har selv opplevd at en hund har dødd av narkose, men vi var veldig heldige og fikk gjennompplivet den etter 3 minutter. ( Skal love deg at Hjerte og lunge reddning på hund er slitsomt).

Få ting som er verre enn å miste en hund, men denne artikkelen virker som den ble skrevet uten noe særlig grunnlag, og hvis det eksisterer, så kommer det hvertfall ikke godt frem i artikkelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist, men vanskelig å si om veterinær har gjort noe galt her. En kastrering feks vil jo være en rutineoperasjon i narkose, samme med fjerning av fettkul eller andre ting de gjør ofte. Har vært med på ganske mange operasjoner (mest på katt) og det skjer innimellom at de "våkner til" (altså da ikke våkne, men mindre "nede"). Det er ikke alle veterinærer som har bedøvelse med gass og bruker man kun bedøvelse med sprøyte så har man jo temmelig mye mindre kontroll på hvor dypt bedøvd et dyr er enn man feks har på et menneske. Selvfølgelig kan det skje ting under operasjon, narkose er alltid en risiko. Enig med Protector i at det er fornuftig å bruke så lite bedøvelse som mulig. At et dyr våkner under narkose er fælt, men det er verre at de ikke våkner... Men trist for eierne av hunden uansett selvfølgelig! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte akkurat det samme. Stod ikke så mye info der at det går an å ta noe utifra... Blir jo bare spekulasjoner.. Og det er vel ingen rutineoperasjon som trenger narkose.. Bortsett fra nevnte over her og det går jo som regel bra. Men om hunden skrek av smerte under operasjonen hadde nok jeg også reagert sterkt. :banana:

Men litt rart at eier var tilstede under eventuelt kastrering, så kanskje det var fjerning av fettkuler... Hvem vet annet enn eier og veterinær.. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært tilstede under alle operasjoner noen av mine kjæledyr har gjennomgått, og alle dyr jeg har fulgt til veterinær som ikke har vært mine.

Om ca 2 uker skal hunden min kastreres og da er jeg garantert tilstedes hele tiden. Er glad for at veterinærene jeg har brukt ikke har noe imot at eier er tilstedes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva i all verden er en "rutine" operasjon som krever en hund i narkose? Jeg har hvertfall ingen operasjoner som er rutiner på mine hunder. Veterinæren virker faktisk oppegående når han prøver å bruke minimalt med narkose i mine øyene.

Det er nok ikke hva som er rutine for hunden som menes med en "rutineoperasjon", men heller at det er operasjoner som utføres ganske ofte? Kastrering av dyr er vel noe som ofte gjøres, og de fleste

Nå er artikkelen veldig kort, men om veterinæren bruker så lite narkose at hunden våkner opp og kjenner smerte under operasjonen, så har han ikke akkurat vært oppegående overhode i mine øyne. Men det må kanskje til å kjenne det på egen kropp hvordan det er å ikke være bedøvd under en operasjon for å forstå hvilke enorme smerter det mange ganger er. Been there, done that, og det er noe man kun ønsker sin verste fiende...

At eier er med på operasjoner, er ikke unormalt. Det varierer fra sted til sted, men mange lar eier være til stede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett, dersom det f.eks. var en kastrering(som er en rutineoperasjon for de fleste veterinærer, ja), så gir de bare dyret nok til at det sovner, SAMT setter masse lokalbedøvelse. Så hunden kan jo da ha "våknet" (ikke sovet dypt nok) og blitt redd, uten at det av den grunn har gjort så himla vondt? Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Jeg var med på kastreringa av min siste hannhund, og til tross for nitidig sjekk om hvorvidt han var langt nok under eller ikke, så satte han seg plutselig opp (de ligger jo på rygg når de kastreres). Da var det bare å gi mer narkose og legge han ned igjen.. Man kan ikke slutte å operere midt i operasjonen heller, liksom?

Var noe av den samme greia med Dina sist hun var i narkose, hun skulle fjerne tannstein, og hun kjempet i mot narkosen hele tiden (derfor var det den siste gangen hun ble lagt i narkose).

Det er forskjell fra dyr til dyr hvor mye narkose de skal ha og tåler - og de to er ikke nødvendigvis to sider av samme sak. En hund som f.eks Dina, som kjemper i mot narkosen hele tiden, vil trenge mer enn en hund som bare "lar seg" bedøve. Det er allikevel en grense for hvor mye man skal gi - at dyret ikke lar seg bedøve like godt som snittet for de dyrene, betyr ikke at de ikke kan avlives av for mye narkose, liksom.. Og sånt veit man jo ikke før man har prøvd å dope ned dyret en gang eller to..

Det er det samme med folk - jeg har blitt operert flere ganger, og de rekker nesten ikke å fortelle meg at jeg har fått narkose før jeg sover - og da har jeg vært borte til de er ferdige og vel så det. Jeg er dog i veldig god form etterpå, i motsetning til andre jeg har hørt om, som har den hangoveren lenge etterpå.. Så jeg antar at kroppen min tåler gift godt, den funker som den skal, og er kjapt ute av systemet igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett, dersom det f.eks. var en kastrering(som er en rutineoperasjon for de fleste veterinærer, ja), så gir de bare dyret nok til at det sovner, SAMT setter masse lokalbedøvelse. Så hunden kan jo da ha "våknet" (ikke sovet dypt nok) og blitt redd, uten at det av den grunn har gjort så himla vondt? Eller?

Dette er HELT korrekt.

Det er en feiloppfatning at det er nakosen som gjør slik at man ikke føler smerter under operasjonen.

Det er ikke narkosen som er årsaken til dette, men bedøvelsen som settes i vevet i tillegg.

Jeg er ikke så sikker på at eiers oppfatning av situasjonen her helt korrekt i dette tilfellet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ikke hva som er rutine for hunden som menes med en "rutineoperasjon", men heller at det er operasjoner som utføres ganske ofte? Kastrering av dyr er vel noe som ofte gjøres, og de fleste

Nå er artikkelen veldig kort, men om veterinæren bruker så lite narkose at hunden våkner opp og kjenner smerte under operasjonen, så har han ikke akkurat vært oppegående overhode i mine øyne. Men det må kanskje til å kjenne det på egen kropp hvordan det er å ikke være bedøvd under en operasjon for å forstå hvilke enorme smerter det mange ganger er. Been there, done that, og det er noe man kun ønsker sin verste fiende...

At eier er med på operasjoner, er ikke unormalt. Det varierer fra sted til sted, men mange lar eier være til stede.

Om jeg kan velge lett narkose hvor man justerer til mer smertestillende om dyret reagerer, eller full narkose med engang for å "være sikker" på at hunden ikke våkner under operasjon.... Så velger jeg helt klart det første.

Smerte går over og glemmes fort, men en død hund er ikke så lett å komme seg over....

Min hannhund hadde skikkelig vondt pga. en infeksjon etter en kastrering, og da hadde han så vondt at han spydde og lå og skalv, da brakte turen til veterinæren og fikk fikset på saken, han endret aldri oppførsel. Og ballene hans var like store som en appelsin..!

Så, den "risken" at dyr føler litt smerte tar jeg lett. Tviler forøvrig på at de husker så mye etter en sånn operasjon pga. narkose etc.

Edit:

Ikke helt rett at det er kun bedøvelse i vevet som gir smertelindring, man bruker også intrevanøst (hvit veske som jeg ikke husker navnet på) får å dempe smerte... Har faktisk ikke sett de sette lokalbedøvelse på noen av mine operasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Propofol i seg selv har ingen smertelindring.

Temaet anestesi er noe mer komplekst enn det wikipedia.no beskriver, wikipedia.org beskriver det noe bedre.

Kort forklart er anestesi med analgesi (smertelindring) noe man oppnår best med en kombinasjon med preparater. Dette for at man ikke skal trenge så store mengder av hvert enkelt stoff (siden dette også vil gi like store bivirkninger), og fordi forskjellige preparater har forskjellige virkemåter og virkeområder.

En anestesiprotokoll før operasjon består av en kombinasjon preparater til sedering, denne sederingen er smertelindrende (morfinpreparater eller morfinderivater) og den hemmer nervesystemet slik at pasienten er bevisstløs. Smertelindringen varer gjerne i flere timer (kommer an på hvilket preparat som blir brukt). Så blir det gitt såkalt induksjonsanestesi (her kommer propofol inn i bildet), dette for at hunden skal komme i en dyp nok tilstand til f.eks intubering. Deretter blir pasientene gjerne lagt på gass for å holde en jevn god narkose, eller man kan fortsette gi propofol ved jevne intervaller.

I tillegg til denne protokollen blir det gitt smertestillende (metacam el rimadyl f.eks) for å få en varig smertelindring etter operasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Propofol i seg selv har ingen smertelindring.

Temaet anestesi er noe mer komplekst enn det wikipedia.no beskriver, wikipedia.org beskriver det noe bedre.

Kort forklart er anestesi med analgesi (smertelindring) noe man oppnår best med en kombinasjon med preparater. Dette for at man ikke skal trenge så store mengder av hvert enkelt stoff (siden dette også vil gi like store bivirkninger), og fordi forskjellige preparater har forskjellige virkemåter og virkeområder.

En anestesiprotokoll før operasjon består av en kombinasjon preparater til sedering, denne sederingen er smertelindrende (morfinpreparater eller morfinderivater) og den hemmer nervesystemet slik at pasienten er bevisstløs. Smertelindringen varer gjerne i flere timer (kommer an på hvilket preparat som blir brukt). Så blir det gitt såkalt induksjonsanestesi (her kommer propofol inn i bildet), dette for at hunden skal komme i en dyp nok tilstand til f.eks intubering. Deretter blir pasientene gjerne lagt på gass for å holde en jevn god narkose, eller man kan fortsette gi propofol ved jevne intervaller.

I tillegg til denne protokollen blir det gitt smertestillende (metacam el rimadyl f.eks) for å få en varig smertelindring etter operasjonen.

Jeg er klar over fakta, jobber selv som dyrepleier ;-) Andre her trengte visst en oppklaring i begreper, så takk for utfyllende innlegg.

Edit: Mente ikke høres klysete ut, men du forklarte fint forskjellene, ble mye surr med begreper her.

Når det er sagt, syns jeg ikke artikkelen avslører noen "feil" hos dyrlegen..uhell kan skje, og artikkelen er meget lite opplysende..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...