Gå til innhold
Hundesonen.no

dyrlege uten grenser ?


snow husky

Recommended Posts

En trist historie, men ingenting i artikkelen som tilsier at veterinæren har gjort noe galt, og avisen virker ganske tilbakenholdene om hva operasjonen gikk ut på.... Hva i all verden er en "rutine" operasjon som krever en hund i narkose? Jeg har hvertfall ingen operasjoner som er rutiner på mine hunder. Veterinæren virker faktisk oppegående når han prøver å bruke minimalt med narkose i mine øyene.

Det er alltid en risiko ved operasjoner, spesielt med narkose (og spesielt på de litt mer sta rasene) - Har selv opplevd at en hund har dødd av narkose, men vi var veldig heldige og fikk gjennompplivet den etter 3 minutter. ( Skal love deg at Hjerte og lunge reddning på hund er slitsomt).

Få ting som er verre enn å miste en hund, men denne artikkelen virker som den ble skrevet uten noe særlig grunnlag, og hvis det eksisterer, så kommer det hvertfall ikke godt frem i artikkelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist, men vanskelig å si om veterinær har gjort noe galt her. En kastrering feks vil jo være en rutineoperasjon i narkose, samme med fjerning av fettkul eller andre ting de gjør ofte. Har vært med på ganske mange operasjoner (mest på katt) og det skjer innimellom at de "våkner til" (altså da ikke våkne, men mindre "nede"). Det er ikke alle veterinærer som har bedøvelse med gass og bruker man kun bedøvelse med sprøyte så har man jo temmelig mye mindre kontroll på hvor dypt bedøvd et dyr er enn man feks har på et menneske. Selvfølgelig kan det skje ting under operasjon, narkose er alltid en risiko. Enig med Protector i at det er fornuftig å bruke så lite bedøvelse som mulig. At et dyr våkner under narkose er fælt, men det er verre at de ikke våkner... Men trist for eierne av hunden uansett selvfølgelig! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte akkurat det samme. Stod ikke så mye info der at det går an å ta noe utifra... Blir jo bare spekulasjoner.. Og det er vel ingen rutineoperasjon som trenger narkose.. Bortsett fra nevnte over her og det går jo som regel bra. Men om hunden skrek av smerte under operasjonen hadde nok jeg også reagert sterkt. :banana:

Men litt rart at eier var tilstede under eventuelt kastrering, så kanskje det var fjerning av fettkuler... Hvem vet annet enn eier og veterinær.. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært tilstede under alle operasjoner noen av mine kjæledyr har gjennomgått, og alle dyr jeg har fulgt til veterinær som ikke har vært mine.

Om ca 2 uker skal hunden min kastreres og da er jeg garantert tilstedes hele tiden. Er glad for at veterinærene jeg har brukt ikke har noe imot at eier er tilstedes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva i all verden er en "rutine" operasjon som krever en hund i narkose? Jeg har hvertfall ingen operasjoner som er rutiner på mine hunder. Veterinæren virker faktisk oppegående når han prøver å bruke minimalt med narkose i mine øyene.

Det er nok ikke hva som er rutine for hunden som menes med en "rutineoperasjon", men heller at det er operasjoner som utføres ganske ofte? Kastrering av dyr er vel noe som ofte gjøres, og de fleste

Nå er artikkelen veldig kort, men om veterinæren bruker så lite narkose at hunden våkner opp og kjenner smerte under operasjonen, så har han ikke akkurat vært oppegående overhode i mine øyne. Men det må kanskje til å kjenne det på egen kropp hvordan det er å ikke være bedøvd under en operasjon for å forstå hvilke enorme smerter det mange ganger er. Been there, done that, og det er noe man kun ønsker sin verste fiende...

At eier er med på operasjoner, er ikke unormalt. Det varierer fra sted til sted, men mange lar eier være til stede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett, dersom det f.eks. var en kastrering(som er en rutineoperasjon for de fleste veterinærer, ja), så gir de bare dyret nok til at det sovner, SAMT setter masse lokalbedøvelse. Så hunden kan jo da ha "våknet" (ikke sovet dypt nok) og blitt redd, uten at det av den grunn har gjort så himla vondt? Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Jeg var med på kastreringa av min siste hannhund, og til tross for nitidig sjekk om hvorvidt han var langt nok under eller ikke, så satte han seg plutselig opp (de ligger jo på rygg når de kastreres). Da var det bare å gi mer narkose og legge han ned igjen.. Man kan ikke slutte å operere midt i operasjonen heller, liksom?

Var noe av den samme greia med Dina sist hun var i narkose, hun skulle fjerne tannstein, og hun kjempet i mot narkosen hele tiden (derfor var det den siste gangen hun ble lagt i narkose).

Det er forskjell fra dyr til dyr hvor mye narkose de skal ha og tåler - og de to er ikke nødvendigvis to sider av samme sak. En hund som f.eks Dina, som kjemper i mot narkosen hele tiden, vil trenge mer enn en hund som bare "lar seg" bedøve. Det er allikevel en grense for hvor mye man skal gi - at dyret ikke lar seg bedøve like godt som snittet for de dyrene, betyr ikke at de ikke kan avlives av for mye narkose, liksom.. Og sånt veit man jo ikke før man har prøvd å dope ned dyret en gang eller to..

Det er det samme med folk - jeg har blitt operert flere ganger, og de rekker nesten ikke å fortelle meg at jeg har fått narkose før jeg sover - og da har jeg vært borte til de er ferdige og vel så det. Jeg er dog i veldig god form etterpå, i motsetning til andre jeg har hørt om, som har den hangoveren lenge etterpå.. Så jeg antar at kroppen min tåler gift godt, den funker som den skal, og er kjapt ute av systemet igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett, dersom det f.eks. var en kastrering(som er en rutineoperasjon for de fleste veterinærer, ja), så gir de bare dyret nok til at det sovner, SAMT setter masse lokalbedøvelse. Så hunden kan jo da ha "våknet" (ikke sovet dypt nok) og blitt redd, uten at det av den grunn har gjort så himla vondt? Eller?

Dette er HELT korrekt.

Det er en feiloppfatning at det er nakosen som gjør slik at man ikke føler smerter under operasjonen.

Det er ikke narkosen som er årsaken til dette, men bedøvelsen som settes i vevet i tillegg.

Jeg er ikke så sikker på at eiers oppfatning av situasjonen her helt korrekt i dette tilfellet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ikke hva som er rutine for hunden som menes med en "rutineoperasjon", men heller at det er operasjoner som utføres ganske ofte? Kastrering av dyr er vel noe som ofte gjøres, og de fleste

Nå er artikkelen veldig kort, men om veterinæren bruker så lite narkose at hunden våkner opp og kjenner smerte under operasjonen, så har han ikke akkurat vært oppegående overhode i mine øyne. Men det må kanskje til å kjenne det på egen kropp hvordan det er å ikke være bedøvd under en operasjon for å forstå hvilke enorme smerter det mange ganger er. Been there, done that, og det er noe man kun ønsker sin verste fiende...

At eier er med på operasjoner, er ikke unormalt. Det varierer fra sted til sted, men mange lar eier være til stede.

Om jeg kan velge lett narkose hvor man justerer til mer smertestillende om dyret reagerer, eller full narkose med engang for å "være sikker" på at hunden ikke våkner under operasjon.... Så velger jeg helt klart det første.

Smerte går over og glemmes fort, men en død hund er ikke så lett å komme seg over....

Min hannhund hadde skikkelig vondt pga. en infeksjon etter en kastrering, og da hadde han så vondt at han spydde og lå og skalv, da brakte turen til veterinæren og fikk fikset på saken, han endret aldri oppførsel. Og ballene hans var like store som en appelsin..!

Så, den "risken" at dyr føler litt smerte tar jeg lett. Tviler forøvrig på at de husker så mye etter en sånn operasjon pga. narkose etc.

Edit:

Ikke helt rett at det er kun bedøvelse i vevet som gir smertelindring, man bruker også intrevanøst (hvit veske som jeg ikke husker navnet på) får å dempe smerte... Har faktisk ikke sett de sette lokalbedøvelse på noen av mine operasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Propofol i seg selv har ingen smertelindring.

Temaet anestesi er noe mer komplekst enn det wikipedia.no beskriver, wikipedia.org beskriver det noe bedre.

Kort forklart er anestesi med analgesi (smertelindring) noe man oppnår best med en kombinasjon med preparater. Dette for at man ikke skal trenge så store mengder av hvert enkelt stoff (siden dette også vil gi like store bivirkninger), og fordi forskjellige preparater har forskjellige virkemåter og virkeområder.

En anestesiprotokoll før operasjon består av en kombinasjon preparater til sedering, denne sederingen er smertelindrende (morfinpreparater eller morfinderivater) og den hemmer nervesystemet slik at pasienten er bevisstløs. Smertelindringen varer gjerne i flere timer (kommer an på hvilket preparat som blir brukt). Så blir det gitt såkalt induksjonsanestesi (her kommer propofol inn i bildet), dette for at hunden skal komme i en dyp nok tilstand til f.eks intubering. Deretter blir pasientene gjerne lagt på gass for å holde en jevn god narkose, eller man kan fortsette gi propofol ved jevne intervaller.

I tillegg til denne protokollen blir det gitt smertestillende (metacam el rimadyl f.eks) for å få en varig smertelindring etter operasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Propofol i seg selv har ingen smertelindring.

Temaet anestesi er noe mer komplekst enn det wikipedia.no beskriver, wikipedia.org beskriver det noe bedre.

Kort forklart er anestesi med analgesi (smertelindring) noe man oppnår best med en kombinasjon med preparater. Dette for at man ikke skal trenge så store mengder av hvert enkelt stoff (siden dette også vil gi like store bivirkninger), og fordi forskjellige preparater har forskjellige virkemåter og virkeområder.

En anestesiprotokoll før operasjon består av en kombinasjon preparater til sedering, denne sederingen er smertelindrende (morfinpreparater eller morfinderivater) og den hemmer nervesystemet slik at pasienten er bevisstløs. Smertelindringen varer gjerne i flere timer (kommer an på hvilket preparat som blir brukt). Så blir det gitt såkalt induksjonsanestesi (her kommer propofol inn i bildet), dette for at hunden skal komme i en dyp nok tilstand til f.eks intubering. Deretter blir pasientene gjerne lagt på gass for å holde en jevn god narkose, eller man kan fortsette gi propofol ved jevne intervaller.

I tillegg til denne protokollen blir det gitt smertestillende (metacam el rimadyl f.eks) for å få en varig smertelindring etter operasjonen.

Jeg er klar over fakta, jobber selv som dyrepleier ;-) Andre her trengte visst en oppklaring i begreper, så takk for utfyllende innlegg.

Edit: Mente ikke høres klysete ut, men du forklarte fint forskjellene, ble mye surr med begreper her.

Når det er sagt, syns jeg ikke artikkelen avslører noen "feil" hos dyrlegen..uhell kan skje, og artikkelen er meget lite opplysende..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...