Gå til innhold
Hundesonen.no

dyrlege uten grenser ?


snow husky

Recommended Posts

En trist historie, men ingenting i artikkelen som tilsier at veterinæren har gjort noe galt, og avisen virker ganske tilbakenholdene om hva operasjonen gikk ut på.... Hva i all verden er en "rutine" operasjon som krever en hund i narkose? Jeg har hvertfall ingen operasjoner som er rutiner på mine hunder. Veterinæren virker faktisk oppegående når han prøver å bruke minimalt med narkose i mine øyene.

Det er alltid en risiko ved operasjoner, spesielt med narkose (og spesielt på de litt mer sta rasene) - Har selv opplevd at en hund har dødd av narkose, men vi var veldig heldige og fikk gjennompplivet den etter 3 minutter. ( Skal love deg at Hjerte og lunge reddning på hund er slitsomt).

Få ting som er verre enn å miste en hund, men denne artikkelen virker som den ble skrevet uten noe særlig grunnlag, og hvis det eksisterer, så kommer det hvertfall ikke godt frem i artikkelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist, men vanskelig å si om veterinær har gjort noe galt her. En kastrering feks vil jo være en rutineoperasjon i narkose, samme med fjerning av fettkul eller andre ting de gjør ofte. Har vært med på ganske mange operasjoner (mest på katt) og det skjer innimellom at de "våkner til" (altså da ikke våkne, men mindre "nede"). Det er ikke alle veterinærer som har bedøvelse med gass og bruker man kun bedøvelse med sprøyte så har man jo temmelig mye mindre kontroll på hvor dypt bedøvd et dyr er enn man feks har på et menneske. Selvfølgelig kan det skje ting under operasjon, narkose er alltid en risiko. Enig med Protector i at det er fornuftig å bruke så lite bedøvelse som mulig. At et dyr våkner under narkose er fælt, men det er verre at de ikke våkner... Men trist for eierne av hunden uansett selvfølgelig! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte akkurat det samme. Stod ikke så mye info der at det går an å ta noe utifra... Blir jo bare spekulasjoner.. Og det er vel ingen rutineoperasjon som trenger narkose.. Bortsett fra nevnte over her og det går jo som regel bra. Men om hunden skrek av smerte under operasjonen hadde nok jeg også reagert sterkt. :banana:

Men litt rart at eier var tilstede under eventuelt kastrering, så kanskje det var fjerning av fettkuler... Hvem vet annet enn eier og veterinær.. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært tilstede under alle operasjoner noen av mine kjæledyr har gjennomgått, og alle dyr jeg har fulgt til veterinær som ikke har vært mine.

Om ca 2 uker skal hunden min kastreres og da er jeg garantert tilstedes hele tiden. Er glad for at veterinærene jeg har brukt ikke har noe imot at eier er tilstedes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva i all verden er en "rutine" operasjon som krever en hund i narkose? Jeg har hvertfall ingen operasjoner som er rutiner på mine hunder. Veterinæren virker faktisk oppegående når han prøver å bruke minimalt med narkose i mine øyene.

Det er nok ikke hva som er rutine for hunden som menes med en "rutineoperasjon", men heller at det er operasjoner som utføres ganske ofte? Kastrering av dyr er vel noe som ofte gjøres, og de fleste

Nå er artikkelen veldig kort, men om veterinæren bruker så lite narkose at hunden våkner opp og kjenner smerte under operasjonen, så har han ikke akkurat vært oppegående overhode i mine øyne. Men det må kanskje til å kjenne det på egen kropp hvordan det er å ikke være bedøvd under en operasjon for å forstå hvilke enorme smerter det mange ganger er. Been there, done that, og det er noe man kun ønsker sin verste fiende...

At eier er med på operasjoner, er ikke unormalt. Det varierer fra sted til sted, men mange lar eier være til stede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett, dersom det f.eks. var en kastrering(som er en rutineoperasjon for de fleste veterinærer, ja), så gir de bare dyret nok til at det sovner, SAMT setter masse lokalbedøvelse. Så hunden kan jo da ha "våknet" (ikke sovet dypt nok) og blitt redd, uten at det av den grunn har gjort så himla vondt? Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Jeg var med på kastreringa av min siste hannhund, og til tross for nitidig sjekk om hvorvidt han var langt nok under eller ikke, så satte han seg plutselig opp (de ligger jo på rygg når de kastreres). Da var det bare å gi mer narkose og legge han ned igjen.. Man kan ikke slutte å operere midt i operasjonen heller, liksom?

Var noe av den samme greia med Dina sist hun var i narkose, hun skulle fjerne tannstein, og hun kjempet i mot narkosen hele tiden (derfor var det den siste gangen hun ble lagt i narkose).

Det er forskjell fra dyr til dyr hvor mye narkose de skal ha og tåler - og de to er ikke nødvendigvis to sider av samme sak. En hund som f.eks Dina, som kjemper i mot narkosen hele tiden, vil trenge mer enn en hund som bare "lar seg" bedøve. Det er allikevel en grense for hvor mye man skal gi - at dyret ikke lar seg bedøve like godt som snittet for de dyrene, betyr ikke at de ikke kan avlives av for mye narkose, liksom.. Og sånt veit man jo ikke før man har prøvd å dope ned dyret en gang eller to..

Det er det samme med folk - jeg har blitt operert flere ganger, og de rekker nesten ikke å fortelle meg at jeg har fått narkose før jeg sover - og da har jeg vært borte til de er ferdige og vel så det. Jeg er dog i veldig god form etterpå, i motsetning til andre jeg har hørt om, som har den hangoveren lenge etterpå.. Så jeg antar at kroppen min tåler gift godt, den funker som den skal, og er kjapt ute av systemet igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett, dersom det f.eks. var en kastrering(som er en rutineoperasjon for de fleste veterinærer, ja), så gir de bare dyret nok til at det sovner, SAMT setter masse lokalbedøvelse. Så hunden kan jo da ha "våknet" (ikke sovet dypt nok) og blitt redd, uten at det av den grunn har gjort så himla vondt? Eller?

Dette er HELT korrekt.

Det er en feiloppfatning at det er nakosen som gjør slik at man ikke føler smerter under operasjonen.

Det er ikke narkosen som er årsaken til dette, men bedøvelsen som settes i vevet i tillegg.

Jeg er ikke så sikker på at eiers oppfatning av situasjonen her helt korrekt i dette tilfellet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ikke hva som er rutine for hunden som menes med en "rutineoperasjon", men heller at det er operasjoner som utføres ganske ofte? Kastrering av dyr er vel noe som ofte gjøres, og de fleste

Nå er artikkelen veldig kort, men om veterinæren bruker så lite narkose at hunden våkner opp og kjenner smerte under operasjonen, så har han ikke akkurat vært oppegående overhode i mine øyne. Men det må kanskje til å kjenne det på egen kropp hvordan det er å ikke være bedøvd under en operasjon for å forstå hvilke enorme smerter det mange ganger er. Been there, done that, og det er noe man kun ønsker sin verste fiende...

At eier er med på operasjoner, er ikke unormalt. Det varierer fra sted til sted, men mange lar eier være til stede.

Om jeg kan velge lett narkose hvor man justerer til mer smertestillende om dyret reagerer, eller full narkose med engang for å "være sikker" på at hunden ikke våkner under operasjon.... Så velger jeg helt klart det første.

Smerte går over og glemmes fort, men en død hund er ikke så lett å komme seg over....

Min hannhund hadde skikkelig vondt pga. en infeksjon etter en kastrering, og da hadde han så vondt at han spydde og lå og skalv, da brakte turen til veterinæren og fikk fikset på saken, han endret aldri oppførsel. Og ballene hans var like store som en appelsin..!

Så, den "risken" at dyr føler litt smerte tar jeg lett. Tviler forøvrig på at de husker så mye etter en sånn operasjon pga. narkose etc.

Edit:

Ikke helt rett at det er kun bedøvelse i vevet som gir smertelindring, man bruker også intrevanøst (hvit veske som jeg ikke husker navnet på) får å dempe smerte... Har faktisk ikke sett de sette lokalbedøvelse på noen av mine operasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Propofol i seg selv har ingen smertelindring.

Temaet anestesi er noe mer komplekst enn det wikipedia.no beskriver, wikipedia.org beskriver det noe bedre.

Kort forklart er anestesi med analgesi (smertelindring) noe man oppnår best med en kombinasjon med preparater. Dette for at man ikke skal trenge så store mengder av hvert enkelt stoff (siden dette også vil gi like store bivirkninger), og fordi forskjellige preparater har forskjellige virkemåter og virkeområder.

En anestesiprotokoll før operasjon består av en kombinasjon preparater til sedering, denne sederingen er smertelindrende (morfinpreparater eller morfinderivater) og den hemmer nervesystemet slik at pasienten er bevisstløs. Smertelindringen varer gjerne i flere timer (kommer an på hvilket preparat som blir brukt). Så blir det gitt såkalt induksjonsanestesi (her kommer propofol inn i bildet), dette for at hunden skal komme i en dyp nok tilstand til f.eks intubering. Deretter blir pasientene gjerne lagt på gass for å holde en jevn god narkose, eller man kan fortsette gi propofol ved jevne intervaller.

I tillegg til denne protokollen blir det gitt smertestillende (metacam el rimadyl f.eks) for å få en varig smertelindring etter operasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Propofol i seg selv har ingen smertelindring.

Temaet anestesi er noe mer komplekst enn det wikipedia.no beskriver, wikipedia.org beskriver det noe bedre.

Kort forklart er anestesi med analgesi (smertelindring) noe man oppnår best med en kombinasjon med preparater. Dette for at man ikke skal trenge så store mengder av hvert enkelt stoff (siden dette også vil gi like store bivirkninger), og fordi forskjellige preparater har forskjellige virkemåter og virkeområder.

En anestesiprotokoll før operasjon består av en kombinasjon preparater til sedering, denne sederingen er smertelindrende (morfinpreparater eller morfinderivater) og den hemmer nervesystemet slik at pasienten er bevisstløs. Smertelindringen varer gjerne i flere timer (kommer an på hvilket preparat som blir brukt). Så blir det gitt såkalt induksjonsanestesi (her kommer propofol inn i bildet), dette for at hunden skal komme i en dyp nok tilstand til f.eks intubering. Deretter blir pasientene gjerne lagt på gass for å holde en jevn god narkose, eller man kan fortsette gi propofol ved jevne intervaller.

I tillegg til denne protokollen blir det gitt smertestillende (metacam el rimadyl f.eks) for å få en varig smertelindring etter operasjonen.

Jeg er klar over fakta, jobber selv som dyrepleier ;-) Andre her trengte visst en oppklaring i begreper, så takk for utfyllende innlegg.

Edit: Mente ikke høres klysete ut, men du forklarte fint forskjellene, ble mye surr med begreper her.

Når det er sagt, syns jeg ikke artikkelen avslører noen "feil" hos dyrlegen..uhell kan skje, og artikkelen er meget lite opplysende..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...