Gå til innhold
Hundesonen.no

dyrlege uten grenser ?


snow husky

Recommended Posts

En trist historie, men ingenting i artikkelen som tilsier at veterinæren har gjort noe galt, og avisen virker ganske tilbakenholdene om hva operasjonen gikk ut på.... Hva i all verden er en "rutine" operasjon som krever en hund i narkose? Jeg har hvertfall ingen operasjoner som er rutiner på mine hunder. Veterinæren virker faktisk oppegående når han prøver å bruke minimalt med narkose i mine øyene.

Det er alltid en risiko ved operasjoner, spesielt med narkose (og spesielt på de litt mer sta rasene) - Har selv opplevd at en hund har dødd av narkose, men vi var veldig heldige og fikk gjennompplivet den etter 3 minutter. ( Skal love deg at Hjerte og lunge reddning på hund er slitsomt).

Få ting som er verre enn å miste en hund, men denne artikkelen virker som den ble skrevet uten noe særlig grunnlag, og hvis det eksisterer, så kommer det hvertfall ikke godt frem i artikkelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist, men vanskelig å si om veterinær har gjort noe galt her. En kastrering feks vil jo være en rutineoperasjon i narkose, samme med fjerning av fettkul eller andre ting de gjør ofte. Har vært med på ganske mange operasjoner (mest på katt) og det skjer innimellom at de "våkner til" (altså da ikke våkne, men mindre "nede"). Det er ikke alle veterinærer som har bedøvelse med gass og bruker man kun bedøvelse med sprøyte så har man jo temmelig mye mindre kontroll på hvor dypt bedøvd et dyr er enn man feks har på et menneske. Selvfølgelig kan det skje ting under operasjon, narkose er alltid en risiko. Enig med Protector i at det er fornuftig å bruke så lite bedøvelse som mulig. At et dyr våkner under narkose er fælt, men det er verre at de ikke våkner... Men trist for eierne av hunden uansett selvfølgelig! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte akkurat det samme. Stod ikke så mye info der at det går an å ta noe utifra... Blir jo bare spekulasjoner.. Og det er vel ingen rutineoperasjon som trenger narkose.. Bortsett fra nevnte over her og det går jo som regel bra. Men om hunden skrek av smerte under operasjonen hadde nok jeg også reagert sterkt. :banana:

Men litt rart at eier var tilstede under eventuelt kastrering, så kanskje det var fjerning av fettkuler... Hvem vet annet enn eier og veterinær.. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært tilstede under alle operasjoner noen av mine kjæledyr har gjennomgått, og alle dyr jeg har fulgt til veterinær som ikke har vært mine.

Om ca 2 uker skal hunden min kastreres og da er jeg garantert tilstedes hele tiden. Er glad for at veterinærene jeg har brukt ikke har noe imot at eier er tilstedes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva i all verden er en "rutine" operasjon som krever en hund i narkose? Jeg har hvertfall ingen operasjoner som er rutiner på mine hunder. Veterinæren virker faktisk oppegående når han prøver å bruke minimalt med narkose i mine øyene.

Det er nok ikke hva som er rutine for hunden som menes med en "rutineoperasjon", men heller at det er operasjoner som utføres ganske ofte? Kastrering av dyr er vel noe som ofte gjøres, og de fleste

Nå er artikkelen veldig kort, men om veterinæren bruker så lite narkose at hunden våkner opp og kjenner smerte under operasjonen, så har han ikke akkurat vært oppegående overhode i mine øyne. Men det må kanskje til å kjenne det på egen kropp hvordan det er å ikke være bedøvd under en operasjon for å forstå hvilke enorme smerter det mange ganger er. Been there, done that, og det er noe man kun ønsker sin verste fiende...

At eier er med på operasjoner, er ikke unormalt. Det varierer fra sted til sted, men mange lar eier være til stede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett, dersom det f.eks. var en kastrering(som er en rutineoperasjon for de fleste veterinærer, ja), så gir de bare dyret nok til at det sovner, SAMT setter masse lokalbedøvelse. Så hunden kan jo da ha "våknet" (ikke sovet dypt nok) og blitt redd, uten at det av den grunn har gjort så himla vondt? Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Jeg var med på kastreringa av min siste hannhund, og til tross for nitidig sjekk om hvorvidt han var langt nok under eller ikke, så satte han seg plutselig opp (de ligger jo på rygg når de kastreres). Da var det bare å gi mer narkose og legge han ned igjen.. Man kan ikke slutte å operere midt i operasjonen heller, liksom?

Var noe av den samme greia med Dina sist hun var i narkose, hun skulle fjerne tannstein, og hun kjempet i mot narkosen hele tiden (derfor var det den siste gangen hun ble lagt i narkose).

Det er forskjell fra dyr til dyr hvor mye narkose de skal ha og tåler - og de to er ikke nødvendigvis to sider av samme sak. En hund som f.eks Dina, som kjemper i mot narkosen hele tiden, vil trenge mer enn en hund som bare "lar seg" bedøve. Det er allikevel en grense for hvor mye man skal gi - at dyret ikke lar seg bedøve like godt som snittet for de dyrene, betyr ikke at de ikke kan avlives av for mye narkose, liksom.. Og sånt veit man jo ikke før man har prøvd å dope ned dyret en gang eller to..

Det er det samme med folk - jeg har blitt operert flere ganger, og de rekker nesten ikke å fortelle meg at jeg har fått narkose før jeg sover - og da har jeg vært borte til de er ferdige og vel så det. Jeg er dog i veldig god form etterpå, i motsetning til andre jeg har hørt om, som har den hangoveren lenge etterpå.. Så jeg antar at kroppen min tåler gift godt, den funker som den skal, og er kjapt ute av systemet igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett, dersom det f.eks. var en kastrering(som er en rutineoperasjon for de fleste veterinærer, ja), så gir de bare dyret nok til at det sovner, SAMT setter masse lokalbedøvelse. Så hunden kan jo da ha "våknet" (ikke sovet dypt nok) og blitt redd, uten at det av den grunn har gjort så himla vondt? Eller?

Dette er HELT korrekt.

Det er en feiloppfatning at det er nakosen som gjør slik at man ikke føler smerter under operasjonen.

Det er ikke narkosen som er årsaken til dette, men bedøvelsen som settes i vevet i tillegg.

Jeg er ikke så sikker på at eiers oppfatning av situasjonen her helt korrekt i dette tilfellet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ikke hva som er rutine for hunden som menes med en "rutineoperasjon", men heller at det er operasjoner som utføres ganske ofte? Kastrering av dyr er vel noe som ofte gjøres, og de fleste

Nå er artikkelen veldig kort, men om veterinæren bruker så lite narkose at hunden våkner opp og kjenner smerte under operasjonen, så har han ikke akkurat vært oppegående overhode i mine øyne. Men det må kanskje til å kjenne det på egen kropp hvordan det er å ikke være bedøvd under en operasjon for å forstå hvilke enorme smerter det mange ganger er. Been there, done that, og det er noe man kun ønsker sin verste fiende...

At eier er med på operasjoner, er ikke unormalt. Det varierer fra sted til sted, men mange lar eier være til stede.

Om jeg kan velge lett narkose hvor man justerer til mer smertestillende om dyret reagerer, eller full narkose med engang for å "være sikker" på at hunden ikke våkner under operasjon.... Så velger jeg helt klart det første.

Smerte går over og glemmes fort, men en død hund er ikke så lett å komme seg over....

Min hannhund hadde skikkelig vondt pga. en infeksjon etter en kastrering, og da hadde han så vondt at han spydde og lå og skalv, da brakte turen til veterinæren og fikk fikset på saken, han endret aldri oppførsel. Og ballene hans var like store som en appelsin..!

Så, den "risken" at dyr føler litt smerte tar jeg lett. Tviler forøvrig på at de husker så mye etter en sånn operasjon pga. narkose etc.

Edit:

Ikke helt rett at det er kun bedøvelse i vevet som gir smertelindring, man bruker også intrevanøst (hvit veske som jeg ikke husker navnet på) får å dempe smerte... Har faktisk ikke sett de sette lokalbedøvelse på noen av mine operasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Propofol i seg selv har ingen smertelindring.

Temaet anestesi er noe mer komplekst enn det wikipedia.no beskriver, wikipedia.org beskriver det noe bedre.

Kort forklart er anestesi med analgesi (smertelindring) noe man oppnår best med en kombinasjon med preparater. Dette for at man ikke skal trenge så store mengder av hvert enkelt stoff (siden dette også vil gi like store bivirkninger), og fordi forskjellige preparater har forskjellige virkemåter og virkeområder.

En anestesiprotokoll før operasjon består av en kombinasjon preparater til sedering, denne sederingen er smertelindrende (morfinpreparater eller morfinderivater) og den hemmer nervesystemet slik at pasienten er bevisstløs. Smertelindringen varer gjerne i flere timer (kommer an på hvilket preparat som blir brukt). Så blir det gitt såkalt induksjonsanestesi (her kommer propofol inn i bildet), dette for at hunden skal komme i en dyp nok tilstand til f.eks intubering. Deretter blir pasientene gjerne lagt på gass for å holde en jevn god narkose, eller man kan fortsette gi propofol ved jevne intervaller.

I tillegg til denne protokollen blir det gitt smertestillende (metacam el rimadyl f.eks) for å få en varig smertelindring etter operasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Propofol i seg selv har ingen smertelindring.

Temaet anestesi er noe mer komplekst enn det wikipedia.no beskriver, wikipedia.org beskriver det noe bedre.

Kort forklart er anestesi med analgesi (smertelindring) noe man oppnår best med en kombinasjon med preparater. Dette for at man ikke skal trenge så store mengder av hvert enkelt stoff (siden dette også vil gi like store bivirkninger), og fordi forskjellige preparater har forskjellige virkemåter og virkeområder.

En anestesiprotokoll før operasjon består av en kombinasjon preparater til sedering, denne sederingen er smertelindrende (morfinpreparater eller morfinderivater) og den hemmer nervesystemet slik at pasienten er bevisstløs. Smertelindringen varer gjerne i flere timer (kommer an på hvilket preparat som blir brukt). Så blir det gitt såkalt induksjonsanestesi (her kommer propofol inn i bildet), dette for at hunden skal komme i en dyp nok tilstand til f.eks intubering. Deretter blir pasientene gjerne lagt på gass for å holde en jevn god narkose, eller man kan fortsette gi propofol ved jevne intervaller.

I tillegg til denne protokollen blir det gitt smertestillende (metacam el rimadyl f.eks) for å få en varig smertelindring etter operasjonen.

Jeg er klar over fakta, jobber selv som dyrepleier ;-) Andre her trengte visst en oppklaring i begreper, så takk for utfyllende innlegg.

Edit: Mente ikke høres klysete ut, men du forklarte fint forskjellene, ble mye surr med begreper her.

Når det er sagt, syns jeg ikke artikkelen avslører noen "feil" hos dyrlegen..uhell kan skje, og artikkelen er meget lite opplysende..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...