Gå til innhold
Hundesonen.no

dyrlege uten grenser ?


snow husky

Recommended Posts

Skrevet

En trist historie, men ingenting i artikkelen som tilsier at veterinæren har gjort noe galt, og avisen virker ganske tilbakenholdene om hva operasjonen gikk ut på.... Hva i all verden er en "rutine" operasjon som krever en hund i narkose? Jeg har hvertfall ingen operasjoner som er rutiner på mine hunder. Veterinæren virker faktisk oppegående når han prøver å bruke minimalt med narkose i mine øyene.

Det er alltid en risiko ved operasjoner, spesielt med narkose (og spesielt på de litt mer sta rasene) - Har selv opplevd at en hund har dødd av narkose, men vi var veldig heldige og fikk gjennompplivet den etter 3 minutter. ( Skal love deg at Hjerte og lunge reddning på hund er slitsomt).

Få ting som er verre enn å miste en hund, men denne artikkelen virker som den ble skrevet uten noe særlig grunnlag, og hvis det eksisterer, så kommer det hvertfall ikke godt frem i artikkelen.

Skrevet

Trist, men vanskelig å si om veterinær har gjort noe galt her. En kastrering feks vil jo være en rutineoperasjon i narkose, samme med fjerning av fettkul eller andre ting de gjør ofte. Har vært med på ganske mange operasjoner (mest på katt) og det skjer innimellom at de "våkner til" (altså da ikke våkne, men mindre "nede"). Det er ikke alle veterinærer som har bedøvelse med gass og bruker man kun bedøvelse med sprøyte så har man jo temmelig mye mindre kontroll på hvor dypt bedøvd et dyr er enn man feks har på et menneske. Selvfølgelig kan det skje ting under operasjon, narkose er alltid en risiko. Enig med Protector i at det er fornuftig å bruke så lite bedøvelse som mulig. At et dyr våkner under narkose er fælt, men det er verre at de ikke våkner... Men trist for eierne av hunden uansett selvfølgelig! :whistle:

Skrevet

Tenkte akkurat det samme. Stod ikke så mye info der at det går an å ta noe utifra... Blir jo bare spekulasjoner.. Og det er vel ingen rutineoperasjon som trenger narkose.. Bortsett fra nevnte over her og det går jo som regel bra. Men om hunden skrek av smerte under operasjonen hadde nok jeg også reagert sterkt. :banana:

Men litt rart at eier var tilstede under eventuelt kastrering, så kanskje det var fjerning av fettkuler... Hvem vet annet enn eier og veterinær.. :icon_redface:

Skrevet

Jeg har selv vært tilstede under kastrering av både rotte og katt, jeg, så jeg syns ikke det er så rart hvis det f.eks var det? Synes det er interessant, jeg. :icon_redface:

Skrevet

Jeg har vært tilstede under alle operasjoner noen av mine kjæledyr har gjennomgått, og alle dyr jeg har fulgt til veterinær som ikke har vært mine.

Om ca 2 uker skal hunden min kastreres og da er jeg garantert tilstedes hele tiden. Er glad for at veterinærene jeg har brukt ikke har noe imot at eier er tilstedes.

Skrevet

Hva i all verden er en "rutine" operasjon som krever en hund i narkose? Jeg har hvertfall ingen operasjoner som er rutiner på mine hunder. Veterinæren virker faktisk oppegående når han prøver å bruke minimalt med narkose i mine øyene.

Det er nok ikke hva som er rutine for hunden som menes med en "rutineoperasjon", men heller at det er operasjoner som utføres ganske ofte? Kastrering av dyr er vel noe som ofte gjøres, og de fleste

Nå er artikkelen veldig kort, men om veterinæren bruker så lite narkose at hunden våkner opp og kjenner smerte under operasjonen, så har han ikke akkurat vært oppegående overhode i mine øyne. Men det må kanskje til å kjenne det på egen kropp hvordan det er å ikke være bedøvd under en operasjon for å forstå hvilke enorme smerter det mange ganger er. Been there, done that, og det er noe man kun ønsker sin verste fiende...

At eier er med på operasjoner, er ikke unormalt. Det varierer fra sted til sted, men mange lar eier være til stede.

Skrevet

Uansett, dersom det f.eks. var en kastrering(som er en rutineoperasjon for de fleste veterinærer, ja), så gir de bare dyret nok til at det sovner, SAMT setter masse lokalbedøvelse. Så hunden kan jo da ha "våknet" (ikke sovet dypt nok) og blitt redd, uten at det av den grunn har gjort så himla vondt? Eller?

Skrevet

Tja.. Jeg var med på kastreringa av min siste hannhund, og til tross for nitidig sjekk om hvorvidt han var langt nok under eller ikke, så satte han seg plutselig opp (de ligger jo på rygg når de kastreres). Da var det bare å gi mer narkose og legge han ned igjen.. Man kan ikke slutte å operere midt i operasjonen heller, liksom?

Var noe av den samme greia med Dina sist hun var i narkose, hun skulle fjerne tannstein, og hun kjempet i mot narkosen hele tiden (derfor var det den siste gangen hun ble lagt i narkose).

Det er forskjell fra dyr til dyr hvor mye narkose de skal ha og tåler - og de to er ikke nødvendigvis to sider av samme sak. En hund som f.eks Dina, som kjemper i mot narkosen hele tiden, vil trenge mer enn en hund som bare "lar seg" bedøve. Det er allikevel en grense for hvor mye man skal gi - at dyret ikke lar seg bedøve like godt som snittet for de dyrene, betyr ikke at de ikke kan avlives av for mye narkose, liksom.. Og sånt veit man jo ikke før man har prøvd å dope ned dyret en gang eller to..

Det er det samme med folk - jeg har blitt operert flere ganger, og de rekker nesten ikke å fortelle meg at jeg har fått narkose før jeg sover - og da har jeg vært borte til de er ferdige og vel så det. Jeg er dog i veldig god form etterpå, i motsetning til andre jeg har hørt om, som har den hangoveren lenge etterpå.. Så jeg antar at kroppen min tåler gift godt, den funker som den skal, og er kjapt ute av systemet igjen.

Skrevet

Uansett, dersom det f.eks. var en kastrering(som er en rutineoperasjon for de fleste veterinærer, ja), så gir de bare dyret nok til at det sovner, SAMT setter masse lokalbedøvelse. Så hunden kan jo da ha "våknet" (ikke sovet dypt nok) og blitt redd, uten at det av den grunn har gjort så himla vondt? Eller?

Dette er HELT korrekt.

Det er en feiloppfatning at det er nakosen som gjør slik at man ikke føler smerter under operasjonen.

Det er ikke narkosen som er årsaken til dette, men bedøvelsen som settes i vevet i tillegg.

Jeg er ikke så sikker på at eiers oppfatning av situasjonen her helt korrekt i dette tilfellet.

Skrevet

Det er nok ikke hva som er rutine for hunden som menes med en "rutineoperasjon", men heller at det er operasjoner som utføres ganske ofte? Kastrering av dyr er vel noe som ofte gjøres, og de fleste

Nå er artikkelen veldig kort, men om veterinæren bruker så lite narkose at hunden våkner opp og kjenner smerte under operasjonen, så har han ikke akkurat vært oppegående overhode i mine øyne. Men det må kanskje til å kjenne det på egen kropp hvordan det er å ikke være bedøvd under en operasjon for å forstå hvilke enorme smerter det mange ganger er. Been there, done that, og det er noe man kun ønsker sin verste fiende...

At eier er med på operasjoner, er ikke unormalt. Det varierer fra sted til sted, men mange lar eier være til stede.

Om jeg kan velge lett narkose hvor man justerer til mer smertestillende om dyret reagerer, eller full narkose med engang for å "være sikker" på at hunden ikke våkner under operasjon.... Så velger jeg helt klart det første.

Smerte går over og glemmes fort, men en død hund er ikke så lett å komme seg over....

Min hannhund hadde skikkelig vondt pga. en infeksjon etter en kastrering, og da hadde han så vondt at han spydde og lå og skalv, da brakte turen til veterinæren og fikk fikset på saken, han endret aldri oppførsel. Og ballene hans var like store som en appelsin..!

Så, den "risken" at dyr føler litt smerte tar jeg lett. Tviler forøvrig på at de husker så mye etter en sånn operasjon pga. narkose etc.

Edit:

Ikke helt rett at det er kun bedøvelse i vevet som gir smertelindring, man bruker også intrevanøst (hvit veske som jeg ikke husker navnet på) får å dempe smerte... Har faktisk ikke sett de sette lokalbedøvelse på noen av mine operasjoner.

Skrevet

Du tenker nok på Propofol? Intravenøs anestesi som virker smertestillende under operasjon.

Skrevet

Propofol er bare en type anestesi som brukes. Det lindrer ikke smerte på noen måte. Men den virker i veldig kort tid så man må fylle på ofte.

Skrevet

Propofol i seg selv har ingen smertelindring.

Temaet anestesi er noe mer komplekst enn det wikipedia.no beskriver, wikipedia.org beskriver det noe bedre.

Kort forklart er anestesi med analgesi (smertelindring) noe man oppnår best med en kombinasjon med preparater. Dette for at man ikke skal trenge så store mengder av hvert enkelt stoff (siden dette også vil gi like store bivirkninger), og fordi forskjellige preparater har forskjellige virkemåter og virkeområder.

En anestesiprotokoll før operasjon består av en kombinasjon preparater til sedering, denne sederingen er smertelindrende (morfinpreparater eller morfinderivater) og den hemmer nervesystemet slik at pasienten er bevisstløs. Smertelindringen varer gjerne i flere timer (kommer an på hvilket preparat som blir brukt). Så blir det gitt såkalt induksjonsanestesi (her kommer propofol inn i bildet), dette for at hunden skal komme i en dyp nok tilstand til f.eks intubering. Deretter blir pasientene gjerne lagt på gass for å holde en jevn god narkose, eller man kan fortsette gi propofol ved jevne intervaller.

I tillegg til denne protokollen blir det gitt smertestillende (metacam el rimadyl f.eks) for å få en varig smertelindring etter operasjonen.

Skrevet

Propofol i seg selv har ingen smertelindring.

Temaet anestesi er noe mer komplekst enn det wikipedia.no beskriver, wikipedia.org beskriver det noe bedre.

Kort forklart er anestesi med analgesi (smertelindring) noe man oppnår best med en kombinasjon med preparater. Dette for at man ikke skal trenge så store mengder av hvert enkelt stoff (siden dette også vil gi like store bivirkninger), og fordi forskjellige preparater har forskjellige virkemåter og virkeområder.

En anestesiprotokoll før operasjon består av en kombinasjon preparater til sedering, denne sederingen er smertelindrende (morfinpreparater eller morfinderivater) og den hemmer nervesystemet slik at pasienten er bevisstløs. Smertelindringen varer gjerne i flere timer (kommer an på hvilket preparat som blir brukt). Så blir det gitt såkalt induksjonsanestesi (her kommer propofol inn i bildet), dette for at hunden skal komme i en dyp nok tilstand til f.eks intubering. Deretter blir pasientene gjerne lagt på gass for å holde en jevn god narkose, eller man kan fortsette gi propofol ved jevne intervaller.

I tillegg til denne protokollen blir det gitt smertestillende (metacam el rimadyl f.eks) for å få en varig smertelindring etter operasjonen.

Jeg er klar over fakta, jobber selv som dyrepleier ;-) Andre her trengte visst en oppklaring i begreper, så takk for utfyllende innlegg.

Edit: Mente ikke høres klysete ut, men du forklarte fint forskjellene, ble mye surr med begreper her.

Når det er sagt, syns jeg ikke artikkelen avslører noen "feil" hos dyrlegen..uhell kan skje, og artikkelen er meget lite opplysende..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...