Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er barn og hund?


LeneG

Recommended Posts

Jeg mente selvfølgelig ikke at man skal kutte ut barn og hund, jeg kan ture hundene mine imens jeg. Men det tar ofte så uforholdsmessig lang tid. (Vi skal gjerne kjøre femti mil etter at bisfinalen er ferdig). Litt strammere regi, så skal jeg slutte å klage.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også litt av den oppfatning at juniorhandling er greit nok for rekruteringen til utstilling. Barn og hund er trivelig nok, har dømt selv, og de var både flinke og søte disse små, men jeg har desverre sett mye rart opp gjennom årene, og er mer skeptisk etterhvert. Ikke fordi B og H i seg selv er noe galt, men fordi jeg har sett at de kan foregå en del usunne ting i denne forbindelsen.

Det verste jeg har sett var en liten jente som ble sendt inn i b og h med en fryktaggresiv boxer. Den angrep en annen ekvipasje, og det ble mye gråt, blod og fortvilte barn. Jammen ble de ikke skjøvet inn i samme ringen igjen, og pushet til å delta på nytt. SYKT!

Flere andre ganger har jeg oppservert barn som behandler hunder som dri... og voksne som ikke reagerer. Stod en gang på siden av ringen og så en liten gutt som løftet og slengte rundt på en ung cocker. Han ropte og skreik til hunden, den flappet rundt i luftet, sprellet, hylte i basketakene, og ingen andre reagerte på vegne av den stakkars hunden. Noen barn etteraper de tror voksne gjør med hundene i ringen, det blir så helt feil, og når ingen voksne følger med (eller evnt ikke bryr seg), så kan det bli mye for hundene.

Samme med et utstilling i fjor der noen barn skulle gå med en DP valp i ringen..3 timer løp de rundt med valper og "trente", kvelte den, maste og herjet før det begynte. Og jeg må si at jeg har sett dette flere ganger.

Selvfølgelig har ikke dette noe med B og H i seg selv å gjøre, da dette handler om foreldrene sine holdninger til hundevelferd/barnevelferd og er deres ansvar, men når man har slike konkurranser så øker sjansen for at slike ting skjer.

Ved juniorhandling (og på størrre show feks rasespesialer er det sikkert trening i forkant) er det mer opfølgning, og gjerne samlinger og trening på forhånd, ikke slik impulskonkurranser som B og H kan være på små utstillinger.

mvh Marita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen barn etteraper de tror voksne gjør med hundene i ringen, det blir så helt feil, og når ingen voksne følger med (eller evnt ikke bryr seg), så kan det bli mye for hundene.

Samme med et utstilling i fjor der noen barn skulle gå med en DP valp i ringen..3 timer løp de rundt med valper og "trente", kvelte den, maste og herjet før det begynte. Og jeg må si at jeg har sett dette flere ganger.

Etteraper det de tror voksne gjør? Det er mulig det bare er meg, men jeg har sett langt mer stygg håndtering av hunder fra voksne enn jeg har gjort fra unger.

Selvfølgelig har ikke dette noe med B og H i seg selv å gjøre, da dette handler om foreldrene sine holdninger til hundevelferd/barnevelferd og er deres ansvar, men når man har slike konkurranser så øker sjansen for at slike ting skjer.

Ved juniorhandling (og på størrre show feks rasespesialer er det sikkert trening i forkant) er det mer opfølgning, og gjerne samlinger og trening på forhånd, ikke slik impulskonkurranser som B og H kan være på små utstillinger.

Sorry, jeg har motsatt inntrykk enn det du har. Det er langt mer prestisje og alvor i juniorhandling enn det er i barn&hund..

---

Jeg er overrasket over hvor mange som har noe i mot barn&hund, jeg trodde det var et forholdsvis koselig pauseinnslag, jeg. Men det bekrefter jo følelsen jeg har hatt en stund, at barn ikke er spesielt velkomne på voksenaktiviteter som utstilling..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etteraper det de tror voksne gjør? Det er mulig det bare er meg, men jeg har sett langt mer stygg håndtering av hunder fra voksne enn jeg har gjort fra unger.

Sorry, jeg har motsatt inntrykk enn det du har. Det er langt mer prestisje og alvor i juniorhandling enn det er i barn&hund..

---

Jeg er overrasket over hvor mange som har noe i mot barn&hund, jeg trodde det var et forholdsvis koselig pauseinnslag, jeg. Men det bekrefter jo følelsen jeg har hatt en stund, at barn ikke er spesielt velkomne på voksenaktiviteter som utstilling..

Skjønner ikke helt hva du mener med det du mener jeg mener.

Akkurat i denne sammenhengen i denne episoden så mente vel egentlig ikke gutten å være stygg med hunden, han trodde vel at han stilte den opp slik han hadde sett foreldrene gjøre. Hva voksne eller barn ellers gjør med hunder har vel lite med saken å gjøre. Det er sikkert flere voksne som er stygg med hunder enn barn vil jeg tro, men at barn tar etter foreldre her ser jeg daglig i jobben min.

Alvor eller prestisje hadde lite med det jeg skrev, jeg mener bare at de som stiller i juniorhandling eller på store show faktisk har trent hunden, fått hjelp ol, i forhold til mye i barn og hund- der man melder på på utstillingsdagen og mange barn ikke aner hva man gjør.

Har lite med motstand av barn på voksne arrangementer å gjøre, bare måten det gjøres på av enkelte.

Jeg er like mye mot foreldre som "lever" for hundene og sleper de stakkars barna med seg helg etter helg, der barna er overlatt til seg selv hele dagen, få ingen oppmerksomhet, kjeft om de spør om ting, og egentlig ikke trives i det hele tatt på utstilling. Har sett en del av dette også, og syns det er like SYKT, om ikke verre enn dårlig behandling av hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er overrasket over hvor mange som har noe i mot barn&hund, jeg trodde det var et forholdsvis koselig pauseinnslag, jeg. Men det bekrefter jo følelsen jeg har hatt en stund, at barn ikke er spesielt velkomne på voksenaktiviteter som utstilling..

Jeg vet ikke hvor mange slike barn&hund-konkurranser du har sett på, jeg, men de første årene jeg trasket på utstillinger, fant jeg også underholdning i å se på disse konkurransene - en stund... inntil jeg faktisk innså hvor ille det faktisk var med foreldre som pushet, små barn som ble dratt overende, som tauet sine hunder rundt, som gråt fordi hunden ikke gjorde som ungen ville, som gråt fordi FORELDRENE var strenge... etc etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barna behandler hundene som de har sett foreldrene behandle de.

Så hvis foreldrene behandler hunden dårlig, vel da vil du vel se det samme hos barna netopp på Barn og Hund. :rolleyes2:

Men begynner og tvile på om Barn og Hund er noe for min 5åring både nå og senere. :whistle: Trist for henne men.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men begynner og tvile på om Barn og Hund er noe for min 5åring både nå og senere. :rolleyes2: Trist for henne men.

Vet du, den tanken der synes jeg du skal slå fra deg! Så lenge du er flink og ikke presser, men hjelper henne og viser henne. Tar på "det viktigste er å delta" masken, så skal du se dette går kjempebra og hun vil kose seg i ringen. Så selv om andre barn gråter og mishandler bikkjene, så trenger det ikke å være slik for henne. Selv om noen synes dette er dritakjedelig, skal det heller ikke stoppe deg fra å la barnet kose seg med mor på utstilling.

Er det slik flere har beskrevet her, så er det kanskje noe å ta opp med styre i klubben. Hvorfor gjorde dere ikke noe? Det siste er vel kanskje det viktigste spørsmålet jeg har. Det skjer ikke noe om dere står å ser på mishandling av hundene for senere og klage på slik oppførsel i ringen. Bare se på at forsvarsløst dyr bli utsatt for slik behandling og bare se på, er nesten like ille, håper dere tenker over dette og gjør noe neste gang! Hvorfor kaster ikke "dommer" ut barna som oppfører seg slik? Hvorfor får ikke foreldre en reprimande? Nei, dette er noe styret i klubben bør gjøre noe med, inntil da, kan dere kanskje ta tak i problemet når dere ser det. Nå kommer vel den eminente unnskyldning om at foreldrene blir så forbanna. Eh javel? Og det rettferdiggjør at 50 stk også bare ser på? Skjerp dere!

At foreldrene er ufine med barna er verre å gjøre noe med, men styret kan sette klare grenser for hva og hvordan b&h skal avvikles. Unger skal ikke gråte når de holder på med hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du, den tanken der synes jeg du skal slå fra deg! Så lenge du er flink og ikke presser, men hjelper henne og viser henne. Tar på "det viktigste er å delta" masken, så skal du se dette går kjempebra og hun vil kose seg i ringen. Så selv om andre barn gråter og mishandler bikkjene, så trenger det ikke å være slik for henne. Selv om noen synes dette er dritakjedelig, skal det heller ikke stoppe deg fra å la barnet kose seg med mor på utstilling.

Er det slik flere har beskrevet her, så er det kanskje noe å ta opp med styre i klubben. Hvorfor gjorde dere ikke noe? Det siste er vel kanskje det viktigste spørsmålet jeg har. Det skjer ikke noe om dere står å ser på mishandling av hundene for senere og klage på slik oppførsel i ringen. Bare se på at forsvarsløst dyr bli utsatt for slik behandling og bare se på, er nesten like ille, håper dere tenker over dette og gjør noe neste gang! Hvorfor kaster ikke "dommer" ut barna som oppfører seg slik? Hvorfor får ikke foreldre en reprimande? Nei, dette er noe styret i klubben bør gjøre noe med, inntil da, kan dere kanskje ta tak i problemet når dere ser det. Nå kommer vel den eminente unnskyldning om at foreldrene blir så forbanna. Eh javel? Og det rettferdiggjør at 50 stk også bare ser på? Skjerp dere!

At foreldrene er ufine med barna er verre å gjøre noe med, men styret kan sette klare grenser for hva og hvordan b&h skal avvikles. Unger skal ikke gråte når de holder på med hund.

Hvem som sier vi som har oppservert slik oppførsel ikke sa i fra eller har klaget? Jeg sier ofte i fra, både til foreldre og barn, samt arrangør om det er noe som angår dem. Ikke alltid like enkelt om man ser noen som i et øyeblikk gjør noe stygt mot en hund på andre siden av utstillingsområdet og man er opptatt selv i ringen, men stort sett om det er noen nært meg som er svært ufin med hunder (eller barn) så sier jeg i fra. Jeg har også klaget til ringsekr og arrangør da en hund med tvunget til tannvisning av en dommer mens den lå på bakken og glefset. Syns man skal reagere jeg, selv om noen kanskje syns det er teit.

I epiosiden med gutten og cockern endte jeg opp med å rope: "Hvem er det som eier denne gutten"? hehe, de så noe rart på meg, men det kom noen og grep inn:)

Man kan ikke si fra om alt det rare folk gjør med hunder på utstilling, da ville man brukt store deler av dagen på dette, men er det ting som er grove så håper jeg at folk får seg en liten tankevekker hvertfall om noen kommenterer det de gjør mot hunden (evnt barna).

Og om barna har lyst til å gå barn og hund, er godt forberedt, ikke blir presset inn med en hund de ikke mestrer og hunden har det fint, så ser jeg ikke noe galt i det. '

mvh Marita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal innrømme at jeg ikke er den mest trofaste publikummeren når B&H går, men det er vel fordi jeg overhodet ikke har noen interesse for det. Jeg har også sett endel stygg behandling; barn som slår hunder med både det ene og det andre (og ja, dersom ingen foreldre sier ifra da, gjør jeg det!!). Mye rykk og napp i B&H-ringen synes jeg heller ikke hører hjemme noe sted; skal barn inn i ringen med en hund, så får de lære seg å behandle den godt, og lokke med godis i stedet - dette handler om læring om hvordan de skal behandle dyr. At de allerede så unge helt uten hemninger står og river og dasker løs på en hund mens masse voksne står og ser på synes jeg er en uting.

Men det er jo også mange fine ekvipasjer; de som har god kontakt og jobber godt med hunden sin. :rolleyes2: Hadde jeg hatt en unge som ville gått i B&H, hadde jeg selvsagt latt de få lov til det, men behandlingen av hunden ville vært mye mer viktig enn plasseringen de evt fikk. Ungen skulle lært seg at utstilling også handler om å gjøre det trivelig for hunden. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...