Gå til innhold
Hundesonen.no

Bryllupstradisjoner og debatt


xxx12345

  

48 stemmer

  1. 1.

    • Nei, det er en kvinnefiendtlig skikk
      2
    • Ja, det er en hyggelig tradisjon
      15
    • Brudeparet bør gå sammen opp til alteret
      3
    • Brudeparet må få gjøre som de selv ønsker, uten at de skal bli uglesett
      28


Recommended Posts

I Sverige er det nå debatt om hvorvidt Kronprinsessen skal følges til alteret av sin far eller ikke. Det er ikke tradisjon for dette i Sverige, og har derfor ført til en opphetet debatt. Sågar erkebiskopen har gått ut og advart prinsessen om å gjøre dette.

Artikkel i Adressa i dag

Selv mener jeg at skikken er helt grei, om det er det brudeparet ønsker, og ser ikke at kvinnen pr i dag oppfattes som en handelsvare og en eiendom. For min del handlet det om et ønske om å involvere min far som jeg er veldig glad i.

Hva tycks folket?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må være opp til hver enkelt å avgjøre synes jeg. Og om bruden vil ha sin mor til å følge seg opp, så vær så god. Ikke alle har en far som lever, eller man er venn med, så hvorfor kan ikke mor ta seg av den delen da?

Jeg synes det er mer merkelig å gifte seg i kirka overhode, om man ikke er kristen. Enn å opprettholde denne tradisjonen med at far følger bruden opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg svarte at jeg synes det er en hyggelig tradisjon, og det synes jeg. Dog bør det selvsagt være opp til hvert enkelt brudepar om de vil gjøre dette eller ikke. Jeg legger ikke så veldig mye i sånt egentlig; men jeg har sansen for tradisjoner og ritualer, og liker å følge de i slike sammenhenger.

Jeg tipper tradisjonen stammer fra noe sånt som at det er faren som "gir bort" datteren sin til brudgommen? Det var jo også mer vanlig før i tiden å be faren til bruden om lov til å fri til bruden. Noen liker sånne litt gammeldagse tradisjoner, og om de vil gjøre det, så fritt frem for min del!

Jeg ble selv ført til alters av min far, og synes det var veldig fint. Det var, egentlig merkelig nok, ikke noe han tok for gitt, selv om han er en temmelig gammeldags og tradisjonell type. Han var i alle fall veldig glad for å få lov til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri klart å skjønne hva pappa har med mitt kjærlighetsliv å gjøre, hva han har å si for hvem jeg skal gifte meg med (om jeg skulle ha giftet meg), og hvorfor han har en viktigere rolle i bryllupet enn mamma, svigerfar, morfar, onkel og kompisene våre.

Det står en lengre reportasje i Aftenposten om det i dag - les her. Som det står der, er det ikke en veldig gammel tradisjon i Norge at far fører opp bruden - det som var tradisjon i lang tid før dette, var at brudgommen hentet bruden, så gikk de enten sammen opp midtgangen, eller at bruden gikk opp alene. Far fikk en markant rolle i norsk ekteskapstradisjon først fra 1960-tallet. Så hva er norsk tradisjon?

Ikke alle tradisjoner er verdt å beholde, og for meg har det å bli ført opp midtgangen for mye symbolikk jeg ikke ønsker å identifisere meg med.

Men, nå har jeg problem med hele konseptet kirkebryllup, jeg skal være rimelig dement og alkoholisert før jeg frivillig gifter meg i et slikt bygg.

Som Nirm påpeker - hvor er logikken i å gifte seg religiøst, når en selv ikke er religiøs?

Og nå har jeg faktisk forsøkt å pynte på meningene mine for ikke å støte noen. Jeg sa til en av mine beste venner at jeg var fundamentalt imot at hun giftet seg på den måten, men jeg kan også være en god venn, komme i kirken og delta så godt jeg kan for å gi henne det hun mener er oppskriften på en minnerik og vellykket kjærlighetsdag. Men det er helt feil for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler heller ikke at det er noen god gammel norsk (heller ikke svensk) tradisjon å bli fulgt opp kirkegulvet av sin far. Det er vel ikke noen nordisk tradisjon i det hele tatt egentlig? Den tradisjonen er nok hentet fra andre land.

Men jeg hadde ikke hatt noe i mot å gifte meg i kirken, selv om jeg ikke er kristen. Jeg ville ikke ha giftet meg for en prest da, men kirka er for meg et gammelt historisk hus. Nesten som et museum. Vakkert er det også! Det hadde jo ikke så mye med denne diskusjonen å gjøre, ble bare litt inspirert av hva Emma sa om å gifte seg i kirken :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Syns det skal være opp til det enkelte par.

Men jeg blir mest irritert over at "feministene" skal ta bort mulighet til valg jeg. Litt sånn omvendt tvang :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg hadde ikke hatt noe i mot å gifte meg i kirken, selv om jeg ikke er kristen. Jeg ville ikke ha giftet meg for en prest da, men kirka er for meg et gammelt historisk hus. Nesten som et museum. Vakkert er det også! Det hadde jo ikke så mye med denne diskusjonen å gjøre, ble bare litt inspirert av hva Emma sa om å gifte seg i kirken :lol:

Kirka er grei nok den, kan være et stemningsfullt bygg.

Det er liturgien og presten og salmene og det religiøse som følger med jeg ikke vil ha i mitt særdeles hypotetiske bryllup! :hmm:

Men jeg blir mest irritert over at "feministene" skal ta bort mulighet til valg jeg. Litt sånn omvendt tvang :blink:

Men en diskusjon er i hvert fall verdifull, da det nok er veldig mange som ikke reflekterer veldig mye over symbolikken, og hva den sier, og som følger løpet som alle andre gjør nettopp fordi det jo er sånn alle andre gjør. Og nettopp på den dagen du gifter deg hadde jeg trodd flere ønsket å gjøre noe unikt, sette sitt særpreg på dagen, gjøre det minneverdig, og ikke bare ett i rekka av alle bryllup.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det skal være opp til det enkelte par.

Men jeg blir mest irritert over at "feministene" skal ta bort mulighet til valg jeg. Litt sånn omvendt tvang :blink:

Nettopp. Det er helt greit at kirkebryllup og at far fører til alters blir feil for noen- men ærlig talt. Det bør da den enkelte få bestemme selv. Sveriges kronprinsesse inkludert.

For meg og min far var dette et stort øyblikk vi begge satte pris på og alltid vil huske. Min mann var også helt enig i at det ble riktig for han også at min far førte meg til alters:

29765_389706762692_543512692_450603.jpg

Men for all del- jeg har full forståelse for at dette ikke faller like naturlig for alle, og da skal de selvsagt slippe å gjøre det på den måten som var naturlig for oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt skal alle få avgjøre dette helt selv - og ingen må føle seg støtt av at andre ville ha gjort det annerledes, eller føler at det er feil.

Jeg mener at hele sermonien vedr. et bryllupp er 100% symbolikk - og i samme setning mener jeg, helt personlig, at symbolikken av at far overleverer ansvaret for datter til ny mann er fullstendig feil. JEG synes det virker som om kvinnen blir behandlet som noe som ikke er selvstendig, og må ha en mann som "beskytter", eller hva man nå vil at mannen skal gjøre.

Hadde det da ennå vært beste venninnen som fulgte bruden og "ga henne bort" - til sin nye "bff", så hadde symbolikken vært soleklar - og ikke minst hyggelig på alle måter.

Men dette med far og brud oppover kirkegulvet er vel en amerikansk tradisjon som har kommet hit pga våre illusjoner om hvordan det skal være i et bryllup. Her i Norden er det vel mest vanlig at brud og brudgom kommer sammen oppover, ikke sant?

Men, men - bryllup bør være "once in a lifetime", og selvsagt må man gjøre det som føles rett for seg selv. Og det er viktig at vi tør å si hva vi synes om det, uten at det er negativt ment mot noen.

Tror denne debatten hadde vært omtrent den samme om vi hadde snakket om f.eks. religiøse hodeplagg eller burka også. Noe som brukes av ytterst oppegående, selvstendige og intelligente kvinner med helt fri vilje - men livekvel oppfattes som kvinnefientlig av andre. Merkelig...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm..merker jeg savner valget ja takk begge deler :hmm:

Dette er noe som jeg føler er opp til hvert enkelt brudepar å avgjøre for seg selv så kan resten av omverdenen bare la være å bry seg.

Helt enig! Vi gikk opp sammen, mannen og jeg, og det var herlig å kunne støtte seg til han de meterne opp til alteret :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kirka er ikke et "gammelt historisk hus" bare. Det er et relgiøs bygg, og gifter man seg der, så er det tross alt Gud man lover at man skal holde sammen i gode og onde dager og hele den biten. Enkelte forakter jo alt kirka står for omtrent, men gifte seg der, det skal de. Veldig dobbeltmoralsk for min del, da det er fult mulig å gifte seg andre steder på denne kloden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns dette er opp til hver enkelt og bestemme.

Selv har jeg en sånn liten "Idè" oppi hodet mitt om at hvis jeg gifter meg og ennå ikke har fått barn ønsker jeg at pappa skal følge meg.

Om jeg har barn så tror jeg at jeg ønsker å gå alene. Vet ikke hvorfor jeg ser det slik som dette men det er da "min plan" :blink:

Selv syns jeg det er litt søtt og bli fulgt opp av far :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kirka er ikke et "gammelt historisk hus" bare. Det er et relgiøs bygg, og gifter man seg der, så er det tross alt Gud man lover at man skal holde sammen i gode og onde dager og hele den biten. Enkelte forakter jo alt kirka står for omtrent, men gifte seg der, det skal de. Veldig dobbeltmoralsk for min del, da det er fult mulig å gifte seg andre steder på denne kloden.

Julen er også tradisjoner tuftet på kristendommen, det samme er påsken. For de fleste av oss er dette symbolske ritualer som er tømt for innhold annet enn det er tradisjoner. Vi er i dag så heldige at vi kan velge og vrake i muligheter, så hvorfor være firkantet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Julen er også tradisjoner tuftet på kristendommen, det samme er påsken. For de fleste av oss er dette symbolske ritualer som er tømt for innhold annet enn det er tradisjoner. Vi er i dag så heldige at vi kan velge og vrake i muligheter, så hvorfor være firkantet?

Det er forskjell på å gifte seg i en kirke hvor en prest holder en bønn, en får en velsignelse, en synger kristne salmer, en lover å elske og ære hverandre for Guds skyld, og Gud er vitne, og det der - og å feire jul som en hyggelig lang familiefest med god mat, gaver til hverandre, fri til å lade batteriene og moro i snøen. En kan ha juleferie uten å involvere det religiøse - men jeg ser det som motstridende å gifte seg med en kristen vielse i en kirke om en selv ikke har et kristent livssyn.

Ellers synes jeg argumentet om valgfrihet er fascinerende, for etter min erfaring er det de som ikke gifter seg eller ikke gifter seg i kirka som får mest pes med spørsmål og undring, og stadig møtes av andres forventning om hva en skal gjøre. Det er FÅ som gifter seg tradisjonelt og får spørsmål fra sine nærmeste om hvorfor i alle dager de gjør det. Om to måneder har jeg og min kjære vært sammen i ti år - og vi får enda inngående spørsmål om hvorfor vi ikke har giftet oss enda, også fra mennesker som er så fjerne i intimitetssirkelen at de aldri ville blitt invitert i et hypotetisk bryllup. Valgfrihet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg syns det er ganske nedlatende og spottende mot de som har en tro, at ikke-religiøse skal bruke deres hus, deres ritualer og deres verdisyn for å stadfeste noe de selv ikke engang mener (bortsettfra i beste fall akkurat der og da). Jeg syns katolske messer er fantastiske, men ville ikke det være ganske spottende for en katolikk om jeg sa at jeg giftet meg katolsk pga tradisjonen? Jeg hadde følt det svært nedlatende mot min religion.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jeg blir fedd opp av denne feminist-greia jeg - de er ikke det spøtt bedre enn de verste mannsjåvinistene når de liksom står på barrikadene for kvinners ve og vel. En skulle tro at likestilling også innbefattet at man faktisk KAN velge, men sånn er det jo nesten ikke lenger. Blir du fulgt opp kirkegulvet av din far, så er du en vare - hvem fader er det som tenker sånn lenger da? Velger du å være hjemme med små barn eller redusere arbeidstiden din, så er du undertrykket, gammeldags eller uutdannet - det er tydeligvis ikke lov til å ØNSKE å være sammen med barna sine lenger. Hvis du velger et omsorgsyrke, så er du preget av kjønnsrollemønster.

JEG valgte kirkebryllup, JEG valgte å bli fulgt opp kirkegulvet av pappa. Helt uten å slite ut kirkebenkene ellers i året. Jeg byttet det mot to barnedåper faktisk, fordi JEG ville ha et tradisjonelt bryllup (eksen er ikke medlem av den norske statskirken, og har heller ikke noe behov for det), med skikkelig brudekjole, med hele familien som vitne, ene og alene fordi at OM jeg allikevel skulle gifte meg, så skulle jeg ha SÅNN type bryllup. Mitt valg, hadde det vært opp til eksen, hadde vi hatt en enkel sermoni hos byfogden, så da kan folk drite i å redusere det til en byttehandel mellom menn.. Det provoserer meg at jeg blir redusert til en idiot som gjør som pappaen og ektemannen min vil, bare fordi at jeg ønsket meg et kirkebryllup.. Det syns jeg er nedverdigende..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Julen er også tradisjoner tuftet på kristendommen, det samme er påsken.

Nei, julen er ikke først og fremst en kristen feiring. Det er en sekulær feiring basert på kristne tilpasninger av hedenske tradisjoner.

Jul og påske er gamle hedenske tradisjoner som kristendommen adopterte og kristnet.

Nordmenn har blitt ledet til å akseptere at både jul og påske er grunnleggende deler av den kristne tradisjonen. Faktum er at disse høytidene slett ikke er kristne, og begge to har sine røtter i mysteriekultene. Saturnalia, dyrkingen av Modergudinnens system og dyrkingen av solguden.

Ordet Jul (av norr. jól som egentlig refererer til jólablót) er opprinnelig navnet både på den hedenske feiringen av midtvinterdagen i Norden. Jól-feiringen eksisterte over hele Nord-Europa. Det var en feiring av solens tilbakekomst på den mørkeste tiden av året.

Tradisjonen med at vi spiser ribbe i jula her i Norge f.eks, er jo direkte linket til norrøn mytologi, hvor julaften ble feiret en eller annen gang mellom 21. og 24. desember, og da ofret man et villsvin til Frigg. :blink:

*end ateismenerding*

Til tråden; Jeg er langt på vei enig med Emma, det er mitt personlige syn. Det sagt så har jeg ikke noe problem med å la andre få gjøre hva enn de enn vil, selv om det er valg som kan oppfattes dobbeltmoralsk i mitt hode. Folk må gjøre hva som er riktig for dem rett og slett, slik jeg forventer å få lov til selv uten å skulle måtte høre hva andre mener om det eller forsvare mitt valg.

Det minner meg litt om kjære svigermor når hun hørte at vi ikke kommer til å døpe puddingen når han klekker. (Babydaddy kommer fra en praktiserende kristen familie, jeg er ihugga ateist.) "Jeg mener at dere gjør feil, men jeg respekterer jo deres avgjørelse..." fritt gjenfortalt. Jeg ser ikke poenget med å si det i det hele tatt? Vi ba ikke om hennes mening, og det virker helt absurd for meg å skulle si noe lignende til svigerbror og kona som har valgt kristen dåp for begge sine barn. Hva hadde jeg oppnådd med det?

Meninger om slike personlige valg hører hjemme i generelle tråder som dette, da er en diskusjon produktiv. Det er bare smålig å skulle presse fram sin mening om folks valg med mindre man blir direkte spurt.

Jeanette: Hva er en "feminist"? Hva skiller en "feminist" fra en feminist?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det skal være opp til det enkelte par.

Men jeg blir mest irritert over at "feministene" skal ta bort mulighet til valg jeg. Litt sånn omvendt tvang :blink:

Enig, jeg er i samme 'dillemma' som Victoria. Dvs at da jeg sa at jeg ville at pappa skulle følge meg opp, så kastet søsteren min og mamma seg over meg med ; Neeei du må ikke bli gitt bort! osv osv...

Så jeg føler at jeg 'er en friere kvinne' om jeg faktisk gjør som jeg selv helst vil, enn hvis jeg hører på dem og gjør som de vil :lol:

Jeg kan være enig at det likegodt kunne vært noen andre, feks mamma som fulgte meg opp.

Men for meg er det en fin ting å gjøre sammen med pappa, jeg er veldig glad i han og det er mye annet jeg gjør sammen med mamma.

Som voksen er det ikke så mange ting som binder far / datter forholdet sterkt sammen lenger... (gah her kan dere lett misforså hva jeg mener, prøv å la vær...)

Men en diskusjon er i hvert fall verdifull, da det nok er veldig mange som ikke reflekterer veldig mye over symbolikken, og hva den sier, og som følger løpet som alle andre gjør nettopp fordi det jo er sånn alle andre gjør. Og nettopp på den dagen du gifter deg hadde jeg trodd flere ønsket å gjøre noe unikt, sette sitt særpreg på dagen, gjøre det minneverdig, og ikke bare ett i rekka av alle bryllup.

Jeg bryr meg ikke om at vårt bryllup skal være så annerledes enn alle andres, det blir jo spesielt nok fordi det er oss det gjelder uansett.

Altså vi vil sette vårt særpreg på dagen, men har ikke det store behovet for å gjøre noe unikt :hmm:

Men kirka er ikke et "gammelt historisk hus" bare. Det er et relgiøs bygg, og gifter man seg der, så er det tross alt Gud man lover at man skal holde sammen i gode og onde dager og hele den biten. Enkelte forakter jo alt kirka står for omtrent, men gifte seg der, det skal de. Veldig dobbeltmoralsk for min del, da det er fult mulig å gifte seg andre steder på denne kloden.

Presten vår fortalte at vielsen egentlig ikke er en relgiøs begivenhet. Men at prester er en av andre 'embetsfolk' som har tillatelsen til å vie folk.

Så lurer jeg på hvor relgiøs man må være for at det skal være greit at man gifter seg i kirken?

Jeg er døpt, og konfirmert og tror på en 'gud' som jeg ber til når jeg er redd. Er jeg i en begravelse til noen jeg var glad i, syntes jeg det er betryggende å høre varme ord om et liv etter døden, det gjør sorgen lettere å bære, og det er deilig å tro på 'noe' selv om andre mener det er naivt og dumt.

Det betyr ikke at jeg tror på alt som står i Bibelen, men føler meg ikke hyklersk som har lyst til å gifte meg i kirken iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jeg blir fedd opp av denne feminist-greia jeg - de er ikke det spøtt bedre enn de verste mannsjåvinistene når de liksom står på barrikadene for kvinners ve og vel.

Vel, som med alle andre -ismer så inneholder det jo et fryktelig stort spekter av meninger, hvor de mest ekstreme gjerne blir hørt.

Jeg kaller meg ublygt for en feminist jeg. Men jeg identifiserer meg ikke med snålingene på UiO som gikk i harnisk da gradene ble gjort om fra cand.mag til bachelor og master fordi de var så kjønnsladete og patriarkiske av den grunn liksom.

Jeg er feminist fordi jeg ønsker økonomisk, politisk og sosial likestilling mellom kjønnene. Det er det som definerer feminisme, ikke de ekstreme som skriker høyest. Det handler som du sier delvis om valgfrihet, og jeg som feminist vil alltid støtte deg i det valget som er riktig for deg, så lenge det ikke har konsekvenser for andre.

Men det er uansett barre sunt å ta slike diskusjoner innimellom synes jeg. Det er jo bare bra å utfordre gamle meninger og skikker for å se på hva det egentlig handler om, og mene noe om det har noen signaleffekt eller ringvirkninger som kan være uheldig. Jeg ser ikke undertrykkelsen i det. Snarere tvert om så lager det muligheter for at alle kan gjøre opp sine meninger etter å ha hørt argumenter på hver side. Altså frihet. Du trenger jo ikke være enig med dem liksom.

Jeg er en stor fan av kritisk tanke. Og å ta et skritt tilbake og spørre "hvorfor er det egentlig sånn?" til alle de tingene vi tar for gitt. Jeg skulle nok ha holdt ut lengre på universitetet. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det får da være måte på hvor mye man skal henge seg opp i ting. Skulle gjerne hatt pappan min som følge opp når (om) jeg noen gang gifter meg, ikke fordi han skulle "gitt meg bort" men som sterk klippe i livet mitt som fulgte meg til en av de viktigste merkedagene i mitt liv.

Nå lar ikke det seg praktisk gjøre hos meg da, så om jeg velger å få bror til å følge meg, mamma, stefar, gå alene eller gå sammen med brudgommen, det vet jeg ikke. Men jeg vet at jeg skulle ønske jeg hadde pappan min til å gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...