Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund og tispe under løpetiden


Djervekvinnen

Recommended Posts

Dere som har både tispe og hannhund, hvordan er løpetiden hos dere? Hvordan oppfører hannen seg og hvor lenge?

Jeg så en markant forskjell på Nitro igår og han ble mye mer stressa og masete. Da så jeg at Chanti hadde sluttet å blø og har ståperioden. Nitro maser og maser hele tiden og går rundt og vandrer og klarer ikke å slå seg til ro. Hvis han kommer i nærheten av Chanti begynner han å styre masse og skal ned i lekestilling og så prøver han å ta tak og skal opp. Piper og er fustrert. :whistle: Han er litt besatt av henne.

Så vi prøver å holder dem mest mulig adskilt, gå separerte turer osv. Inatt lå Nitro på soverommet vårt, og Chanti på sin vanlige plass i buret ute i gangen, men han pep endel inatt, så da bytta vi og tok Chanti inn på rommet vårt, og Nitro ut. Det gikk bedre.

Nå har han stått ute i hagen og pepet konstant siden kl halv 9. Litt irritert ja, men lever i håpet om at det snart skal gå over :lol:

Så fortell hvordan deres hannhunder er og hva dere gjør! Er det en påkjenning for hannhunden? er han sliten etter løpetiden? Spiser han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi hadde hannhund og tispe sammen så stod hannhunden å ulte, peip, skrapte på dører, spiste ikke, nektet å gå tur, skalv og ja i det hele tatt.. Og slik begynte han før hun begynte å blø... Så når løpetiden var over så hadde han gått ned noen kilo og var totalt utslitt. Kjempekjekt :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har jo nettopp vært gjennom dette her hos oss nå, og det gikk vel egentlig veldig greit. Willy viste jo interesse for Babs litt før hun begynte å blø, men det var mest sjekking av ståa liksom. Babs inviterte jo til "lek og moro" stadig vekk, men Willy var ikke spesielt interessert eller stressa før det brått ble riktig dag :whistle:. Da ble han veldig ivrig på Babs selvsagt, men det var heldigvis ikke noe styr og mas med piping og bjeffing. Jeg holdt dem adskilt og bytta på å ha dem inne på stua sammen med meg, og det gikk fint. Lufta hundene hver for seg selvsagt også.

Om natta lå Willy inne på mitt soverom og da var han rolig og avslappet stort sett. Han mista nok matlysta sånn innimellom når det stod på som verst, men med litt håndmating gikk da maten ned også. Jeg hadde ham med meg på jobb da, bare for å være dønn sikker på at noe ikke skjedde.

Jeg synes dette gikk rimelig uproblematisk for seg iallefall :lol:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er alt helt avslappet. Pippin sniffer på stjerten til Symra et par ganger hver dag, og det er alt som skjer. De går sammen gjennom hele løpetiden, selvsagt under oppsikt. Symra er nettopp ferdig med en løpetid nå, og jeg prøver å tenke etter om han har vært noe mer stressa enn vanlig, men det tror jeg faktisk ikke han har vært. Jeg har nok vært veldig heldig, jeg var nokså bekymret for dette da jeg skaffet tispe mens jeg hadde hannhund fra før. Noen ganger har man flaks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, nå har jo jeg tispe og tispe da :) men jeg har en stykk tispe som tydligvis tror hun er hanne :whistle:

Jackie merker jeg ikke til at hun har løpetid utenom blodet og ett og annet spøkelse. Emma derimot, stresser, jokker, sutrer, kobler ut og det verste av alt er at hun går rundt å hakker tenner å sikkler når hun lukter på jackie eller tisseflekker ute :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her rådet fred og fordragelighet frem til stå-dagene. Det var endel sutring innimellom kan man si, men Decoy mistet ikke matlysten eller noe sånt. Vi har muligheten til å skille av stua med en "trekkspillvegg", og på den ene siden har TJ skrivepulten og datamaskinen sin og jeg på den andre siden, så vi byttet på hvem som gikk sammen med ham og hvem som var sammen med meg. Om natta var Vixen på soverommet. Med en gang stå-dagene var over ble Decoy rolig igjen. Buster var flink denne løpetiden (forrige gang var han håpløs *ler*) og forholdt seg rolig. Helt til nå etterpå. Litt treig i oppfattelsen blitt. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg hadde hannhund og tispe med løpetid var det ikke noe særlig styr, det ble litt piping akkurat i stå-dagene og litt lite spising på hannen, men det varer jo ikke lenge. Håper jeg får det like enkelt med de jeg har nå, Zofia har ikke hatt sin første løpetid enda, men det begynner vel å nærme seg tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor ikke med hannhunden men foreldrene mine har ham, og de bor rett over gaten (literelt!). Og han var med Tinka igår og det var null stress, i det hele tatt. Mens andre hunder reagerte litt, jeg sjekket henne da jeg kom hjem, og så at hun var såvidt begynte å hovne litt.

Idag når jeg kom hjem var hun ferdig hoven og det var litt blod der.

Skal hilse på mammas hund imorgen, får se åssen han reagerer. Men jeg tror han kun er interessert i ståperioden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa mi har løpetid nå, og Elias reagerer ikke i det hele tatt. Han vil bare bort å snuse litt og evtentuelt hjelpet til å vaske :lol: Men så er han kastrert da, så har nok mye med det å gjøre, selv om han ikke brydde seg om løpetisper før han ble kastrert heller :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...