Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen hunder her inne som er blodgivere?


sham

Recommended Posts

Noen her inne som har en hund som er blodgiver? (er bare nysgjerrig egentlig :poke: )Skulle gjerne hatt min hund som blodgiver, men hvis jeg ikke husker feil må de være over 25 kg. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

spennende :rolleyes2: Hva kreves det av tester osv før slikt??

Det tror jeg varierer fra klinikk til klinikk. På en klinikk krevde man at hunden var mellom 1-8 år gammel, litt avhengig av rase. Hunden måtte veie over 25 kg og være frisk. Hunden må ikke ha reist i utlandet, og være oppdatert med vaksiner samt aldirg ha mottat blodtransfusjon.

Når man ikke har blodbank, og behov for blodtransfusjon NÅ så tror jeg det viktigste er å få gitt blod. Det er ganske vanlig at hunder som tilhører ansatte på klinikken gir blod i slike nødstilfeller. Hør med de som ønsker blod, de vet helt sikkert hva akkurat de krever;O)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Hundesport stod det at de må være mellom 1 og 5 år, over 27kg, kun oppholdt seg i Norge og Sverige, ikke hatt kull, ha et rolig temperement, tilsynelatende frisk.

Det vil si at Baghera er for gammel, Lima er for ung (og lett), og Nemi har hatt valper. :rolleyes2: Kan jo hende det er mindre strengt på lokalklinikker, da, det vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gross har gitt blod en gang...

Direkte overføring hvis det er noe som heter det :rolleyes2: For å hjelpe en annen hund til å kunne opereres,hun måtte ha opp blodprosenten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, da må Tinka legge på seg veeeldig mye. Det var synd, skikkelig dårlig gjort syntes jeg!

Hunden min får ikke gi blod, og selv får jeg heller ikke lov å gi blod (fordi jeg har bodd i Mexico!) selvom jeg har kjempelyst!

Og hvor mye blod tror du de får tappet ut av Tinka? Nok til et lite hamster? :rolleyes2:

Det er jo en grunn til at de ønsker store hunder, for ellers vil de ikke få store nok mengder blod ut av en tapping.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvor mye blod tror du de får tappet ut av Tinka? Nok til et lite hamster? :rolleyes2:

Det er jo en grunn til at de ønsker store hunder, for ellers vil de ikke få store nok mengder blod ut av en tapping.

Hehe, nei, bare dårlig gjort at verken noen av oss får gi blod! Men tja, min feil at jeg kjøpte liten hund, og har bodd i Mexico. Men neste hund blir jo stor, så da er det jo mulighet :poke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, da må Tinka legge på seg veeeldig mye. Det var synd, skikkelig dårlig gjort syntes jeg!

Hunden min får ikke gi blod, og selv får jeg heller ikke lov å gi blod (fordi jeg har bodd i Mexico!) selvom jeg har kjempelyst!

Men det med at du bodde i mexico trenger ikke å gjøre mye, med mindre du hadde en infeksjon når du var der. Har vært litt i kontakt med blodbussen sjøl men eg får ikkje gi pga en sterk allergisk matreaksjon eg hadde. :rolleyes2: ( og eg som elsker skalldyr :poke: )

Akita kan heller ikke gi blod siden ho er for liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle gjerne hatt en blodgiverhund jeg om hunden hadde vært tung nok, men det er han jo ikke. Er vel like viktig med hundeblodgivere som menneskeblodgivere vil jeg tro, men er helt sikkert færre hunder som gir blod. Har de blodbank for hund slik de har for mennesker?

Selv er jeg egentlig blodgiver, men flytter og reiser slik at det blir noe ujevn giving. Karantener og annet morro er jo kjekt å ha. Visste forøvrig ikke at Mexico ga evig utestengelse fra blodgiving, sikker på at det stemmer og at det ikke bare er karantene?

Alle som kan bør jo gi blod og slik burde det kanskje være for hunder også`?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frost er nok for ung til det, og ikke vil hun veie over 27 kg når hu blir voksen heller så da er hu for lett. Jeg får heller ikke gitt blod, dels fordi jeg har hatt meget lav blodprosent en gang og dels fordi jeg sliter med magen iblant, og om man er dårlig i magen på blodgiverdagen så må de bare hive blodet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frost er nok for ung til det, og ikke vil hun veie over 27 kg når hu blir voksen heller så da er hu for lett. Jeg får heller ikke gitt blod, dels fordi jeg har hatt meget lav blodprosent en gang og dels fordi jeg sliter med magen iblant, og om man er dårlig i magen på blodgiverdagen så må de bare hive blodet :banana:

Så kjedelig, for å gi blod har vært min beste kur mot lave blodverdier :wub:

Når jeg begynte hadde jeg 12,5 (som er grensen) og før dette hadde jeg stort sett ved alle blodprøveanledninger ligget rundt 12,3- 12,6. Men etterhvert som kroppen min ved ujevne anledninger har blitt tappet for blod har verdiene bare steget. Sist lå jeg på 14, ett eller annet så vidt jeg husker

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det med at du bodde i mexico trenger ikke å gjøre mye, med mindre du hadde en infeksjon når du var der. Har vært litt i kontakt med blodbussen sjøl men eg får ikkje gi pga en sterk allergisk matreaksjon eg hadde. :wub: ( og eg som elsker skalldyr :wub: )

Frost er nok for ung til det, og ikke vil hun veie over 27 kg når hu blir voksen heller så da er hu for lett. Jeg får heller ikke gitt blod, dels fordi jeg har hatt meget lav blodprosent en gang og dels fordi jeg sliter med magen iblant, og om man er dårlig i magen på blodgiverdagen så må de bare hive blodet :banana:

Norge er verdens strengeste land når det kommer til blodgivere, men de tilfellene dere beskriver over her må være noe slags misforståelse. Allergi er ikke til hindring på noe slags vis, ikke om man tar allergimedisin heller. Mageinfeksjon er verre, men om man er dårlig den dagen man skal gi blod kan man vel bare få utsatt timen..? Det gjelder alle mulige infeksjonssykdommer. Dersom man blir syke i tiden etter man har gitt blod (inntil ei uke) skal man ringe og gi beskjed om at blodet må destrueres. En person som har behov for blodoverføring er ikke akkurat i tipp topp shape, og en forkjølelse/mageinfeksjon/whatever er det siste de trenger. Men igjen, det er ikke verre enn å få utsatt timen.

Bikja mi er altfor lett til å kunne gi blod, ellers skulle vi mer enn gjerne bidratt. Det som er synd med blodgiving til hund er vel først og fremst at så tenker over det/vet om behovet. Mon tro om det er noe veterinærkontorene opplyser om til folk med større hunderaser, sånn på eget initiativ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norge er verdens strengeste land når det kommer til blodgivere, men de tilfellene dere beskriver over her må være noe slags misforståelse. Allergi er ikke til hindring på noe slags vis, ikke om man tar allergimedisin heller. Mageinfeksjon er verre, men om man er dårlig den dagen man skal gi blod kan man vel bare få utsatt timen..? Det gjelder alle mulige infeksjonssykdommer. Dersom man blir syke i tiden etter man har gitt blod (inntil ei uke) skal man ringe og gi beskjed om at blodet må destrueres. En person som har behov for blodoverføring er ikke akkurat i tipp topp shape, og en forkjølelse/mageinfeksjon/whatever er det siste de trenger. Men igjen, det er ikke verre enn å få utsatt timen.

Bikja mi er altfor lett til å kunne gi blod, ellers skulle vi mer enn gjerne bidratt. Det som er synd med blodgiving til hund er vel først og fremst at så tenker over det/vet om behovet. Mon tro om det er noe veterinærkontorene opplyser om til folk med større hunderaser, sånn på eget initiativ?

Eg for min del har vore i kontakt med blodbussen og vi har diskutert det. Og eg kom under dette: "Personer med alvorlige allergiske sykdommer kan ikke gi blod. Har du hatt en alvorlig allergisk reaksjon i forbindelse med medisinbruk eller matinntak, ta kontakt med blodbanken slik at vi kan vurdere alvorlighetsgraden av reaksjonen."

*Tatt fra hjemmesiden til giblod.no*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg for min del har vore i kontakt med blodbussen og vi har diskutert det. Og eg kom under dette: "Personer med alvorlige allergiske sykdommer kan ikke gi blod. Har du hatt en alvorlig allergisk reaksjon i forbindelse med medisinbruk eller matinntak, ta kontakt med blodbanken slik at vi kan vurdere alvorlighetsgraden av reaksjonen."

*Tatt fra hjemmesiden til giblod.no*

Jeg var ikke allergisk nok jeg, så det er vel litt utifra hvordan man reagerer og hva man reagerer på tipper jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg for min del har vore i kontakt med blodbussen og vi har diskutert det. Og eg kom under dette: "Personer med alvorlige allergiske sykdommer kan ikke gi blod. Har du hatt en alvorlig allergisk reaksjon i forbindelse med medisinbruk eller matinntak, ta kontakt med blodbanken slik at vi kan vurdere alvorlighetsgraden av reaksjonen."

*Tatt fra hjemmesiden til giblod.no*

Dette er helt nytt for meg.. Og jeg pusher mye blodgiver-propaganda på folk! :)

Her er det jeg finner (her, på giblod.no)

I dag kan følgende ikke gi blod i Norge:

1. Personer som ikke er friske. Avhengig av sykdom vurderes permanent utelukkelse.

2. Personer under 18 år. Øvre aldersgrense for nye givere varierer, noen blodbanker praktiserer 60 år, andre 65 år.

3. Personer som veier under 50 kg.

4. Personer som bruker medikamenter fast. Viktige unntak er p-piller, allergimedisin og midler mot lavt stoffskifte. Utover dette er det behov for individuell vurdering av fagpersonell.

5. Personer som har hjerte-, lever- eller lungesykdom, eller har hatt kreft eller blødningstendens.

6. Menn som har eller har hatt sex med menn.

7. Personer som bruker eller har brukt narkotiske midler via sprøyter eller sniffing.

8. Prostituerte og tidligere prostituerte.

9. Personer som har oppholdt seg sammenhengende i minst 6 mnd. i land der malaria er endemisk, dvs. har stor utbredelse (egen landliste finnes). Unntak kan gjøres dersom godkjent malariatest er negativ, men bruken av testen er uavklart.

10. Personer som har oppholdt seg i Storbritannia i over 1 år til sammen i perioden 1980 – 1996 eller har fått blodoverføring der etter 1980.

11. Personer født i eller har fått blodoverføring i Amerika syd for USA, pga T. cruzi-virus. Noen steder godkjennes blodgivere herfra ved negativ test og etter 6 mnd i Norge.

12. Personer som har oppholdt seg i over 5 år til sammen i Afrika syd for Sahara (dvs. gjelder ikke Egypt, Libya, Tunis, Algerie eller Marokko).

Men det er vel en individuell vurdering som er gjort på deg da Akita :wub: Stusset bare veldig over det, og greier ikke å finne info om det sånn i farta heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er helt nytt for meg.. Og jeg pusher mye blodgiver-propaganda på folk! :)

Her er det jeg finner (her, på giblod.no)

Men det er vel en individuell vurdering som er gjort på deg da Akita :wub: Stusset bare veldig over det, og greier ikke å finne info om det sånn i farta heller..

Synest den siden til giblod.no er grisedårlig. Du har også dette som står der inne:

Hvem kan ikke gi blod?

Blodbanken har to hensyn å ta når vi vurderer blodgivere. For det første skal ikke givningen skade blodgiveren, og for det andre skal ikke blodet skade mottakeren.

Du skal ikke gi blod hvis din egen helse kan bli dårligere som følge av givningen. Derfor skal du ikke gi blod hvis du ikke føler deg helt i form, har sovet dårlig, spist lite eller er svært sliten. Blodbankens personale vurderer helsen til hver giver nøye.

Vi må være sikre på at blodet ikke overfører infeksjonssykdommer. Derfor skal du ikke gi blod dersom du har vært i situasjoner som kan gi økt fare for smitte med HIV eller hepatitt. I mange land forekommer infeksjonssykdommer som kan smitte med blod.

Piercing i slimhinner utelukker deg fra blodgivning. Fjerner du den, kan du gi en måned etter at den er tatt ut.

Mange kroniske sykdommer utelukker deg også fra givning. Det gjelder for eksempel revmatiske lidelser, diabetes, epilepsi eller hjertesykdommer. Har du en kronisk lidelse, så ta kontakt med blodbanken slik at man får vurdert ditt spesielle tilfelle.

Hvis du tar medisiner, så kan noen av disse utelukke deg fra givning, permanent eller for en periode.

Har du hatt kreft vil dette i de fleste tilfeller gjøre at du ikke kan være blodgiver, selv om du av din egen lege er erklært frisk. Unntakene her er basalcellecarcinom og celleforandringer på livmorhalsen. Begge disse unntakene må godkjennes av blodbankens lege før givning.

Personer med alvorlige allergiske sykdommer kan ikke gi blod. Har du hatt en alvorlig allergisk reaksjon i forbindelse med medisinbruk eller matinntak, ta kontakt med blodbanken slik at vi kan vurdere alvorlighetsgraden av reaksjonen.

For ytterligere informasjon ta kontakt med Blodbanken.

------------------------------------------------------------------------------

Dette finner du ved å gå inne på "Å gi blod" for så å gå inn på "Hvem kan ikke gi blod"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Har ikke fått svar på mailen jeg sendte til veterinærhøgskolen i dag, men skal fortelle om opplevelsen og opplegget hvis hunden min blir akseptert som blodgiver. :whistle:

NB! Veterinærhøgskolen trenger fremdeles flere hunde-blodgivere, da de ikke har fått inn mange nok med universaldonor-blodtypen!

Vi fikk time til screening-undersøkelse på Veterinærhøgskolen (i et hus like ved inngangen til smådyrklinikken (poliklinikken). Vi meldte oss ved poliklinikken, og gikk til nabohuset for å møte veterinæren og dyrepleieren.

C fikk gå løs rundt i undersøkelsesrommet og et par tilstøtende rom, og fikk kos og godbiter. Hun ble elegant "lurt" opp på et undersøkelsesbord som hevet seg da veterinæren trykket på en knapp. :whistle: Det gikk helt fint. ("Kult, bedre utsikt!", tenkte dyret mitt).

Oppå bordet fikk hun en generell sjekk - hjertelyd, lunger, tenner, generelt muskler, ører/øyne osv.

For å ta blodprøven (som C. ikke merket noe til, så det ut som), barberte de bort et lite stykke av pelsen på en forlabb for å treffe fint på en åre.

Dessverre viste den kjappe analysen at C. ikke hadde universalblod-typen, så hun ble sendt hjem med ros, en inskripsjon i helseboka med blodtype + en stor sekk med godt fôr. Dyrlegen og dyrepleieren sukket litt over at hun var "feil", for gemyttet var akkurat slik de gjerne ville ha på blodgiverhundene. Synd, da - men en spennende og positiv opplevelse for hundepels og eier. :thumbs:

Interessant for deg og din(e) hund(er)?? - Kontakt veterinærhøgskolen (i Oslo) på Lotte.Poulsen @ nvh.no eller spør etter dem som har med blodgivning for hunder å gjøre, på Smådyrklinikkens tlf: 22 96 49 10

De vil trenge denne informasjonen dersom de tar dere inn til testing:

Hundens navn:

Hundens fødselsdato:

Hundens kjønn:

Hundens ca vekt:

Rase:

Eiers for- og etternavn:

Adresse:

Postnummer og by:

Hjemmetelefon:

Mobiltelefon:

Vennligst medbring hundens vaksinasjonskort og evt pass på screeningsdagen.

(Hun liker dyrleger og sånt, men kan være reaktiv på avisbud og andre skumle vesen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det med at du bodde i mexico trenger ikke å gjøre mye, med mindre du hadde en infeksjon når du var der. Har vært litt i kontakt med blodbussen sjøl men eg får ikkje gi pga en sterk allergisk matreaksjon eg hadde. :whistle: ( og eg som elsker skalldyr :whistle: )

Akita kan heller ikke gi blod siden ho er for liten.

Se svar under

Selv er jeg egentlig blodgiver, men flytter og reiser slik at det blir noe ujevn giving. Karantener og annet morro er jo kjekt å ha. Visste forøvrig ikke at Mexico ga evig utestengelse fra blodgiving, sikker på at det stemmer og at det ikke bare er karantene?

Jeg bodde i et malaria-området, i tillegg til at det er generel en del malaria i Mexico. Det som står her stemmer vel ganske det:

Personer som har oppholdt seg sammenhengende i minst 6 mnd. i land der malaria er endemisk, dvs. har stor utbredelse (egen landliste finnes). Unntak kan gjøres dersom godkjent malariatest er negativ, men bruken av testen er uavklart.

Jeg vil jo virkelig tro at hvis de kunne få blod fra meg så hadde de utnyttet det!? Det er jo mangel på blodgivere etter hva jeg har forstått. Jeg har kontaktet dem to ganger, min mor har også prøvd, og alle gangene har vi fått avslag.

Oppholdet mitt var jo på 3år, selvom jeg reiste hjem ca. 1 gang i året. Men da har jeg jo vært der sammenhengende i minst 6mnd, ca. 11 for å være nøyaktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvis det er gjennomtenkt og du kan argumentere godt for det, så kan det jo være greit. Men du skulle vært ganske erfaren med hund og hatt bruk og konkrete planer å vise til hvis jeg skulle vurdert det som oppdretter.
    • Er det negativt å spørre en oppdretter om en kan kjøpe to valper fra samme kull? Virker jeg useriøs da sånn at oppdrtteren ikke velger meg i det hele tatt? Og ja vet om littermate syndrom.
    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...