Gå til innhold
Hundesonen.no

Brukshundprøver


Midas

Recommended Posts

Jeg er litt nysgjerrig på brukshundsporten, og lurer på om dere som driver med dette kan fortelle litt om prøvene. Jeg har lest på NKK, men jeg lurer litt på hva dere fokuserer mest på under treningen. Hva starter dere med? Hvor gammel bør valpen være før en kan kreve noe særlig av dem i sporet? Er det mest fokus på lydighetsdel eller spor/rundering? Hva konkurrerer dere i, NBF bruks eller IPO?

Jeg er nysgjerrig, så bare fortell hvilken erfaring dere har med brukshundsporten. Hvor mye fokus må man ha på dette for å kunne delta på prøver? Er det dumt å blande brukshundsport med f.eks jakttrening? Fortell fortell :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg er litt nysgjerrig på brukshundsporten, og lurer på om dere som driver med dette kan fortelle litt om prøvene. Jeg har lest på NKK, men jeg lurer litt på hva dere fokuserer mest på under treningen. Hva starter dere med? Hvor gammel bør valpen være før en kan kreve noe særlig av dem i sporet? Er det mest fokus på lydighetsdel eller spor/rundering? Hva konkurrerer dere i, NBF bruks eller IPO?

Jeg er nysgjerrig, så bare fortell hvilken erfaring dere har med brukshundsporten. Hvor mye fokus må man ha på dette for å kunne delta på prøver? Er det dumt å blande brukshundsport med f.eks jakttrening? Fortell fortell :D

Flere av de jeg går kurs med nå har retrievere og de trener både jakt, lp og bruks. Noen trener agility også. :D

Jeg har jo ikke konkurrert enda, men jeg begynte vel å trene allerede da My var liten valpis. Vi begynte med korte (spontan) spor, og økte vanskelighetsgraden ganske fort. Pga vanskelig terreng der vi bodde måtte hun lære seg vinkler etc. med en gang, og på oss har det funket bra, for My tar vinklene veldig fort og konsentrert. Har ikke sett henne gå feil i en vinkel, hun løser dem alltid bra. Men uansett... Å kreve noe av hunden i sporet, syns jeg ikke man kan gjøre før hunden begynner å bli godt trent - kanskje når den er rundt året? Jeg vet vel ikke helt hva du mener med å kreve, da... Jeg kan jo kreve at hunden min ikke får gjøre noe annet når hun skal gå spor, men det trenger jeg jo ikke, for hun er ikke interessert i å gjøre noe annet da :P

Lydigheten begynte vi ikke med før en god stund etterpå, vi trente jo såklart enkle momenter etc. mens hun var valp, men det er etter hun ble rundt året at vi har tatt ordentlig tak i lydigheten.

Nå har vi snart alle LP-øvelsene i klasse D inne, og alle øvelsene i klasse 1 lydighet - men har enda ikke startet pga lite konkurransetreing og lite trening rundt andre hunder generellt.

De som trener mest spor og lite lydighet før de konkurrerer er det jo ofte at man kan se sprekker i lydigheten, og da er det jo ofte det man mister poeng for. Vil man ha en fin poengsum gjør man lurt i å trene på begge deler - og ikke overse en av de, for det merker man fort på konkurranse har jeg hørt.

Jeg blir å konk. i NBF siden jeg ikke har noen typisk IPO-rase og IPO-miljøet her oppe er rimelig smååååått med bare dobermenn, scäfere og maller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg lurer litt på hva dere fokuserer mest på under treningen

Hovedfokuset mitt er glede og rett attityd i alle øvelsene, både i skogen og på apellbanen. Inkudert hos meg selv. Jeg skal synes det er morsomt og hunden skal synes det er morsomt. Vi skal ha det bra sammen. Det er pri 1! Har vi det ikke gøy, kan vi gjøre noe annet. Attityden må stå i forhold til øvelsen. Intensitet der det skal være det og rolig konsentrasjon der det kreves.

Deretter legger jeg stor vekt på fysisk trening. Bruks er en krevende sport for hunden som fordrer at de er i god form. Både at de har god kondisjon, muskelstyrke og smidighet. Herunder ligger også trikstrening slik at hunden blir vant til å bruke hele seg. Selv prøver jeg også å holde meg i form, jeg synes det er greit at jeg greier å henge med i skogen uten å være som en hvalross på land :D

Det er meningen jeg skal legge omtrent like mye vekt på skogsøvelsene som på lydigheten, men jeg har en stor tendens til å være mest i skogen og la lydigheten seile sin egen sjø. Denne gang har jeg tenkt å gjøre noe med det.

Av ting jeg er ekstra oppmerskom på i treningen er gjenstandsinteresse og figurantinteresse. Hunden skal elske å plukke opp pinner i sporet, gjenstander i feltet og julaften å finne en figurant i skogen.

Ja, også er jeg veldig opptatt av at hunden skal kunne koble av og ta det med ro. Den skal oppføre seg pent frem til sporstart, den skal være kontrollerbar på midtlinjen, den skal kunne vente stille og pent på tur. Slike ting.

Hva starter dere med?

Jeg starter litt med alt, jeg :P Ofte er det mest praktisk og lett gjennomførbart å starte med spor og lydigheten og ikke runderingen som krever figuranter.

Hvor gammel bør valpen være før en kan kreve noe særlig av dem i sporet?

Tja, det spørs hva du legger i dette? Jeg prøver å ikke kreve mer av dem enn det jeg har lært dem. Nå er spor noe hundene kan meget godt av seg selv, det er bare om å gjøre å få dem til å gjøre det etter våre premisser. Jeg lærer hundene våre spor ved godbitspor, noe som jo ikke er noe særlig krevende i det hele tatt. Fra starten av har jeg kort line og regulerer tempo og radius den får vimse (les: den får vimse lite). Ellers har det jo å gjøre med temperatur, terreng, om det har vært mye folk og dyr der sporet er lagt, lengde, alder...

Er det mest fokus på lydighetsdel eller spor/rundering?

Som jeg skrev ovenfor så har jeg fokusert mest på spor og rundering, men det har mer å gjøre med mine preferanser -at jeg synes lydigheten kan være kjeeeedelig. Jeg kommer meg ikke noe særlig opp i klassene, eller ut på konkurransebanen i det hele tatt, om jeg ikke trener lydighet. Så forandrings på det fra høsten av når valpen kommer :P Hunden skal kunne begge deler like godt, altså være like god i skogen og på apellbanen.

Hva konkurrerer dere i, NBF bruks eller IPO?

Jeg trener frem mot konkurranser i NBF + at jeg har trent redning. Har enda ikke pellet meg ut på konkurranser...

Er det dumt å blande brukshundsport med f.eks jakttrening?

Nei, det tror jeg skal gå helt fint. Blodspor og bruksspor krever litt mer tankegang og jeg kan tenke meg en fuglehund som er ute på søk etter fulg ikke vil gjøre det så bra på runderingen, men den kan du jo bare gå spor med. Nå vet jeg ikke hvilken jakt du trener og jeg kan ikke noe særlig om jakt, egentlig, så jeg skal ikke si så mye mer om det, tror jeg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I nbf-prøve, feks før start, mellom øvelsene osv.

Nei, hva som skjer FØR man setter hunden på sporet har ingen betydning - det er hvordan hunden jobber i sporet som blir bedømt. På lydighetsbiten kan du få trekk dersom hunden piper eller bjeffer under øvelsene, men det spiller ingen rolle hva som skjer mellom øvelsene. Det gis ingen karakter for helhetsinntrykk her :frantics:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva starter dere med? Hvor gammel bør valpen være før en kan kreve noe særlig av dem i sporet? Er det mest fokus på lydighetsdel eller spor/rundering? Hva konkurrerer dere i, NBF bruks eller IPO?

Jeg konkurrerer i NBF, men trente en god del IPO-spor tidligere. Foretrekker helt klart NBF-programmet :) Interessen min for NBF-programmet er noe som har kommet i det siste, men jeg har store planer for valpen som kommer etterhvert.

Jeg vet ikke hva du mener med å "kreve" noe i sporet? Jeg ville ha startet med små spontanspor og økt vanskelighetsgraden etterhvert som hunden får mer erfaring og blir dyktigere. Å kreve mye i sporet blir kanskje litt dumt, da et spor vi kan tro er kjempeenkelt egentlig er veldig vanskelig for hunden, og omvendt. Det blir også vanskelig å direkte kreve at hunden skal kunne gå et spor, da det er bikkjen som har nesen og ikke vi. Det blir ikke som å kreve at en hund skal sitte seg på kommando.

Jeg tror folk flest fokuserer på det de liker best. For min del elsker jeg lydighet, men spor er jammen ikke så ille det heller. Jeg ønsker også å score høyt i både lydighetsdel og spesialdel, så fokuset blir stort på begge deler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...