Gå til innhold
Hundesonen.no

Ha med seg hunden ut på 17.mai


ipadda

Recommended Posts

Vi hadde med oss boxeren og salukien og dro for å se borgertoget. Og jeg ante faktisk ikke i min villeste fantasi at boxeren skulle være redd. Men det ble hun. Ikke av alle folka, for de elsker hun. Men korpsene. Hun ble pissredd av trommene. Så det blir siste gang jeg tar med henne på slikt. Jeg har visst at hun kan være litt sensitiv på lyder, blant annet trives hun ikke på nyttårsaften. Men jeg hadde ikke trodd at hun skulle reagere slik på korpsmusikk.

Salukien fins ikke lydberørt, men trives ikke spesiellt godt i store folkemengder. Men ikke verre enn at jeg innbiller meg at det er god miljøtrening for henne. Hun avreagerer raskt og er ikke særlig sliten nå da vi kom hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg glemmer ikke da jeg var tenåring og naboen hadde fått seg schäfervalp. Da den var tre måneder skulle den tvangs-sosialiseres med 17 maifeiring. Bikkja var panisk, og prøvde å trekke seg unna toget som eieren sto og så på, mens eieren dro den tilbake i forreste rekke... det var ikke særlig vakkert å se.

Selv bor jeg på et lite sted, og kjørte hest i 17 maitoget, og Flipp var med som kuskeassistent. Etter toget spente jeg fra hesten og hadde med hest og hund inn på skoleområdet, der vi ble temmelig omringet for å si det mildt. Jeg fikk i sin tid høre av oppdretter at Flipp var reservert, men hver gang noen kom bort bare kastet han seg inntil dem: KOS MEG!!

29879_393432816492_676276492_4448488_6240895_n.jpg

29879_393434701492_676276492_4448572_4986180_n.jpg

29879_393377091492_676276492_4446985_896024_n.jpg

29879_393378026492_676276492_4446998_6802339_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

29879_393378026492_676276492_4446998_6802339_n.jpg

Hihi, fine herremannen med bunad og alltingen! :ahappy:

N var med ned og så på russetoget i ettermiddag (vi forsov oss til barnetoget :whistle:). Vi tok det veldig rolig, og gikk sakte men sikkert nærmere toget mens det durte avgårde, slik at N kunne bestemme tempo og nærhet til ståheien. Men han ville fram til der det var liv, han, og da ble han plutselig mer opptatt av å dulle med en valp på samme alder, enn å høre etter når korpset dundra forbi - så det gikk over all forventning! Flinke bisken sin, det :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frost er også ganske miljøsterk, så jeg bestemte meg for å ta henne med på den lokale skolen for å se på toget. Dette ble da gjort på hennes premiser og med bunadlommen full av pølsebiter :) Vi satte oss først i utkanten for å se på toget ide de gikk ut, og hu brøy seg overhode ikke. Deretter møtte vi toget ide de gikk inn på skolen, da kun 2 meter unna selve 17 mai toget med korps, fløyter og ungehyl. Men vofsen viste at mor hadde pølser, så hu blokerte ut alt og satt jaggu med full kontakt mens toget passerte forbi..Det er flink vofs :wub:

Etterpå gikk vi rundt på skolegården, og det var tett i tett med folk, men istedefor å trekke slik hu bruker så fulgte hu meg meg slakt bånd og brøy seg egentlig ikke om folket! Hu er merkelig slik, noen få folk så kan hu bjeffe og være oppmerksom, men blir det i større mengder med både folk og hund så virker det som hu liksom overser alt! Men når vi gikk inn til lillestrøm by, så fikk vesle Frost bli hjemme, da skulle matmor spise is, og is er godt for små vofser også...dvs at hun helst hopper opp, og med bunad er det skikkelig fy fy :ahappy:

17 mai "testen" er vel overstått og bestått, og samme med lyn og torden...Nyttårsaften neste :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pan var selvsagt med på feiringa, men vi klarte å gå glipp av toget.. (Noen liker å sove lenge, og det er IKKE eieren...)

Vi var på en skole med en del hundre barn og noen voksne, og Pan koste seg like bra hver gang en unge kom bort for å hilse.. (Det var det mange som gjorde..)

Rett og slett en god opplevelse for både hund og eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pan var selvsagt med på feiringa, men vi klarte å gå glipp av toget.. (Noen liker å sove lenge, og det er IKKE eieren...)

haha, husker jeg hadde en dalmatiner for en femten års tid siden som var umulig å få opp om morgenen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kastet inn håndlkle og ble overtalt med til byn i år. Begge voffene med, og de tok det hele med stor ro. Lumi ble bare ellevill av alle som skulle tafse på henne. Forøvrig hadde jeg henne i sekken midt i det verste folkehavet. Sier seg selv at en liten vims ikke bør vimse i Bergen sentrum en 17.mai. Ace oppførte seg ekseplarisk og diltet med. Eneste sniken gjorde var å knabbe en calzone, som lå på bakken. Naaam... sa han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar hundene få bli hjemme, har nok med å ta vare på en vilter tobent jente som vil helst løpe rundt enn å sitte i vogna si.

Men jeg la merke til mange valper, ikke akkuratt stedet jeg hadde begynt med sosialisering av valpen min.

Hadde vondt av en liten cavaler valp som prøvde å klatre opp i bena til eieren sin da korpset kom, så vettaskremt ut stakkars :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Ja her ble det bare tur ut i skogen på oss. Ingen fare med toget valpen er miljøsterk men ikke mer enn fire måneder så da hastet det ikke med å ta henne med ut for å se toget og alle menneskene. Det kan vi gjøre senere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge man kjenner sin egen hund og tar hensyn til den synes jeg folk må få bestemme selv hva de synes i sitt tilfelle om å ha med hunden på 17. mai. Men jeg så forferdelig mange skrekkslagne hunder i Oslo sentrum på 17., og det synes jeg virkelig er synd. At folk på død og liv skal ha med seg bikkja selv om den på ingen måte trives med alt oppstyret. Hunden har ikke den samme gleden av 17. mai som det vi har uansett tenker jeg, da.

Så ja - jeg mener skjønn er viktig her. Se an hunden og situasjonen. Et lite tog på et tettsted er ikke det samme som Oslo sentrum foran slottet heller liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge man kjenner sin egen hund og tar hensyn til den synes jeg folk må få bestemme selv hva de synes i sitt tilfelle om å ha med hunden på 17. mai. Men jeg så forferdelig mange skrekkslagne hunder i Oslo sentrum på 17., og det synes jeg virkelig er synd. At folk på død og liv skal ha med seg bikkja selv om den på ingen måte trives med alt oppstyret. Hunden har ikke den samme gleden av 17. mai som det vi har uansett tenker jeg, da.

Så ja - jeg mener skjønn er viktig her. Se an hunden og situasjonen. Et lite tog på et tettsted er ikke det samme som Oslo sentrum foran slottet heller liksom.

Du traff vel ikke på de som trillet rundt på en haug pommer i en "barnevogn"? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du traff vel ikke på de som trillet rundt på en haug pommer i en "barnevogn"? :D

Haha! Jo, de så jeg faktisk. Pommene var blant de roligere hundene de vil jeg si. De slapp jo å gå for tenk.

Ja, jeg lo godt av dem. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid med Amira på 17.mai. Hun koser seg skikkelig der hun får masse oppmerksomhet og kos. Etter noen timer lå hun i år rett og og snorket mellom sekkeløp, stylteløp og pølsebodene.

Yippie klarer seg også supert i toget, men når vi kom til alle lekene, begynte mange barn å sprenge ballonger i timesvis. Så da ble hun fryktelig redd :D Teite hund - ballonger?! Merker jeg blir irritert over hvor pysete hun skal være noen ganger.

Begge hundene legger ørene litt bakover i det skarptrommene passerer 1 meter unna, men det er bare fin trening og erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...