Gå til innhold
Hundesonen.no

Ha med seg hunden ut på 17.mai


ipadda

Recommended Posts

Jeg ser at endel skriver

"Hunder skal ikke være med på store

arrangementer 17.mai. For de aller fleste hunder er dette en traumatisk

opplevelse siden de ikke er sosialisert til å være med på slike

tilstelninger. La hunden slappe av hjemme og ta den istedenfor med på

små sammenkomster hvor den kan få gradvis sosialisering i små doser.

Slik får du en trygg og stabil hund! Vær så snill og kopier dette slik

at også hundene får en fin 17.mai!"

på statusen sin på facebook.

Hva mener sonenfolket?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hunden problemer med korpsmusikk og høye plutselige lyder, så må den gjerne være med for min del.

Jeg tar ikke med hunden fordi det er så mye folk i sentrum, og da blir det mer et strev for meg å sjekke at hun ikke slikker litt på isen til barnet i vognen, eller finner noe hun ikke skal ha på bakken.

Men de gangene jeg syns det er litt dumt er når jeg ser hunder som tydelig mistrives mens eier ikke tar hintet.

De hundene som kikker rundt og sniker til seg kos her og der må gjerne feire 17.mai for meg:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Midt i tjukkeste sentrum er vel ikke det mest ideelle stedet å ta med bikkjene. Men på lokalskolen burde jo ikke være noe problem, forutsatt at hunden er godt sosialisert og miljøtrent, og tidligere har bevist dette.

Jeg hadde ikke tatt med min nyhentede valp akkurat!

Men Tinka skal være med ned på skolen og se toget sammen med meg og familien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aïda digger all oppmerksomheten hun får på 17. mai! Hun blir glad av å se alle ungene, og virker ikke stresset.

Så hun får bli med :rolleyes2:

Gikk tur her forleden dag og møtte på korpset som var ute å øvde, da logret hun med hele kroppen og ville bort å

hilse på :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orry kan være med på Karl Johan i Oslo på den travleste tiden på 17. mai, og storkose seg. Han synes det er stas med det meste han *flir* Norma derimot hadde ikke trivdes med såpass mye folk - hun hadde nok vært rolig og grei, men samtidig veldig ukomfortabel med situasjonen. Hun har ikke problemer med lyder eller bråk, men hun blir mer usikker rundt fremmede mennesker og i store folkemengder.

For min del er altså dette med 17. mai og hund veldig individsavhengig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde med Casper på 17 mai i fjor jeg, med korps og russebråk. Da var han ett år gammel. Gikk supert det, han er en miljøsterk hund og jeg ser det overhodet ikke som noe problem, synes det er koselig at folk tar med hundene sine i tog jeg, liker folk som involverer hunden i det meste :rolleyes2:

Casper hadde det som plommen i egget han, ble klappet og kost på av barn og voksne, og masse å se på. Midt i blinken for ham. Jeg vet ikke om jeg skal se på toget i år, men om jeg skal så drar jeg ikke uten ham iallefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg hadde bodd landlig til, og skulle vært på et lite sentrum eller en liten skole så hadde jeg nok tatt henne med. Jeg skal i Karl Johan og se på toget, og da tror jeg Dina har det bedre hjemme. Vi skal i stallen på ettermiddagen 17. Mai, og da får hun være med. Tror Dina hadde blitt litt skeptisk på så mye folk og styr. Dessuten hadde jeg nok måtte bære henne så hun ikke skulle bli trampet på. Vil ikke utsette henne for det. Selv om jeg mener at hunder som er trygge har godt av å være med på sånt. Har henne med til byen, og går hvor det er mye folk og styr ofte, men 17. Mai blir kanskje litt overkill for hennes del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan tenke at det kan være stressende for en del hunder, men jeg tror nok at denne karen ville elsket det :rolleyes2: "Juhuuuu! Så mange mennesker som kan gi meg koooos!"

Men har alltid latt hunden være hjemme på 17. mai de gangene jeg har vært i byen. Jeg pleier sjelden å være i byen på 17. mai, så da har problemstillingen sjelden vært særlig aktuell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldstemann pleier å være med på 17 mai, han elsker all oppmerksomheten han får :rolleyes2: Minstemann har aldri opplevd 17 mai før, og hun blir nok ikke med i år heller ettersom jeg skal dra og se på lillebroren min i russetoget og deretter ut å spise i byen. Men neste år kanskje hvis jeg ikke drar inn til byen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke, når man har en hund som tar det knakende med ro? Jeg tror ikke Tia ville hatt store problemer med det hun heller, men jeg hadde ikke risikert det. Cita derimot, hun har vært med på 17. mai (midt i byn, ja), i demonstrasjoner og andre steder hvor det er mye bråk og støy. Ikke blir hun stresset av lydene eller de tette mengdene med folk, for da hadde jeg sett det på henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sarek skal være med i barnetoget i bygda. Eller han skal se på da. Må venne seg til korps og lyd først som sist. Blir han redd trekker vi oss bare unna. Vi har kort vei hjem og da kan han få ligge hjemme å slappe av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar med Wilma nesten over alt, så ja, hun skal være med. :rolleyes2: Hun er ikke redd for store folkemengder, og har allerede vært med i 1. Mai toget uten problemer. Jeg bor jo ikke i verdens største by, men det er mange folkt og lyder her også. :rolleyes2: Gulla er ikke redd noe, og hun har alltid vært med så dette året er ikke noe unntak. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke unormalt at hundeklubber har oppdredner i folketoget? Husker jeg gikk i det selv med Rikke i sin tid. Hun hadde ingen problemer med det. Kahlo hadde jeg nok ikke dratt med på sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde ikke hatt noen problemer med å ha med Baghera, men jeg får se hva vi gjør, er ikke sikkert jeg gidder, bare fordi jeg er lat. Er egentlig ikke så interessert i å valse rundt i byen selv, men jeg får besøk, så vi får se hva vi gjør. Nemi hadde jeg ikke orka, fordi ho er så gretten på andre hunder (og fordi ingen har lært ho å gå pent i bånd), og Lima ville jeg ihvertfall ikke tatt med aleine. Måtte evt blitt sammen med Baghera.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi møtte også på et korps her om dagen, og Marvin brydde seg ikke om det, enda de gikk helt ved siden av oss. Jeg kommer ikke til å ta han med til byen, men det er mest fordi jeg synes det blir styr når det er så mange folk over alt. Marvin hadde nok bare storkost seg, jo fler folk jo bedre :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Tidligere da jeg hadde barn som gikk i tog var det en selvfølge å ta med hunden. Han elsket korps, stortromme og alle menneskene og all pølsene og isen og ... som han "fant"/fikk. Men hadde jeg hatt en hund som kunne vise misstrivsel hadde den fått blitt hjemme. Nå er barn store så nå tar ejg med hundene på skogen med noe god mat og feirer på den måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ingen problemer med det så lenge man kjenner sin egen hund. Noen hunder syns 17 mai er kjempegøy mens andre kan bli nervøse.

Det eneste som får meg til å tvile på om det er en lur ide er noen barns oppførsel. Husker fra tidligere år at jeg hadde lyst til skjelle ut et par foreldre som tydligvis syns det var helt greit at ungene deres skjøt med knall pistoler, som de het før, inn i hundenes øre. :rolleyes2:

Og ja ungene sprang faktisk etter fremmede folks hunder! Stakkar hundene ble jo vettskremt! :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde med mira det første året jeg hadde henne, altså for 2 år siden på barneskolen i bygda. Hun hadde ikke noen problemer med det, gikk kjempe bra hun ELSKER folk og barn, men hun blir veldig stresset av det. Så i år har vi ikke noen planer for den 17, men tror ikke hun skal være med, heller gå en god tur med henne i skogen hvor hun kan hente pinner og gnage de i tusen biter.. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gah, skal man nå måtte slite med folk som tror du mishandler bikkja om du har den med til byen på 17 Mai... Jesus. Jeg vet hva som er best for bikkja mi selv, trenger ikke Facebook til å fortelle meg sånnt :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rex har til nå alltid vært med på 17.mai feiring. Det inkluderer En morgentur i skogen etterfulgt av barnetog m/ korps, leikaringoppvisning, is+ pølsespising og diverse sosialisering på folkemuseet. Etter tilstrekkelig med pølser, is, korps, dans og annet "tradisjonelt" går vi den obligatoriske turen rundt museet blant de gamle bygningene. Her møter vi gjerne løpske barn og vogntrekkende hester før vi nok en gang prøver å få ett fantastisk og nasjonalistisk bilde av oss forran ett gammelt laftehus med meg i bunad og bikkja med 17.mai sløyfe.

Med dette er vel egentlig selve feiringen over for Rex sin del og han tilbringer som oftest resten av dagen i hundegården med sin bestevenn Tjappo, mens de tobeinte spiser rømmegrøt og spekemat før en liten bytur. På kvelden er vi alle lei alt som har med 17. mai å gjøre og tar ett fellesprosjekt for innsamling av flagg i hagen (mamma har MANGE og jeg trenger faktisk bærehjelp på dette oppdraget :rolleyes2: ). Dagen avsluttes med nok en tur i skogen for utømming av pølser og is.

Å ha med Rex på dette har aldri vært noe problem, blir verden skummel flytter han nærmere meg og om ikke tar han bare gladelig i mot pølser og og opplevelser. Egentlig tror jeg han synes photshoot og barnetog er noe tull, men ingen har vondt av å kjede seg litt? :D

men man må se ann den hunden man har. Rex er stødig hund som takler de fleste slike situasjoner godt så lenge han kan støtte seg på meg. Andre hunder vil kanskje få panikk, men jeg tror man må ha en holdning på rett plass også. Jeg regner med at Rex takler alt slik og dermed gjør han det stort sett også. Tenker man at alt kan gå galt er det nok også større sannsynlighet for at det gjør det. Energier og slikt vet dere... :jump:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv hvor miljøsterk N stort sett er, trodde han at han skulle dø på seg da 1. mai toget gikk forbi, så han skal nok ikke ned i byen og se på 17. mai-toget i år :rolleyes2: (jeg vil!) Derfor har vi også dratt til Lillehammer, for det er nemlig klin umulig å bo i Trondheim sentrum og unngå 17. mai hele dagen...Men ut han, og jeg kommer nok til å ta ham med så nær toget som mulig uten at han blir redd; og jeg har spilt Gardemusikken for full guffe på Spotify de siste dagene. Begynner å bli litt :D i hodet selv, men det ser ut til å virke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk må vurdere hva som er riktig for den enkelte hund.

Min hund er med meg stort sett over alt (inkl. puben), og det vil også inkludere 17. mai-tog om jeg vil gå i/se på det.

Det er julaften og bursdag osv på en gang med slike anledninger her, jeg har en hund som digger mennesker, jo flere jo bedre.. Bråk og støy bryr han seg ikke mer om enn at han gjerne er med ut for å se på fyrverkeri når det smeller som verst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommet akkurat hjem fra sentrum, og så noen virkelige tragiske syn der. Hunder som var ekstremt redde. Skalv, siklet, halen mellom beina og så rett og slett paniske ut. Lurer på hva som foregår i hodet på eierne som tar med hunder som absolutt ikke takler dette...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...