Gå til innhold
Hundesonen.no

Slitsom oppførsel - hormoner?


minimoo

Recommended Posts

Skrevet

Hei hundefolk :blink:

Jeg har en 8 mnd gammel jack russell som er en utrolig herlig gutt. Han er super på alle måter.

Rolig inne, liker å jobbe, lærevillig og lærenem, flott hund, veldig myk til jack å være, en fryd å jobbe med, lydig, kommer på innkalling (med unntak av problemet som vil nevnes lenger ned), leker fint med andre hunder, store som små, ingen problemer overhodet - unntatt:

Han har blitt opphengt i tisseflekker, og tiss generelt. Hannhund som tispe. Det snuses, slikkes, hakker tenner og skummer. Alt foregår veldig rolig, ikke noe stress el. men fy flate så slitsomt det er!

Det samme med hunder han hilser på, stort sett er det snusing og slikking han vil gjøre - ikke leke. Han får ikke lov til dette, men det hjelper overraskende lite og si nei og dra han bort hver gang.

RED: Han går løs, vi går i skog - siste uka har jeg hatt bånd på mer og mer, for jeg orker ikke stå å vente på at han skal slikke på flekker.

Spørsmålet er - Går dette over? Roer det seg etter puberteten, eller er han kastreringsobjekt bare pga dette? (det er det når to som har fortalt meg at han er!)

Jeg er imot kastrering i hytt og pine, av alle dyr, jeg er klar over risikoer osv. Hvis kastrering kunne roet dette, er det jo vel og bra, men siden han er såpass 'soft' fra før av, er jeg kanskje litt redd for at han skal bli enda mykere? Han er ikke nervøs eller noe, bare en ganske myk hund.

Derfor håper jeg jo at dette skal gå over av seg selv. Kan jeg forvente det?

Er spesielt interessert i å høre fra dere som har vært borti det samme, evt hva dere gjorde og hvordan/når (hvis) dette gikk over.

Skrevet

Det viktigste er at du IKKE lar han henge seg opp i tiss osv, for det gjør han bare ennå mer fokusert på det. Så heretter har du han i bånd og hindrer han i å kose seg med tisseflekker. Heller ikke la han hilse mye på fremmede hunder, og får han snusedilla på kjente hunder så fjerner du han. Det er nå du legger grunnlaget for om han blir en grisegutt eller en grei gutt!

Skrevet

Nå har jeg desverre ingen gode råd. Men om du skal vurdere kastrering, hva med kjemisk eller chip kastrering istedetfor. For om det er en periode, så kanskje det er bedre for han, enn å kastrere han allerede nå :blink:

Skrevet

Det er kjempeviktig at du går med han i bånd så han ikke får muligheten til å stoppe og slikke og lukte og styre på med tisseflekker. Bare gå videre om han stopper opp, og ros han når han går ved siden av deg igjen. Det virker jo som han har blitt overfokusert på dette og at du må hjelpe han ut av denne greia. Jeg hadde en hann her i vinter som var fryktelig fokusert på tisseflekker i snøen. Han slikket og styrte på fordi han fikk lov til dette av eieren sin når de var på tur. Jeg gikk vel to tre turer med han, og dro han bare med meg når han startet med dette, så sluttet han. Så jeg ville hvertfall prøvd det først. Slitsomt når de holder på sånn, men prøv det før du kastrerer han. Som nevnt over finnes det jo kjemisk kastrering så du kan se om det har noen effekt på problemet.

Skrevet

Blant bekjentskaper som er hundeinstruktører har jeg fått det samme inntrykket som postene ovenfor representerer: At hunden skal la vær å markere/ hekte seg opp i avføring og urin, lukter etc, er en lærings/oppdragelsesgreie, og ikke noe man kastrerer for.Nærmest en selvfølge at tjenestehunder ikke får lov til slikt, forstår man.

Hvordan de fikser læringen i detalj har jeg ikke sett, men det handler visst ganske enkelt mest om at et "nei" blir respektert i utgangspunktet, på tur "neie`er" man så, og tar med hunden videre. Så ordner det seg visst etter et spann av tid, alt etter hvor stri bikkja er.

Selv har jeg brukt å putte dette inn i systemet med at hunden lærer at det fins to slags turer: sulletur, med kobbel i sele, og gå-pent tur, med oppkobling i halsbånd. Utenpå begge typer tur ligger kommandoen "næ-hei" (opplever meg selv som mindre kjeftete enn med "NEI" da, og det låter jo vakrere for andre som måtte høre) i betydningen "dropp det der"- hva det nå måtte være som fanger uønsket oppmerksomhet der og da..

(Tips: søke etter en tråd om atferdseffekter på kastrering/hanhund her inne, som gikk veldig bra i dybden på dette temaet.)

Skrevet

Hm, dette er noe jeg har lurt en del på, faktisk! Så jeg tar en spansk en og lurer inn et spørsmål eller to...

Stakkars N er jo fortsatt en liten valpetulling på 5 mnd, men han blir tiltagende interessert i søppelbøtter, lyktestolper, trær og stubber, spesielle steiner osv; rett og slett typiske tisseplasser. Han er helt rolig, bare snuser uten noe synlig tegn på opphisselse, men han er treeeeeig.

Nå er jeg sannsynligvis ofte litt streng med ham, fordi han er så rolig og sindig, og fordi jeg nok var litt uforberedt på å få valp (mer klar for hund, kan man si), så jeg tenker som regel at jeg må være flinkere til å la ham være valpete. Derfor har jeg latt ham snuse, og gjøre seg ferdig med sniffinga, og heller belønnet når han faktisk går videre. Det tar lang tid, og det ser ikke ut til at det bedrer seg, og jeg har en stygg mistanke om at han kjeder "jeg er flink bisk og snuser lenge, og så er jeg flink bisk og tar kontakt etterpå, og DA får jeg godbit", men jeg er rett og slett litt ukomfortabel med å dra ham etter meg :blink:

Burde jeg heller bare si "nei" og dra ham vekk fra stedet, og så belønne når han tar kontakt igjen? Og burde jeg nå starte med å gi ham litt tid, evt gå litt saktere når han stopper, eller bør jeg kjøre på og være streng mor som har 1 tempo uansett? Hvis han går i halsbånd m/kobbel vil jeg at det skal være mulig å gå mer eller mindre jevnt; jeg kan stoppe hvis han må gjøre fra seg, liksom, og går ofte over til sele (evt med langline) når det virker som om han føler for å virre litt i parker, drepe busker og såntno. Når jeg bruker sele får han flakse rundt som han vil (så lenge jeg kan gå normalt, og ikke blir dratt ut av stien), og stoppe for å lukte på blomstene (evt drepe dem) hvis han vil; men da virker han ofte mindre interessert i sånn snusing. Kanskje fordi det er færre som markerer der vi går sånne turer, siden det er snakk om felles turområde for mange hunder, eller kanskje fordi turen i seg selv blir så interessant når han får tulle litt at lukting faller nedover på prioriteringslista til tomsingen...?

Skrevet

Ideelt sett ville jeg først lært ham "nei", eller "slutt med det du gjør og kom til meg"-kommando, og heller brukt den enn å dra ham med deg. Hvis du ikke vil han skal snuse der og da, ikke la ham gå bort til stedet i det hele tatt. Slik det er nå så tror jeg faktisk du belønner at han snuser, ja... :blink:

Når jeg går tur med Odin får han snuse noen steder, noen ikke. Hvis han stopper for å snuse og jeg ikke har tid eller det ikke "passer meg", så sier jeg bare "kom", og strammer båndet lett. Nå er han 4 år og greit oppdratt da, så det tar nok litt tid å få en valp til å skjønne greia. :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...